Kjøpe hund

[¤ Martine ¤]

Ville dere kjøpt en valp eller voksen? - Hvorfor?

Den dagen jeg skal kjøpe min første hund ser jeg for meg at det vil bli en voksen. Da får man med seg "hele" pakka. Vi får vite hva slags personlighet hunden har, adferd - og den vil trolig være utlært i forskjellige komandoer.

Er det bare jeg som ser det positive å skaffe seg en "gammel" hund?

Syns alle som skal få seg en hund må ha en valp. Er det for at de er så søt, eller at man kan forme dyret, og lære dyret alle tinga selv, som en utfordring? Er selvfølgelig kjekt å følge dyret i oppveksten.

Ville bare høre noen meninger her B)

[9na]

Vi har tre hunder,som vi fikk i voksen alder,for oss føtes det mer rett ut,elsker valper,de er herlige,men for oss så trives vi best med å få en voksen hund.Eneste dumem med det er at det kan følge med en del uvaner hunden har lært seg i sitt forrige hjem,men her har det gått greit da.

Vi valgte å få vår første hund fra en kennel,hun var da tre år..vi valgte det pga at vi ville ha en hund som virkelig trengte et godt og trygt hjem.Og vi fant ut at det passet oss veldig bra..kan jo være mye problemer med slike hunder har jeg hørt,men her har det ikke vært så mange..gått veldig fint=)

Mange påstår jo at hunder man får i voksen alder ikke knytter seg så sterkt til eieren,men da har de ikke sett mine hehe..

[janne&kenny]

min hund fikk jeg som valp. det var kjempe gøy! valpe tida er utfordrene og kjempe gøy! men nå er jeg på jakt etter en "voksen" schnauzer... men det er vanskelig å finne.... sliter litt jah... jeg vil ha en voksen hund fordi jeg er redd for at jeg ikke har tid til en valp.. mye blir lettere når den er voksen.. en valp trenger ufattelig mye.. det er ikke sikkert jeg får tak i noen voksen hund, men jeg håper..

den voksen hund trur jeg knytter seg veldig godt til den riktige eier. men jeg er enig i hva 9na sier, at de har kanskje noen uvaner.. men det har de fleste hunder.. noen verre enn andre.

[Fillerya]

Vi kjøpte valp nå og sa at neste gang så skal vi ha voksne hund! Det er mye jobb med valp, og samboer som ikke har hatt hund før fikk nesten sjokk . Men alt det strevet er jo fort glemt. Plutselig er hun voksen og da har vi raskt glemt hvor slitsomt det egentlig var.

Så hvem vet om det blir valp eller voksen enste gang. Det kommer nok an på hukommelsen

[Mud]

Jeg har mest erfaring med omplaaseringshunder egentlig...3 av mine har vært det..Jeg synes det er litt betryggende at hunden allerede har vist hvem den er på en måte.I tillegg synes jeg valpetiden er fryktelig oppskrytt..

Men det går ikke en dag uten at jeg ønsker at ting hadde blitt gjort litt anderledes med Loke som valp. Å avlære en kommende konkuransehund fra å hilse på ALLE hundene han møter er en tidkrevende jobb. Vi har brukt 6 mnd på å kunne trene i nærheten av andre hunder og sånt gidder jeg ikke risikere på neste hund.Da blir det valp igjenn

[Frisbee]

Tinka fikk jeg som unghund. Og hun hadde flere uvaner enn hun hadde innlærte kommandoer, det er sikkert. I tillegg har det vært et stort handicap å "mangle" oppveksten hennes. Da kunne ting ha vært gjort anderledes og bedre om jeg hadde kjent til den.

Jeg liker å ha hundene fra de er valper for å kunne ha kontroll på hva de oppplever og hvilket miljø de formes av. Jeg har hatt stor suksess med å la de være med i agilityhallen fra de er små, venne seg til stemningen og lydene osv.

[Toya]

blir nok garantert valp

må jo få være med på alt og forme fra hele hunden

[Blackburn]

Valp!

Hvis du har hatt hunden fra den var valp, knytter du sterke bånd til den, og du lærer den kommandoer

Jeg synes det er veldig gøy

I tillegg vet du om hunden har hatt en dårlig erfaring med noen, noe- og hva den gjør, om denne stuasjonen oppstår. Du vet også hvordan den oppfører seg ovenfor hunder, og språket dens.

Det er helt klart at du finner jo ut hvordan hunden oppfører seg, etter en stund, men allikevel jeg ville ha skaffet meg en valp.

[Djervekvinnen]

Ville nok vurdert valp ja. Så får man preget den som man ønsker. Men jeg kunne samtidig også muligens fått en voksen hund, men da hadde kravene mine vært ganske så høye. Hadde brukt god tid på å blitt kjent med hunden og hatt prøvetid osv. Men hovedsaklig hadde det blitt en valp ja..

[Nirm]

Både valp og voksen frister neste gang. Fordelen med en voksen hund, er jo at man kan få den HD/AA røntga og mentaltesta før man bestemmer seg. En valp er litt mer sjansespill på det området. Er jo ikke sikkert at den fungerer til det man har tiltenk den, og det er ikke alltid like lett å bytte ut en hund man har hatt i 1.5 år og knytta seg til.

Valpetida er jo både morsom og slitsom, og man får forma hundene sine på godt og vondt.

Selv kommer jeg nok å se ting litt an. Frister med voksen hund. Var greit å overta Vida, men er jo ikke sikkert at neste hund vil være like godt oppdratt (jeg har eks plutselig en hund som kan gå pent i band... he he).

[Anettex]

Jeg ville hatt valp... er så spennende og følge med på oppveksten og hvordan de utvikler seg!

[olavxxx]

Jeg ville tatt en hund i ca. 2 års alderen.

Da kan du, som du selv sier, se personligheten til hunden, du kan se om den er flink å gå i bånd, o.l.

Det tror jeg er spesiellt viktig om du ikke har noen som kan være hjemme med hunden om dagen, mens du feks. er på skole.

En valp krever ufattelig mye mer jobb enn en voksen hund, samt den vil finne på valpestreker som bla.a. tygge over høyttalerledninger, spise de rosa joggeskoene dine, ha en del "uhell" inne, o.l.

Det er ting som du må regne med å våkne til hver morgen, om du har valp for første gang

Forøvrig, om du får deg en voksen hund, bør du sjekke historien til hunden.. Ta gjerne en som blir omplassert pga. allergi, folk som har flyttet til et sted de ikke har plass til hunden, sykdom i familie, el. lign.

Da kan du få en helt fin hund, til og med renraset, om det har noe betydning for deg, for ikke mange tusen..

Videre, slipper du som sagt alt "grunnarbeidet".

Jeg hadde kriterier:

ca. 30kg hund

snill med unger

ikke bjeffe når han var alene hjemme

Fant en 2 år gammel blandingshund (flatcoat + gordon setter) rett oppi nabolaget Alle digger han.. hehe.. Kjempesnill og søt! For det meste veldig lydig også.

[Line_]

Jeg ville hatt valp, jeg vil forme hundene min selv, og være sikker på at h*n ikke får noen skavanker (som jeg ikke vet om)...

[Susa]

Vil ha valp. Vil være å følge opp i den slitsomme valpetiden Og forme den selv, og for å lære hva du har gjort feil, og hva du har gjort riktig. Også er det mer gøy å gjøre det bra i konkuranser, når du vet at det er du som har lært han det, og å tenke tilbake på da han ikke turte å eks gå over agility hinderene. osv.

[Ulvinne]

Litt vrient spørsmål. Jeg selv står mellom valp og eldre(5+).

Shih tzu fikk vi som valp, og schæferen vi hadde fikk vi som valp. Ellers har vi stortsett bare hatt omplasseringshunder fra 2 år og oppover. Og jeg synes det går kjempe fint.

Det med at man ikke kan forme en vopksen hund ser jeg på som noe tull. Det krever jobbing og tålmodighet men hunden former seg etter deg likevel.

Nå har jeg en 4 år gammel omplasseringstispe og hun er vel en av de bedre hundene jeg har hatt. Men,hun har noen "problemer",som f.eks at hun ikke er barnevennlig. Dette jobber vi med og det går kjempe fint foreløpig. Hun er nesten bestevenn med ei jente på 7 år.

Ikke værre enn og be barna oppføre seg da hunden min er i nærheten og se til at hunden har mulighet til og gå unna.

Jeg stortrives med voksen hund. Hun kan de kommandoene hun bør kunne,og hun har nok av ting vi må jobbe med.

[Lemen]

Ja takk, begge deler er nok mitt motto.

Jeg tor nok at neste hund like gjerne kan være en omplassert "voksen/tenårings hund" som en valp, det som er viktigst er at det er en puddel, og at den er fysisk og psykisk frisk! Valpetiden er fryktelig oppskrytt er nok min mening, samtidig som de er kraftig søte da..

[Guest 2ne]

Vel.. Jeg har hatt annenhver valp og voksen av de hundene jeg har hatt til nå, og jeg er sannelig ikke sikker på hva som er best jeg..

Med Gubbelille gjorde jeg alt "galt" (mtp sosialisering/miljøtrening og trening, han ble bare drassa med rundt og dytta inn i situasjoner som ikke nødvendigvis var sunne for han, uten tanke på om han taklet det eller ikke, og vi starta ingen egentlig trening med han før han var 2 år gammel), han ble så og si perfekt (etter en noe stressende unghund-periode) sett bortsett fra at han aldri helt lærte dette med innkalling..

Herverket fikk jeg i verste verstingalder, han var 14 mnd og omplasseringshund Der visste jeg om nykker og rariteter, og valgte han allikevel.. hehe

Zarten fikk jeg som valp, og gjorde det "riktig". Vi har ikke trent på noe spesielt annet enn at kontakt med meg er kult, han er sosialisert/miljøtrent i lange baner, og jeg veit alt om hva han har opplevd og ikke.. Jeg har hilst på foreldrene hans, liker de godt begge to, og har allikevel endt opp med en snåling ingen helt skjønner hvorfor er som han er

Dinersen kjente jeg godt når hun kom til meg, hun er ikke omplasseringshund i den forstand, jeg har bare tatt over henne, liksom.. Hun er som forventet, selv om hun også forandret seg litt fra hvordan hun var i det forrige hjemmet, til hvordan hun er nå

At man kan forme en valp som man vil selv, er jo en søt tanke det, men det forutsetter at man har en forholdsvis normal valp i utgangspunktet.. Det samme gjelder jo for voksne hunder, man kan forme de sånn nogenlunde, så lenge det er en normal hund vi snakker om.. Og da blir det vel ett fett hvor gammel den er? Og det er egentlig det eneste kriteriet mitt ved neste hundekjøp, den skal være normal (og bare for å ha presisert det, jeg digger raringen min hemningsløst.. Men flere av han vil jeg ikke ha )

[WheatenMali]

Det er mindre jobb med en voksen hund, men når jeg skal ha hund igjen skal jeg selvfølgelig ha valp så jeg kan forme den selv, lære den å kjenne, trene den slik jeg vil. Med en voksen hund(omplassert) går man glipp av så mye og hunden kan ha hatt en oppvekst utenom det vanlige.

[HeliX]

For min del blir det nok valp. Joda, det er sinnsykt mye arbeid, men samtidig veldig givende da - og mange morsomme situasjoner man ikke ville vært foruten. Kunne godt tenkt meg å få en ferdig "utlært" jakthund, topp-premiert og med mange fjærkledde på samvittigheten - men da må man fort betale rundt 100.000,- for en hund som ville innfridd de krav jeg ville stilt. Og det synes jeg er litt drøyt å bruke på hund, tror ihvertfall jeg skulle slitt litt med å overbevise min bedre halvdel om at det var vel investerte penger. (De vilt-middagene hadde blitt dyre gitt)

[Cecilia]

Begge har jo positive og negative sider.

En valp kan du forme selv og følge med hele oppveksten.

En voksen hund ser du hvordan er.

Jeg vil kanskje valgt og velge en voksen hund vis man er første gangs eier.

Ville gjøre dette selv, men resten av familien ville ha en valp, noe det ble.

[MarieR]

Valp eller ung unghund. Det er jo mye jobb med en valp, men da kan jeg "forme" den slik jeg vil fra starten. Også for å være sikker på at hunden ikke har vært borti opplevelser osv, som vil gjøre resten av livet dens vanskelig. Det kan jo hende med min egen valp også, man da kan jeg kanskje forhindre det.

[Mud]

. (De vilt-middagene hadde blitt dyre gitt)

Sånn omtrent som kiloprisen på "all" den selvfiska fisken jeg har spist i mitt liv det

Tør ikke regne en gang...

Er forresten veldig enig med 2ne i at det ikke alltid går som det skulle gått når man får valp selv om man gjør alt "riktig". De har ikke vist personligheten sin enda og det er utrolig mye som kan dukke opp når man vokser til. Og så er det ikke til å komme forbi at man alltid føler en viss grad av skyld når noe går galt med de man "former" selv..(gjør man noensinne det?Former de helt selv?)

Når jeg fikk Loke (forøvrig også 14 mnd og drittsekk) så visste jeg i langt større grad hva jeg fikk enn når jeg kjøpte valp, fordi menneskene som kjente han (og i sær oppdretter) var ærlige og fortalte rett ut at han ikke akkurat var drømmehunden på det nåværende tidspunkt. Men jeg hadde fått erfaringen som trenges for å vite forskjell på hva som er drittunge nykker som kommer av dårlig oppdragelse og mye kjedsomhet og dermed greit kan gjøres noe med, i motsetning til hva som faktisk kan være et reèllt problem iboende i hunden.

Når man er helt fersk med "problemhunder" (som omplasseringshunder ofte er) er det fort gjort å gape over for mye og tro man kan kurere alt med godbiter og kjærlighet. (been there, done that)

[Tine]

De hundene som jeg har hatt opp igjennom livet mitt har vært valper alle sammen, seff er det mye mer arbeid med en valp enn en ung/ voksen hund. Men syntest det nesten er verdt det jeg, følge med valpens vekst , og se åssen den utvikler seg osv. Kunne ta bilder av den og se på de om noen år Men sier ikke at jeg ikke kunne tenkt med en voksen hund da for all del kunne jeg det Men jeg foretrekker en valp fram for en hund jeg verken kjenner eller kanskje ikke hvet åssen har har hatt det bak seg osv.... Men en hund blir jo alldrig utlært da så den vil alltid være lærevillig da..... Men kanskje om noen år så vil jeg og ha meg en voksen hund

[olavxxx]

Nå har jeg lest alle innleggene her og jeg tror det avhenger av hvilken personlighet man har.

De jentene som absolutt vil ha valp, gjør det vel kanskje basert på morsinstinkt og pga. de liker små, søte dyr.

Jeg personlig, savner ikke valpetiden fra den familiehunden vi hadde, for en del år siden, når jeg bodde hos faren min.

Det var første hunden, han ødela alt, rotet, etc.. ja, hehe..

men, ja, jeg må innrømme at jeg var ufattelig glad i han selv om.. Jeg ble jo aldri sur på han, da jeg visste det var ting som skjedde pga. stress, o.l. siden han hadde hatt uhell på gulvet.

men, ja.. Det er ufattelig mye enklere å få en ferdig lært hund.

såfremt det er en vellært hund, som er lydig og lettlært da :mellow:

Jeg har drømmehunden nå, hehe.. Og ja, jeg kan forme han! Han har endret seg mye på den lille tiden jeg har hatt han nå. (ca. en måned).

Han har blitt mye mer selvsikker, bjeffer mye mindre, går finere i bånd, etc. Samt han er mindre nervøs.

Jeg tror alle hunder påvirkes rimelig kjapt av sine omgivelser.

I sitt forrige hjem, hadde han en konstant maktkamp med en annen hund og jeg tror det gav han mye stress. Jeg har ikke gjort noe "magisk" med han sådan, utenom å gi han stabilitet, trygghet og klare rammer..

ps. jeg tror ikke han kunne vært noe bedre enn han er i dag, om jeg hadde hatt han som valp. Han er egentlig "perfekt".. han har sine små rampestreker, men det er jo det som gjør han morsom/gøy :-)

[HeliX]

Jeg har drømmehunden nå, hehe.. Og ja, jeg kan forme han! Han har endret seg mye på den lille tiden jeg har hatt han nå. (ca. en måned).

Han har blitt mye mer selvsikker, bjeffer mye mindre, går finere i bånd, etc. Samt han er mindre nervøs.

Jeg tror alle hunder påvirkes rimelig kjapt av sine omgivelser.

I sitt forrige hjem, hadde han en konstant maktkamp med en annen hund og jeg tror det gav han mye stress. Jeg har ikke gjort noe "magisk" med han sådan, utenom å gi han stabilitet, trygghet og klare rammer..

ps. jeg tror ikke han kunne vært noe bedre enn han er i dag, om jeg hadde hatt han som valp. Han er egentlig "perfekt".. han har sine små rampestreker, men det er jo det som gjør han morsom/gøy :-)

Helt enig med deg i dette om at hundene rimelig kjapt påvirkes av sine omgivelser. Det er jo et faktum at hunder er veldig tilpasningsdyktige, og det er utrolig hvor mye en hund kan endre seg på kort tid hos ny eier. Samtidig spørs det litt om hva du skal bruke hunden til. En jakthund som først har lært seg å "rampe" på jakt, kan det ta veeeeeldig lang tid å lære bort unotene på - feks hvis den har lært seg at hvis den bare drar på litt, så får den ta rypa selv - og far slipper å smelle med den lange sorte staven - og rypa havner i hundekjeft istedet for i gryte :mellow: