Gå til innhold
Hundesonen.no

Er dere flinke til å rose/gratulere deres "motstader med resultatet i ringen eller gir dere døyten?


meg123

Recommended Posts

Er der flinke til å rose/gratulere deres "motstandere med resultatet i ringen eller gir dere døyten?

Ja hva gjør dere??

Jeg tenker selfølgelig på hundesporter(ble litt usikker på hvor jeg skulle legge denne emne hen ;) )

Jeg har kun utstilt noen få ganger,men de fleste gangene,har jeg ikke opplevd å høre noen som gratulerer hverandre eller kommer med noe posetivt (tenker ikke på gode venner som er sammen å sånn da)om andres hunder!

Det var derfor jeg ble så utrolig glad,ja nesten litt rørt sist jeg stilte ut Emma. vi ble BIM,og slått av en superflott hanngolden,vi gikk ut av ringen,og mens jeg sto å tok på Emma et annet bånd kom denne karen som eide golden hannhunden bort,tok meg i hånda,gratulerte meg hjertligst,og sa masse flott om tispa mi.

Han kom med mange gode råd,og sa flere ganger at han håpet vi vill treffes igjen,å gå mot hverandre,for han synes det var gøy å gå mot ei tispe som tydligvis hadde fått mye bra trening(tror ikke han snakka om ringtrening altså ;) ,for det er hu helt ræva på ;) ,neida,lillejenta går lineføring hu)

Og at det var tydelig at jeg var veldig glade i hundene mine,og kunne mye om hund. Det var så utrolig koselig å høre! Da tenkte jeg på dette etterpå,at tenk så mye litt ros og gratulasjoner kan bety! :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det syns jeg var skikkelig bra gjort av ham, sånne skulle det vært flere av :o

Hmm, jeg tror nok jeg vil kunne komplimentere andres hunder, de er jo tross alt flotte hunder og jeg har alltid elsket hunder.. Klart man kanskje syns det er som å "bite i det sure eplet" om man ikke går helt til tops, men alikevel.. om jeg kjenner meg selv så godt som jeg tror jeg gjør, så vil jeg kunne komplementere andres hunder, uansett om jeg vinner eller ei ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På utstilling: Når jeg stiller Frisbee (beardis) prøver jeg å gratulere. Hvis vinneren ikke blir borte for meg da. Rundt sheltieringen er det så mange at det blir vel rent håpløst om alle skal gratulere. Der gratulerer jeg om det er noen jeg kjenner litt, om jeg er i ringen når de vinner eller det på annen måte passer seg slik.

På agilitystevner: Jeg gratulerer de jeg sitter sammen med, de i klubben. Jeg gratulerer de i min klasse så langt det går. Ellers gratulerer jeg litt i hytt og pine ettersom hvem jeg treffer på rundt ringen. Jeg løper ikke hele stevneplassen rundt for å gratulere, men jeg prøver spesielt å gratulere dem jeg vet har sliti litt eller nybegynnere dersom de gjør det bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg vel bevandret i ringen, min hund har blitt stilt ut en gang og det var ikke engang jeg som stilte han ut ;)

Han ble slått ut i BIR ringen av en annen "sonen" hun, Dina til Belgerpia og 2ne, og joda, jeg gratulerte minns jeg og huske.

Ikke ble jeg særlig skuffet heller, jeg var sjokkert over at han kom så langt som til BIR ringen og jeg syntes også at Dina var penere :o (uten å ha peil forøvrig, syntes bare hun var søt og hadde fin pels) Uansett hvordan det går i både utstillingsringen og Lp ringen fremover så håper jeg at jeg aldri blir av de som snakker dritt om de som gjør det bra/ bedre enn meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, der er nok ikke jeg spess flink... jeg gratulerer jo de jeg kjenner selvfølgelig, men glemmer nok de jeg ikke kjenner. Kan nok komme med en spontan kommentar om noen har gått veldig bra og kommer ut rett ved meg. Jeg skal jammen meg prøve å bli litt mer bevist på det, neste gang, for det er egentlig en uting å ikke gratulere ukjente med god plassering. Det kalles god sportsånd det har jeg hørt... *skammer seg litt* En liten ting, vi klapper jo for alle da... hjelper det?

Dette er faktisk en oppfordring til alle rundt LP ringen (og andre ringer for den saks skyld), gratuler de som har slått deg, eller rett og slett har klart seg gjennom et program tydelig nervøse!! Det er vi ikke noe gode på.

Mvh

Margrete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker å gratulere jeg ;) Hvis jeg er sånn innen rekkevidde hvertfall. Stiller jeg selv så gratulerer jeg hvertfall. Men jeg opplever det ofte at de som blir gratulert eller andre rundt ringen synes dette er noe merkelig?? En gang når jeg stilte Schaefer, så gratulerte jeg han som vant gruppa vår og ble spurt av noen i følget hvorfor jeg gratulerte fyren ;)

Min hund ble forøvring nr 6 og dette var Norsk Vinner så det var jo grunn til gratulasjoner syntes jeg ;)

Har også fått spørsmål før utstillinga om jeg virkelig syntes det var verdt å stille min Basenji på ei sånn storutstilling hahaha! Min vant forøvrig, og jeg ble definitivt IKKE gratulert av vedkommende :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo bare stillt en gang, men da både fikk jeg skryt og ros, og ga ;) Synes det er viktig jeg, både å få, og å gi, for hundene våre er jo like pene uansett hvilken plasering vi havner på. Ikke minst er det gøy å få positive kommentarer osv når hunden virkelig har gjort det bra! :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gratulerer 99% av tilfellene dem som blir BIR,BIM,får CERT osv i rasen min. Pga jeg vet hvem de aller fleste er og ta gratulerer man samtidig som man gjerne slår av en liten prat.

Men jeg gratulerer nesten aldri de som slår meg i åpen klasse for det er så "lite" å gratulere for syns jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utstillingsringen har jeg prøvd og vært flink til å gratulere de som plasserer seg foran hunden min i raseringen. Men ikke alltid at man har fått gratulasjoner tilbake da. En gang sa hun som ble nummer 2 "Ja ja. Det er jo ikke din feil da" (Bogar ble INT NORD den dagen).

I LP ringen kommer det litt an på bikkjer og hvor man havner på resultatlista. Men kan sikkert ta meg i å bli flinkere. Gratulerer og kommenterer positivt til folk jeg kjenner, men ikke like ofte til folk jeg ikke kjenner. Selv om jeg veit hvor moro det er når folk kommer bort og forteller at hunden min har gjort det bra. *skrive seg bak øre om å bli flinkere*

Men negative kommentarer (på grensen til drittslenging) får man høre en god del. Selv fra folk fra samme klubb. Mye enklere å fortelle om alt det som gikk dårlig, enn det som gikk bra sikkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I labradorringen er det nesten umulig å gratulere alle som får bedre plassering enn meg. Men jeg pleier å gratulere BIM og BIR, og andre som jeg kjenner ;)

Men når jeg stiller andres raser (som det ikke er 70 av liksom) pleier jeg å gratulere ;)

I lydighet gratulerer jeg alle som har fått 1. premie, eller 1. plass :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er jeg litt forskjellig etter omstendighetene tror jeg...

Er jeg selv inne i ringen i kampen om certet, da gratulerer jeg den som fikk det. Er jeg ikke selv inne i kampen gratulerer jeg den som får det om dette er en jeg kjenner någenlunde godt.

BIR'en og BIM'en pleier jeg å gratulere uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har en løype på ca 11 km som nesten bare er grus som vi tar fatt på når været blir litt varmere og sola står opp før, håper det går bra uten noe sånt (tror ikke han liker det). Drar ikke der nå pga trafikk på dagtid.
    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...