Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi møtte en herlig gutt!


ElinT

Recommended Posts

I går kveld gikk jeg en liten runde med Ebbe for at han skulle få "lese avisa" . Han skal jo egentlig være helt i ro igjen nå,men han blir så deprimert hvis han ikke får en liten tur. (ca 10min)

På turen møtte vi en kjempe hyggelig mann med en flatcoated retriver. Ebbe begynnte å børte med en gang og stod og bjeffet og knurret. Han har blitt så utrolig gretten etter at han begynte på epilepsi medisinene og sikkert pga smertene i ryggen også. Flat gutten derimot stod bare og logret med hele kroppen og var kjempe happy. Ebbe pleier bare å være tøff på avstand og roer seg alltid når han får hilse (hvis ikke den vi møter svarer med å børte seg...). Jeg snakket litt med mannen (det lille det gikk mens Ebbe bråkte...) og fant ut at Ebbe skulle få hilse så han kunne roe ned lyd nivået... Flat gutten logret med hele kroppen, men Ebbe bare knurret og jafset etter halsen hans. Flat'en snudde snudde seg bare bort og ventet på at Ebbe dempet seg litt og så prøvde han å blidgjøre Ebbe igjen. Hele tiden logrende med hele kroppen :D

Ebbe ville ikke gi seg med knurringen og bråkingen så jeg fant ut at det var best å ta han med videre, så han ikke skulle stresse seg for mye opp (han skal jo liksom være i ro). Men flat gutten var kjempe fornøyd han, han fikk jo snuse på en liten tass og spaserte overlykkelig videre mens han logret med hele kroppen :P

Jeg begynte nesten å lure på hva det var med denne hærlige sorte sjarmøren... Var han bare en hærlig, oversosial hund? En liten diplomat? Eller var han rett og slett "tom" i hodet og ikke skjønte at det naturlige ville være å forsvare seg litt?

Nydelig var han ihvertfall :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minner litt om Loke og Lassie :D Lassie er sint, men Loke er bare veldig, veldig, veldig veldig, veldig glad og hopper opp og ned av glede og går i lekestilling hele tiden. Jeg tror det er en slags form for demping... Jeg nekter å gå med på at bikkja mi er så dum at han tror et sint lite lemen vil leke med han.

Ikke forsvarer han seg når andre hunder er sinte på han heller (med mindre han ligger underst og prøver å bite seg løs) han prøver å komme seg litt unna og fortsetter deretter med dempingen sin ellers så ignorerer han dyret totalt med et snøft. Jeg er ikke sikker på hvorfor han er sånn men jeg er veldig glad for det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg oppfattet det jo som demping, siden han snudde seg bort når Ebbe prøvde å bite seg fast i han...

Men det får da være måte på å være tålmodig, hehe :D

Men det må være utrolig deilig å ha en hund som er sånn, uansett hva det kommer av...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
    • Mitt forslag er å døyve smertene med en ny valp eller en voksen omplassering med en gang hun går, så slipper du ha det helt ****** alene. Jeg har prøvd begge deler. Det var mye bedre for meg å ha fokus på ny hund med en gang enn å få tid til å savne. De er jo alltid der i minnene og en savner dem, men en ny som krever oppmerksomheten tar den verste brodden ut av smertene. Personlig kunne jeg aldri hatt en ny som liknet for mye. Det blir awkward for meg. Andre velger samme homogene rase om og om igjen. Jeg synes ihvertfall det er langt bedre å ha ny hund å ta meg av med en gang, enn å være uten i lengre tid.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...