Gå til innhold
Hundesonen.no

Er dere flinke til å rose/gratulere deres "motstader med resultatet i ringen eller gir dere døyten?


meg123

Recommended Posts

Skrevet

Er der flinke til å rose/gratulere deres "motstandere med resultatet i ringen eller gir dere døyten?

Ja hva gjør dere??

Jeg tenker selfølgelig på hundesporter(ble litt usikker på hvor jeg skulle legge denne emne hen ;) )

Jeg har kun utstilt noen få ganger,men de fleste gangene,har jeg ikke opplevd å høre noen som gratulerer hverandre eller kommer med noe posetivt (tenker ikke på gode venner som er sammen å sånn da)om andres hunder!

Det var derfor jeg ble så utrolig glad,ja nesten litt rørt sist jeg stilte ut Emma. vi ble BIM,og slått av en superflott hanngolden,vi gikk ut av ringen,og mens jeg sto å tok på Emma et annet bånd kom denne karen som eide golden hannhunden bort,tok meg i hånda,gratulerte meg hjertligst,og sa masse flott om tispa mi.

Han kom med mange gode råd,og sa flere ganger at han håpet vi vill treffes igjen,å gå mot hverandre,for han synes det var gøy å gå mot ei tispe som tydligvis hadde fått mye bra trening(tror ikke han snakka om ringtrening altså ;) ,for det er hu helt ræva på ;) ,neida,lillejenta går lineføring hu)

Og at det var tydelig at jeg var veldig glade i hundene mine,og kunne mye om hund. Det var så utrolig koselig å høre! Da tenkte jeg på dette etterpå,at tenk så mye litt ros og gratulasjoner kan bety! :o

Skrevet

Det syns jeg var skikkelig bra gjort av ham, sånne skulle det vært flere av :o

Hmm, jeg tror nok jeg vil kunne komplimentere andres hunder, de er jo tross alt flotte hunder og jeg har alltid elsket hunder.. Klart man kanskje syns det er som å "bite i det sure eplet" om man ikke går helt til tops, men alikevel.. om jeg kjenner meg selv så godt som jeg tror jeg gjør, så vil jeg kunne komplementere andres hunder, uansett om jeg vinner eller ei ;)

Skrevet

På utstilling: Når jeg stiller Frisbee (beardis) prøver jeg å gratulere. Hvis vinneren ikke blir borte for meg da. Rundt sheltieringen er det så mange at det blir vel rent håpløst om alle skal gratulere. Der gratulerer jeg om det er noen jeg kjenner litt, om jeg er i ringen når de vinner eller det på annen måte passer seg slik.

På agilitystevner: Jeg gratulerer de jeg sitter sammen med, de i klubben. Jeg gratulerer de i min klasse så langt det går. Ellers gratulerer jeg litt i hytt og pine ettersom hvem jeg treffer på rundt ringen. Jeg løper ikke hele stevneplassen rundt for å gratulere, men jeg prøver spesielt å gratulere dem jeg vet har sliti litt eller nybegynnere dersom de gjør det bra.

Skrevet

Nå er ikke jeg vel bevandret i ringen, min hund har blitt stilt ut en gang og det var ikke engang jeg som stilte han ut ;)

Han ble slått ut i BIR ringen av en annen "sonen" hun, Dina til Belgerpia og 2ne, og joda, jeg gratulerte minns jeg og huske.

Ikke ble jeg særlig skuffet heller, jeg var sjokkert over at han kom så langt som til BIR ringen og jeg syntes også at Dina var penere :o (uten å ha peil forøvrig, syntes bare hun var søt og hadde fin pels) Uansett hvordan det går i både utstillingsringen og Lp ringen fremover så håper jeg at jeg aldri blir av de som snakker dritt om de som gjør det bra/ bedre enn meg.

Skrevet

Oi, der er nok ikke jeg spess flink... jeg gratulerer jo de jeg kjenner selvfølgelig, men glemmer nok de jeg ikke kjenner. Kan nok komme med en spontan kommentar om noen har gått veldig bra og kommer ut rett ved meg. Jeg skal jammen meg prøve å bli litt mer bevist på det, neste gang, for det er egentlig en uting å ikke gratulere ukjente med god plassering. Det kalles god sportsånd det har jeg hørt... *skammer seg litt* En liten ting, vi klapper jo for alle da... hjelper det?

Dette er faktisk en oppfordring til alle rundt LP ringen (og andre ringer for den saks skyld), gratuler de som har slått deg, eller rett og slett har klart seg gjennom et program tydelig nervøse!! Det er vi ikke noe gode på.

Mvh

Margrete

Skrevet

Jeg bruker å gratulere jeg ;) Hvis jeg er sånn innen rekkevidde hvertfall. Stiller jeg selv så gratulerer jeg hvertfall. Men jeg opplever det ofte at de som blir gratulert eller andre rundt ringen synes dette er noe merkelig?? En gang når jeg stilte Schaefer, så gratulerte jeg han som vant gruppa vår og ble spurt av noen i følget hvorfor jeg gratulerte fyren ;)

Min hund ble forøvring nr 6 og dette var Norsk Vinner så det var jo grunn til gratulasjoner syntes jeg ;)

Har også fått spørsmål før utstillinga om jeg virkelig syntes det var verdt å stille min Basenji på ei sånn storutstilling hahaha! Min vant forøvrig, og jeg ble definitivt IKKE gratulert av vedkommende :o

Skrevet

Jeg har jo bare stillt en gang, men da både fikk jeg skryt og ros, og ga ;) Synes det er viktig jeg, både å få, og å gi, for hundene våre er jo like pene uansett hvilken plasering vi havner på. Ikke minst er det gøy å få positive kommentarer osv når hunden virkelig har gjort det bra! :o

Skrevet

Jeg gratulerer 99% av tilfellene dem som blir BIR,BIM,får CERT osv i rasen min. Pga jeg vet hvem de aller fleste er og ta gratulerer man samtidig som man gjerne slår av en liten prat.

Men jeg gratulerer nesten aldri de som slår meg i åpen klasse for det er så "lite" å gratulere for syns jeg...

Skrevet

Jeg gratulerer som regel de jeg kjenner, og de som gjør det bra. Som BIR, BIM CERT osv. ;)

Når noen vinner over meg gratulerer jeg dem selvsagt.. :o

Skrevet

I utstillingsringen har jeg prøvd og vært flink til å gratulere de som plasserer seg foran hunden min i raseringen. Men ikke alltid at man har fått gratulasjoner tilbake da. En gang sa hun som ble nummer 2 "Ja ja. Det er jo ikke din feil da" (Bogar ble INT NORD den dagen).

I LP ringen kommer det litt an på bikkjer og hvor man havner på resultatlista. Men kan sikkert ta meg i å bli flinkere. Gratulerer og kommenterer positivt til folk jeg kjenner, men ikke like ofte til folk jeg ikke kjenner. Selv om jeg veit hvor moro det er når folk kommer bort og forteller at hunden min har gjort det bra. *skrive seg bak øre om å bli flinkere*

Men negative kommentarer (på grensen til drittslenging) får man høre en god del. Selv fra folk fra samme klubb. Mye enklere å fortelle om alt det som gikk dårlig, enn det som gikk bra sikkert.

Skrevet

I labradorringen er det nesten umulig å gratulere alle som får bedre plassering enn meg. Men jeg pleier å gratulere BIM og BIR, og andre som jeg kjenner ;)

Men når jeg stiller andres raser (som det ikke er 70 av liksom) pleier jeg å gratulere ;)

I lydighet gratulerer jeg alle som har fått 1. premie, eller 1. plass :o

Skrevet

Ja, jeg prøver. Har snakket med konkurrentene på forhånd og fortalt at dersom jeg glemmer å gratulerer er det kun fordi jeg er nybegynner og nervøs ;) Hehe.. ikke lett å huske alt.

Skrevet

Her er jeg litt forskjellig etter omstendighetene tror jeg...

Er jeg selv inne i ringen i kampen om certet, da gratulerer jeg den som fikk det. Er jeg ikke selv inne i kampen gratulerer jeg den som får det om dette er en jeg kjenner någenlunde godt.

BIR'en og BIM'en pleier jeg å gratulere uansett.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...