Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg har funnet ei vipe!


Silje_M_H

Recommended Posts

I dag gikk jeg tur med Zira på et jorde. plutselig så hu ei vipe og begynte å løpe etter den. Jeg brøy meg ikke noe om det, siden hu alltid pleier å gjøre det, for fuglene flyr jo bare sin vei. Men ikke denna nei. Den begynte å løpe rundt og skrike. Letta litt fra baken, men landa raskt igjen. Zira fakk tak i den. Hun beit ikke eller noe. men lekte med den med labben eller noe. Når jeg fikk henta inn Zira lå vipa med hue ned i snøen.

Men den pusta, så jeg tenkte at den kanskje bare spilte død eller noe. Så jeg fortsatte turen. Men når jeg kom tilbake lå den fortsatt slik. Jeg tenkte at den kanskje hadde brekt nakken eller noe, siden huet lå i en merkelig stiling. Men da jeg satte den opp for å ta den i en bøtte, kvikna den plutselig til. Den begynte å løpe rundt. Og når jeg kom etter den begynte den å rope. Men den ville ikke fly, men tok vingene ut, og det så ikke ut som om det var noe galt med dem.

Jeg har den nå i et bur utefor huset. Jeg kunne jo ikke la den gå rundt på jordet, kunne jeg vel? Det er jo en del rev her, og den kunne blitt et lett bytte..

Så jeg lurer rett og slett på hva jeg skal gjøre? Noen som har greie på fugler her? Jeg har lite lyst til å kakke den i huet, når det ikke ser ut som det er noe åpenbart galt med den. Den ser jo frisk og fin ut. Akkurat nå håper jeg på at den bare har fått seg en knekk, og at den bare skal begynna å kunne fly av seg selv igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sørg i hvert fall for at noen fuglefolk får sett på den :)

Akkurat vipene er litt spesielle, mange steder her i Bergen står det skilt om hekkende viper, det ser man sjeldent om andre fugler. De legger eggene og har ungene på bakken, gjerne på flatmark i litt høyt gress. Taktikken for å holde andre unna egg/unger er å sirkle over en annen plass enn der redet er, samt skrike noe *****, for å forvirre en evt "fiende". Det har faktisk hendt at de har angrepet mennesker.

Ta gjerne litt ekstra hensyn der man vet de holder til, nå er det jo båndtvang så egentlig er det et ikke-tema.

Edit: viiiiper!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Det første du må gjøre er å bestemme deg for om du har tid og ork til å prøve å få den på beina igjen. Sjansen er der for at den aldri vil lære å fly skikkelig og da må du ta vare på den. Har du ikke tid eller ork til det, samt råd/lyst til å investere i mat og sånt til den, så ring falken eller en vet.

Dersom du finner ut at dette er noe du vil prøve på så må du først finne en lun, varm og litt mørk plass til den. Nå finner ikke jeg fugleboka mi i farten så vet ikke hva viper spiser. Men dersom den lever av insekter/åtsler så funker whiskas kattemat for kattunger utmerket, den i porsjonsposer. Du kan også gi rå kjøttdeig, fortrinnsvis uten vann og salt, og litt egg. I dyrebutikker selger de somregel witte mollenprodukter til fugler (litt usikker på skrivemåten). Der har de en blanding som er laget av enten etterligninger etter insekter eller faktik insekter, litt usikker her. Det er kjempebra for insektspisere. Ellers så er det bare å gå ut og grave etter mark. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei huff.. jeg tror ikke jeg er helt klar for å bli mor til en fugl:p Så jeg tror heller jeg får prøve å få tak i noen. Noen som har en mail-adresse eller noe jeg kan kontakte noen på?

Akkurat nå står den ute i et bur, men jeg tenkte å prøve å slippe den ut en gang før jeg gjør noe. Kanksje det har skjedd et mirakel så den plutselig kan fly igjen?

Når dere sier falken, mener dere den vanlige? Dem som kommer og låser opp biler og sånt? Noen som har et nr?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viper er jo insektsetere hvis jeg ikke husker feil.. Spiser mark og sånt..

Får prøve å ringe på falken eller en veterinær, så finner dere nok ut av det.. Ønsker deg lykke til med pippipen.. Viper er fine fugler

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er den levert til "fuglehjelpen" så nå får den det nok fint:) Den skulle bli sjekket av veterinær og greier.

Så bra :P Sånne omtenksomme mennesker som deg skulle vi hatt flere av Silje.. :P Hihi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lot den stå i quoten din.. ;)

Må ikke dø, det holder med kramper i magen for min del...

Off-topic:

Må bare spørre; hvor i Bergensområdet kan nysgjerrige turister få beskue hekkende vipser? :):)

Pleier det være mange tilskuere slik at man må komme tidlig for å få en fin utsiktsplass å fotografere fra?

mvh

HeliX

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...