Bra eller dårlig språk?

[Red Merle]

Okey, da skal dere få høre hvordan jeg opplevde situasjonen.

Geisha, Toya og Misty, gikk løse i denne innheigningen. Ikke noe galt med det, Geisha og Toya lekte. Mens Misty holdt seg litt på avstand. Greit nok, da vi begge visste at Misty ikke er begistret for andre hunder. Alt gikk bra...

Helt til ...

Toya (Therese) skulle hilse på Misty. Therse, ropte på Misty, og lokket henne til seg med en godbit. Misty kom og hilste. Toya kom bort, helt plutselig, Boff,knurr og der lå Misty i bakken. Dette skjedde gjentatte ganger. Da Misty reiste seg for å gå vekk fra Therse, skjedde det igjenn.

Hva kan dette kalles ?

Jeg velger å kalle det for sjalusi. Selvom jeg veit at hunder ikke kan bli sjalue på samme måte som mennesker. Men det var Tydelig at Toya ville ha eieren sin for seg selv.

JEG, vet bare at Misty på en eller annen måte har blitt så skremt at hu har blitt redd schæfere. For hu er jo ikke redd for naboens Vorseth og Setter, Collien borti gata, dobermannen eller coceren. Bare Schæfere... Men det spiller uansett ingen rolle, for jeg har ingen schæfer, og kommer aldri til å skaffe meg en heller (hvis ikke det er snakk om skikkelig bruks schæfer da).

Jeg har ALDRI sagt at Toya er hverken valpevond, aggressiv eller har dårlig språk.

Hvor du har fått det fra, det vet ikke jeg ....

Men jeg kan si, at jeg synes at Toya har det typiske "Schæfer" språket...

For alle schæfere jeg kjenner har akkurat samme språk.

Det var det, takk for meg!

[Frisbee]

Jeg kjenner kun en schæfer personlig. Og den er herlig. Eies av ei ung jente som driver freestyle med den. Den er veldig sosial og går veldg fint sammen med andre raser. Men genrelt er jeg skeptisk til schæfere. Den eneste hunden som noen gang har bitt meg var en schæfer, og det henger fortsatt igjen. Og det er mulig dette smitter over på mine bikkjer når vi treffer noen. Men som sagt er den vi kjenner godt helt topp, det synes både jeg og bikkjene mine.

[Emilie]

Hei.

Ok, jeg vil bare si til SusanneL at jeg skjønner at du er usikker på schäferhunder når de oppfører seg sånn som du beskriver, men tenk på det at kanskje ikke de schäferne du har møtt har sett en bearded collie før (de er ikke så vanlige), og selv om hunden din har et godt språk så er det ikke sikkert schäferne skjønner dette da de kanskje ikke kan se f.eks. om hunden stirrer på dem eller ikke. Det betyr ikke at schäferhunder er aggressive og gale. Men for all del, jeg tror at hunden din har et godt språk hvis du sier det, og enhver godt sosialisert schäfer vil forstå dette godt, men du har tydeligvis møtt få av disse.

Du sier også at de som har schäfer aldri har vært borti et aggressivt individ av denne rasen. Og da vil jeg bare få si at jeg har vært borti mange schäfere som ikke har vært "helt god", men dette har vært et mindretall. Faktisk så eier en av mine naboer en slik schäfer. Slike hunder møter vi jevnlig, men det skal være sagt, dette gjelder også de fleste andre raser, spesielt de av gjeterhundtype. For senest en måned siden hadde jeg en schäferhann hjemme hos meg. Han skulle visst være snill og grei med tisper, han var sikkert dobbelt så stor som min egen hund. Alt gikk fint helt til plutselig uten forvarsel og helt uprovosert han overfalt tispen min. Hun slapp unna med bare et par skrammer i nakken og fjeset, men hun ble vettskremt. Jeg kontaktet de som eide hunden og det viste seg at schäferhannen ikke var blitt særlig sosialisert. Det første jeg gjorde for at ikke min egen schäfertispe skulle bli redd andre hunder av samme rase var å oppsøke nettopp et par schäferhunder vi kjente fra før og som jeg vet er godt sosialisert. I begynnelsen var hun tydelig skeptisk, men etter en liten stund var alt bare bra og de lekte fint som vanlig.

Det som SusanneL skriver at hun unngår alt som heter schäfere, det er en slik holdning som gjør at mange schäferhunder ikke får sjansen til å sosialisere seg med andre enn sine egne. Jeg sier ikke at det ikke er lov til å være skeptisk, men jeg synes det er rart at du aldri har møtt en "snill" schäfer. Jeg synes det blir veldig feil å isolere hunden sin mot en spesiell rase og det har jeg heller aldri gjort med mine hunder. Det har vært veldig viktig for meg å la hundene mine få møte alle slags raser. Og dette har resultert i harmoniske hunder som går godt overens med hunder av alle slag.

Jeg vil også tilføye at usikkert språk hos andre raser enn schäfer forekommer svært ofte f.eks. to belgere som vi så vidt har hilst på, disse hundene kom snikende bort og når de var fremme kastet de seg mot oss med åpen kjeft og øredøvende gneldring. Jeg kan komme med utallige eksempler på andre lignende situasjoner, f.eks. aggressive golden retrievere, blandingshunder, border collies, spaniels osv.

[vipsen]

Litt tanker videre, vær snill og les dette med åpent sinn og ikke tolk meg som "rasist" her...

Schæfereiere er litt en egen rase de også, er de ikke? Trener som regel i sin egen raseklubb hvor få andre raser ferdes, har sine egne arrangementer, regler, kåringer, treninger og lever liksom litt på siden av resten av HundeNorge. Rasen er sjelden med på feks utstillinger men har heller sine egne. Egentlig et miljø vi andre kan være litt misunnelige på, hvor mange klubber ellers er så aktive som Schæferklubbavdelingene rundtom?

Medaljens bakside blir vel som følger at andre blir skeptiske. De snille, trygge Schæferne treffer man aldri på, de holder seg til sine egne, mens de litt odde som gjerne ikke føler seg hjemme i noe miljø og ikke får detta helt til blir rasens ansikt utad.

[Guest Vicky]

vet ikke helt hvor jeg skal poste denne diskusjonen jeg...

men prøver her...

kommer fram i den hundesonentreff avd vestfold at jeg og en hundeier jeg pleier å møte noen ganger, har hatt en liten diskusjon om hva som er bra og dårlig språk på hunder...

vi hadde ett møte i en inngjerdet lekeplass med toya og hundeeierens to hunder.

og hundeeieren har jo som sagt en valp, som hun skrev i den andre diskusjonen at trengte sosialisering, noe jeg var enig med henne i... og da får jeg slengt en komentar tilbake som jeg reagerte litt på, at det ikke var rart valpen var redd for toya, og at det ikke var alle andre unghunder som bjeffet og knurret på andre valper... sånn jeg forsto henne så var min unghund, ikke bra for andre valper, og viste agressive tendenser...

( skal også fram at hennes valp var redd for det meste den dagen, men var jo på ett nytt sted så kanskje ikke så rart)

men er det ikke sånn moren setter valpene på plass da? for å oppdra dem?

i følge hundeeieren selv, så var toya sjalu på valpen, noe jeg ikke kan forstå, men greit nok..

men det at min hund, toya får ett stempel som aggresiv hund, for å si i fra til en valp, som i følge henne har blitt redd for schæfere etter denne episoden, kan ikke jeg forstå...

jeg mener at toya hadde ett tydelig språk, og fortalte valpen hvordan ting foregikk..

hva mener dere andre??

trudde i allefall at ett tydelig språk på en unghund var sånn som toya reagerte, muligens jeg har feil...

Toya er jo snart en voksen tispe. Og en voksen tispe skal kunne si ifra til en valp. Det er jo sånn den lærer. Og ja, hundemor som jeg har sett er hard med sine valper, men roser dem etterpå. En hund med et godt språk skal være god til å si ifra hva som er dårlig, og sist men ikke minst hva som er bra. Men jeg har ikke sett situasjonen, så jeg vil ikke si noe sikkert før jeg ser situasjonen liksom

Men jeg må også si at det er mange schæfere med dårlig språk. Og jeg skjønner at Emilie er bekymret. Jeg har sett for mye stygge tilfeller til at jeg selv slipper min aussie med en Schæfer. Kanskje virker det dumt for dere andre, og jeg vet det finnes snille schæfere, MEN jeg risikerer ikke min aussie etter å ha sett et klart flertall med "dårlige" schæfere.. Men jeg kjenner ikke Toya, og vet ikke hvordan hun er Så jeg kan virkelig ikke si om hun har et godt eller dårlig språk. Det er det eier som må bedømme

[Fillerya]

Trodde voskne hunder hadde stor tålmodighet når det gjelder valper. Da Tussie var liten så fikk hun nesten oppføre seg akkuratt som hun ville. De andre hundene gikk bare vekk om hun ble for voldsom. Vi møtte kun noen hunder som hadde problemer med valper og da hilste vi ikke på de.

[Red Merle]

Trodde voskne hunder hadde stor tålmodighet når det gjelder valper. Da Tussie var liten så fikk hun nesten oppføre seg akkuratt som hun ville. De andre hundene gikk bare vekk om hun ble for voldsom. Vi møtte kun noen hunder som hadde problemer med valper og da hilste vi ikke på de.

Ja, det trodde jeg også...

[Svedge]

Med tanke på de schäfereierne som sier de ikke har vært borti et aggressivt individ av sin rase; det har vel mer med omgangskretsen til eieren å gjøre? Mister Cowboy som Loke snakket om, er oftes ikke en del av en slik omgangskrets, derfor møter man sjeldent på de. Det er også slike som gir rasen et dårlig rykte. Det er alltid en viss prosent dårlige eiere per rase, og når rasen er populær, så er det også fler dårlige eiere.

Jeg har selv vært borte en menneske-reddaggressiv schäferhund i forsvaret, han krevde ganske lang tid og tillit før han aksepterte meg og de andre nye i starten. Han bet aldri noen av oss, for han var flik med å si ifra med forskjellige knurre nivåer for hvor grensen gikk.

Over til Toya, hvis hun følte seg plaget over en viss tidsperiode av valpen, så ville det vært normalt å si ifra. Hun bet jo ikke, og litt verbalt utbrudd bør ikke skade i lengden. Hvis eieren av valpen trakk den fort til seg for å beskytte, så ville det gitt en negativ forsterkning på den.

[Red Merle]

Over til Toya, hvis hun følte seg plaget over en viss tidsperiode av valpen, så ville det vært normalt å si ifra. Hun bet jo ikke, og litt verbalt utbrudd bør ikke skade i lengden. Hvis eieren av valpen trakk den fort til seg for å beskytte, så ville det gitt en negativ forsterkning på den.

LItt rart at hun kunne føle seg plaget, da Misty ikke var i nærheten av henne engang. Det var både verbalt og fysisk, da Toya "dyttet" henne ned i bakken. Spiller ingen rolle for meg, men det som plager meg, er at Toya ikke ga noen singaler før hun gjorde det hun gjorde. Ingen synlige for mennesket iallefall.

Jeg trskk ikke Misty til meg, så fjern er jeg ikke. Hadde henne løs, i en innheigning , så det var fysik umulig å få tak i henne. Og om jeg hadde fått tak i henne, hadde jeg ALDRI trøstet henne.

[Svedge]

Uff føler meg litt dum nå, skulle ha lest bedre igjennom diskusjonen, så ikke at du var eier av valpen .

Mulig Toya ville ha godbiten for seg selv?

[Red Merle]

Hehehe, det gjør da ikke noe

[Yakine]

Litt tanker videre, vær snill og les dette med åpent sinn og ikke tolk meg som "rasist" her...

Schæfereiere er litt en egen rase de også, er de ikke?

Eyh!!

Er du utidig eller?

Tulla!!

Ellers da, så vil jeg tilføye at min schäferhund er ei bråkebøtte uten like (og da mener jeg verbalt!), men han simpelthen ELSKER andre hunder og ikke minst folk! Vi har fra før vi bestemte oss for rase, bestemt oss for å sosialisere hunden vår for andre hunder, og dette har vel lønnt seg?

Og jeg er en av dem som nesten ble bitt av en ustabil schäfer når jeg var 12-13 år gammel. Men min mor og hundens eier (den hunden ble forøvrig avlivd like etter) forklarte meg dette om hvorfor noen hunder gjorde som de gjorde, og jeg forsto det. Så det skremte ikke meg fra å kjøpe meg schäferhund. Min beste venn fra jeg var 0 år og utover var en schäfertispe som lå pal ved bærebaggen min og passa på meg. Jeg kunne ri på henne og leke som bare det. Aldri var hun agressiv mot hverken meg eller andre!

Men hva som egentlig skjedde mellom Toya og Misty er vel bare de to som vet?

[Emilie]

Litt tanker videre, vær snill og les dette med åpent sinn og ikke tolk meg som "rasist" her...

Schæfereiere er litt en egen rase de også, er de ikke? Trener som regel i sin egen raseklubb hvor få andre raser ferdes, har sine egne arrangementer, regler, kåringer, treninger og lever liksom litt på siden av resten av HundeNorge. Rasen er sjelden med på feks utstillinger men har heller sine egne. Egentlig et miljø vi andre kan være litt misunnelige på, hvor mange klubber ellers er så aktive som Schæferklubbavdelingene rundtom?

Medaljens bakside blir vel som følger at andre blir skeptiske. De snille, trygge Schæferne treffer man aldri på, de holder seg til sine egne, mens de litt odde som gjerne ikke føler seg hjemme i noe miljø og ikke får detta helt til blir rasens ansikt utad.

Dette stemmer jo for såvidt, schäfereierne har et veldig godt tilbud hva det gjelder trening, kurs, utstilling osv, og mange schäfereiere sosialiserer ikke hundene sine med andre raser, men dette gjelder ikke flertallet og jeg er ikke en av de som isolerer hunden min mot andre raser. Igjen vil jeg bare si at det blir galt å ikke la hundene møte på alle typer hunder i løpet av valpeperioden, samtidig må man føle seg trygg på at hundene som valpen får møte er modne, sosiale hunder som helst ikke er for krass i sitt kroppsspråk. Flere oppdrettere av ulike raser advarer sine valpekjøpere mot schäferhunder og dette er jo med på å skape en "fin" holdning blant hundeeiere her i landet. Både jeg og eieren til min hunds kullsøster har vært flinke med å la hundene våre få omgås sosialt med alle hundetyper og dette har resultert i at valpe- og hundeeiere har kommet til oss og spurt om vi kunne hjelpe dem med å sosialisere valpene deres, noe vi har gjort med glede, og valpene har vært trygge på seg selv og andre hunder etterpå. Enkelt og greit, sosiale evner er ikke rasebetinget, men helt enkelt eierbetinget.

[Toya]

Toya (Therese) skulle hilse på Misty. Therse, ropte på Misty, og lokket henne til seg med en godbit. Misty kom og hilste. Toya kom bort, helt plutselig, Boff,knurr og der lå Misty i bakken. Dette skjedde gjentatte ganger. Da Misty reiste seg for å gå vekk fra Therse, skjedde det igjenn.

insunierer du at toya tok tak i valpen din, så kan jeg bare informere om at toya aldri var i nærheten av valpen

[Toya]

Uff føler meg litt dum nå, skulle ha lest bedre igjennom diskusjonen, så ikke at du var eier av valpen .

Mulig Toya ville ha godbiten for seg selv?

det var fordi at jeg IKKE hadde nevnt noen navn... er bare enkelte som gjør sånn

[Red Merle]

Skjønner ikke at det kan være så vanskelig å si at bikkja si, sa i fra til en annen hund. Etter hva jeg har lest her, så er det visst bare posetivt..Jeg var der, jeg så det.

Men men, skal ikke si 100% hva jeg mener om saken her... Passer seg ikke i det offetlige .

[vipsen]

Toya og Alvrina, foreslår dere diskuterer og løser denne hendelsen enten pm eller msn eller andre plasser. Ingen av oss andre var der og det er ingenting vi kan gjøre annet enn å diskutere på generelt grunnlag, noe annet blir bare synsing og evt drittslenging og det skal vi ikke ha her inne.

[vipsen]

Ryddet. Ytterligere kommentarer fra dere to angåenden den hendelsen i denne tråden medfører advarsel, det der kan dere, som jeg sa før dere startet på an igjen, ta PM eller andre plasser.

[Ricco]

Litt tanker videre, vær snill og les dette med åpent sinn og ikke tolk meg som "rasist" her...

Schæfereiere er litt en egen rase de også, er de ikke? Trener som regel i sin egen raseklubb hvor få andre raser ferdes, har sine egne arrangementer, regler, kåringer, treninger og lever liksom litt på siden av resten av HundeNorge. Rasen er sjelden med på feks utstillinger men har heller sine egne. Egentlig et miljø vi andre kan være litt misunnelige på, hvor mange klubber ellers er så aktive som Schæferklubbavdelingene rundtom?

Medaljens bakside blir vel som følger at andre blir skeptiske. De snille, trygge Schæferne treffer man aldri på, de holder seg til sine egne, mens de litt odde som gjerne ikke føler seg hjemme i noe miljø og ikke får detta helt til blir rasens ansikt utad.

Det er vel her jeg har gjort "feil" da med mine hunder, for de trener ikke i raseklubb men i blandingsklubb.

Raseklubben vi er tilknyttet er for langt borte til at vi går der, og sånn tror jeg det er for mange andre som eier schäfer og.

Og noe av grunnen til at rasen sjelden er på utstillinger er en i mine øyne alt for streng hovudklubb som sier nei når andre klubber søker for å få de med på utstillinger.

men vil arrestere deg litt med dette ang. trening. Når det gjelder lydighetstrening i sch.klubbene så er der andre raser og, det er som regel utstillingstreningen som bare inneholder sch. fordi de har en helt annen måte å bli stilt ut på.

[Margrete]

Det er vel her jeg har gjort "feil" da med mine hunder, for de trener ikke i raseklubb men i blandingsklubb.

Raseklubben vi er tilknyttet er for langt borte til at vi går der, og sånn tror jeg det er for mange andre som eier schäfer og.

*kaster seg inn i diskusjonen* Du verden så hårsåre dere er! Har selv schäfer, men tar da ikke det noen sier her alvorlig. "Alle" vet at rasen er rimlig busete, noe som kan skremme fanden på flatmark. Mange som trener aktivt brukshund og utstilling trener for seg selv. Sier ikke at alle er slik, men mange er det. Og jeg må vel også få legge til at det å komme ukjent inn i en sch.hund klubb, med annen rase, er ikke av det enkleste prosjektet i verden.

Quoter ikke Ricco lenger.

Jeg holder mine valper langt unna schäferhunder, de er ikke sosialiseringdyktige nok for meg. Jeg aner ikke hva som dukker opp, og jeg velger å holde mine valper unna, fremfor å ta en sjangs. Min schäfer er av typen; snikende ullteppe. Han går i mot, er søt og snill, før han brøler på valpen. Ang unge schäferhunder, de er hakket værre enn de voksne! Tisper uannsett rase er generelt hardere mot valper, enn hanner. Så det handler ikke om alder (litt så), jeg holder valpene mine unna flere raser, og schäferhund er en av de.

Mvh

Margrete

[Ricco]

*kaster seg inn i diskusjonen* Du verden så hårsåre dere er! Har selv schäfer, men tar da ikke det noen sier her alvorlig. "Alle" vet at rasen er rimlig busete, noe som kan skremme fanden på flatmark. Mange som trener aktivt brukshund og utstilling trener for seg selv. Sier ikke at alle er slik, men mange er det. Og jeg må vel også få legge til at det å komme ukjent inn i en sch.hund klubb, med annen rase, er ikke av det enkleste prosjektet i verden.

Quoter ikke Ricco lenger.

Jeg holder mine valper langt unna schäferhunder, de er ikke sosialiseringdyktige nok for meg. Jeg aner ikke hva som dukker opp, og jeg velger å holde mine valper unna, fremfor å ta en sjangs. Min schäfer er av typen; snikende ullteppe. Han går i mot, er søt og snill, før han brøler på valpen. Ang unge schäferhunder, de er hakket værre enn de voksne! Tisper uannsett rase er generelt hardere mot valper, enn hanner. Så det handler ikke om alder (litt så), jeg holder valpene mine unna flere raser, og schäferhund er en av de.

Mvh

Margrete

Enten har jeg misforstått fullstendig, eller... det er vel ikke snakk om hårsårhet her...? Men at du ikke tar noe av det som blir skrevet her alvorlig får du jo stå for selv. (forstår ikke helt hvorfor du vil diskutere da men..)

Ei heller at det er vanskelig å komme inn i sch.klubber med annen rase når det gjelder lydighetstrening. har selv vært i flere sch.klubber på LP trening og der jeg har vært har det i værtfall ikke vært noe problem.

Kan igjen bare snakke av egen erfaring, og i klubben vår så har vi valpesosialisering, og der er mange forskjellige valper, både rase og blanding, sch. og. og det finnes ikke noe problem med det...

[Toya]

ser heller ikke problemet med å la valper sosialiseres med schæfere, har en ganske så sammensveisa valpe gjeng her oppe i feltet hvor jeg bor (eh.. ikke valper lengre nå da, men unghunder... er alt fra Bc, schæfer, papilon og bicon frise) alle har møttes gjenvnlig siden valpe dagene, og det har gått helt fint, selvom vi har vært 4 schæfere...

så...

I rest my case...

Syntes de fleste schæfere er greie å lese jeg, men det er sikkert siden jeg har schæfer fra før, og har sett språket hennes siden hu var liten valp...

Greit nok at enkelte schæfere kan være klin gale, men sånne hunder finner man i alle raser...

[Mirai]

For meg virker det ikke som om "problemet" (eller det vi diskuterer eller hva det er) er at Toya er schæfer - men at hun er en unghund, som mange har nevnt.. Mona er jo også sånn. Jeg hadde ikke sluppet henne sammen med en valp som muligens var skeptisk fra før av, for jeg er klar over at hun er stor og herjete.

[akela]

Erfaringen med schäfer vil jo måtte bli nokså subjektiv - alt etter hvor man bor i landet, hva slags schäfer- og hundemiljø som finnes der, egen erfaring i å lese andre hunder, og IKKE MINST egen hund.

Da jeg hadde gamlerasen, som ikke var redd fanden på flatmark og utstrålte det, så hadde vi null schäferproblemer! Vi kunne vandre gjennom en schäferutstilling og ikke engang bli bjeffet på Tror særlig hannen signaliserte litt sånn "gutter, dette er det ikke noen vits i" - og da holdt schäfergutta kjeft. Det var han jeg har beskrevet en gang før, som "stod av" en brølende politischäfer på liksomangrep mot ham. Min stod klar og ventet, uten en lyd - schäferen valgte omsider å snu, da han så at her ble det null flukt og skremsel på motparten.

Idag, når jeg har to andre typer hunder, så skjønner jeg hva "alle" mente i gamle dager! Den store, som er eldst, har flere negative erfaringer med schäfer - men hun er en mentalt stødig hund, så det er ikke noe problem likevel. Den minste - hannen - ble forsøkt angrepet av en schäfer som slet seg på en utstilling. Jeg fikk sparket realt til hunden før den rakk å hive seg over ham, men det er eneste gangen han har hylt av redsel - og han har vært i noen bataljer med hunder dobbelt så store som schäfer uten å bli redd. Dét minnet sitter.

Schäfere er opportunister i mine øyne - de vurderer, og vil vel helst "skremme" motstanderen fordi de sjøl er usikre. Har de eiere som da tror de er tøffe, blir det veldig feil. Har de vettuge eiere, blir det gjerne greie hunder av det - fordi de er lærenemme, og er de ikke så hyggelige, så bør en god schäfereier kunne stoppe egen hund.

Hvis da vedkommende synes det ER noe problem - og det er det dessverre ikke alle som gjør!!!! Dermed "herder" de hundene sine, og synes kanskje det er litt stilig å ha "barsk hund".

Men sånn er det: De som har sterkest hund, har gjerne størst "toleranse" for kjip adferd. Det gjelder forøvrig atskillig rottweiler- og andre store rasers eiere også. "Min biter ikke", sier de når femtikilosen hiver en liten hund i bakken og sistnevntes eier tar på vei. Neivel - skal man vente og se liksom? Jeg hadde heller nektet hunden å bedrive denslags, følger man med - istedet for å skravle - så SER man hvor landet ligger, lenge før det kommer dit hen.

Så det koker ned til det evige temaet: Kunnskap og valg av hunderase.

Det ER mye dårlig avlede schäfere - usikre og svake mentalt, fordi det er blitt et litt for stort skille mellom bruks- og utstillingsavl. Det er også mye misforstått rundt dette med bjeffing og vokting som utslag for "tøffhet" og "sjalusi". Mat- og eiervoktende hunder finnes av alle raser, og bør stoppes - andre hunder er blitt skadd og drept av eiere som har latt hundene sine få slike uvaner. I en park i Oslo ble for noen år siden en valp drept av en schäferhann med eier som kastet pinner til den, og valpen gikk bort. Dét kan bli konsekvensen...

Dette kan trenes bort, hvis man innser at det er uakseptabelt. Ressursvokting er noe usikre hunder tyr til. Man bør ikke si at "nei, min hund er så glad i meg at hun eller han ikke tåler at andre hilser". Det er tull.

Men det er også tull å nekte for schäferes noe spesielle adferd.... fordi det er å fornekte rasens opphav: De ER gjetere, de ER av en type som takler egen usikkerhet med heller å gå i forsvar/konfrontasjon, de ER nyanseváre og vil fange opp eiers holdninger.

Men det hindrer ikke i at det finnes mange virkelig KJEMPEhunder som er schäfere! Har vokst opp med noen av dem, av begge kaliber, så jeg setter dem høyt - mens jeg samtidig vet akkurat hva de er i stand til. Jeg synes jeg ser ganske mye i løpet av veldig kort tid, og synes de er ganske greie å lese i så måte - det og eiers adferd gir meg en god pekepinn!

Uansett bør man lære seg mest mulig om rasen, om adferd generelt, og så ta det derfra - da kan man dempe eller forsterke det man ikke vil/vil ha. Jeg mener... vi snakker om en av de mest allsidige og lærenemme rasene ever.

[Ricco]

Dette var et meget godt innlegg Akela! Og det hele bunner i at man som hundeeier (om så det er en schäfer eller en chihuahua) skal vite hva man har med å gjere. Og lære mest mulig om sin rase gjerne før man går til anskaffelse av hund.