Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg har funnet ei vipe!


Silje_M_H

Recommended Posts

Skrevet

I dag gikk jeg tur med Zira på et jorde. plutselig så hu ei vipe og begynte å løpe etter den. Jeg brøy meg ikke noe om det, siden hu alltid pleier å gjøre det, for fuglene flyr jo bare sin vei. Men ikke denna nei. Den begynte å løpe rundt og skrike. Letta litt fra baken, men landa raskt igjen. Zira fakk tak i den. Hun beit ikke eller noe. men lekte med den med labben eller noe. Når jeg fikk henta inn Zira lå vipa med hue ned i snøen.

Men den pusta, så jeg tenkte at den kanskje bare spilte død eller noe. Så jeg fortsatte turen. Men når jeg kom tilbake lå den fortsatt slik. Jeg tenkte at den kanskje hadde brekt nakken eller noe, siden huet lå i en merkelig stiling. Men da jeg satte den opp for å ta den i en bøtte, kvikna den plutselig til. Den begynte å løpe rundt. Og når jeg kom etter den begynte den å rope. Men den ville ikke fly, men tok vingene ut, og det så ikke ut som om det var noe galt med dem.

Jeg har den nå i et bur utefor huset. Jeg kunne jo ikke la den gå rundt på jordet, kunne jeg vel? Det er jo en del rev her, og den kunne blitt et lett bytte..

Så jeg lurer rett og slett på hva jeg skal gjøre? Noen som har greie på fugler her? Jeg har lite lyst til å kakke den i huet, når det ikke ser ut som det er noe åpenbart galt med den. Den ser jo frisk og fin ut. Akkurat nå håper jeg på at den bare har fått seg en knekk, og at den bare skal begynna å kunne fly av seg selv igjen..

Guest Christine
Skrevet

Vi ringte falken vi.. :) Som behandlet fuglen, og satte den ut igjen. Vi fikk da bilder av fuglen, og e liten logg om hvordan den ble tilslutt :)

Skrevet

Sørg i hvert fall for at noen fuglefolk får sett på den :)

Akkurat vipene er litt spesielle, mange steder her i Bergen står det skilt om hekkende viper, det ser man sjeldent om andre fugler. De legger eggene og har ungene på bakken, gjerne på flatmark i litt høyt gress. Taktikken for å holde andre unna egg/unger er å sirkle over en annen plass enn der redet er, samt skrike noe *****, for å forvirre en evt "fiende". Det har faktisk hendt at de har angrepet mennesker.

Ta gjerne litt ekstra hensyn der man vet de holder til, nå er det jo båndtvang så egentlig er det et ikke-tema.

Edit: viiiiper!

Skrevet

Hei

Det første du må gjøre er å bestemme deg for om du har tid og ork til å prøve å få den på beina igjen. Sjansen er der for at den aldri vil lære å fly skikkelig og da må du ta vare på den. Har du ikke tid eller ork til det, samt råd/lyst til å investere i mat og sånt til den, så ring falken eller en vet.

Dersom du finner ut at dette er noe du vil prøve på så må du først finne en lun, varm og litt mørk plass til den. Nå finner ikke jeg fugleboka mi i farten så vet ikke hva viper spiser. Men dersom den lever av insekter/åtsler så funker whiskas kattemat for kattunger utmerket, den i porsjonsposer. Du kan også gi rå kjøttdeig, fortrinnsvis uten vann og salt, og litt egg. I dyrebutikker selger de somregel witte mollenprodukter til fugler (litt usikker på skrivemåten). Der har de en blanding som er laget av enten etterligninger etter insekter eller faktik insekter, litt usikker her. Det er kjempebra for insektspisere. Ellers så er det bare å gå ut og grave etter mark. :)

Skrevet

Nei huff.. jeg tror ikke jeg er helt klar for å bli mor til en fugl:p Så jeg tror heller jeg får prøve å få tak i noen. Noen som har en mail-adresse eller noe jeg kan kontakte noen på?

Akkurat nå står den ute i et bur, men jeg tenkte å prøve å slippe den ut en gang før jeg gjør noe. Kanksje det har skjedd et mirakel så den plutselig kan fly igjen?

Når dere sier falken, mener dere den vanlige? Dem som kommer og låser opp biler og sånt? Noen som har et nr?

Skrevet

Viper er jo insektsetere hvis jeg ikke husker feil.. Spiser mark og sånt..

Får prøve å ringe på falken eller en veterinær, så finner dere nok ut av det.. Ønsker deg lykke til med pippipen.. Viper er fine fugler

Skrevet

Om den ikke er flyvedyktig enda, mange dager etter så er det mest humane å kakke den i hodet...

Fugler viser ikke smerte, men den kan være i store smerter...

Skrevet

Nå er den levert til "fuglehjelpen" så nå får den det nok fint:) Den skulle bli sjekket av veterinær og greier.

Skrevet

Nå er den levert til "fuglehjelpen" så nå får den det nok fint:) Den skulle bli sjekket av veterinær og greier.

Så bra :P Sånne omtenksomme mennesker som deg skulle vi hatt flere av Silje.. :P Hihi

Skrevet

Lot den stå i quoten din.. ;)

Må ikke dø, det holder med kramper i magen for min del...

Off-topic:

Må bare spørre; hvor i Bergensområdet kan nysgjerrige turister få beskue hekkende vipser? :):)

Pleier det være mange tilskuere slik at man må komme tidlig for å få en fin utsiktsplass å fotografere fra?

mvh

HeliX

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...