Har dine hundeønsker forandret seg mye?

[Guest 2ne]

Ja, det vil jeg si.. Jeg var helt sikker på at jeg kom til å få cocker og dalmis da jeg var tenåring, men av forskjellige grunner fikk jeg til slutt en Alaska Husky, hvilket var helt greit for meg, jeg skulle først og fremst ha turhund jeg - selv om det muligens var greiere for AH'en å få være en trekkhund? Men vi trente litt lydighet uten å ha helt de store ambisjonene, og syns det var morsomt nok, og planen var egentlig å satse på det med neste hund..

Jeg har aldri vært veldig interessert i å stille ut, så det er ikke derfor jeg ville ha reinraset hund.. Men jeg ble overtalt til at belger (terv) var rasen for meg, hilste på og lånte ei supersøt tispe, forelsket meg totalt, og ble halvenig med meg selv at det var kanskje en rase jeg kunne leve med? hehe

Det ble dessverre ikke sånn at jeg fikk den tispa, jeg fikk istedet en halvbror, Herverket. Herverket var en aktiv belger, og aktive belgere burde brukes til noe sånn at de ikke finner på noe sjøl, så da testa vi litt lydighet igjen, samt litt spor. Spor var morsomt, til tross for at dyret ikke gikk særlig bra (han løp.. Sånn ca riktig vei.. hehe), så når jeg fikk Zarten, så måtte jo det testes ut på han og.. Zarten egner seg nok bedre enn Herverket, selv om han neppe er noen bruks-brukshund han heller, hvilket forsåvidt er greit, jeg er amatør, så jeg trenger ikke mer "hund" i hunden enn det er i han..

Dinersen, søte snuppa, tror jeg faktisk kan være en racer i sporet, med henne lurer jeg kanskje litt mer på hvordan det vil gå på lydighetsdelen (hun er veldig myk), vi får se til sommeren hvordan det går.. Så ja, det har forandret seg fra å være "bare tur/familiehund" til "amatør-brukshund"

[LouDan]

Jepp! Definitivt! Når jeg var liten ville jeg så gjerne ha schäfer! Det var den eneste rasen for meg, nå... Vel det er en utrolig rase, men jeg skal nok ikke ha en med det første.. Andre raser som også har stått på toppen av ønskelista er:

-Saluki og Borzoi

-Border Collie

-Ungarsk Vizzla

-Norsk Elghund Grå

-Grand Danois

-Welsh Springer Spaniel

-Boxer

-Amstaff(den ligger vel ganske høyt fortsatt, ja )

-Siberian Husky

-Toller

-Leonberger! Det var en stor favoritt!

Nesten ingen av disse rasene leste jeg noe særlig om.. Nå ligger mudien på topp(sammen med puddel ), og det er en på vei. Dette er en rase jeg har lest MASSE om! Rasene kommer nok ikke til å forandre seg så mye mer nå...

[Taz]

Jo, vil si det har forandret seg mye.

For det første så skulle jeg IKKE ha en Chow Chow, de hadde jo det rykte på seg. Farlige enmanshunder som angriper alle ved første anledning.

Ja, så mye kunnskap hadde jeg.

Men jeg skulle iallefall ha en Rottweiler, rasen var helt perfekt, men så kom rasen i Medier og ALLE skulle ha rasen. Og plutselig hadde alle rasen, da mistet jeg fort interessen.

Jeg ville ikke ha en rase som folk kun skaffet seg for å forbedre imaget sitt. Og jeg ser enda den dag i dag at små gutter på 12-13 år går tur med en Rottweiler i byn.

(Nå mener jeg ikke alle med Rottweiler selvsagt, men vet om så utrolig mangen som kun har Rottweiler for rasen er "farlig")

Jeg hadde også lyst på Collie, barndomsvennen min var en Collie, men da jeg ble kjent med Silje og rasen Shetland Sheepdog så mistet jeg hele interessen for rasen. Utseendet deres har forandret seg helt.

Bare i hodet mitt vel og merke. Hehe.

Eneste rasen som jeg alltid har hatt lyst på er Bull Terrier og har lyst på den rasen en gang i fremtiden.

Sjarmerende rase.

Hollender hadde jeg ikke hørt om engang før i fjor Høst.

Men skal i fremtiden ha mer Hollendere, en fantastisk rase.

Og Chow Chow. *Sukk* Skal ha masse Chows.

[Lazita]

Jag har egentlig alltid vært en Schæfer person(har alltid hatt lyst på Schæfer og har vokst opp med den rasen i familien) men siden Jostein ikke liker rasen så godtar jeg det.

Har alltid likt spisshunder men valget på de rasene vi har nå var bare helt tilfeldig(det er noe med de hvite langhårete hundene som tiltaler meg).

Har alltid likt langhårete hunde(liker å jobbe med pelsen for å holde dem fine).

[Wanderlust]

Jeg skulle drive med agility for lydighet virket "kjedelig"- Nå vil jeg satse på LP, og agility kommer jeg nok ikke til å prøve engang.

Og har egentlig ingenting som er annerledes nå. tenkte vel på tre raser når jeg skulle ha hund;bc, toller og Aussie. Og bc ble det, Senere blir det også en av disse rasene regner jeg med. Skal vurdere Buhund også da

[Benedicte]

Har alltid stått fast på nuffe da.. Men ettersom interessen for ulike hundesporter forandret seg var det også flere raser som dalte inn på listen

[Toya]

trur kanskje ikke at rasene har forandret seg så mye for meg...

jeg skulle ha lassie da jeg var liten og jeg ville ha en sånn tøff hund som han politimannen i rex hadde, i tillegg så ville jeg ha labbetuss...

og nå i dag, så sitter jeg med men en stk schæfer og en stk collie langhår ( den engelske typen da,)

eneste jeg ikke har er labbetuss.. men trur nok at jeg har funnet rasene mine ja

hvis det var en til vi skulle hatt, så hadde nok lars måttet få velge... så ikke jeg bare skal fyke fram med mine ønsker

barndomshundene mine bor i allefall med meg nå i toya og ruby

[charlotte]

Ja, det har forandret seg litt. Jeg var veldig klar for BC eller aussie for bare et halvt år siden, som hund nr. 2, men nå vil jeg ikke vurdere de. Jeg liker jaktretrievere best, det er retrieverjakt jeg synes er moro så da holder jeg meg til jaktlabbe. Dersom jeg blir spesielt interessert i lydighet eller agility (særlig), spor eller rundering så er det ikke noe i veien for å bruke jaktlabben til dette!

[Box]

Da jeg bodde hjemme, maste jeg hele tiden om å få hund. Men vi bodde i et borettslag som ikke tillot hundehold Så da min mor og de fikk hus, skulle det komme en hund i huset. Min mor insisterte på boxer, mens jeg på død og lliv ville ha pit bull, men det var fullstendig uaktuelt da min mor var redd den rasen.. En dag sier min mor til meg at nå kommer det hund i hus: Boxer! Og jeg ble drittsur! Skulle absolutt ikke ha en sånn kjip hund ( sånn tenkte jeg den gangen ) Men da Toya stakk hodet fram og slikket meg i fjeset og " danset" med hele kroppen, var jeg solgt Hun var SnowBoxer, og nå har min mor en ny SnowBoxer etter at Toya reiste til hundehimmelen, og min samboer og jeg har også en SnowBoxer Min samboer hadde ingenting han skulle sagt Men også han forelsket seg med en gang. Har også fått en del venner til å skaffe seg SnowBoxer Det er mange raser jeg har lyst på, men det vil nok alltid være en SnowBoxer i huset

Listen over hunder jeg absolutt ikke vil ha, kommer nok aldri til å forandre seg.

[Emilie]

Har alltid hatt lyst på amstaff/staff Holdt nesten på og anskaffe meg engelsk bulldog, men det gikk jeg heldigvis bort i fra.

[Nirm]

De har forandra seg ganske mye egentlig.

Disse har stått på lista mi før:

- Siberian Husky (et helt spann av de seffe...)

- Tibetansk terrier (aner ikke hvorfor... jeg synes ikke pelsstell er så inmari moro)

- Riesenschnauzer

- Dobermann

- Australsk cattledog

- Australsk shepherd

- Chesapeak Bay Retriever (hadde til og med funnet hvilken hannhund jeg ville ha av...)

Nå har jeg gått tilbake til schäferhund, etter å ha vært innom mudi og border collie. Eneste jeg kunne tenkt meg og prøvd nå (med tiden vel å merke), er malinois. Men lurer på om jeg blir å holde meg til schäferen...

[Taran]

Oi det har forandra seg mye det.. Alt fra jakthunder til gjeterhunder til retrivere..

Jakthunder

- Dachs

- Irsk setter

- Coker spaniel

Gjeterhunder

- Bc

- Tervuren

- Collie

- Australsk cattledog

- Sheltie

Retrivere

- Toller

- Flat coated retriver

- Labrador (jakt labb)

Noen av rasene er det ikke umulig jeg vil ha senere, men nå er jeg fornøyd med Aussie og Elghund..

Når jeg blir eldre blir det nok Aussie, Elghund og Kelpie som vil regjere, iallefall det jeg tror.. Men jeg er nå åpen for flere raser..

[Siril og Tess]

Først ville jeg ha manchester terrier. Så ville jeg ha wippet, derretter hadde jeg lyst på shæfer, men fant ut at den ble for stor. Etter det ønska jeg meg sheltie i noen år, og fant ut at det var rasen for meg.

[henrikke]

Jeg ville ha Lassie hund som jeg skulle fore med små frolic ringer hele dagen -yeah right!

Har hele tiden synes at kinesere er heilstygge bikkjer.Så moderte jeg til

heilstygge , men noen har jo artig personlighet.

Nå synes jeg fremdeles de kan være heilstygge , men personligheten veier opp på ganske så mye!Hvorfor ikke, liksom

Syrran planlegger kull i 2008, og lover meg et tilbud jeg ikke kan motstå..

Vi får se da..

Inntil videre er Henrik enehund, og jeg evig cavalier fan!

[Ingvild]

Som fem-seks-sjuåring var det berner sennenhund og schæfer jeg skulle ha (når jeg ble voksen, vel og merke). Opp igjennom årene har det vært mange raser jeg har likt - leonberger, golden retriever, labrador retriever, border collie, shetland sheepdog, dalmatiner osv. I dag liker jeg disse rasene best, i tilfeldig rekkefølge: Labrador retriever, flat coated retriever, curly coated retriever, katalansk gjeterhund, bearded collie, skotsk hjortehund, lagotto romagnolo, border collie, cocker spaniel, entlebucher sennenhund, laekenois, staffordshire bull terrier. Noen er selvsagt langt mer aktuelle enn andre, men alle er raser jeg kan ha i framtiden - avhengig av hvordan jeg lever.

Vi kjøpte Tinka som familiehund og turhund, og det er jo stort sett det hun er og kommer til å være. Jeg har hatt perioder hvor jeg har trent målrettet og bra med håp om bronsemerket og klasse 1 i lydighet, men nå tar vi det bare med ro og trener for å ha det moro. Noen konkurransehund blir det ikke av Tinka uansett (det veit jeg ikke om jeg har tålmodighet til), og det skulle hun jo aldri bli heller. Når det er sagt, kan det godt hende at jeg med min neste hund er flinkere og mer målrettet, og begynner å konkurrere (i hvilken gren er nokså uklart, det er flere som fasinerer meg).

[cocker-eier]

Å joda, da jeg var liten var det Golden Retriever som var hunderase nr.1, så ble jeg større og ønsket meg Dobermann, det var virkelig drømmerasen! I tillegg var jo Border Collie, Rottweiler, Riesenschnauzer, Golden Retriever, Grand Danois og Pyreneerhund flotte og spennende raser. Altså så var jeg stoor fan av store raser.. Så falt jeg pladask for en søt lita Cockerfrøken og nå kommer jeg ikke til å kjøpe noen annen rase på mange år tror jeg (har litt lyst på Tibetansk Terrier og Engelsk Springer Spaniel, men..). Cocker passer meg perfekt, de er store hunder i liten/mellomstor kropp og kan brukes til det meste.

[Artemis]

Har alltid hatt lyst på Alaskan Malamute og kommer nok alltid til å ha lyst på det...

[Denise]

Jo, det har gått litt opp og ned, og jeg har øsnket meg mye.

Her er rekkefølgen: (Noen raser kommer flere ganger)

-Golden

-Labrador

-Shetland Sheepdog

-Cavalier

-Cocker Spaniel

-Cavalier

-Tibetansk Spaniel

-Berner Sennen

-Cavalier

Nå har jeg stått på Cavalier i et halvt år. Jeg havnet på denne rasen, og hver gang jeg har funnet en ny som virker bra faller jeg tilbake på Cavalieren. Men nå har jeg absolutt bestemt meg for at min første hund skal være en Cavalier King Charles Spaniel

[TineSimbaNana]

Egentlig ikke

Jeg har alltid likt border collie. Vi passet en nydelig border collie mye da jeg var liten.

Nå har jeg en border collie og en som er blanding border collie.

men jeg vil ha andre raser også:

aussie

toller

og fler bcer

[Marianne&Java]

her har det forandret seg veldig!

jeg var fast bestemt på å ha en stor hund før! og favoritten forandret seg hele tida! golden retriever og rottweiler har vært favoritter ganske lenge!

men plutselig forandra det seg helt! endte opp med en temmelig liten hund og har tenkt til å få meg en papillon etterhvert å!

[Knøttene]

Når jeg var liten var jeg fast bestem på å få meg en Schæfer. Det var det vi hadde som familiehund, og jeg kunne ikke tenke meg noe annet.

Jeg sto fast ved det veldig lenge faktisk, og jeg synes fortsatt det er flotte hunder, men den er ikke øverst på lista lenger.

I en periode var jeg fullstendig forelsket i Tervueren, men det har også kjølnet litt med årene.

Nå er det egentlig Toller som står høyest på lista, sammen med Rottweiler. Men siden jeg er knøttliten er det lite sannsynlig at jeg noengang skaffer meg en Rottweiler.

Grunnen til at det ble Havanais er mye pga størrelsen. Vi bor i liten leilighet, og trengte en stor hund i en liten kropp. Jeg har aldri angret!

[Mike]

Jeg tror ikke raseønskene mine har endret seg så veldig...

Men andre deler av hundeholdet har jeg fått et annet syn på. Når jeg fikk Kahn (Siberian Husky) så ville jeg bare ha en kompis som var sånn passe "laid back" og som kunne bli med overalt. Men han måtte ha egen vilje. Egen vilje hadde han, og han hadde slett ikke lyst til å være med overalt...

Så fort jeg fikk frøken Dobermann i hus fikk jeg også et ønske om å ha en hund som er lydig på en helt annen måte enn Kahn er. Kahn er lydig nok, det er ikke det. Men han har aldri likt å trene lydighet eller triks av noe slag... (det hjalp litt når vi begynte med klikker..) Frøken Dobermann både liker og trenger det, og kanskje var det derfor jeg fikk interesse for mer intensiv lydighetstrening også?

Rasemessig foretrekker jeg ulvelignende eller slanke og aerodynamiske hunder (altså som huskyen og dobermannen) i alle størrelser. Har alltid gjort det, og tror nok jeg alltid kommer til å gjøre det.

[Tine]

Ja jeg vi jo si at rase valget mitt har endra seg da... Hadde jo først dachs da som jeg alltid har likt, så etter dachsen ble det papillon men har og alltid syns de har vært kjempe fine da! Men skal ha hverfall 2 hunder til da papillon,dvergpincher eller dachs

[Mud]

Nja... Huskyer er og blir favoritt rasen min. Men den rasen jeg alltid trodde jeg skulle ha når jeg ble stor var Boxer.Til nød kanskje schäfer..

Når de andre jentene i gata tegnet hjerter med guttenavn i midten med kritt på asfalten så spesialiserte jeg meg på å tegne boxere i profil og å skrive BOXER med store flotte runde bokstaver over

(rart jeg hadde venner egentlig ) Man så sjelden meg uten naboens hund, Tinka, som ganske riktig var en Boxer.Vi to var så gode venner at hun pleide å hoppe ned fra verandaen om morgenen for å vente på skolebussen sammen med meg og så løp hun alltid et lite stykke etter bussen før hun snudde og dro hjem.Vi var et skikkelig Hollywood- team helt til hun ble avlivd pga HD 5 år gammel.Og der har du grunnen til at jeg aldri vil ha Boxer før noen gjør noe drastisk med avlen.

Den første Groenendalen jeg så var det ei vennine av meg som hadde en kort sommer eller noe.Det var ei sur tispe som plutselig ble borte uten at jeg kan huske at jeg fikk noen forklaring på det.Ikke at jeg brydde meg egentlig. Den neste belgeren jeg møtte var ei terv tispe jeg hadde i "pensjon" hos meg et år i studietiden pga samlivsbrudd og dødfall i "flokken" hennes. Ei herlig frøken, men jeg kan ikke si at jeg falt så hardt for rasen, på den tiden ønsket jeg meg nemlig en brun dobermann (ja, jeg var tenåring). Og så siklet vi lenge på RR, før tiden var kommet til egen hund og da fallt valget på en rase som den gang var uvanlig men godt egnet til byliv (jeg bodde på grønland i oslo), nemlig en JRT.

Jeg trodde en kort tid at jeg var et terrier menneske, helt til jeg innså at jeg ikke var det...Uansett så ble Jonas igjenn hos han som egentlig ikke ville ha hund, men som brøyt helt sammen ved tanken på å miste bikkja samtidig som dama og etter en tid så "måtte" jeg bare ha ny hund.

Etter mye leting og roting surret jeg med etterhvert til et beredskapshjem i nannestad hvor de hadde en sort, lydig (og gal) hund som bestemte seg for å bli med meg hjem. Jeg koblet ikke at han var av samme rase som tispa jeg hadde i pensjon før jeg leste i en rasebok, men samme det - jeg var solgt...

Jeg har surret halvhjertet innom retrievere, og jeg må fortsatt hilse på alle tollere jeg møter, men det er og blir belgere som er "rasen i mitt liv". Rasen har sine "issues" og det er ingen rase for de som bare vil ha en arbeishund uten litt galskap attått, men ingen raser er helt som belgere føler jeg.Derfor tror jeg egentlig at det alltid vil være en belger i mitt liv..Men bare en av gangen takk

[ida]

Da jeg var barn elsket jeg alle dyr. Var "plassert" på en fjellgård en sommer. Søsteren min (storesøster!) gråt og lengtet hjem. Jeg gråt da vi dro, fordi vi skulle reise fra geitene .

Men hund har vel alltid stått meg nærmest. Border Collie har på en måte alltid vært "min" rase, selvom jeg aldri har hatt den rasen. Nå fikk vi jo først Solo og så datteren Fibi mer eller mindre tilfeldig. Med Fibi kan jeg si at jeg har fått mer Border Collie enn jeg noen gang har ønsket meg .

Nå kan jeg (iallfall innimellom) tenke meg en skikkelig lat hund som elsker alt og alle...