Gå til innhold
Hundesonen.no

Er dere flinke til å rose/gratulere deres "motstader med resultatet i ringen eller gir dere døyten?


meg123

Recommended Posts

Skrevet

Er der flinke til å rose/gratulere deres "motstandere med resultatet i ringen eller gir dere døyten?

Ja hva gjør dere??

Jeg tenker selfølgelig på hundesporter(ble litt usikker på hvor jeg skulle legge denne emne hen ;) )

Jeg har kun utstilt noen få ganger,men de fleste gangene,har jeg ikke opplevd å høre noen som gratulerer hverandre eller kommer med noe posetivt (tenker ikke på gode venner som er sammen å sånn da)om andres hunder!

Det var derfor jeg ble så utrolig glad,ja nesten litt rørt sist jeg stilte ut Emma. vi ble BIM,og slått av en superflott hanngolden,vi gikk ut av ringen,og mens jeg sto å tok på Emma et annet bånd kom denne karen som eide golden hannhunden bort,tok meg i hånda,gratulerte meg hjertligst,og sa masse flott om tispa mi.

Han kom med mange gode råd,og sa flere ganger at han håpet vi vill treffes igjen,å gå mot hverandre,for han synes det var gøy å gå mot ei tispe som tydligvis hadde fått mye bra trening(tror ikke han snakka om ringtrening altså ;) ,for det er hu helt ræva på ;) ,neida,lillejenta går lineføring hu)

Og at det var tydelig at jeg var veldig glade i hundene mine,og kunne mye om hund. Det var så utrolig koselig å høre! Da tenkte jeg på dette etterpå,at tenk så mye litt ros og gratulasjoner kan bety! :o

Skrevet

Det syns jeg var skikkelig bra gjort av ham, sånne skulle det vært flere av :o

Hmm, jeg tror nok jeg vil kunne komplimentere andres hunder, de er jo tross alt flotte hunder og jeg har alltid elsket hunder.. Klart man kanskje syns det er som å "bite i det sure eplet" om man ikke går helt til tops, men alikevel.. om jeg kjenner meg selv så godt som jeg tror jeg gjør, så vil jeg kunne komplementere andres hunder, uansett om jeg vinner eller ei ;)

Skrevet

På utstilling: Når jeg stiller Frisbee (beardis) prøver jeg å gratulere. Hvis vinneren ikke blir borte for meg da. Rundt sheltieringen er det så mange at det blir vel rent håpløst om alle skal gratulere. Der gratulerer jeg om det er noen jeg kjenner litt, om jeg er i ringen når de vinner eller det på annen måte passer seg slik.

På agilitystevner: Jeg gratulerer de jeg sitter sammen med, de i klubben. Jeg gratulerer de i min klasse så langt det går. Ellers gratulerer jeg litt i hytt og pine ettersom hvem jeg treffer på rundt ringen. Jeg løper ikke hele stevneplassen rundt for å gratulere, men jeg prøver spesielt å gratulere dem jeg vet har sliti litt eller nybegynnere dersom de gjør det bra.

Skrevet

Nå er ikke jeg vel bevandret i ringen, min hund har blitt stilt ut en gang og det var ikke engang jeg som stilte han ut ;)

Han ble slått ut i BIR ringen av en annen "sonen" hun, Dina til Belgerpia og 2ne, og joda, jeg gratulerte minns jeg og huske.

Ikke ble jeg særlig skuffet heller, jeg var sjokkert over at han kom så langt som til BIR ringen og jeg syntes også at Dina var penere :o (uten å ha peil forøvrig, syntes bare hun var søt og hadde fin pels) Uansett hvordan det går i både utstillingsringen og Lp ringen fremover så håper jeg at jeg aldri blir av de som snakker dritt om de som gjør det bra/ bedre enn meg.

Skrevet

Oi, der er nok ikke jeg spess flink... jeg gratulerer jo de jeg kjenner selvfølgelig, men glemmer nok de jeg ikke kjenner. Kan nok komme med en spontan kommentar om noen har gått veldig bra og kommer ut rett ved meg. Jeg skal jammen meg prøve å bli litt mer bevist på det, neste gang, for det er egentlig en uting å ikke gratulere ukjente med god plassering. Det kalles god sportsånd det har jeg hørt... *skammer seg litt* En liten ting, vi klapper jo for alle da... hjelper det?

Dette er faktisk en oppfordring til alle rundt LP ringen (og andre ringer for den saks skyld), gratuler de som har slått deg, eller rett og slett har klart seg gjennom et program tydelig nervøse!! Det er vi ikke noe gode på.

Mvh

Margrete

Skrevet

Jeg bruker å gratulere jeg ;) Hvis jeg er sånn innen rekkevidde hvertfall. Stiller jeg selv så gratulerer jeg hvertfall. Men jeg opplever det ofte at de som blir gratulert eller andre rundt ringen synes dette er noe merkelig?? En gang når jeg stilte Schaefer, så gratulerte jeg han som vant gruppa vår og ble spurt av noen i følget hvorfor jeg gratulerte fyren ;)

Min hund ble forøvring nr 6 og dette var Norsk Vinner så det var jo grunn til gratulasjoner syntes jeg ;)

Har også fått spørsmål før utstillinga om jeg virkelig syntes det var verdt å stille min Basenji på ei sånn storutstilling hahaha! Min vant forøvrig, og jeg ble definitivt IKKE gratulert av vedkommende :o

Skrevet

Jeg har jo bare stillt en gang, men da både fikk jeg skryt og ros, og ga ;) Synes det er viktig jeg, både å få, og å gi, for hundene våre er jo like pene uansett hvilken plasering vi havner på. Ikke minst er det gøy å få positive kommentarer osv når hunden virkelig har gjort det bra! :o

Skrevet

Jeg gratulerer 99% av tilfellene dem som blir BIR,BIM,får CERT osv i rasen min. Pga jeg vet hvem de aller fleste er og ta gratulerer man samtidig som man gjerne slår av en liten prat.

Men jeg gratulerer nesten aldri de som slår meg i åpen klasse for det er så "lite" å gratulere for syns jeg...

Skrevet

Jeg gratulerer som regel de jeg kjenner, og de som gjør det bra. Som BIR, BIM CERT osv. ;)

Når noen vinner over meg gratulerer jeg dem selvsagt.. :o

Skrevet

I utstillingsringen har jeg prøvd og vært flink til å gratulere de som plasserer seg foran hunden min i raseringen. Men ikke alltid at man har fått gratulasjoner tilbake da. En gang sa hun som ble nummer 2 "Ja ja. Det er jo ikke din feil da" (Bogar ble INT NORD den dagen).

I LP ringen kommer det litt an på bikkjer og hvor man havner på resultatlista. Men kan sikkert ta meg i å bli flinkere. Gratulerer og kommenterer positivt til folk jeg kjenner, men ikke like ofte til folk jeg ikke kjenner. Selv om jeg veit hvor moro det er når folk kommer bort og forteller at hunden min har gjort det bra. *skrive seg bak øre om å bli flinkere*

Men negative kommentarer (på grensen til drittslenging) får man høre en god del. Selv fra folk fra samme klubb. Mye enklere å fortelle om alt det som gikk dårlig, enn det som gikk bra sikkert.

Skrevet

I labradorringen er det nesten umulig å gratulere alle som får bedre plassering enn meg. Men jeg pleier å gratulere BIM og BIR, og andre som jeg kjenner ;)

Men når jeg stiller andres raser (som det ikke er 70 av liksom) pleier jeg å gratulere ;)

I lydighet gratulerer jeg alle som har fått 1. premie, eller 1. plass :o

Skrevet

Ja, jeg prøver. Har snakket med konkurrentene på forhånd og fortalt at dersom jeg glemmer å gratulerer er det kun fordi jeg er nybegynner og nervøs ;) Hehe.. ikke lett å huske alt.

Skrevet

Her er jeg litt forskjellig etter omstendighetene tror jeg...

Er jeg selv inne i ringen i kampen om certet, da gratulerer jeg den som fikk det. Er jeg ikke selv inne i kampen gratulerer jeg den som får det om dette er en jeg kjenner någenlunde godt.

BIR'en og BIM'en pleier jeg å gratulere uansett.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...