Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva slags (andre) dyr har du/dere?


tussi

Recommended Posts

Jeg har 8 rotter og en liten rottebaby (nyfødt), 1 blandingshund og 1 ilder (får en til i slutten av mai). Disse dyrene har jeg så si hele ansvaret for.

Så har jo mamma noen dyr da: 1 kinesisk nakenhund, hun skal få en kineser til i neste uke og 2 katte monser. Jeg har på en måte ansvaret for den kinesern vi har nå, det er jeg som går tur med den og sånt. Men nå når hun slutter på jobben, så blir vell hun å gå tur med han igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar
min mor har en fæl katt... huff, jeg er vel ikke akkurat kattemenneske...

Hva slags katt da?

Jeg likte ikke katter før jeg heller, og det er ikke alle jeg liker nå heller...men noen er skikkelig nydelige :D:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags katt da?

Jeg likte ikke katter før jeg heller, og det er ikke alle jeg liker nå heller...men noen er skikkelig nydelige :D;)

Jeg var heller ikke noe kattemenneske, var bare hunder som gjaldt for meg! Så fikk vi Pusi, og nå skjønner jeg at man må ha BÅDE katt og hund :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Diego og en kanin med navn Joey.. :D Han er 5 år gammel..

Kan se det på han at han er gammel, uanz hvor mye han spiser så forblir han tynn..

Søsteren min har en Hund ved navn Hamlet.

Lillesøsteren min har en katt ved navn Lilo. (herlig katt,men merkelig)

Så liker både katter og hunder jeg da. :D

CIMG2751.jpg

CIMG2991.jpg

CIMG3042.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker katter også jeg. Er noe spesielt med dem.

Litt mystiske.. :lol: Utroligt søte og fine.

Jeg syns det er merkeligt at folk ikke liker katter, har en vennine som synes de er ekle.. Har aldri forstått hvordan de får det til?

Mormoren min HATER katter, hun får nesten anfall bare hun ser en.

Men smak og behag. Men katter er noen herlige små vesener.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min mor har en fæl katt... huff, jeg er vel ikke akkurat kattemenneske...

Det er nok derfor du liker Nordenstam og jeg liker Klikker :lol:

Jeg eeeeelsker katter! Har hatt masse katter i mange år før jeg nå for litt siden kjøpte min første hund, som forøvrig ligner ganske mye på en katt, i følge folk jeg møter på gata... :) Jeg er et skikkelig kattemenneske! Katter er så utrolig stolte og frie, du kan ikke kue en katt. Hunder er så utrolig dumme i forhold til katter.. Bare se på Pusur og Jølle, sånn er det i det virkelige livet også. Hehe.. Det er nå min mening, selv om jeg elsker alle mine dyr, både hesten, hunden og katten. Har også hatt andre dyr, kaniner, fisk og marsvin.. Elsker alle slags dyr.. Tror ofte at de som liker Nordenstam og andre "hardere" metoder er såkalte "hundefolk", som mener at hunden er menneskets beste venn, og som ikke har så mye til overs for andre dyr, spesielt den meget myteomspunne og mystiske katten. De kan rett og slett ikke forstå seg på den. Det er umulig å trene en katt med sånne metoder! Selv er jeg ikke så opptatt av "kontroll", hunden min trenger ikke å utføre all slags kommandoer hele tiden. Selvfølgelig har hun noen ting hun ikke får lov til, men som regel får hun gjøre som hun vil. Jeg elsker å trene hunden min til å gjøre triks osv, men sånn til vanlig gidder jeg ikke å be henne legge seg f.eks. Hun greier fint å finne ut av det selv, når hun har lyst. Er så mange hundefolk som kommanderer hundene sine til forskjellge ting hele tiden. Virker veldig slitsomt for hunden.

Jeg tenker som så i min omgang av dyr, at hvis jeg var det dyret, hvordan ville jeg likt å bli behandlet?

Det handler ikke om at jeg ikke ville bli nødt til å f.eks. ligge i bur, men HVORDAN jeg ville ha lyst til å lære og like og ligge i buret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

vet ikke om det er pga Nordenstam , men fordi mine foreldre drev oppdrett i flere år har jeg liksom blitt lei katter... sikkert ålreite dyr, men jeg liker nok best hundens mentalitet. Lærer noe for hver eneste dag.. en katt er for kjedelig... også er noen litt ekle... fysj.. blæh...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vet ikke om det er pga Nordenstam , men fordi mine foreldre drev oppdrett i flere år har jeg liksom blitt lei katter... sikkert ålreite dyr, men jeg liker nok best hundens mentalitet. Lærer noe for hver eneste dag.. en katt er for kjedelig... også er noen litt ekle... fysj.. blæh...

Jeg må bare si at jeg har ennå til gode å møte en kjedelig katt!

Vet at veldig mange er redde for/ikke liker katter, sansynligvis fordi de ikke forstår deg på deres mystiske vesen og væremåte.

Folk er forskjellige :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Diego og en kanin med navn Joey.. :lol: Han er 5 år gammel..

Kan se det på han at han er gammel, uanz hvor mye han spiser så forblir han tynn..

Søsteren min har en Hund ved navn Hamlet.

Lillesøsteren min har en katt ved navn Lilo. (herlig katt,men merkelig)

Så liker både katter og hunder jeg da.  :)  

CIMG2751.jpg

CIMG2991.jpg

CIMG3042.jpg

Kan jeg spørre hva den hunden til søsteren din er blanding av..

Hvet om en hund som er helt lik...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mico&Linn : Faren er Border Collie mens moren var en skikkelig eventyr blanding. Men det som er nesten 100% sikkert i han er Norsk buhund, Flatcoated og Chow chow. Mer vet jeg ikke..

Søsteren min kjøpte han av Toni Gundersen. (søsteren til Mia)

Han er utroligt herlig.. :lol: Litt klumsete.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Jeg har en kanin som heter junior og er 5 år :) . vet ikke hvilken type, men tror det er blaning.det er litt vanskeli å ta bilde men tok det med web-cam :P. bilde av junior:

junior3xj.jpg

også har jeg akvarium med gupier og en fiske type som begynner på drage eller noe sånt :P

må bare vise min valp på 9 uker også :D han heter milo :)det er en jack russel terrier korthåret :D

bilde av milo:

miloo2pe.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...