Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg får dårlig samvittighet


Symra&Pippin

Recommended Posts

Akkurat nå har jeg lyst til å sitte ute i solen og lese. Dilemmaet er at Pippin vil være med, men da blir det stress! Han kommer til å legge seg i blomsterbedet, stå med hodet oppi boka mi, tisse på sarte små spirer, være rastløs, pistre og sutre fordi han vil gå tur. Det blir ikke mye lesing nei! Men så får jeg dårlig samvittighet hvis jeg går ut alene og han må ligge inne... Begynner jeg å bli en sær gammel tante når det gjelder den hunden, eller er det noen som kjenner seg igjen? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå har jeg lyst til å sitte ute i solen og lese. Dilemmaet er at Pippin vil være med, men da blir det stress! Han kommer til å legge seg i blomsterbedet, stå med hodet oppi boka mi, tisse på sarte små spirer, være rastløs, pistre og sutre fordi han vil gå tur. Det blir ikke mye lesing nei! Men så får jeg dårlig samvittighet hvis jeg går ut alene og han må ligge inne... Begynner jeg å bli en sær gammel tante når det gjelder den hunden, eller er det noen som kjenner seg igjen? ;)

Joda! Her går man ikke ut uten minst en bikkje på slep! Men jeg har lært dem å ligge bundet, så da kan de ligge bundet å kose seg, litt vekk fra meg og andre ting de kan ødelegge for. Veldig effektivt for å lette en dårlig samvittighet :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får også dårlig samvittighet om jeg er ute uten bikkja på slep. ;)

Sophus har raskt for å bjeffe litt på forbipasserende (når vi er i hagen), så jeg trener på ro og gir pauser med en fylt frossen Kong eller godbit søk på plenen. Da får han brukt hodet sitt litt, og blir opptatt av mat og godteri enn andre passerende. Fungerer for oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg ikke sikker på hvor gammel hunden din er, men uansett så hadde kanskje litt ro trening vært på sin plass? Lære han at man skal kunne være ute uten at det skjer noe hele tiden. Så kan du etterhvert både nyte sola, og ha med hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jøss. Hadde aldri i livet "hatt samvittighet" til å sette meg i hagen for å kose meg og la hundene vært igjen inne.

Men jeg tror kanskje ikke hundene hadde sett på det på samme måte - er de alene hjemme, så er de... Hvis man ikke har gjerde rundt tomten - bånd, langline, hundegård, valpegård ("binge").. Men, jeg kjenner meg jo litt igjen i uttrykket "sær", da..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det endte med at vi gikk en lang fin tur istedet :) Han får jo vanligvis være med ut i hagen da, men akkurat nå er bedene fulle av søte små blomster som han ikke har den helt store respekten for! I går bøyde jeg meg ned for å se på en ny blomst som hadde sprunget ut (en "vinterblom" som jeg satte ned i høst). Mens jeg sto sånn kom en pote og mosa blomsten fullstendig, da måtte jeg le, det var så komisk. Jeg får nok lage en løpestreng. Jeg synes jo tross alt at det er mest koselig å ha Pipsen min i nærheten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...