Gå til innhold
Hundesonen.no

Er dere flinke til å rose/gratulere deres "motstader med resultatet i ringen eller gir dere døyten?


meg123

Recommended Posts

Er der flinke til å rose/gratulere deres "motstandere med resultatet i ringen eller gir dere døyten?

Ja hva gjør dere??

Jeg tenker selfølgelig på hundesporter(ble litt usikker på hvor jeg skulle legge denne emne hen ;) )

Jeg har kun utstilt noen få ganger,men de fleste gangene,har jeg ikke opplevd å høre noen som gratulerer hverandre eller kommer med noe posetivt (tenker ikke på gode venner som er sammen å sånn da)om andres hunder!

Det var derfor jeg ble så utrolig glad,ja nesten litt rørt sist jeg stilte ut Emma. vi ble BIM,og slått av en superflott hanngolden,vi gikk ut av ringen,og mens jeg sto å tok på Emma et annet bånd kom denne karen som eide golden hannhunden bort,tok meg i hånda,gratulerte meg hjertligst,og sa masse flott om tispa mi.

Han kom med mange gode råd,og sa flere ganger at han håpet vi vill treffes igjen,å gå mot hverandre,for han synes det var gøy å gå mot ei tispe som tydligvis hadde fått mye bra trening(tror ikke han snakka om ringtrening altså ;) ,for det er hu helt ræva på ;) ,neida,lillejenta går lineføring hu)

Og at det var tydelig at jeg var veldig glade i hundene mine,og kunne mye om hund. Det var så utrolig koselig å høre! Da tenkte jeg på dette etterpå,at tenk så mye litt ros og gratulasjoner kan bety! :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det syns jeg var skikkelig bra gjort av ham, sånne skulle det vært flere av :o

Hmm, jeg tror nok jeg vil kunne komplimentere andres hunder, de er jo tross alt flotte hunder og jeg har alltid elsket hunder.. Klart man kanskje syns det er som å "bite i det sure eplet" om man ikke går helt til tops, men alikevel.. om jeg kjenner meg selv så godt som jeg tror jeg gjør, så vil jeg kunne komplementere andres hunder, uansett om jeg vinner eller ei ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På utstilling: Når jeg stiller Frisbee (beardis) prøver jeg å gratulere. Hvis vinneren ikke blir borte for meg da. Rundt sheltieringen er det så mange at det blir vel rent håpløst om alle skal gratulere. Der gratulerer jeg om det er noen jeg kjenner litt, om jeg er i ringen når de vinner eller det på annen måte passer seg slik.

På agilitystevner: Jeg gratulerer de jeg sitter sammen med, de i klubben. Jeg gratulerer de i min klasse så langt det går. Ellers gratulerer jeg litt i hytt og pine ettersom hvem jeg treffer på rundt ringen. Jeg løper ikke hele stevneplassen rundt for å gratulere, men jeg prøver spesielt å gratulere dem jeg vet har sliti litt eller nybegynnere dersom de gjør det bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg vel bevandret i ringen, min hund har blitt stilt ut en gang og det var ikke engang jeg som stilte han ut ;)

Han ble slått ut i BIR ringen av en annen "sonen" hun, Dina til Belgerpia og 2ne, og joda, jeg gratulerte minns jeg og huske.

Ikke ble jeg særlig skuffet heller, jeg var sjokkert over at han kom så langt som til BIR ringen og jeg syntes også at Dina var penere :o (uten å ha peil forøvrig, syntes bare hun var søt og hadde fin pels) Uansett hvordan det går i både utstillingsringen og Lp ringen fremover så håper jeg at jeg aldri blir av de som snakker dritt om de som gjør det bra/ bedre enn meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, der er nok ikke jeg spess flink... jeg gratulerer jo de jeg kjenner selvfølgelig, men glemmer nok de jeg ikke kjenner. Kan nok komme med en spontan kommentar om noen har gått veldig bra og kommer ut rett ved meg. Jeg skal jammen meg prøve å bli litt mer bevist på det, neste gang, for det er egentlig en uting å ikke gratulere ukjente med god plassering. Det kalles god sportsånd det har jeg hørt... *skammer seg litt* En liten ting, vi klapper jo for alle da... hjelper det?

Dette er faktisk en oppfordring til alle rundt LP ringen (og andre ringer for den saks skyld), gratuler de som har slått deg, eller rett og slett har klart seg gjennom et program tydelig nervøse!! Det er vi ikke noe gode på.

Mvh

Margrete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker å gratulere jeg ;) Hvis jeg er sånn innen rekkevidde hvertfall. Stiller jeg selv så gratulerer jeg hvertfall. Men jeg opplever det ofte at de som blir gratulert eller andre rundt ringen synes dette er noe merkelig?? En gang når jeg stilte Schaefer, så gratulerte jeg han som vant gruppa vår og ble spurt av noen i følget hvorfor jeg gratulerte fyren ;)

Min hund ble forøvring nr 6 og dette var Norsk Vinner så det var jo grunn til gratulasjoner syntes jeg ;)

Har også fått spørsmål før utstillinga om jeg virkelig syntes det var verdt å stille min Basenji på ei sånn storutstilling hahaha! Min vant forøvrig, og jeg ble definitivt IKKE gratulert av vedkommende :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo bare stillt en gang, men da både fikk jeg skryt og ros, og ga ;) Synes det er viktig jeg, både å få, og å gi, for hundene våre er jo like pene uansett hvilken plasering vi havner på. Ikke minst er det gøy å få positive kommentarer osv når hunden virkelig har gjort det bra! :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gratulerer 99% av tilfellene dem som blir BIR,BIM,får CERT osv i rasen min. Pga jeg vet hvem de aller fleste er og ta gratulerer man samtidig som man gjerne slår av en liten prat.

Men jeg gratulerer nesten aldri de som slår meg i åpen klasse for det er så "lite" å gratulere for syns jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utstillingsringen har jeg prøvd og vært flink til å gratulere de som plasserer seg foran hunden min i raseringen. Men ikke alltid at man har fått gratulasjoner tilbake da. En gang sa hun som ble nummer 2 "Ja ja. Det er jo ikke din feil da" (Bogar ble INT NORD den dagen).

I LP ringen kommer det litt an på bikkjer og hvor man havner på resultatlista. Men kan sikkert ta meg i å bli flinkere. Gratulerer og kommenterer positivt til folk jeg kjenner, men ikke like ofte til folk jeg ikke kjenner. Selv om jeg veit hvor moro det er når folk kommer bort og forteller at hunden min har gjort det bra. *skrive seg bak øre om å bli flinkere*

Men negative kommentarer (på grensen til drittslenging) får man høre en god del. Selv fra folk fra samme klubb. Mye enklere å fortelle om alt det som gikk dårlig, enn det som gikk bra sikkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I labradorringen er det nesten umulig å gratulere alle som får bedre plassering enn meg. Men jeg pleier å gratulere BIM og BIR, og andre som jeg kjenner ;)

Men når jeg stiller andres raser (som det ikke er 70 av liksom) pleier jeg å gratulere ;)

I lydighet gratulerer jeg alle som har fått 1. premie, eller 1. plass :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er jeg litt forskjellig etter omstendighetene tror jeg...

Er jeg selv inne i ringen i kampen om certet, da gratulerer jeg den som fikk det. Er jeg ikke selv inne i kampen gratulerer jeg den som får det om dette er en jeg kjenner någenlunde godt.

BIR'en og BIM'en pleier jeg å gratulere uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...