Gå til innhold
Hundesonen.no

Er du rasetrofast?


Sirup

Recommended Posts

Forsåvidt trofast jeg ja... med tre stk da ;) Vokst opp med Irsk ulvehund og elsker rasen. Fikk Basenji tidlig i ungdommen, og har Basenji nå. Har hatt schaefer etter jeg ble sammen men gubben min :P

Summen blir da: 2 Ulvehunder, 2 schaefere og har nå Basenji nr 2. Savner fortsatt både Schaefer og Ulvehund. Vil ha en av hver når jeg vinner i Lotto og kan kjøpe meg småbruk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

2ne: jeg skal gi deg rett i det..eneste gangene man ser at Loke er en pelshund og ikke en spøkelseskladd på bildene er når han står helt, helt stille og jeg er helt nærme med kameraet..De første har vist seg å være litt vanskelig..og så blir bildene så utrolig kjedelige ;)

hahah tror Klæddn er et fint navn på en groendal :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt Leonberger og har nå blanding, så kan ikke si jeg er rasetrofast. Er jo så mange spennende raser der ute som jeg ikke vil gå glipp av ;) Blir nok en Leonberger igjen en gang, men akkuratt nå minner den rasen meg for mye om den jeg hadde og da tror jeg at jeg hadde gått å sammenlignet og tenkt på gamle hunden for ofte.

Familien har hatt en del hunder, en schafer og en del forskjellige blandingshunder, blandingshunder har fått en spesiell plass i hjetet mitt. Tror nok alltid jeg kommer til å ha en blandingshund i hus, da gjerne en trekkhund blanding med et like bra gemytt som den jeg har nå :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med både Vorsteh og Wheaten Terrier, men jeg egentlig følt noe særlig for de rasene. Derimot Schäferhunden har jeg alltid vært beundert over så lenge jeg kan huske. Det er nok Schäferhunden jeg kommer til å være trofast mot i en lang tid fremover..

Det er heller ikke umulig at den Tsjek. Ulvehunden blir verdt en titt på i fremtiden hvis loven skulle bli endret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første hund var Siberian Husky - og dette er en rase jeg nok alltid kommer til å elske høyt. De er utrolig vakre, verdige og kan være noen skikkelige ertekroker. :)

Andre hund fikk jeg i hus når førstemann var elleve - en Dobermann, er en rase jeg leeenge har vært interessert i.

Må si at innsiden av begge disse hundene passer meg veldig godt. Personligheten altså. Men i framtiden kan jeg ikke se for meg at det blir flere Huskyer, og årsaken til det er røytingen. De røyter så mye at store deler av året er det umulig å ta dem med på besøk til andre uten at de hårer ned hele kåken. Og det er ikke like gøy. For ikke å snakke om at jeg ikke kan fordra å støvsuge, men til tross for at jeg børster og børster må jeg støvsuge hver eneste dag i flere uker i de verste røyteperiodene. Men om jeg noen gang kommer til å bo sånn til at jeg kan ha en hundegård da kan det godt hende jeg vil vurdere Huskyen igjen.

Ønsker meg garantert Dobermann igjen. Denne rasen har like stor plass i hjertet mitt som Huskyen.

Ellers liker jeg "aerodynamiske korthårede hunder", Greyhound, Whippet, Italiensk mynde, Dobermann, Pincher, Dvergpincher. Det er nok disse rasene som er mest aktuelle i fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tja. jeg har jo oes nå, men det er så mange andre fine raser jeg vil prøve ut.

så det blir nok ikke oes som neste hund.

Sånn er det med meg og, bare at jeg har wheaten terrier som første rase ikke oes. Men kan veldig godt hende det blir wheaten og, enten en gang i fjern eller i nærmeste framtid.

Er jo så mange raser at d nesten er umulig å bestemme seg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både ja og nei, første rase valgte vi ikke selv, den bare "kom til oss", det var en gordon setter, men Wheaten er rasen vi har valgt selv og har jo endt opp med en til, og kommer nok til å fortsette med rasen uten tvil, men har også planer om en rase i tillegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja og nei.. Kommer nok til å ha noen av de rasene vi har hatt fremover også, men er ikke rasetrofast til en enkelt rase nei. Neste hund blir nok en Breton...men om ikke den rette oppdretter dukker opp, kan det fort bli en strihåret vorsteh istedet. Stående fuglhund blir det nok uansett.

(*Legge bånd på seg og holde behørig kjeft om hva jeg synes om folk som skaffer seg stående fuglhunder uten å drive med jakt*) <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja og nei.. Kommer nok til å ha noen av de rasene vi har hatt fremover også, men er ikke rasetrofast til en enkelt rase nei. Neste hund blir nok en Breton...men om ikke den rette oppdretter dukker opp, kan det fort bli en strihåret vorsteh istedet. Stående fuglhund blir det nok uansett.

(*Legge bånd på seg og holde behørig kjeft om hva jeg synes om folk som skaffer seg stående fuglhunder uten å drive med jakt*) <_<

Hvis du synes det er så grusomt forferdelig så anbefaler jeg deg å ligge unna hundekjørermiljøet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter jeg fikk cockere i hus,kommer jeg nok alltid til å ville ha cockere,kan ikke tenke meg en mer herlig rase,selv om jeg liker de fleste raser/blandinger sånn sett da,men ingen kan måle seg med cockere i mine øyne hehe =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, vet ikke helt jeg..! Sånn delvis ihvertfall! 2 Schäfere tidligere og nå har jeg 2 blandinger! (Den ene 1/2 Schäfer :D )

Hehe. Tror kanskje det kan bli vanskelig å finne en som Tequila... :) Kjærligetsbarn vokser ikke på trær. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er papillon den eneste rasen jeg kan tenke meg nå.

Den passer godt for meg.

Det er mange andre raser jeg liker, kikker og leser om på nettet.

Men papillon er rasen for meg, å tror det hadde blitt veldig tomt uten en papillon i hus :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer alltid til å ha Akita...det var besettelsen fra jeg var omlag 9 år..

Om det blir Japansk eller Amerikansk vet jeg ikke..diskuterer med meg selv..

Egentlig liker jeg best den originale og har alltifd fornektet den Amerikanske,

Men nok om det...

De er flotte begge to,bare at Am.Akita burdte hete noe annet.

Så er det jo andre raser som også fenger meg...helst i gruppe 2 og 5.

Jeg kan ikke si enda om jeg vil skaffe meg Corso igjen før jeg har hatt den jeg har i 2-3 år og fått ordentlig inntrykk av rasen...

Da først skal jeg vurdere om jeg skaffer meg en slik en igjen.

Men jeg pleier å velge riktig,så...det blir nok ganske trofast...:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du synes det er så grusomt forferdelig så anbefaler jeg deg å ligge unna hundekjørermiljøet ;)

Hehe - jeg vet! Min prinsippfaste side holder seg unna det miljøet, men så har jeg desverre en side som er litt facinert av nettopp det miljøet... Fysj så ekkelt at vi mennesker har muligheten til å ha to tanker i hodet samtidig :)

Fra spøk til revolver: Nå er fordelen med hundekjøring at hundene ihvertfall får kjørt seg skikkelig, så selv en vorsteh får slitt seg litt ut - som på jakt. Jeg synes det er mye bedre enn de tilfellene hvor jeg ser halvfete jakthunder som har levd hele sitt liv som sofavarmer, og hvor eier mener hunden får maasse morsjon "fordi vi går fire turer om dagen" - at turene er i bånd og på asfalt blir kanskje ikke alltid så høyt sagt... Mange hundeeiere vet ikke hva som bor i en stående fuglhund - jeg kjente ei som hadde et arbeidsjern av en schäfer, hun mente at så hardt som hun mosjonerte den, så ville det holde for en fuglhund også. Tok henne på ordet, og ble med på mosjonstur. Hun var utslitt etterpå, jeg var utslitt etterpå, schäferen var utslitt etterpå, mens vorstehen lurte på når vi skulle begynne den egentlige turen. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe - jeg vet! Min prinsippfaste side holder seg unna det miljøet, men så har jeg desverre en side som er litt facinert av nettopp det miljøet... Fysj så ekkelt at vi mennesker har muligheten til å ha to tanker i hodet samtidig :)

Fra spøk til revolver: Nå er fordelen med hundekjøring at hundene ihvertfall får kjørt seg skikkelig, så selv en vorsteh får slitt seg litt ut - som på jakt. Jeg synes det er mye bedre enn de tilfellene hvor jeg ser halvfete jakthunder som har levd hele sitt liv som sofavarmer, og hvor eier mener hunden får maasse morsjon "fordi vi går fire turer om dagen" - at turene er i bånd og på asfalt blir kanskje ikke alltid så høyt sagt... Mange hundeeiere vet ikke hva som bor i en stående fuglhund - jeg kjente ei som hadde et arbeidsjern av en schäfer, hun mente at så hardt som hun mosjonerte den, så ville det holde for en fuglhund også. Tok henne på ordet, og ble med på mosjonstur. Hun var utslitt etterpå, jeg var utslitt etterpå, schäferen var utslitt etterpå, mens vorstehen lurte på når vi skulle begynne den egentlige turen. ;)

Min onkel hadde faktisk en renraset Vorsther som het Ra som lederhund i spannet husker jeg.Ra var en fin -fin trekkhund helt til den dagen han fant ut at han ikke hadde lyst til å trekke mer. Normalt sett ville nok Ra blitt leid bak låven, men han var en så herlig hund på alle andre måter at han ble gitt bort til bestemor og stebestefar for å nyte pensjonistilværeslsen som jakthund i trøndelag. Ra var en dyktig jakthund faktisk, helt til den dagen han fant ut at han ikke ville jakte mer, bare svømme rundt i fjorden der de bodde og "gjete" sauene på gården. Det fikk han også gjøre til den dagen han vandret heden 14 1/5 år gammel. Festlige hunder det der ;) Den hunden kommer jeg aldri til å glemme (eller noen andre i familien)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er oppvokst med Welsh Corgier, nå har jeg blanding.

Den bladingen passer meg perfekt, futt ute og rolig inne.

Jeg har bestemt meg for at Chicka skal være alene hund, men når hun blir borte så kommer jeg nok til og ha Welsh Corgi og blanding, da helst retriver (labbis eller flat) og BC blanding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min onkel hadde faktisk en renraset Vorsther som het Ra som lederhund i spannet husker jeg.Ra var en fin -fin trekkhund helt til den dagen han fant ut at han ikke hadde lyst til å trekke mer. Normalt sett ville nok Ra blitt leid bak låven, men han var en så herlig hund på alle andre måter at han ble gitt bort til bestemor og stebestefar for å nyte pensjonistilværeslsen som jakthund i trøndelag. Ra var en dyktig jakthund faktisk, helt til den dagen han fant ut at han ikke ville jakte mer, bare svømme rundt i fjorden der de bodde og "gjete" sauene på gården. Det fikk han også gjøre til den dagen han vandret heden 14 1/5 år gammel. Festlige hunder det der :o Den hunden kommer jeg aldri til å glemme (eller noen andre i familien)

Ja - festlige er de absolutt, og jeg må nok innrømme at strihåra vorsteh er nok den rasen som alltid vil ligge mitt hjerte nærmest - så litt rasetrofast er jeg nok. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg får ikke lov av staten å være trofast mot min herlige rase. :)

Ikke vær for sikker.

En eller annen gang må de jo slutte med denne strutsepolitiken og trekke hue ut av sanda (vi ser ikke probleme så da eksister det ikke :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med av unntak av at jeg skal ha en Schäfer en gang, vil det nok bli Am.Akita i maaaange år framover. ;)

Ikke vær for sikker.

En eller annen gang må de jo slutte med denne strutsepolitiken og trekke hue ut av sanda (vi ser ikke probleme så da eksister det ikke :P )

Ja, ikke sant :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...