Gå til innhold
Hundesonen.no

Berner Sennen og levealder


Sirup

Recommended Posts

Jeg husker ikke om det var her eller i et annet forum jeg leste at berner sennenhunder har en ganske kort forventet levealder. Tror det var 6-8 år som var nevnt. Er det noen som kjenner til rasen og kan fortelle litt om hvorfor det er slik? Er rasen spesielt utsatt for alvorlige sykdommer eller noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sies at alt etter 7 år er bonus på Berneren.

De fleste dør, slik jeg kjenner til det, før eller senest rundt 9-årsalderen. da er det oftest kreften som tar dem. Noen blir 10-11 år, og i sjeldne tilfeller kan enkelte bli så gamle som 12 år. Jeg tror ikke det er mange Bernere som er blitt mye eldre enn 12 år.

Vår tispe måtte avlives en drøy måned etter at ho fylte 7 år. Hun fikk lungekreft.

De bernerene jeg har kjent, døde av kreft, noen få av magedreining. Jeg kan i farten ikke huske en annen dødsårsak.

Som hos mange andre store raser, er også Berneren utsatt for magedreining. En må ta sine forholdsregler, og aldri utsette hunden for stress eller anstrengelser kort tid etter et måltid. Vi venter minst 1-2 timer før vi drar på tur etter foring, det spørs hvor lang turen skal være.

AA og HD er også utbredt hos Berneren, men de aller fleste er frie. Likevel er det spennende når de når røntgealderen, og vi får resultatet på albuer og hofter.

Tispa vår kom fra et kull på 8, der alle var helfrie. Hannen vår kommer fra et kull på 9, der 8 er helfrie. Vi venter på resultatet av den siste. Forhåpentligvis er han helfri også.

En kan aldri gardere seg mot sykdommer, uansett hvor en kjøper hunden sin, men det er viktig å velge seriøse oppdrettere som avler på friske og sunne hunder.

Jeg vil anbefale Berneren som en fin bruks-og familiehund. Den er svært folkekjær, og bør få bo inne sammen med familien sin. Den er ingen utehund som vil trives i en hundegård døgnet rundt. Men hvilken rase gjør vel det..?

-------------------------------------

Innlegget er skrevet av min mor som har elsket rasen i 37 år :icon_clapping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, Mona-mamma. :icon_clapping:

Når det gjelder kreft, vet man hva som gjør at akkurat BS er så utsatt? Er det arvelige krefttyper som går igjen? Da kan det kanskje ikke utlukkes gjennom avl heller, siden kreften kanskje kommer først etter vanlig avlsalder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.berner-sennen.no/helse/veterine...t_levealder.htm

Her kan du lese litt om BS og kreft, hvis du skjønner noe av det.(Det gjør nemlig ikke jeg :icon_clapping: )

Å utelukke kreft gjennom avl tror jeg blir vanskelig da det finnes kreft i alle linjer, og(som du skrev i innlegget ditt) at kreften som regel kommer etter vanlig avlsalder.

Hilsen Mona denne gang :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Som foreldre er det ikke alltid lett å se forskjellen mellom vanlig utmattelse og alvorlig stress hos barn. Symptomer som søvnvansker, irritabilitet, eller plutselig skolevegring kan være tegn. Hos barnesakkyndig.no tilbyr vi spesialiserte utredninger for å kartlegge stress hos barn, samt terapi tilpasset deres behov. Våre psykologer hjelper både barn og foreldre med strategier for å redusere angst og gjenopprette trivsel. Har du opplevd dette? Del dine erfaringer eller spørsmål nedenfor!
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...