Gå til innhold
Hundesonen.no

Berner Sennen og levealder


Sirup

Recommended Posts

Jeg husker ikke om det var her eller i et annet forum jeg leste at berner sennenhunder har en ganske kort forventet levealder. Tror det var 6-8 år som var nevnt. Er det noen som kjenner til rasen og kan fortelle litt om hvorfor det er slik? Er rasen spesielt utsatt for alvorlige sykdommer eller noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sies at alt etter 7 år er bonus på Berneren.

De fleste dør, slik jeg kjenner til det, før eller senest rundt 9-årsalderen. da er det oftest kreften som tar dem. Noen blir 10-11 år, og i sjeldne tilfeller kan enkelte bli så gamle som 12 år. Jeg tror ikke det er mange Bernere som er blitt mye eldre enn 12 år.

Vår tispe måtte avlives en drøy måned etter at ho fylte 7 år. Hun fikk lungekreft.

De bernerene jeg har kjent, døde av kreft, noen få av magedreining. Jeg kan i farten ikke huske en annen dødsårsak.

Som hos mange andre store raser, er også Berneren utsatt for magedreining. En må ta sine forholdsregler, og aldri utsette hunden for stress eller anstrengelser kort tid etter et måltid. Vi venter minst 1-2 timer før vi drar på tur etter foring, det spørs hvor lang turen skal være.

AA og HD er også utbredt hos Berneren, men de aller fleste er frie. Likevel er det spennende når de når røntgealderen, og vi får resultatet på albuer og hofter.

Tispa vår kom fra et kull på 8, der alle var helfrie. Hannen vår kommer fra et kull på 9, der 8 er helfrie. Vi venter på resultatet av den siste. Forhåpentligvis er han helfri også.

En kan aldri gardere seg mot sykdommer, uansett hvor en kjøper hunden sin, men det er viktig å velge seriøse oppdrettere som avler på friske og sunne hunder.

Jeg vil anbefale Berneren som en fin bruks-og familiehund. Den er svært folkekjær, og bør få bo inne sammen med familien sin. Den er ingen utehund som vil trives i en hundegård døgnet rundt. Men hvilken rase gjør vel det..?

-------------------------------------

Innlegget er skrevet av min mor som har elsket rasen i 37 år :icon_clapping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, Mona-mamma. :icon_clapping:

Når det gjelder kreft, vet man hva som gjør at akkurat BS er så utsatt? Er det arvelige krefttyper som går igjen? Da kan det kanskje ikke utlukkes gjennom avl heller, siden kreften kanskje kommer først etter vanlig avlsalder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.berner-sennen.no/helse/veterine...t_levealder.htm

Her kan du lese litt om BS og kreft, hvis du skjønner noe av det.(Det gjør nemlig ikke jeg :icon_clapping: )

Å utelukke kreft gjennom avl tror jeg blir vanskelig da det finnes kreft i alle linjer, og(som du skrev i innlegget ditt) at kreften som regel kommer etter vanlig avlsalder.

Hilsen Mona denne gang :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...