Gå til innhold
Hundesonen.no

Berner Sennen og levealder


Sirup

Recommended Posts

Skrevet

Jeg husker ikke om det var her eller i et annet forum jeg leste at berner sennenhunder har en ganske kort forventet levealder. Tror det var 6-8 år som var nevnt. Er det noen som kjenner til rasen og kan fortelle litt om hvorfor det er slik? Er rasen spesielt utsatt for alvorlige sykdommer eller noe?

Skrevet

Det sies at alt etter 7 år er bonus på Berneren.

De fleste dør, slik jeg kjenner til det, før eller senest rundt 9-årsalderen. da er det oftest kreften som tar dem. Noen blir 10-11 år, og i sjeldne tilfeller kan enkelte bli så gamle som 12 år. Jeg tror ikke det er mange Bernere som er blitt mye eldre enn 12 år.

Vår tispe måtte avlives en drøy måned etter at ho fylte 7 år. Hun fikk lungekreft.

De bernerene jeg har kjent, døde av kreft, noen få av magedreining. Jeg kan i farten ikke huske en annen dødsårsak.

Som hos mange andre store raser, er også Berneren utsatt for magedreining. En må ta sine forholdsregler, og aldri utsette hunden for stress eller anstrengelser kort tid etter et måltid. Vi venter minst 1-2 timer før vi drar på tur etter foring, det spørs hvor lang turen skal være.

AA og HD er også utbredt hos Berneren, men de aller fleste er frie. Likevel er det spennende når de når røntgealderen, og vi får resultatet på albuer og hofter.

Tispa vår kom fra et kull på 8, der alle var helfrie. Hannen vår kommer fra et kull på 9, der 8 er helfrie. Vi venter på resultatet av den siste. Forhåpentligvis er han helfri også.

En kan aldri gardere seg mot sykdommer, uansett hvor en kjøper hunden sin, men det er viktig å velge seriøse oppdrettere som avler på friske og sunne hunder.

Jeg vil anbefale Berneren som en fin bruks-og familiehund. Den er svært folkekjær, og bør få bo inne sammen med familien sin. Den er ingen utehund som vil trives i en hundegård døgnet rundt. Men hvilken rase gjør vel det..?

-------------------------------------

Innlegget er skrevet av min mor som har elsket rasen i 37 år :icon_clapping:

Skrevet

Takk, Mona-mamma. :icon_clapping:

Når det gjelder kreft, vet man hva som gjør at akkurat BS er så utsatt? Er det arvelige krefttyper som går igjen? Da kan det kanskje ikke utlukkes gjennom avl heller, siden kreften kanskje kommer først etter vanlig avlsalder?

Skrevet

http://www.berner-sennen.no/helse/veterine...t_levealder.htm

Her kan du lese litt om BS og kreft, hvis du skjønner noe av det.(Det gjør nemlig ikke jeg :icon_clapping: )

Å utelukke kreft gjennom avl tror jeg blir vanskelig da det finnes kreft i alle linjer, og(som du skrev i innlegget ditt) at kreften som regel kommer etter vanlig avlsalder.

Hilsen Mona denne gang :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...