Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

med_gallery_1030_143_161073.jpg

Hode: skallen lengere enn bred. Sett ovenfra oval. Snutepartiet anelse kortere enn skallen eller like lang. Svakt markert stopp. Flate kinn. Leppene tørre fine, dekker såvidt tennene. Nesebrusken ganske stor, fargen skal harmonere med pelsfargen. Saksebitt.

Hode: langt og tørt med ubetydelig stopp, stumpt kileformet. Nesebrusken alltid kjøttfarget.

Øyne: ovale, ravfarget og med våkent uttrykk.

Ører: middels høyt ansatt, brede ved ansatsen, bevegelige, tynne og store. Bæres oppstående når hunden er oppmerksom.

Bitt: saksebitt.

Hals: lang, smal, tørr og muskuløs.

Kropp: smidig med nesten rett rygglinje, en tanke hellende kryss. Dypt bryst, moderat opptrukket buklinje.

Ben: lange, godt tilbakelagte skuldre, rette forben, sterke mellomhender. Bakbeina parallelle, muskuløse og moderat vinklet.

Poter: sterke, godt hvelvet med tykke tredeputer.

Hale: middels høyt ansatt, tykk ved roten og avsmalnende (som en pisk). Rekker til haseleddet. Bæres høyt under bevegelse.

Bevegelser: frie, flytende og jordvinnende med høyt båret hode.

Pels: kort og glinsende, varierer fra kort og tilliggende til forholdsvis strihåret.

Farge: rødbrun eller mørk rødbrun med hvite tegninger (Hvit haletipp og hvit stjerneflekk på brystet er meget ønskelig. Hvitt på tærne og et smalt, hvitt bliss på hodet kan også tillates).

Skulderhøyde: idealhøyde for hannhund 56 cm (56-63), tispe 53 cm (53-61 cm).

med_gallery_1030_143_120689.jpg

Endret av Tore
Bilder fungerer ikke, flyttet til Gr.5.
  • 4 years later...
  • 1 month later...
Skrevet

Faraohunder er så utrolig elegante og fine hunder. Jeg er veldig intressert i å lære mer om dem!

Er det mange Faraohunder her på sonen?

:ahappy:

Jeg har faraohund! Har vært aktiv innen rasen i mange år nå (falt for rasen i 2001) og har reist en god del rundt og sett mange faraohunder fra store deler av verden.

glitter%2018%20days%20old.jpg-for-web-normal.jpg

Min finske faraohundimport, Izzie :cheer:

Rasens hjemland er Malta der den har blitt brukt til, og fremdeles brukes til, hare/kaninjakt. Faraohunder har dermed et sterkt jaktinstinkt og de er svært atletiske. De bør få løpe løs helst daglig for å bli rolige, harmoniske hunder innendørs i unghundsalderen. De fleste faraohunder "roer seg ned" rundt toårsalderen. Men det er viktig å huske på at alle er forskjellige. Noen (få) er ganske rolige hele sitt liv (helt fra valpetiden), mens andre er en god del "villere".

Man bør ha en god porsjon humor for å trives i lag med en faraohund. Mitt kennelnavn er "Bazinga", og det er ikke helt tilfeldig... Jeg har ordet fra The Big Bang Theory der det brukes som "A catchy phrase to accompany your clever pranks" av Sheldon Cooper (er det noen Big Bang theory fans her??) Jeg føler at dette kennelnavnet beskriver rasen ganske bra De er rampete og impulsive - ganske klovneaktige når jeg tenker over det... En vakker klovn

Dette er en rase med livsglede... Så om du har en lav smerteterskel, så bør man passe seg hjemme hos meg i alle fall. Harde haler logrer i ett døgnet rundt Faraohunden elsker sin familie og de elsker å sove inntil kroppen vår og helst under dyna sammen med oss! De fleste faraohunder er barnevennlige, men dette avhenger også selvsagt på sosialiseringen den får. Min faraotispe på to år elsker, virkelig ELSKER, barn. Nabobarna ringer på flere ganger i uka og kommer inn for å kose med henne. Noen faraohunder kan være reserverte overfor fremmede. Men det er virkelig ikke tilfellet hos meg

Som sagt er de atletiske, og de elsker og krever mosjon. Dersom de får en langtur i bånd eller får løpe løs i skogen en stund, er de som regel fornøyd. P.g.a. jaktinstinktet er det viktig å trene på innkalling tidlig. En god måte for faraohundene (og mynder generelt) å få utløp for sitt nedarvede jaktinstinkt, er å starte med lure coursing. Dette er en sport hundene virkelig elsker! For å lære mer om LC, besøk LC-Norges hjemmesider: http://www.lc-norway.com/

Det er viktig å merke seg at dette ikke er en rase for hvem som helst; de er krevende! Men så er de jo samtidig verdens vakreste rase - som virkelig forgyller livet med sin sjarm, glede, humor og kjærlighet.

Dersom noen er interesserte i å lære mer om rasen, så er det bare å ta kontakt! Vi bor i Rælingen, rett utenfor Lillestrøm, og vi er ofte i Oslo, så dersom noen vil treffe oss, så er det bare å si ifra. Vi er ofte på utstillinger og på de fleste LC-prøver, så et faraomøte kan arrangeres!

Izzie%209%20weeks.jpeg-for-web-normal.jpeg

0%20Mesmerizing%20Made%20In%20Heaven%20movement.jpg-for-web-normal.jpg

Izzie%20gaining%20her%20LC%20license%20at%2018%20months%202.jpg-for-web-normal.jpg

0%20Izzie%20&%20Tara%20december%202010.JPG-for-web-normal.jpg

0-26jan10-29-kopi.jpg?w=392&h=553

0_dec01_09-671.jpg?w=446&h=315

0_29okt09-253.jpg?w=491&h=462

:heart::lol::)

Skrevet

Nydeligste Izzie! :ahappy:

Skal hilse fra Izzie.. Hun vil ha deg med på road trip igjen :cheer:

Her kommer et av mine andre favorittbilder av Iz...

Som en finsk faraohundoppdretter sa da hun så dette bildet: "Man kan förlora sig i hennes ögon...."

3.jpg?w=471&h=717

Skrevet

Simon, er du en av studentene mine på Nordiske studier? Har sett deg så mange ganger når jeg er i forelesningene. :ahappy: (Og selvsagt på utstilling, hvor du aldri later til å skjønne hvorfor jeg smiler til deg, hehe).

Skrevet

Simon, er du en av studentene mine på Nordiske studier? Har sett deg så mange ganger når jeg er i forelesningene. :lol: (Og selvsagt på utstilling, hvor du aldri later til å skjønne hvorfor jeg smiler til deg, hehe).

Ja! Jeg tar nordisk (80sp.) på UiO :) Er det du som kommer med beskjeder fra instituttet i blant? Jeg kan ikke huske å ha sett noen fra universitetet på utstillinger i alle fall. Beklager! :P Neste gang du ser meg må du stoppe meg og hilse! :lol:

Skrevet

Sukk, en dag skal jeg ha farao, må bare overtale samboer først som ikke liker slike type hunder :lol:

Izzie er rålekker :P

Tusen takk! Du får ta med samboeren din på utstilling slik at han kan treffe Izzie... Det pleier å gjøre susen :) Verdt å prøve :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...