Gå til innhold
Hundesonen.no

Kooiker, info?


mokken

Recommended Posts

Driver å lurer litt på "neste" hund, er lenge til, men men...

Noen som har noen erfaring med kooiker, fortrinnsvis hannhund?

Hvordan fungerer de sosoialt sett, mener å ha hørt at de har noe svak psyke?

Treningsmessig? Da med tanke på LP, AG og blodspor.

Størrelse? Ser i standarden at det står 35-40 cm, er 40 da max hannhundstørrelse, eller..?

Er det mye pelsstell på rasen?

Noen spes sykdommer rasen er utsatt for?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt at Kooikere kan være svært reserverte, har også opplevd det, men det kommer helt sikkert an på sosialiseringen og valg av foreldredyr.

Sånn AG-messig har jeg sett en kooiker gå agility, og den greide seg kjempebra.. :) Veldig sprettne hunder.

Det er alt jeg vet om rasen, bortsett fra at de er nydelige utseendemessig. Snuste på rasen før jeg bestemte meg for hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest cavkooik

Jeg har en kooikergutt på 8 år, så jeg har litt erfaring da, men bare med Emil. Ikke alle kooikere er som han! Men kooikeren kan være reservert overfor fremmede. Det er Emil, noe som av og til var litt problematisk på utstillinger, da han ikke likte at dommeren skulle se på tenner. Men han bare trakk seg unna, gjorde ikke noe ut av det. I lydighetsringen derimot fikk han toppkarakterer på tannvisning, så det var noe situasjonsbetinget også. Noen kooikere er veldig var på lyder. Det fikk jeg også opplyst da jeg fikk Emil. Og Emil er veldig var på lyder. Han er skuddredd, han er kjemperedd når det er tordenvær, han hater nyttårsaften, og var omtrent umulig å få med videre på tur en gang vi ble forbikjørt av en bil med problemer med eksospotta! Vi hadde også store problemer på en utstilling en gang da det nettopp hadde spraket veldig i høytaleranlegget før Emil skulle inn i ringen.

Emil har også deltat i lydighet og Agility. Kooikeren er en veldig lettlært hund, og de elsker å jobbe. Men litt tålmodighet og positiv innlæring, så kan man få en veldig god kooiker. Emil har ikke kommet så langt i lydighetsringen, men det er mye min feil. Dessverre har Emil vært i slosskamp noen ganger med andre hunder (det er ikke Emil som har startet), så jeg fikk etterhvert vegring mot fellesdekk, fordi jeg var redd andre hunder kunne gå bort til Emil. Og etter slosskampene har Emil lært at angrep er beste forsvar...

Vi har også prøvd oss på agility, og det har gått veldig bra. Dessverre er ikke treningsforholdene våre de beste, men jeg synes Emil har gjort det bra allikevel!

Emil har dessverre fått problemer med stoffskiftet, så de negative tingene er av og til litt mer synlig enn normalt (reservert og lydvar). Men Emil er kanskje ikke en helt gjennomsnittskooiker, så det er mest sannsynlig at ikke alle er som Emil.

Det er en eller to kooikere som er agilitychampioner - så det er absolutt en hund å trene med!

Du kan jo lese mer om kooikeren her: http://home.no.net/kooikern/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest cavkooik

Driver å lurer litt på "neste" hund, er lenge til, men men...

Noen som har noen erfaring med kooiker, fortrinnsvis hannhund?

Hvordan fungerer de sosoialt sett, mener å ha hørt at de har noe svak psyke?

Treningsmessig? Da med tanke på LP, AG og blodspor.

Størrelse? Ser i standarden at det står 35-40 cm, er 40 da max hannhundstørrelse, eller..?

Er det mye pelsstell på rasen?

Noen spes sykdommer rasen er utsatt for?

Svarer deg en gang til - har litt bedre tid nå, så jeg kan svare på spørsmålene dine.

Det er nok en del individuelt hvordan kooikeren fungerer sosialt sett. Min kooiker fungerte veldig godt sosialt da han var valp og unghund. Men etter at han dessverre havnet i flere slosskamper (ikke hans feil), endret han holdning til at angrep er beste forsvar. Derfor fungerer han ikke så godt sosialt lenger blant hunder han ikke kjenner. Men gamle kjente fra hans barndom er fortsatt gode kamerater. Har også to cavalierer sammen med han, og det fungerer helt fint. Det samme med folk. De han kjenner er ok. I forhold til barn stoler jeg ikke på han, for han har veldig humørsvingninger, pga stoffskifteproblemer. Men han gjør veldig forskjell på folk. Noen kan få komme inn uten problemer, andre trenger ikke prøve å gå inn døra en gang...

Kooikeren er en veldig fin hund å bruke både i agility, lydighet og spor. Emil har gått lydighet og noe agility. Han har også prøvd seg på spor, men han syntes ikke noe om blodspor. Men det er sikkert også individuelt. Emil foretrakk menneskespor. Da vi var på blodsporkurs, syntes han det var mer kult med menneskesporet som hadde krysset blodsporet han gikk. Og skanken i enden av blodsporet var da ikke noe morsomt. Men en tennisball i enden av et menneskespor er kjempekult! Men det blir jo hva man trener på.

Tror vel egentlig at hannhundene er noe større enn 40 cm. Emil er i underkant av 40 cm, men han er en liten hannhund. Det var faktisk en dommer en gang som trodde jeg kom med ei tispe inn i åpen klasse hannhund på utstilling...

Kooikeren har en veldig enkel pels. Den er selvrensende, og skal ikke bades for ofte. Det holder altså med et bad når man føler for det (og før utstilling da). Hvis pelsen blir møkkete, spesielt slik det er nå på våren, så er pelsen like ren igjen så fort hunden har tørket. En veldig grei pels, har enda til gode å finne floker i pelsen til Emil. Og han er 8 år.

Kooikerhunden er en veldig liten rase i Norge enda. Så det er ikke oppdaget noen spesielle sykdommer som går igjen. Men før de brukes i avl, skal de blant annet ha en DNA-test for kontroll av en blødersykdom. Ellers har jeg ikke hørt om noen spesielle sykdommer som kooikeren er plaget med. Emil har lavt stoffskifte, men jeg har ikke hørt om andre kooikere som har det.

Er noe usikker på om jeg ville anbefalt en kooiker som førstegangs hund. Men har man erfaring fra før, så er kooikeren en kjempefin rase som kan brukes til det meste - bare de får positiv innlæring!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det sant at hvis en Kooiker får kjeft og straff én gang så kan hunden være ødelagt for resten av livet??

det har nemlig jeg hørt...

Jeg har trent ganske lenge med to forskjellige kooikere, og de er ganske spesielle hunder syntes jeg. Begge er veldig myke, og jeg ser ikke for meg at noen av de trenger å bli hverken kjeftet på eller tatt i fysisk..Den jeg har trent med nå det siste året, holder det med et lite kremt til. Og ja, jeg tror at man kan ødelegge mye hvis man tar denne typen hunden hardt fysisk engang, og det er vel derfor denne "advarselen" blir fortalt til folk som vil ha kooiker. Nå er det jo garantert individ forskjeller her også da.

Ellers såvidt jeg har skjønt trenger kooikere mye miljøtrening, da de lett blir usikre og har lett for å utagere i sånne situasjoner...

Ellers kan du se her , det er hjemmeside til en som har to kooikere og trener aktivt agility.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok, jeg bare lurte for jeg har lest det an annen plass før. Pappa var på jakt etter hund en stund og tenkte lenge på kooiker, men da vi leste det så droppet han det pga han trener nok "tradisjonelt" enda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...