Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdretters garantier


Mindy

Recommended Posts

Nå er det slik i denne hundeverden at en del raser har en del arvelige sykdommer. Hos enkelte raser er det så å si umulig å finne en stamtavle hvor det ikke eksisterer en eller flere hunder som har død tidlig av en arvelig sykdom. Jeg har fått med meg at en del oppdrettere gir garantier for div. sykdommer til valpekjøpere. Hvis oppdretter er ærlig så vil jeg tro at valpekjøper også vil bli informert om hvilke sykdommer som er på linjene, men hvordan vil dette bli hvis valpen dør av samme sykdom? Gir oppdretter pengene tilbake eller ny valp ved et evt. neste kull? Er det useriøst å avle bevisst på hunder som har både 2-4 hunder i stamtavlen i de 8 første leddene som har dødd av samme sykdom når det er umulig å forutsi (eksisterer ingen tester) hvilke hunder som er bærer av samme sykdom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje folk fremdeles er på påskeferie?

Vær obs på denne regelen i Retningslinjene:

§4.1

Bumping (å dra opp en inaktiv tråd, uten at der er lagt til nye opplysninger) blir sett på som masing. Der tillates kun en bump per tråd, og det må ha gått minst en 3 dager uten svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo et umulig spørsmål å svare på!

Arvelig sykdom kan være så mangt. De fleste hunder dør av et eller annet, ikke alle dør av alderdom. Og vi vet ikke nok om alle sykdommer til å si at det er arvelig eller ikke. Noen kreftformer er arvelig, andre ikke. HD og AA sier man er en kombinasjon av arv og miljø. Hudplager kan være arvelige, men kan være fôr, shampoo eller "ren" allergi. Om en hund dør av en sykdom i en alder av åtte år ser jeg ikke på det som nødvendigvis tragisk.

Hvor mange dødsfall man skal "godta"? For det første er i hvert fall jeg like opptatt av de hundene som ikke er i stamtavla, men som er søsken av de som er. Hvis bestefar og hans syv søsken alle ble avlivet av øyekatarr er det alvorlig, selv om han er den eneste av de fire generasjonene på stamtavla som hadde den sykdommen. Dessuten må du også se på rasens sykdomsbilde. Hvis femti prosent av rasen dør av HD, er det jo flott om fire hunder på fire generasjoner har det som dødsårsak! Det vil jo være en tilsynelatende sunn linje, i hvert fall på det området.

Så lenge sykdommens arvelighet og rasens frekvens av den sykdommen er to enorme variabler, og tilsvarende for forholdet mellom de to faktorene, er det umulig å svare på om en oppdretter er useriøs når vedkommende avler på hunder med arvelig sykdom i stamtavla.

En rekke andre faktorer vil også måtte spille inn i et slikt spørsmål, som om det er en rase med stor avlsbase, er det en sykdom som tar mange år av hundens liv, er det en sykdom som gir smerter og plager, er det en sykdom som er lite eller hyppig utbredt, også videre.

Det er et viktig avlsetisk spørsmål du trekker opp, men det er så relativt at det er vanskelig å svare på. Det er slike spørsmål jeg håper alle oppdrettere tenker på når de tar opp til vurdering om tispa skal ha kull, og hvilken hannhund som eventuelt skal brukes. Som oppdretter kan man heller ikke vite alt, uansett hvor mye man prøver. Eksempel fra virkeligheten: Oppdretter har en tispe, har fulgt en hannhund i tre år og kan mye om dens bakgrunn. Søker raseklubbens avlsråd om godkjenning av kombinasjonen, og får dette. De parres, får valper, og etter et år har to av valpene fått en arvelig sykdom. Hvorpå et medlem av avlsrådet forteller oppdretteren at det var sannelig ikke rart, så lenge sykdommen lå på begge sider. Oppdretter visste ikke dette, og kan i mine øyne ikke klandres. Moralen er at alle må være mest mulig åpne om sykdommer i sine linjer, og ikke være redd for å fortelle det de vet. Ingen kan skryte av å oppdrette bare friske hunder.

Når det gjelder garanti, har jeg hørt begge deler - altså både at man får ny hund og pengene tilbake. Jeg har hørt om oppdrettere som bare tilbyr ny hund, hvor valpekjøper er så skuffet over rasen eller linjene at denne ikke ønsker ny hund, og dermed ikke får brukt garantien. Jeg har hørt om oppdrettere som bare gir penger tilbake. Og jeg har hørt om oppdrettere som opererer med begge deler. Men jeg tror også at garanti er noe som forekommer i relativt få av de 400 rasene som finnes. Jeg garanterer i hvert fall bare at jeg har gjort mitt beste! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan jeg ta 1 tilfelle her da, alså om en opdretter ikke infomerer om dette vil jeg kalle denne oppdretteren useriøs da. Hadde jeg vært oppdretter selv ville jeg seff informert om dette selv om det lå langt bak da. Og om valpen hadde blitt syk da og dødd så hadde jeg hverfall gitt en ny valp til kjøper. Syntest dette er mest rettferdig da ;) Og jeg hvet et tilfelle der en valp døde og kjøper fikk ny valp fordi at valpen ble syk og måtte avlives da. Men om Slekta er frisk da så kan det oppstå ting for det om lixom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
×
×
  • Opprett ny...