Gå til innhold
Hundesonen.no

nakkesleng?


Anettex

Recommended Posts

Jeg satt ute på gresset idag med Timon i 3 kvarter og tenkte mye.. så streifet en tanke meg.. Hunder skal jo alltid riste ting, hvertfall min.. får han en sokk så skal han riste den og alt mulig annet, men får de aldri plutselig nakkesleng som vi mennesker? sånn at du snur hodet brått så blir det vondt.. egentlig var det ett ganske dumt spørsmål men hadde hvert morro å hørrt viss noen av dere har hvert borti det..

pluss: hvis de får det hvordan skal du håndtere situasjonen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder har en helt annen bygning enn mennesker, og har en mye sterker nakke enn oss. Så de tåler en god del mer. Jeg vet ikke om de får kjink i nakken. men det hender vel det kanskje? :unsure: Nakkesleng får de nok ikke av å riste. men derimot hvis de står fast i bånd og løper avsted i full fart og får rykk, kan de få det. Min hund har flere ganger fått seg skikkelige rykk ved uhell, slik at hun har stupt kråke og landet på rygg. Hadde det samme skjedd ett menneske hadde det sikkert dødd tvert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også lurt på hvor mye de nakkene egentlig tåler. Theo kan være helt ram på å riste ting (http://www.isaktheo.com/kino.php?film=theoball.wmv), men det ser ikke ut til at det er noe problem. Derimot smalt han nakken skikkelig hardt opp i et salongbord (heltre med klaff... :mellow:) i fjor. Resultatet ble fire uker med støttekrave og ro. Han er helt fin igjen nå og rister i vei som han alltid har gjort :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har nok mye sterkere nakke enn oss ja.

Balder hoppet på et gjerde med hodet først(ikke spør meg hvorfor, så ut som han trodde han kunne hoppe over), det smalt og han dabbet av gjerdet og landet en meter eller to bakover på ryggen, gikk noen sekunder før han reiste seg opp og fortsatte og leke med en annen hund. Trodde han skulle bli skikkelig stiv og støl dagen etter men har ikke merket noe på han, han har vert like sprek som alltid etter dette.

Min nakke hadde ikke overlevd, det er jeg sikker på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nakken til hunden er ikke såå sterk som man tror.

Jeg utdanner meg som hundemassør og jeg skal love deg at det er MASSE hunder med problemer i nakken som eier aldri hadde merket.

Mange hunder har muskelknuter så det holder i nakkemuskulaturen og mange har til og med skader i musklene. Knoklene i nakken kan også få forskyvninger, bare av et rykk faktisk.

Hunder som drar mye har ofte skade eller vondt i nakken, det er derfor det er så viktig å lære hunden og gå pent i bånd og bruke annet enn kjetting strup.

Man kan faktisk kjenne knutene ligge langs der hvor en kjetting strup ligger på hunden og den ømmer seg fort når jeg går inn og bruker pressur og masserer det opp.

Så det at nakken er så sterk det er feil, når hunden drar i båndet vil den danne sterk muskulatur i nakken og dra verre, men musklene har det ikke godt i en nakke som har fått større tonus pga draiing, disse nakkene er seige, harde og full av spenninger, for ikke å snakke om stresset en hund bygger opp når den går rundt og har vondt.

Man kan også få kompensasjons skader og spenninger i rygg og/eller bryst ved for mye draiin i båndet.

Og vi kan selv tenke oss de hodesmertene en hund går med når den sliter med sånn nakke. AUUU sier jeg.... :);)

Men risting av pinner osv vil nok ikke skade nakken så mye som det problemet jeg har nevn over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundenakken er skjør ,skjør ting ...i motsetning til hva mange liker å tro.Pan hadde faktisk nakketraumer som syntes på røntgen etter en gang han løp ut hele båndet slik at han ble rykket hardt bakover og landet på rygg. Slik skjer jo med hunder hele tiden og han spratt jo glad opp igjenn, så jeg tenkte ikke på at det kunne være farlig, helt til det dukket opp på bildene over et år senere...Det er, som RenateA sier, utrolig mange hunder som har nakkeproblemer hele livet uten at eier vet det.Når da i tillegg mange eiere går å rykker i båndet hele tiden så kan man jo tenke seg..Jeg bruker av den grunn sele så mye som mulig, Loke er nemlig typen som kaster seg hemningsløst på båndet skulle han få øye på noe. I tillegg masserer jeg nakke, rygg og skulder muskulaturen hans minst et par ganger i uka.(nakken hver dag når jeg tenker etter..vi koser sånn vi ;) )

Men når hunden rister på leker etc så er jo det kontrollerte bevegelser som hunden styrer selv.Ikke pluselige rykk eller en vedvarende belastning.Så det tror jeg nok er helt tryggt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har ikke noe super nakke nei, men tror alikevell de har sterkere nakke enn mennesker.

Hunden til moren min har vondt i nakken stakars, han har muskelknuter og sikkert noe galt i skjelettet. Skal til dyrlegen nå etter påske og ta røntgen og få sjekket det ut.

Tror nok det er mange hunder der ute med smerter i nakken etter draing i båndet ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ALDRI safet på at hundenakken er sterkere enn menneskenakken.

Syntes Anette m/Loke er sitt ansvar bevist ved og bruke sele på Loke som drar mye.

Jeg kan faktiskjenne langs hele nakken til en hund hvor halsbåndet pleier å ligge, så ber jeg eier om å ta på halsbåndet etter at han/hun har fått kjenne på nakken, da ser de hvor og hvorfor skaden er som den er, etter det er det eiere som er mer forsiktige med hunden sin og en eier jeg var hos la bort kjettingen for godt.

Da var jeg stolt, for jeg hadde hjulpet hunden og eier hadde fått bedre forståelse om hvordan hundens anatomi er og hvor skjør den er selom det er et dyr. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har ikke noe super nakke nei, men tror alikevell de har sterkere nakke enn mennesker.

Hunden til moren min har vondt i nakken stakars, han har muskelknuter og sikkert noe galt i skjelettet. Skal til dyrlegen nå etter påske og ta røntgen og få sjekket det ut.

Tror nok det er mange hunder der ute med smerter i nakken etter draing i båndet ja.

Hvis dere er sikre på at den har mye muskel kuter så ville jeg bestillt en time hos en dyrlege som har en massør eller som samarbeider med en, for da får dere myket opp nakken og tatt rønken og sett om det er skader i nakken. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere er sikre på at den har mye muskel kuter så ville jeg bestillt en time hos en dyrlege som har en massør eller som samarbeider med en, for da får dere myket opp nakken og tatt rønken og sett om det er skader i nakken. ;)

Takk for tips :o skal sjekke om det er noen i nærheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg sprunget like fort som hunden mens jeg hadde en løkke rundt halsen, og så blitt bråstoppet.. ja da tror jeg nok at jeg hadde ligget der.. Så jeg vil påstå at mennesker har svakere nakke enn hunder. Ihvertfall etter det jeg har sett på andres og min egen hund.

Er du helt oppdatert da om hvordan det står til med Hera sin nakke? Hvis hun gjør dette mener jeg...

I bilulykker får mange mennesker utrolige sleng på nakken uten å omkomme, de får nakke sleng og får behandling for dette.

-man ser jo de mest utrolig ulykker hvor mennesker burde dø, men hvor de faktisk overlever, så jeg ville ikke brukt det at vi mennesker han svakere nakke enn hunden som en "sovepute". :)

På en hund blir det svært skjelden påvist nakke skader nettop fordi hunden er flink til å skjule smerter og eierene er mange ganger ikke så flinke til å lese hunden. De ser ikke så lett hvordan hunden kompangserer kroppen sin.

Jeg håper du mener at hunden blir bråstoppet når den står i bånd ute, for hvis den blir brå stoppet så hardt i bånd med eier så BØR man trene å gå pent i bånd eller ta på en sele.

Jeg ville heller ikke satt ut en hund som løp sånn at den fikk sånne sleng i nakken, da får man heller gå turer med den. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja skjønner. Tenker ikke på dette som en "sovepute" da, men bare som tanker. :) Dette har skjedd et par ganger med Hera når hun har stått bundet i et tre og tydeligvis ikke fått med seg at hun har blitt bundet og lagt avsted. Eller at jeg holder henne i langtau og et dyr har løpt og hun har stukket og ignorerer at jeg roper NEEEi Stoopp! Og dermed har blitt stoppet av tauet. Nå bruker jeg sele når jeg har langtau på henne når hun løper løs og er bundet fast. Har brukt det nå det siste året ihvertfall. jeg vil ikke risikere noen nakkeslenger på henne. For det er så lett at de setter seg fast i stokker og seiner på tur, der de løper avsted. :) Faktisk sjekker dyrlegen henne for nakkeskade når vi var inne med henne for undersøkelse av epilepsien. Da var det tøy og bøy og vridninger etc. Men hun virket myk og fin. Så jeg tror de uhellene hun har hatt, har gått bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg binder aldri hundene mine i annet enn sele... og foretrekker å bruke sele i dagliglivet også. Det er en liten sikkerhetsforanstaltning, akkurat som jeg er nøye med å kaste leker eller godbiter til dem så de tar et hopp forover - og ikke kaster seg vilt og galt bakover.

Hundenakkene tåler endel, men ikke allverden - og så er det jo det med at hunder glemmer seg, akkurat som unger - og gjør ting som ikke er så sunt alltid. Er det en ball, så hopper man - nær sagt uansett :) Det blir nesten litt uforberedt, så klart ting kan skje.

Anders Hallgren, en av Sveriges mest anerkjente hundetrenere gjennom tidene, dokumenterte jo i sin tid graden av nakkeskader på hund - og den var ikke liten, dessverre. Så det er verdt å tenke på, og ikke tenke at "det er et dyr, da går alt bra".

Det er vel en av advarslene mot grimer også - at hunder ikke ER som hester, med tilsvarende sterke nakker generelt (det kan variere endel fra rase til rase), og at man derfor skal være varsom med måten man bruker den på.

Ellers har jeg vært med på å anbefale folk å dra med hundene sine til kiropraktor, også for nakke- og ryggskader. Ikke så dumt, hvis man synes ting bokstavelig talt er litt skeive...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gode poeng, setter pris på innspill @simira :)!  Jeg forstår utgangspunktet ditt, og hvorfor du tenker det ja - og jeg er ikke uenig rent objektivt sett basert på det jeg har skrevet i innlegget. Jeg mener basert på samtalene jeg har hatt med de, og observasjon av valpen - at det virker som om de har gjort en grei jobb med valpen altså, men litt dessverre snevert i forhold til sosialisering i miljø utenom der valpen er vokset opp og særlig på det å være alene. Noe de selv åpent sier. De skulle absolutt ha trent med den alene ja. De hadde tiltenkt at den skulle bli værende på gården, også ble det ikke slik - dessverre. Den er vane med bilkjøring, kloklipp, børsting, dusj/vask, mennesker som kommer og går på gården etc. Verken valpen eller andre hundene markerte ikke noe på at jeg kom og de var egentlig bare mest gira på at det kom en ny person der. Ingen bjeffing i det hele. Mammahunden på gården var litt skeptisk en liten time før hun ble kompis. Svaret er nok et direkte nei. Derfor må jeg har hunden med på jobb, noe som heldigvis går greit i mitt tilfelle. Tenker en uke der det blir mest meg å hunden på hjemmekontor, dersom hun kommer seg til rette så går vi over i kontor-hund noen mnd der vi jobber sakte over tid med å bli mer selvstendig. Jeg er klar for at hunden blir litt jobb, men på sikt håper jeg at hun blir en grei selvstendig nok hund da jeg også driver litt reising i ny og ne. Har to turer der jeg blir borte totalt to uker resten av året, så håper at denne fasen skal gå greit for henne.  Det er snakk om en schæfer som har brukshund gener ja, men ikke ren bruksschæfer. Har ingen planer om bruk utenom å la henne drive søk for morro. Har hatt store hunder før slik som Bernersennen og labdrador men de har blitt adoptert i voksen alder, og ville derfor høre litt ang det å hente henne inn når jeg ser at hun har litt angst.  Slik det ser ut nå er nok ikke det en mulighet dessverre. Mulig at noe kan ordnes med søsterhunden, men det å ha ansvar for to brukschæfer-valper alene blir kanskje litt ekstremt.
    • Jeg ville droppet det. Ikke på grunn av separasjonsangsten og at det kan bli en utfordring å overkomme, men fordi situasjonen tyder på at eier ikke har lagt nevneverdig grunnarbeid i valpen. Uavhengig av om det var planen å beholde valpen eller ikke hadde den hatt fordel av alenetid og alenetrening. Hva annet av grunnleggende trening mangler, tenker jeg. Har hunden kjørt bil noe særlig? Opplevd ulike miljøer, underlag, møtt ulike mennesker, hunder og dyr utenfor husholdningen, osv.? Er hun trent på å være alene i det hele tatt, om enn sammen med de andre hundene? Du må ihvertfall være klar over at her tar du potensielt på deg et prosjekt med en valp som ikke nødvendigvis har fått grunntrening som det er en fordel å få inn de første månedene. Hvis du først skal gå for det, og har tid til prosjektet, så ville jeg hentet henne så raskt som mulig. Om du vil gjøre overgangen lettere ville jeg heller lånt med mor eller søster i starten, og jobbet MYE med valpen alene for å knytte bånd til deg. Uansett vil hunden være disponert for separasjonsangst og alenetrening vil ta mye tid, samt alt av annet som potensielt ikke er jobbet med fra starten. Særlig hvis det er snakk om en bruksschæfer, som er rasen i profilen din, og du har planer for bruk, så ville jeg nok gått for en hund med litt tryggere bakgrunn enn dette.
    • Høres det ut som en dårlig plan da ? Og er det veldig negativt for oppdretter om jeg bestiller to valper fra samme kull? Ville dere solgt til meg da? Redd vedkommende bare skal skygge banen vekk fra å velge meg som kjøper da. Virker jeg useriøs da ?
    • Hei, ser etter litt innspill om en valp jeg er i prosessen med å kanskje adoptere - om alt går seg til og eierne er enige. Har anonomymisert endel info om hunden av den grunn. 5 mnd gammel tispe, som har vokst opp ilag med søsteren (også 5 mnd gml) og mamma, har bodd med de hele livet hennes. Søsterhunden er bor ikke fast der, men er innom i helger. Ellers en snill, lydig og matmovitert jente. Glad i kos og berøring og ellers bra gemytt. Casen er at hunden er vokst opp med søstra og moren sin, og har aldri vært noe særlig alene uten søstra og (særlig) moren.  Ved første forsøk å gå på tur alene med hun får hun et fryktelig stressnivå, og vil knapt gå en meter uten å bli lurt avgårde med godbiter. Noen ganger glemmer hun at 'flokken' mangler og er ivrig og glad, før det går noen sekunder der hun leter etter søstra og mora igjen. Tydelig at hunden er ganske sterkt kobla i mora og søstra si, og stresser når hun ikke finner de. Dette var dog turforsøk første gangen jeg møtte hunden, ifl eier har de aldri gått på tur med kun henne alene.  Jeg som mulig ny eier ønsker at overgangen skal gå så bra som mulig for henne til sitt poensielt nye hjem, men vil høre erfaringer fra noen som har gjort noe lignende.  Skal man ta valpen rett ut av miljøet hun er i nå, eller forsøke å bygge bånd til hunden før det gjøres? Hunder knytter seg jo ganske sterkt i folka og stedene de vokser opp med, og båndene blir sterkere etter hvert som tida går - men er mulig også det blir litt brutalt å rive henne opp slik som det er. Står vel mest på ideen om å møte henne to-tre ganger også ta henne med, men vil gjerne høre hva folk har av opplevelser eller tanker. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...