Vi møtte en herlig gutt!

[ElinT]

I går kveld gikk jeg en liten runde med Ebbe for at han skulle få "lese avisa" . Han skal jo egentlig være helt i ro igjen nå,men han blir så deprimert hvis han ikke får en liten tur. (ca 10min)

På turen møtte vi en kjempe hyggelig mann med en flatcoated retriver. Ebbe begynnte å børte med en gang og stod og bjeffet og knurret. Han har blitt så utrolig gretten etter at han begynte på epilepsi medisinene og sikkert pga smertene i ryggen også. Flat gutten derimot stod bare og logret med hele kroppen og var kjempe happy. Ebbe pleier bare å være tøff på avstand og roer seg alltid når han får hilse (hvis ikke den vi møter svarer med å børte seg...). Jeg snakket litt med mannen (det lille det gikk mens Ebbe bråkte...) og fant ut at Ebbe skulle få hilse så han kunne roe ned lyd nivået... Flat gutten logret med hele kroppen, men Ebbe bare knurret og jafset etter halsen hans. Flat'en snudde snudde seg bare bort og ventet på at Ebbe dempet seg litt og så prøvde han å blidgjøre Ebbe igjen. Hele tiden logrende med hele kroppen

Ebbe ville ikke gi seg med knurringen og bråkingen så jeg fant ut at det var best å ta han med videre, så han ikke skulle stresse seg for mye opp (han skal jo liksom være i ro). Men flat gutten var kjempe fornøyd han, han fikk jo snuse på en liten tass og spaserte overlykkelig videre mens han logret med hele kroppen

Jeg begynte nesten å lure på hva det var med denne hærlige sorte sjarmøren... Var han bare en hærlig, oversosial hund? En liten diplomat? Eller var han rett og slett "tom" i hodet og ikke skjønte at det naturlige ville være å forsvare seg litt?

Nydelig var han ihvertfall

[Henriette]

Hadde også en sann Flat i klubben før:)

han logra konstant, så aldri den gutten sint:)

[Mud]

Minner litt om Loke og Lassie Lassie er sint, men Loke er bare veldig, veldig, veldig veldig, veldig glad og hopper opp og ned av glede og går i lekestilling hele tiden. Jeg tror det er en slags form for demping... Jeg nekter å gå med på at bikkja mi er så dum at han tror et sint lite lemen vil leke med han.

Ikke forsvarer han seg når andre hunder er sinte på han heller (med mindre han ligger underst og prøver å bite seg løs) han prøver å komme seg litt unna og fortsetter deretter med dempingen sin ellers så ignorerer han dyret totalt med et snøft. Jeg er ikke sikker på hvorfor han er sånn men jeg er veldig glad for det

[ElinT]

Ja, jeg oppfattet det jo som demping, siden han snudde seg bort når Ebbe prøvde å bite seg fast i han...

Men det får da være måte på å være tålmodig, hehe

Men det må være utrolig deilig å ha en hund som er sånn, uansett hva det kommer av...