Gå til innhold
Hundesonen.no

Berner Sennen og levealder


Sirup

Recommended Posts

Skrevet

Jeg husker ikke om det var her eller i et annet forum jeg leste at berner sennenhunder har en ganske kort forventet levealder. Tror det var 6-8 år som var nevnt. Er det noen som kjenner til rasen og kan fortelle litt om hvorfor det er slik? Er rasen spesielt utsatt for alvorlige sykdommer eller noe?

Skrevet

Det sies at alt etter 7 år er bonus på Berneren.

De fleste dør, slik jeg kjenner til det, før eller senest rundt 9-årsalderen. da er det oftest kreften som tar dem. Noen blir 10-11 år, og i sjeldne tilfeller kan enkelte bli så gamle som 12 år. Jeg tror ikke det er mange Bernere som er blitt mye eldre enn 12 år.

Vår tispe måtte avlives en drøy måned etter at ho fylte 7 år. Hun fikk lungekreft.

De bernerene jeg har kjent, døde av kreft, noen få av magedreining. Jeg kan i farten ikke huske en annen dødsårsak.

Som hos mange andre store raser, er også Berneren utsatt for magedreining. En må ta sine forholdsregler, og aldri utsette hunden for stress eller anstrengelser kort tid etter et måltid. Vi venter minst 1-2 timer før vi drar på tur etter foring, det spørs hvor lang turen skal være.

AA og HD er også utbredt hos Berneren, men de aller fleste er frie. Likevel er det spennende når de når røntgealderen, og vi får resultatet på albuer og hofter.

Tispa vår kom fra et kull på 8, der alle var helfrie. Hannen vår kommer fra et kull på 9, der 8 er helfrie. Vi venter på resultatet av den siste. Forhåpentligvis er han helfri også.

En kan aldri gardere seg mot sykdommer, uansett hvor en kjøper hunden sin, men det er viktig å velge seriøse oppdrettere som avler på friske og sunne hunder.

Jeg vil anbefale Berneren som en fin bruks-og familiehund. Den er svært folkekjær, og bør få bo inne sammen med familien sin. Den er ingen utehund som vil trives i en hundegård døgnet rundt. Men hvilken rase gjør vel det..?

-------------------------------------

Innlegget er skrevet av min mor som har elsket rasen i 37 år :icon_clapping:

Skrevet

Takk, Mona-mamma. :icon_clapping:

Når det gjelder kreft, vet man hva som gjør at akkurat BS er så utsatt? Er det arvelige krefttyper som går igjen? Da kan det kanskje ikke utlukkes gjennom avl heller, siden kreften kanskje kommer først etter vanlig avlsalder?

Skrevet

http://www.berner-sennen.no/helse/veterine...t_levealder.htm

Her kan du lese litt om BS og kreft, hvis du skjønner noe av det.(Det gjør nemlig ikke jeg :icon_clapping: )

Å utelukke kreft gjennom avl tror jeg blir vanskelig da det finnes kreft i alle linjer, og(som du skrev i innlegget ditt) at kreften som regel kommer etter vanlig avlsalder.

Hilsen Mona denne gang :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...