Gå til innhold
Hundesonen.no

Berner Sennen og levealder


Sirup

Recommended Posts

Skrevet

Jeg husker ikke om det var her eller i et annet forum jeg leste at berner sennenhunder har en ganske kort forventet levealder. Tror det var 6-8 år som var nevnt. Er det noen som kjenner til rasen og kan fortelle litt om hvorfor det er slik? Er rasen spesielt utsatt for alvorlige sykdommer eller noe?

Skrevet

Det sies at alt etter 7 år er bonus på Berneren.

De fleste dør, slik jeg kjenner til det, før eller senest rundt 9-årsalderen. da er det oftest kreften som tar dem. Noen blir 10-11 år, og i sjeldne tilfeller kan enkelte bli så gamle som 12 år. Jeg tror ikke det er mange Bernere som er blitt mye eldre enn 12 år.

Vår tispe måtte avlives en drøy måned etter at ho fylte 7 år. Hun fikk lungekreft.

De bernerene jeg har kjent, døde av kreft, noen få av magedreining. Jeg kan i farten ikke huske en annen dødsårsak.

Som hos mange andre store raser, er også Berneren utsatt for magedreining. En må ta sine forholdsregler, og aldri utsette hunden for stress eller anstrengelser kort tid etter et måltid. Vi venter minst 1-2 timer før vi drar på tur etter foring, det spørs hvor lang turen skal være.

AA og HD er også utbredt hos Berneren, men de aller fleste er frie. Likevel er det spennende når de når røntgealderen, og vi får resultatet på albuer og hofter.

Tispa vår kom fra et kull på 8, der alle var helfrie. Hannen vår kommer fra et kull på 9, der 8 er helfrie. Vi venter på resultatet av den siste. Forhåpentligvis er han helfri også.

En kan aldri gardere seg mot sykdommer, uansett hvor en kjøper hunden sin, men det er viktig å velge seriøse oppdrettere som avler på friske og sunne hunder.

Jeg vil anbefale Berneren som en fin bruks-og familiehund. Den er svært folkekjær, og bør få bo inne sammen med familien sin. Den er ingen utehund som vil trives i en hundegård døgnet rundt. Men hvilken rase gjør vel det..?

-------------------------------------

Innlegget er skrevet av min mor som har elsket rasen i 37 år :icon_clapping:

Skrevet

Takk, Mona-mamma. :icon_clapping:

Når det gjelder kreft, vet man hva som gjør at akkurat BS er så utsatt? Er det arvelige krefttyper som går igjen? Da kan det kanskje ikke utlukkes gjennom avl heller, siden kreften kanskje kommer først etter vanlig avlsalder?

Skrevet

http://www.berner-sennen.no/helse/veterine...t_levealder.htm

Her kan du lese litt om BS og kreft, hvis du skjønner noe av det.(Det gjør nemlig ikke jeg :icon_clapping: )

Å utelukke kreft gjennom avl tror jeg blir vanskelig da det finnes kreft i alle linjer, og(som du skrev i innlegget ditt) at kreften som regel kommer etter vanlig avlsalder.

Hilsen Mona denne gang :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvor ofte blir det valper sånn ca. Etter hver parring? Skjønner det er umulig å vite men sånn ca.    Vet at det ofte går tom også.
    • Så fin hun er gratulerer! Moro med sjelden rase. Har kun truffet 1 her i Trondheim jeg. 
    • Fosterfugler har jo navn, og *hvis* jeg skulle ende opp med egne ville det nok enten blitt en foster som blir værende, eller uansett adoptert. Men det er denne avveiningen med å kunne reise bort mens jeg fortsatt er i stand til det da.
    • Ja, til fosterhjem!! Er alltid behov for det. Du er jo allerede i gang med læring ser jeg😄 Har du tenkt navn ennå...😜
    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...