Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

med_gallery_1030_143_161073.jpg

Hode: skallen lengere enn bred. Sett ovenfra oval. Snutepartiet anelse kortere enn skallen eller like lang. Svakt markert stopp. Flate kinn. Leppene tørre fine, dekker såvidt tennene. Nesebrusken ganske stor, fargen skal harmonere med pelsfargen. Saksebitt.

Hode: langt og tørt med ubetydelig stopp, stumpt kileformet. Nesebrusken alltid kjøttfarget.

Øyne: ovale, ravfarget og med våkent uttrykk.

Ører: middels høyt ansatt, brede ved ansatsen, bevegelige, tynne og store. Bæres oppstående når hunden er oppmerksom.

Bitt: saksebitt.

Hals: lang, smal, tørr og muskuløs.

Kropp: smidig med nesten rett rygglinje, en tanke hellende kryss. Dypt bryst, moderat opptrukket buklinje.

Ben: lange, godt tilbakelagte skuldre, rette forben, sterke mellomhender. Bakbeina parallelle, muskuløse og moderat vinklet.

Poter: sterke, godt hvelvet med tykke tredeputer.

Hale: middels høyt ansatt, tykk ved roten og avsmalnende (som en pisk). Rekker til haseleddet. Bæres høyt under bevegelse.

Bevegelser: frie, flytende og jordvinnende med høyt båret hode.

Pels: kort og glinsende, varierer fra kort og tilliggende til forholdsvis strihåret.

Farge: rødbrun eller mørk rødbrun med hvite tegninger (Hvit haletipp og hvit stjerneflekk på brystet er meget ønskelig. Hvitt på tærne og et smalt, hvitt bliss på hodet kan også tillates).

Skulderhøyde: idealhøyde for hannhund 56 cm (56-63), tispe 53 cm (53-61 cm).

med_gallery_1030_143_120689.jpg

Endret av Tore
Bilder fungerer ikke, flyttet til Gr.5.
  • 4 years later...
  • 1 month later...
Skrevet

Faraohunder er så utrolig elegante og fine hunder. Jeg er veldig intressert i å lære mer om dem!

Er det mange Faraohunder her på sonen?

:ahappy:

Jeg har faraohund! Har vært aktiv innen rasen i mange år nå (falt for rasen i 2001) og har reist en god del rundt og sett mange faraohunder fra store deler av verden.

glitter%2018%20days%20old.jpg-for-web-normal.jpg

Min finske faraohundimport, Izzie :cheer:

Rasens hjemland er Malta der den har blitt brukt til, og fremdeles brukes til, hare/kaninjakt. Faraohunder har dermed et sterkt jaktinstinkt og de er svært atletiske. De bør få løpe løs helst daglig for å bli rolige, harmoniske hunder innendørs i unghundsalderen. De fleste faraohunder "roer seg ned" rundt toårsalderen. Men det er viktig å huske på at alle er forskjellige. Noen (få) er ganske rolige hele sitt liv (helt fra valpetiden), mens andre er en god del "villere".

Man bør ha en god porsjon humor for å trives i lag med en faraohund. Mitt kennelnavn er "Bazinga", og det er ikke helt tilfeldig... Jeg har ordet fra The Big Bang Theory der det brukes som "A catchy phrase to accompany your clever pranks" av Sheldon Cooper (er det noen Big Bang theory fans her??) Jeg føler at dette kennelnavnet beskriver rasen ganske bra De er rampete og impulsive - ganske klovneaktige når jeg tenker over det... En vakker klovn

Dette er en rase med livsglede... Så om du har en lav smerteterskel, så bør man passe seg hjemme hos meg i alle fall. Harde haler logrer i ett døgnet rundt Faraohunden elsker sin familie og de elsker å sove inntil kroppen vår og helst under dyna sammen med oss! De fleste faraohunder er barnevennlige, men dette avhenger også selvsagt på sosialiseringen den får. Min faraotispe på to år elsker, virkelig ELSKER, barn. Nabobarna ringer på flere ganger i uka og kommer inn for å kose med henne. Noen faraohunder kan være reserverte overfor fremmede. Men det er virkelig ikke tilfellet hos meg

Som sagt er de atletiske, og de elsker og krever mosjon. Dersom de får en langtur i bånd eller får løpe løs i skogen en stund, er de som regel fornøyd. P.g.a. jaktinstinktet er det viktig å trene på innkalling tidlig. En god måte for faraohundene (og mynder generelt) å få utløp for sitt nedarvede jaktinstinkt, er å starte med lure coursing. Dette er en sport hundene virkelig elsker! For å lære mer om LC, besøk LC-Norges hjemmesider: http://www.lc-norway.com/

Det er viktig å merke seg at dette ikke er en rase for hvem som helst; de er krevende! Men så er de jo samtidig verdens vakreste rase - som virkelig forgyller livet med sin sjarm, glede, humor og kjærlighet.

Dersom noen er interesserte i å lære mer om rasen, så er det bare å ta kontakt! Vi bor i Rælingen, rett utenfor Lillestrøm, og vi er ofte i Oslo, så dersom noen vil treffe oss, så er det bare å si ifra. Vi er ofte på utstillinger og på de fleste LC-prøver, så et faraomøte kan arrangeres!

Izzie%209%20weeks.jpeg-for-web-normal.jpeg

0%20Mesmerizing%20Made%20In%20Heaven%20movement.jpg-for-web-normal.jpg

Izzie%20gaining%20her%20LC%20license%20at%2018%20months%202.jpg-for-web-normal.jpg

0%20Izzie%20&%20Tara%20december%202010.JPG-for-web-normal.jpg

0-26jan10-29-kopi.jpg?w=392&h=553

0_dec01_09-671.jpg?w=446&h=315

0_29okt09-253.jpg?w=491&h=462

:heart::lol::)

Skrevet

Nydeligste Izzie! :ahappy:

Skal hilse fra Izzie.. Hun vil ha deg med på road trip igjen :cheer:

Her kommer et av mine andre favorittbilder av Iz...

Som en finsk faraohundoppdretter sa da hun så dette bildet: "Man kan förlora sig i hennes ögon...."

3.jpg?w=471&h=717

Skrevet

Simon, er du en av studentene mine på Nordiske studier? Har sett deg så mange ganger når jeg er i forelesningene. :ahappy: (Og selvsagt på utstilling, hvor du aldri later til å skjønne hvorfor jeg smiler til deg, hehe).

Skrevet

Simon, er du en av studentene mine på Nordiske studier? Har sett deg så mange ganger når jeg er i forelesningene. :lol: (Og selvsagt på utstilling, hvor du aldri later til å skjønne hvorfor jeg smiler til deg, hehe).

Ja! Jeg tar nordisk (80sp.) på UiO :) Er det du som kommer med beskjeder fra instituttet i blant? Jeg kan ikke huske å ha sett noen fra universitetet på utstillinger i alle fall. Beklager! :P Neste gang du ser meg må du stoppe meg og hilse! :lol:

Skrevet

Sukk, en dag skal jeg ha farao, må bare overtale samboer først som ikke liker slike type hunder :lol:

Izzie er rålekker :P

Tusen takk! Du får ta med samboeren din på utstilling slik at han kan treffe Izzie... Det pleier å gjøre susen :) Verdt å prøve :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...