Gå til innhold
Hundesonen.no

Er du rasetrofast?


Sirup

Recommended Posts

Forsåvidt trofast jeg ja... med tre stk da ;) Vokst opp med Irsk ulvehund og elsker rasen. Fikk Basenji tidlig i ungdommen, og har Basenji nå. Har hatt schaefer etter jeg ble sammen men gubben min :P

Summen blir da: 2 Ulvehunder, 2 schaefere og har nå Basenji nr 2. Savner fortsatt både Schaefer og Ulvehund. Vil ha en av hver når jeg vinner i Lotto og kan kjøpe meg småbruk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

2ne: jeg skal gi deg rett i det..eneste gangene man ser at Loke er en pelshund og ikke en spøkelseskladd på bildene er når han står helt, helt stille og jeg er helt nærme med kameraet..De første har vist seg å være litt vanskelig..og så blir bildene så utrolig kjedelige ;)

hahah tror Klæddn er et fint navn på en groendal :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt Leonberger og har nå blanding, så kan ikke si jeg er rasetrofast. Er jo så mange spennende raser der ute som jeg ikke vil gå glipp av ;) Blir nok en Leonberger igjen en gang, men akkuratt nå minner den rasen meg for mye om den jeg hadde og da tror jeg at jeg hadde gått å sammenlignet og tenkt på gamle hunden for ofte.

Familien har hatt en del hunder, en schafer og en del forskjellige blandingshunder, blandingshunder har fått en spesiell plass i hjetet mitt. Tror nok alltid jeg kommer til å ha en blandingshund i hus, da gjerne en trekkhund blanding med et like bra gemytt som den jeg har nå :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med både Vorsteh og Wheaten Terrier, men jeg egentlig følt noe særlig for de rasene. Derimot Schäferhunden har jeg alltid vært beundert over så lenge jeg kan huske. Det er nok Schäferhunden jeg kommer til å være trofast mot i en lang tid fremover..

Det er heller ikke umulig at den Tsjek. Ulvehunden blir verdt en titt på i fremtiden hvis loven skulle bli endret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første hund var Siberian Husky - og dette er en rase jeg nok alltid kommer til å elske høyt. De er utrolig vakre, verdige og kan være noen skikkelige ertekroker. :)

Andre hund fikk jeg i hus når førstemann var elleve - en Dobermann, er en rase jeg leeenge har vært interessert i.

Må si at innsiden av begge disse hundene passer meg veldig godt. Personligheten altså. Men i framtiden kan jeg ikke se for meg at det blir flere Huskyer, og årsaken til det er røytingen. De røyter så mye at store deler av året er det umulig å ta dem med på besøk til andre uten at de hårer ned hele kåken. Og det er ikke like gøy. For ikke å snakke om at jeg ikke kan fordra å støvsuge, men til tross for at jeg børster og børster må jeg støvsuge hver eneste dag i flere uker i de verste røyteperiodene. Men om jeg noen gang kommer til å bo sånn til at jeg kan ha en hundegård da kan det godt hende jeg vil vurdere Huskyen igjen.

Ønsker meg garantert Dobermann igjen. Denne rasen har like stor plass i hjertet mitt som Huskyen.

Ellers liker jeg "aerodynamiske korthårede hunder", Greyhound, Whippet, Italiensk mynde, Dobermann, Pincher, Dvergpincher. Det er nok disse rasene som er mest aktuelle i fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tja. jeg har jo oes nå, men det er så mange andre fine raser jeg vil prøve ut.

så det blir nok ikke oes som neste hund.

Sånn er det med meg og, bare at jeg har wheaten terrier som første rase ikke oes. Men kan veldig godt hende det blir wheaten og, enten en gang i fjern eller i nærmeste framtid.

Er jo så mange raser at d nesten er umulig å bestemme seg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både ja og nei, første rase valgte vi ikke selv, den bare "kom til oss", det var en gordon setter, men Wheaten er rasen vi har valgt selv og har jo endt opp med en til, og kommer nok til å fortsette med rasen uten tvil, men har også planer om en rase i tillegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja og nei.. Kommer nok til å ha noen av de rasene vi har hatt fremover også, men er ikke rasetrofast til en enkelt rase nei. Neste hund blir nok en Breton...men om ikke den rette oppdretter dukker opp, kan det fort bli en strihåret vorsteh istedet. Stående fuglhund blir det nok uansett.

(*Legge bånd på seg og holde behørig kjeft om hva jeg synes om folk som skaffer seg stående fuglhunder uten å drive med jakt*) <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja og nei.. Kommer nok til å ha noen av de rasene vi har hatt fremover også, men er ikke rasetrofast til en enkelt rase nei. Neste hund blir nok en Breton...men om ikke den rette oppdretter dukker opp, kan det fort bli en strihåret vorsteh istedet. Stående fuglhund blir det nok uansett.

(*Legge bånd på seg og holde behørig kjeft om hva jeg synes om folk som skaffer seg stående fuglhunder uten å drive med jakt*) <_<

Hvis du synes det er så grusomt forferdelig så anbefaler jeg deg å ligge unna hundekjørermiljøet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter jeg fikk cockere i hus,kommer jeg nok alltid til å ville ha cockere,kan ikke tenke meg en mer herlig rase,selv om jeg liker de fleste raser/blandinger sånn sett da,men ingen kan måle seg med cockere i mine øyne hehe =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, vet ikke helt jeg..! Sånn delvis ihvertfall! 2 Schäfere tidligere og nå har jeg 2 blandinger! (Den ene 1/2 Schäfer :D )

Hehe. Tror kanskje det kan bli vanskelig å finne en som Tequila... :) Kjærligetsbarn vokser ikke på trær. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er papillon den eneste rasen jeg kan tenke meg nå.

Den passer godt for meg.

Det er mange andre raser jeg liker, kikker og leser om på nettet.

Men papillon er rasen for meg, å tror det hadde blitt veldig tomt uten en papillon i hus :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer alltid til å ha Akita...det var besettelsen fra jeg var omlag 9 år..

Om det blir Japansk eller Amerikansk vet jeg ikke..diskuterer med meg selv..

Egentlig liker jeg best den originale og har alltifd fornektet den Amerikanske,

Men nok om det...

De er flotte begge to,bare at Am.Akita burdte hete noe annet.

Så er det jo andre raser som også fenger meg...helst i gruppe 2 og 5.

Jeg kan ikke si enda om jeg vil skaffe meg Corso igjen før jeg har hatt den jeg har i 2-3 år og fått ordentlig inntrykk av rasen...

Da først skal jeg vurdere om jeg skaffer meg en slik en igjen.

Men jeg pleier å velge riktig,så...det blir nok ganske trofast...:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du synes det er så grusomt forferdelig så anbefaler jeg deg å ligge unna hundekjørermiljøet ;)

Hehe - jeg vet! Min prinsippfaste side holder seg unna det miljøet, men så har jeg desverre en side som er litt facinert av nettopp det miljøet... Fysj så ekkelt at vi mennesker har muligheten til å ha to tanker i hodet samtidig :)

Fra spøk til revolver: Nå er fordelen med hundekjøring at hundene ihvertfall får kjørt seg skikkelig, så selv en vorsteh får slitt seg litt ut - som på jakt. Jeg synes det er mye bedre enn de tilfellene hvor jeg ser halvfete jakthunder som har levd hele sitt liv som sofavarmer, og hvor eier mener hunden får maasse morsjon "fordi vi går fire turer om dagen" - at turene er i bånd og på asfalt blir kanskje ikke alltid så høyt sagt... Mange hundeeiere vet ikke hva som bor i en stående fuglhund - jeg kjente ei som hadde et arbeidsjern av en schäfer, hun mente at så hardt som hun mosjonerte den, så ville det holde for en fuglhund også. Tok henne på ordet, og ble med på mosjonstur. Hun var utslitt etterpå, jeg var utslitt etterpå, schäferen var utslitt etterpå, mens vorstehen lurte på når vi skulle begynne den egentlige turen. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe - jeg vet! Min prinsippfaste side holder seg unna det miljøet, men så har jeg desverre en side som er litt facinert av nettopp det miljøet... Fysj så ekkelt at vi mennesker har muligheten til å ha to tanker i hodet samtidig :)

Fra spøk til revolver: Nå er fordelen med hundekjøring at hundene ihvertfall får kjørt seg skikkelig, så selv en vorsteh får slitt seg litt ut - som på jakt. Jeg synes det er mye bedre enn de tilfellene hvor jeg ser halvfete jakthunder som har levd hele sitt liv som sofavarmer, og hvor eier mener hunden får maasse morsjon "fordi vi går fire turer om dagen" - at turene er i bånd og på asfalt blir kanskje ikke alltid så høyt sagt... Mange hundeeiere vet ikke hva som bor i en stående fuglhund - jeg kjente ei som hadde et arbeidsjern av en schäfer, hun mente at så hardt som hun mosjonerte den, så ville det holde for en fuglhund også. Tok henne på ordet, og ble med på mosjonstur. Hun var utslitt etterpå, jeg var utslitt etterpå, schäferen var utslitt etterpå, mens vorstehen lurte på når vi skulle begynne den egentlige turen. ;)

Min onkel hadde faktisk en renraset Vorsther som het Ra som lederhund i spannet husker jeg.Ra var en fin -fin trekkhund helt til den dagen han fant ut at han ikke hadde lyst til å trekke mer. Normalt sett ville nok Ra blitt leid bak låven, men han var en så herlig hund på alle andre måter at han ble gitt bort til bestemor og stebestefar for å nyte pensjonistilværeslsen som jakthund i trøndelag. Ra var en dyktig jakthund faktisk, helt til den dagen han fant ut at han ikke ville jakte mer, bare svømme rundt i fjorden der de bodde og "gjete" sauene på gården. Det fikk han også gjøre til den dagen han vandret heden 14 1/5 år gammel. Festlige hunder det der ;) Den hunden kommer jeg aldri til å glemme (eller noen andre i familien)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er oppvokst med Welsh Corgier, nå har jeg blanding.

Den bladingen passer meg perfekt, futt ute og rolig inne.

Jeg har bestemt meg for at Chicka skal være alene hund, men når hun blir borte så kommer jeg nok til og ha Welsh Corgi og blanding, da helst retriver (labbis eller flat) og BC blanding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min onkel hadde faktisk en renraset Vorsther som het Ra som lederhund i spannet husker jeg.Ra var en fin -fin trekkhund helt til den dagen han fant ut at han ikke hadde lyst til å trekke mer. Normalt sett ville nok Ra blitt leid bak låven, men han var en så herlig hund på alle andre måter at han ble gitt bort til bestemor og stebestefar for å nyte pensjonistilværeslsen som jakthund i trøndelag. Ra var en dyktig jakthund faktisk, helt til den dagen han fant ut at han ikke ville jakte mer, bare svømme rundt i fjorden der de bodde og "gjete" sauene på gården. Det fikk han også gjøre til den dagen han vandret heden 14 1/5 år gammel. Festlige hunder det der :o Den hunden kommer jeg aldri til å glemme (eller noen andre i familien)

Ja - festlige er de absolutt, og jeg må nok innrømme at strihåra vorsteh er nok den rasen som alltid vil ligge mitt hjerte nærmest - så litt rasetrofast er jeg nok. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg får ikke lov av staten å være trofast mot min herlige rase. :)

Ikke vær for sikker.

En eller annen gang må de jo slutte med denne strutsepolitiken og trekke hue ut av sanda (vi ser ikke probleme så da eksister det ikke :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med av unntak av at jeg skal ha en Schäfer en gang, vil det nok bli Am.Akita i maaaange år framover. ;)

Ikke vær for sikker.

En eller annen gang må de jo slutte med denne strutsepolitiken og trekke hue ut av sanda (vi ser ikke probleme så da eksister det ikke :P )

Ja, ikke sant :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har en løype på ca 11 km som nesten bare er grus som vi tar fatt på når været blir litt varmere og sola står opp før, håper det går bra uten noe sånt (tror ikke han liker det). Drar ikke der nå pga trafikk på dagtid.
    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...