Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg har funnet ei vipe!


Silje_M_H

Recommended Posts

Skrevet

I dag gikk jeg tur med Zira på et jorde. plutselig så hu ei vipe og begynte å løpe etter den. Jeg brøy meg ikke noe om det, siden hu alltid pleier å gjøre det, for fuglene flyr jo bare sin vei. Men ikke denna nei. Den begynte å løpe rundt og skrike. Letta litt fra baken, men landa raskt igjen. Zira fakk tak i den. Hun beit ikke eller noe. men lekte med den med labben eller noe. Når jeg fikk henta inn Zira lå vipa med hue ned i snøen.

Men den pusta, så jeg tenkte at den kanskje bare spilte død eller noe. Så jeg fortsatte turen. Men når jeg kom tilbake lå den fortsatt slik. Jeg tenkte at den kanskje hadde brekt nakken eller noe, siden huet lå i en merkelig stiling. Men da jeg satte den opp for å ta den i en bøtte, kvikna den plutselig til. Den begynte å løpe rundt. Og når jeg kom etter den begynte den å rope. Men den ville ikke fly, men tok vingene ut, og det så ikke ut som om det var noe galt med dem.

Jeg har den nå i et bur utefor huset. Jeg kunne jo ikke la den gå rundt på jordet, kunne jeg vel? Det er jo en del rev her, og den kunne blitt et lett bytte..

Så jeg lurer rett og slett på hva jeg skal gjøre? Noen som har greie på fugler her? Jeg har lite lyst til å kakke den i huet, når det ikke ser ut som det er noe åpenbart galt med den. Den ser jo frisk og fin ut. Akkurat nå håper jeg på at den bare har fått seg en knekk, og at den bare skal begynna å kunne fly av seg selv igjen..

Guest Christine
Skrevet

Vi ringte falken vi.. :) Som behandlet fuglen, og satte den ut igjen. Vi fikk da bilder av fuglen, og e liten logg om hvordan den ble tilslutt :)

Skrevet

Sørg i hvert fall for at noen fuglefolk får sett på den :)

Akkurat vipene er litt spesielle, mange steder her i Bergen står det skilt om hekkende viper, det ser man sjeldent om andre fugler. De legger eggene og har ungene på bakken, gjerne på flatmark i litt høyt gress. Taktikken for å holde andre unna egg/unger er å sirkle over en annen plass enn der redet er, samt skrike noe *****, for å forvirre en evt "fiende". Det har faktisk hendt at de har angrepet mennesker.

Ta gjerne litt ekstra hensyn der man vet de holder til, nå er det jo båndtvang så egentlig er det et ikke-tema.

Edit: viiiiper!

Skrevet

Hei

Det første du må gjøre er å bestemme deg for om du har tid og ork til å prøve å få den på beina igjen. Sjansen er der for at den aldri vil lære å fly skikkelig og da må du ta vare på den. Har du ikke tid eller ork til det, samt råd/lyst til å investere i mat og sånt til den, så ring falken eller en vet.

Dersom du finner ut at dette er noe du vil prøve på så må du først finne en lun, varm og litt mørk plass til den. Nå finner ikke jeg fugleboka mi i farten så vet ikke hva viper spiser. Men dersom den lever av insekter/åtsler så funker whiskas kattemat for kattunger utmerket, den i porsjonsposer. Du kan også gi rå kjøttdeig, fortrinnsvis uten vann og salt, og litt egg. I dyrebutikker selger de somregel witte mollenprodukter til fugler (litt usikker på skrivemåten). Der har de en blanding som er laget av enten etterligninger etter insekter eller faktik insekter, litt usikker her. Det er kjempebra for insektspisere. Ellers så er det bare å gå ut og grave etter mark. :)

Skrevet

Nei huff.. jeg tror ikke jeg er helt klar for å bli mor til en fugl:p Så jeg tror heller jeg får prøve å få tak i noen. Noen som har en mail-adresse eller noe jeg kan kontakte noen på?

Akkurat nå står den ute i et bur, men jeg tenkte å prøve å slippe den ut en gang før jeg gjør noe. Kanksje det har skjedd et mirakel så den plutselig kan fly igjen?

Når dere sier falken, mener dere den vanlige? Dem som kommer og låser opp biler og sånt? Noen som har et nr?

Skrevet

Viper er jo insektsetere hvis jeg ikke husker feil.. Spiser mark og sånt..

Får prøve å ringe på falken eller en veterinær, så finner dere nok ut av det.. Ønsker deg lykke til med pippipen.. Viper er fine fugler

Skrevet

Om den ikke er flyvedyktig enda, mange dager etter så er det mest humane å kakke den i hodet...

Fugler viser ikke smerte, men den kan være i store smerter...

Skrevet

Nå er den levert til "fuglehjelpen" så nå får den det nok fint:) Den skulle bli sjekket av veterinær og greier.

Skrevet

Nå er den levert til "fuglehjelpen" så nå får den det nok fint:) Den skulle bli sjekket av veterinær og greier.

Så bra :P Sånne omtenksomme mennesker som deg skulle vi hatt flere av Silje.. :P Hihi

Skrevet

Lot den stå i quoten din.. ;)

Må ikke dø, det holder med kramper i magen for min del...

Off-topic:

Må bare spørre; hvor i Bergensområdet kan nysgjerrige turister få beskue hekkende vipser? :):)

Pleier det være mange tilskuere slik at man må komme tidlig for å få en fin utsiktsplass å fotografere fra?

mvh

HeliX

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...