Stress

[Gronnis]

Etter hva jeg har sett så tror jeg at Raja stresser ganske mye. Hun trakker veldig mye rundt og rundt, biter osv. Hva kan jeg gjøre for hun skal stresse litt mindre?

[Mud]

Hva mener du med at hun tråkker mye rundt? Og hvordan biter hun? Det er veldig vanlig at folk misforstår belgerens noe energiske væremåte med stress, jeg møter det ofte selv hos erfarne hundefolk som tror at Loke er for "stresset" og ufokusert til å kunne lære noe. Han lærer lynkjapt og er konsentrert han, det er bare kroppen som liksom ikke holder noen følelser eller tanker inne.

Han kan også hoppe rundt i ring bare for å gjøre det liksom og han biter i alt får han lov, uten å være stresset.

Hvis hun virkelig ER stresset så bør du ta tak i det kjapt.Belgeren er en rase som har lett for å koke over og jo tidligere hunden lærer seg å koble av jo bedre. Jeg har mått tvangsroe min hund, mye for at tidligere eiere trodde en hund var en hund og ikke var bevisste nok i å trene ro. (Det er jo sant, men noen raser er litt mer hund enn andre.) Vi trener mye ro..Han må stadig legge seg på tur, under trening etc og bare være rolig.Da får han lirke godbiter ut av hånden min og jeg klapper han på brystet.

Du har nevnt at du trener agility med henne? Det burde du i såfall slutte med inntil hun blir eldre eller få noen som er erfarne med stressraser til å hjelpe deg med.Det er lite som er mer stressende for en hund å trene. Det du derimot burde prøve er å la hun bruke hodet sitt i søksoppgaver.Du kan enten trene spor og feltsøk med henne eller så kan du bare gjemme feks en dorull med nam i et sted i huset og la henne snuse den opp. Godbitsøk på plenen virker også veldig beroligende på et oppjaget sinn.

[Gronnis]

Det jeg mener med at hun trakker et at hvis jeg f.eks. sitter i sofaen går hun flere runder rundt i huset, rundt sofaen og rundt bordet mange ganger, bare trakker. Hun har begynt å bite uten at jeg gjør noe også. Hvis jeg slipper henne løs utenfor huset tar hun seg noen raptus runder og kan plutselig hoppe opp på meg og bite meg i armen, selvom jeg står helt i ro. Hun blir også bare mer giret hvis jeg sier nei, osv.

Idag når vi gikk ut på en liten tissetur kom den nye settervalpen til naboen og Raja ble jo giret med en gang, rykket i båndet og var helt galt, så ut som om hun stresset veldig mye. Jeg tok henne i selen slik at hun ikke skulle få bevege seg, slik at jeg kunne roe henne, men da bet hun meg og kom seg løs (holdte heldigvis i kobbelet så hun var ikke fri, men jeg fikk et forferdelig rykk i armen).

Edit: Trener ikke agility med henne, har bare prøvd å hoppe noen hinder med henne. Men det gikk som sagt veldig dårlig så jeg sluttet med en gang.

[vipsen]

Hehe, det høres ut som en belger du har fått deg

Det er mye hund, de handler fort og tenker tilsynelatende sjeldent om man ikke klarer lese dem, og det er litt å venne seg til om man er vant med en litt mer "nedpå" hund som man tydelig ser pønsker på noe. Dog skal de fint gå an å leve med om man gjør en jobb, men det krever litt innsats og at man setter seg inn i væremåte og hvordan man skrur dem ned.

Her ville jeg gått inn og lært meg å lære hunden å ta det med ro, være i ro inne, være i ro på kommando(legge seg), være i ro ute. Finne av-knappen kort og godt. Hva med å kontakte oppdretter?

Tren søksøvelser, ting som gjør at hun må konsentrere seg med "lav" intensitet. Lær deg også å bruke av overskuddet hennes på en formålstjenlig måte, det er en brukshund du har, hun krever og fortjene aktivisering, jo mer riktig man tilpasser det - jo enklere er det å skru ned/av.

Kaster du baller/pinner med henne så slutt med det. Ha heller dralek med henne og lær inn slipp-kommando, tren deg på å skru av og på aktivitet.

[belgerac]

Noen erfaringer herfra:

Stressing, i form av tusling og tasling innomhus, har jeg i stor grad fått bukt med ved å legge noen strenge restriksjoner på inneaktivitetene våre (+ litt alder). Nå er reglene blitt slik hos oss: Ute er det action, inne er det ro. Punktum. (Vel, ett og annet unntak til husreglene forekommer, men dog så sjelden at bikkja knapt rekker å skape seg de helt store forventningene -i den grad det er mulig med belgere da... så hold tunga rett i munnen mtp "unntakene" ).

Biting, hopping...typisk uttrykk for frustrasjon slik jeg ser det. Med frustrasjon mener jeg at hunden befinner seg i en konfliktsituasjon mellom noe den har veldig lyst på, men som den ikke får utløp for. Da kan en aldri så liten avledningsmanøver, evt en time-out (ta hunden vekk fra situasjonen) være på sin plass. Konflikt kan nok hunden også føle når den er usikker på hva som blir forventet av den... Da må man prøve å lære hunden hva slags adferd som egentlig lønner seg, og være tydelig og konsekvent på dette. Starte i det små med å lære den uforenelige adferder. F.eks lære hunden å sitte i de situasjoner den har lett for å hoppe. Starte med enkle kriterier og siden øke på etterhvert som hunden mestrer.

Jeg opplever fra tid til annen at min nå voksne tispe kan finne på slike baby-nykker. Det er ikke så ofte dette skjer lenger, men om det skjer forstår jeg nå at hun er dypt frustrert over noe (begynner å kjenne lusa på gangen...). Typisk viser det seg at hun er fysisk/psykisk sliten og vil hvile, men jeg ser det også skje de gangene hun ikke får utløp for noe hun har veldig lyst til. Fra å være en baby-ting som hun drev med til stadighet i ungdommen, er dette nå blitt et signal på at "noe er galt" og som jeg må være flink til å lese. Hun er ikke baby lenger nå, så de gangene nykkene viser seg, tar jeg de på alvor... Uansett, RO -stoisk ro- er mitt middel for å hindre at denne frustrasjonsadferden får næring. Men nå skal det i samme åndedrag nevnes at min har måtelig med "sosial dominans" i årene, så på henne brenner adferden relativt raskt ut med ignoreringstaktikken. Mulig en litt mer halstarrig type vil være noe mer seig, men jeg har god tro på at ro og sindighet er den beste måten å møte slik opphisset adferd med.

Håper du finner ut av det

[Gronnis]

Hvordan kan jeg få roet henne ned da? F.eks. når hun ser denne valpen? Hun vil ikke høre på meg og bryr seg ikke om godbit. Kan heller ikke bruke "doggie-zen", for eieren av valpen vil ikke at valpen skal hilse på et slikt monster som Raja.

[Lemen]

Har du forsøkt DAP? Jeg kjenner ikke til belgere og er ingen atferdsekspert, men om du opplvever at hunden din er stresset kan DAP være et hjelpemiddel. Det kan hjelpe til å roe hunden din slik at det blir lettere for dere å trene på ro.

Jeg har selv god erfaring med bruk av DAP, og har brukte det som et hjelpemiddel i en periode for å trene på lyd-desensitivisering i fht hunden min, og DAP hjalp både ift treningen og generell urolighet og stress.

[Gronnis]

Nei, har ikke prøvd, men tror nok ikke jeg kommer til å prøve heller. Vil at hun skal klare å roe seg uten at jeg må bruke slikt. Er jo ganske dyrt også.

Har du forsøkt DAP? Jeg kjenner ikke til belgere og er ingen atferdsekspert, men om du opplvever at hunden din er stresset kan DAP være et hjelpemiddel. Det kan hjelpe til å roe hunden din slik at det blir lettere for dere å trene på ro.

Jeg har selv god erfaring med bruk av DAP, og har brukte det som et hjelpemiddel i en periode for å trene på lyd-desensitivisering i fht hunden min, og DAP hjalp både ift treningen og generell urolighet og stress.

[Mud]

Hvordan kan jeg få roet henne ned da? F.eks. når hun ser denne valpen? Hun vil ikke høre på meg og bryr seg ikke om godbit. Kan heller ikke bruke "doggie-zen", for eieren av valpen vil ikke at valpen skal hilse på et slikt monster som Raja.

Tror ikke du skal regne med at hun er rolig rundt valpen jeg..Hun er jo bare valpen selv.Og belgere er litt sånn..voldsomme gjerne i den alderen.Du må starte med små ting i det daglige. Prøv å huske på å sette deg ned med henne et par ganger på hver tur, ta henne med på nye steder og bare tren på å være rolig.Hjemme også. Hvis du ikke har planer om å drive aktivt med henne så kan du kanskje kutte ned på lek?Ellers er det viktig at hun lærer at det er du som styrer leken. Stryk henne på brystet og la henne få rolige belønninger, husk på å være rolig selv.

[Gronnis]

Hva skal jeg gjøre når hun ser andre hunder? Da begynner hun å sprette, hoppe, stå på to bein osv.

Tror ikke du skal regne med at hun er rolig rundt valpen jeg..Hun er jo bare valpen selv.Og belgere er litt sånn..voldsomme gjerne i den alderen.Du må starte med små ting i det daglige. Prøv å huske på å sette deg ned med henne et par ganger på hver tur, ta henne med på nye steder og bare tren på å være rolig.Hjemme også. Hvis du ikke har planer om å drive aktivt med henne så kan du kanskje kutte ned på lek?Ellers er det viktig at hun lærer at det er du som styrer leken. Stryk henne på brystet og la henne få rolige belønninger, husk på å være rolig selv.

[Mud]

Ta henne bare med deg videre uten å gjøre noe nummer ut av det.Og la henne aldri hilse på andre hunder hunder når hun er sånn.Hvis du absolutt må la henne hilse på andre hunder så ikke la henne slippe bort før hun har satt seg og kikket opp på deg.Det medfører endel venting den første gangen (allier deg med noen som har hund), men de lærer det lynfort.

[belgerac]

Hvordan kan jeg få roet henne ned da? F.eks. når hun ser denne valpen? Hun vil ikke høre på meg og bryr seg ikke om godbit. Kan heller ikke bruke "doggie-zen", for eieren av valpen vil ikke at valpen skal hilse på et slikt monster som Raja.

Eh-hem...Nå er vel ikke jeg den rette til å komme med gode råd her... Har nemlig et stykke igjen selv med å få skikk på egen hund vedr lignende problematikk:P

Men jeg kan godt forstå valpeeierens ønske om å ikke utsette valpen sin for et "monster" selv om "monsteret" har aldri så gode intensjoner. Unghund er unghund, og de er ikke nødvendigvis det beste selskapet for en liten valp. Og når unghunden i tillegg er en stressa belger, så ville jeg vært svært tilbakeholden med lek/hilsing. Det kan bli litt voldsomt for den lille.

(Har du forresten vurdert om stresset hennes kan skyldes veldig store forventninger til å hilse på "alt og alle"?)

Kan dere ikke avtale å gå på tur sammen (i bånd) da? Valpen kan lære å bli kjent med Raja under kontrollerte former, og Raja kan lære seg at det går an å være i nærheten av andre hunder uten å agere tulling. Parallellgåing med andre hunder er en fin måte å la hunder bli kjent med hverandre på uten mye herjing og lek som kan skremme. I løpet av turen vil begge hundene sikkert roe seg, og da kan de få hilse litt forsiktig på hverandre. Det kan være god læring for Raja, tror jeg Og finner du flere hunder med eiere som er intr i rolig turgåing, kan du fort komme inn i en god sirkel

Uansett hvilke hunder dere måtte møte på, så prøv å beholde roen inni deg selv (vet at det ikke alltid er like lett, men...det ER viktig at en av dere har hodet kaldt ) Hvis du vet at det er lite sannsynlig at du får kontakt med Raja, så hold heller munn og passer så fort og målrettet du bare kan. Kanskje du kan prøve å gå en liten bue slik at dere slipper å passere altfor tett innpå den andre. Kanskje det blir lettere å oppnå kontakt med henne da?

[Mud]

Eh-hem...Nå er vel ikke jeg den rette til å komme med gode råd her... Har nemlig et stykke igjen selv med å få skikk på egen hund vedr lignende problematikk:P

Kan vi ikke bare kalle det rasetypisk da

Enig i at det sannsynligvis er stress forbunnet med for høy forventning.Det er det min hund sliter med, det virker som om han har fått hilse på absolutt alt han har møtt i hele oppveksten. Nå har jeg hatt han siden august og først de siste ukene har jeg klart å oppnå kontakt umiddelbart etter at den andre hunden har passert, jeg kan bare drømme om å få noe som helst kontakt med han før og i møtesituajsonen. Han er helt apekatt i hodet. I den perioden jeg har hatt han har han aldri fått hilse på tilfeldig passerende hunder (borstett fra de få som amøbe eiere har sendt bort før jeg har forhindret det) og allikevel er foventningen fortsatt så høy.

Jeg liker å kalle det gode arbeidsegenskaper Kan han jobbe så iherdig for belønninger han ikke har fått siden august så lover det godt i ringen/skogen *ler*