Gå til innhold
Hundesonen.no

Bra eller dårlig språk?


Toya

Recommended Posts

De ER gjetere, de ER av en type som takler egen usikkerhet med heller å gå i forsvar/konfrontasjon, de ER nyanseváre og vil fange opp eiers holdninger.

ehhh, å sammenligne en schæfer med en gjeterhund blir som å sammenligne en katt og en mus. Schæferen har ikke noe gjeterinstinkt igjen, og det blir helt feil å putte den i den gruppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 175
  • Created
  • Siste svar

ser heller ikke problemet med å la valper sosialiseres med schæfere, har en ganske så sammensveisa valpe gjeng her oppe i feltet hvor jeg bor (eh.. ikke valper lengre nå da, men unghunder... er alt fra Bc, schæfer, papilon og bicon frise) alle har møttes gjenvnlig siden valpe dagene, og det har gått helt fint, selvom vi har vært 4 schæfere...

så...

I rest my case...

Syntes de fleste schæfere er greie å lese jeg, men det er sikkert siden jeg har schæfer fra før, og har sett språket hennes siden hu var liten valp...

Greit nok at enkelte schæfere kan være klin gale, men sånne hunder finner man i alle raser...

Toya er den som virkelig har fått min slitsomme valpe tispe til å forstå at nok er nok. Vi har møtt Toya flere ganger,og min tispe har prøvd å buse på å være frekk,da har toya alltid først viket vekk,for så å brumme litt å vise bust hvis hun ikke gir seg. Da tar hun signalet med en gang(min tispe altså) å lar henne være i fred. Jeg synes Toya har et kjepetydelig å flott språk,tenk om alle hunder kunne hatt det!

Til de som som sier her inne at de ikke vil la valpene sine sosialiseres sammen med shefere: dere gjørbare hundene deres en kjempe bjørnetjeneste! Dere gjør jo hundene deres redde for nettopp den rasen! Det er som å sitte på hesten ,faller man av må man opp igjen så fort som mulig(altså,kommer valpen deres utfor en lite hyggelig hund uansett rase,er det viktig å heller oppsøke disse rasene mye. Kjenner så mange som har hunder som eks er redde svarte hunder. De har et kjempeproblem når de går på tur å møter svarte hunder,bikkja blir livredd å du trekker hunden din vekk. Nei sosialisering med alle, å da mener jeg alle raser er så utrolig viktig!!Ikke gjør hunden deres redd,selv om du har hatt en el to dårlige erfaringer med akkurat den rasen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ehhh, å sammenligne en schæfer med en gjeterhund blir som å sammenligne en katt og en mus. Schæferen har ikke noe gjeterinstinkt igjen, og det blir helt feil å putte den i den gruppen.

Oi... du burde kanskje lese litt om de forskjellige rasene før du plumper ut med slike påstander. På denne tiden (ca 1899) var schäferhunden en gjeterhund, den var bondens hund som passet store saueflokker

Etterhvert fikk schäferhunden også andre oppgaver. Argumentet ditt om den ikke innehar disse egenskapene lenger er i og for seg greit nok, men den er og blir en gjeterhund. Egenskapene fra gjeterhunden er noe av det mest verdifulle i en schæfer er: førevarhet og jaktinstinkt (gjeting er "temmet" jakt). Den brukes fortsatt i dag som gjeterhund, dog med noe varierende resultat. Det skal litt mer enn 100 år for å fjerne en egenskap totalt. Tror det var Anette som sa at hun ikke helt viste hva som var hva når hun møtte en schæfer som kom snikende.... vennlig eller ikke. Eller når noen stikker av fra flokken, så får den arme sjelen seg en killevink så det holder når den måtte innfinne seg igjen, eller at den rett og slett blir hentet inn igjen noe ublidt.

Til de som som sier her inne at de ikke vil la valpene sine sosialiseres sammen med shefere: dere gjørbare hundene deres en kjempe bjørnetjeneste! Dere gjør jo hundene deres redde for nettopp den rasen! Det er som å sitte på hesten ,faller man av må man opp igjen så fort som mulig(altså,kommer valpen deres utfor en lite hyggelig hund uansett rase,er det viktig å heller oppsøke disse rasene mye.

Hvorfor det? Kan jeg unngå den ekstra jobben så gjør jeg da det! Hadde jeg vist at det var et flertall schäfere som var ok, så hadde jeg ikke brydd meg en tøddel, poenget er at det finnes desverre et flertall av dårlige indvider. De som har det ok i topplokket er gjemt i skogen med treningstrekant på seg. Jeg tasser heller en tur i skogen med trygge, gode og voksne schäfere, fremfor å "sosialisere" den i fri lek. Mine valper får hilse på voksne hunder (over 3 år) som jeg kjenner. Jeg har mer enn nok annet å ta meg til enn å venne mine valper til at schäfere er greie. Glem nå endelig ikke at jeg har schäfer og han er av typen brøleape. Ingen valp ever får hilse på han!

Schäfern har et spesielt "språk", ikke til å komme unna. Jeg forguder dem, men ikke pokker om jeg lar mine valper (schäfer eller annen rase) komme borti hvem som helst som jeg ikke kjenner godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi... du burde kanskje lese litt om de forskjellige rasene før du plumper ut med slike påstander. På denne tiden (ca 1899) var schäferhunden en gjeterhund, den var bondens hund som passet store saueflokker

Etterhvert fikk schäferhunden også andre oppgaver. Argumentet ditt om den ikke innehar disse egenskapene lenger er i og for seg greit nok, men den er og blir en gjeterhund. Egenskapene fra gjeterhunden er noe av det mest verdifulle i en schæfer er: førevarhet og jaktinstinkt (gjeting er "temmet" jakt). Den brukes fortsatt i dag som gjeterhund, dog med noe varierende resultat. Det skal litt mer enn 100 år for å fjerne en egenskap totalt. Tror det var Anette som sa at hun ikke helt viste hva som var hva når hun møtte en schæfer som kom snikende.... vennlig eller ikke. Eller når noen stikker av fra flokken, så får den arme sjelen seg en killevink så det holder når den måtte innfinne seg igjen, eller at den rett og slett blir hentet inn igjen noe ublidt.

jeg plumper? Dette er harde fakta.

VAR er noe helt annet enn ER. Selvsagt var den en gjeter. Men det er den desidert ikke den dag idag. Og gjeting har ikke noe med jakt å gjøre. Det er 100% sikkert.

Forskjellige definisjoner her: Og mange hunder kan "gjete" med å jage. Men det er ikke ekte gjeting. Nå i disse dager er det vel omtrent kun Borderen og Australsk Kelpie som har bevart gjeteregenskapene. Er kun små minoriteter av andre raser som har snev av gjeterinstinkt. Og dette er minimale minoriteter. Og Schæferen har jeg hørt ikke engang har noen minoriteter med egenskapene. Men spørs jo på definisjon. For hvis du mener jaging og jakting er det samme som "gjeting" kan det være det. Men EKTE gjeting er det ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vicky: nå er du så på bærtur at jeg blir helt skremt! Du som er så opptatt av gjeting må da vite såpass? Gjeting er en jaktatferd som vi mennesker har viderutvklet og spesialisert..Du vet, ulver som jager i flokk ringer inn bytteyrene og den egenskapen har blitt tatt tak i og viderutviklet sammmen med evnen til å samarbeide..Og selvom ikke schäferen blir brukt i gjeting i dag så har den fortsatt de fleste andre gjeterhund egenskapene?Jeg ser det jo selv i min egen hund som er mer lik schäfer enn bordercollie i bruksegenskapene, han har mye jaktlyst (uten å bite byttet selvfølgelig)og er veldig førerorientert, men han går ikke å ringer inn alt som beveger seg og er høy i antall. Men han var da mer enn velkommen på gjeterhundkurs?

Alle raser er ikke utviklet til å gjete med eye, og det er absolutt ikke opp til deg hva som er "ekte " gjeting eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg plumper? Dette er harde fakta.

VAR er noe helt annet enn ER. Selvsagt var den en gjeter. Men det er den desidert ikke den dag idag. Og gjeting har ikke noe med jakt å gjøre. Det er 100% sikkert.

(en fortsettelse av Anette sitt innlegg) og de fleste gjetere har ikke eye (bc som bruker øynene, så du skjønner hva jeg mener), de gjeter med kroppen sin. De som er kroppsgjetere bruker kroppen sin aktivt og gjeter nære. De aller fleste utvanna gjetere kan utvikle gjeting igjen, tatt frem på et tidlig tidspunkt i valpestadiet, på lik linje med en bc må de introduseres tidlig. Klart det krever litt mer læring, enn på en bc som er litt gratis hund, som må "temmes" fremfor å læres.

Forskjellige definisjoner her: Og mange hunder kan "gjete" med å jage. Men det er ikke ekte gjeting. Nå i disse dager er det vel omtrent kun Borderen og Australsk Kelpie som har bevart gjeteregenskapene. Er kun små minoriteter av andre raser som har snev av gjeterinstinkt. Og dette er minimale minoriteter. Og Schæferen har jeg hørt ikke engang har noen minoriteter med egenskapene. Men spørs jo på definisjon. For hvis du mener jaging og jakting er det samme som "gjeting" kan det være det. Men EKTE gjeting er det ikke.

Ang det du sier om at gjeting ikke er en forfinet jaktatferd, sier litt om din uvitenhet. Tass å les litt i både Schäfer boka og i BC boka. For ikke å snakke om gjeting. Det du tenker på Astrid, er nok de som blir brukt som gjetere i dag, dog har de også en forfinet jaktatferd når de gjeter. Som Anette sier om ulven; de omringer, sniker seg innpå og angriper, en jakt. Hva ellers det kan være må gudene vite. Fortell da Astrid, du som vet så mye bedre enn oss, gi meg en skrevet deff av gjeteatferd i samme slengen er du snill.

Margrete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, Margrete og Loke, for at dere har sagt det meste. Vet man ikke bedre enn Vicky, burde man ikke uttale seg så skråsikkert ;) Jeg trodde dette var relativt elementært for alle som hadde litt mer interesse av hund, og som faktisk har hund innen rasegruppen, men nei...

Foreslår for Vicky at hun leser seg litt opp på emnet, jeg, hvis hun ikke helt vil tro på noen av oss - og i tilfelle Vicky ikke finner frem til noe litteratur på egenhånd, så gjør jeg det enkelt: Her er adressen til en norsk side, en artikkel Gry Løberg har skrevet, hun er universitetsutdannet adferdskonsulent, og driver Manimal. http://www.manimal.no/Artikler/Gjeterhunder.pdf

La meg bare sitere ETT enkelt sted her:

"Man mener at gjeterhundene bruker jaktmønsteret til ulven når de gjeter. Et jaktmønster består av: Orienteringspositur fulgt av; ”eye”, ”stalk”, ”chase”, feste-bitt, draps-bitt (ofte med ristende hodebevegelser), parteing og eting."

Her er en amerikansk schäfergjeterside, http://www.german-shepherdherding.com/herding.htm, som beskriver schäferens opprinnelige "gjeterstil":

"German shepherd herding dogs are used where large flocks must be contained in relatively small grazing areas and kept out of unfenced neighboring crop fields. The working style of the German shepherd herding dog consists primarily of boundary patrol, or flock containment. Since the shepherd must pay the farmer for any damage done to his crops by the sheep, the shepherd cannot afford the expense of keeping a dog that cannot hold a boundary.

German shepherd herding dogs are selected for their strong prey drive since a strong prey drive is fundamental to maintaining a sustained high energy in the dog while working sheep. How the dog naturally expresses, or is allowed to express, his natural prey instinct while working sheep illustrates the fundamental difference between the German shepherd's style and other styles of sheep herding."

Litt nedi der beskrives det hvordan "intense prey drive" - intens byttedrift - sammen med like sterk evne og vilje til samarbeid er blant de viktigste egenskapene (dette tok omtrent to minutter å finne frem til på nettet, mye bra å lese seg opp på der, og mye som er nyttig å vite i hverdagen).

En schäfer jeg kjenner godt, som kommer fra en god brukskennel, har enorm flokkfølelse og evne til å samarbeide med fører. Og byttedrift da selvsagt... En gang "hentet" den alldeles ubedt hestene på gården der den var på besøk; den rundet dem opp, drev dem foran seg, avleverte dem foran grinda. Bare fordi eier hadde prøvd å lokke hestene til seg. Var det fremmed hest der, skilte den vekk den fremmede - drev den vekk fra de andre, og holdt dem deretter atskilt. Samme adferden viser den når den går tur med hunder de kjenner, da "henter" den ofte disse hundene - for at de skal holde seg til "flokken". Dette ligger latent i hunden, helt uforsterket, mange generasjoner fra noen gjetervirksomhet.

Og hva er det mange schäfere jeg har observert gjør? Jo, de sniker på hunder som nærmer seg dem og de hundene som allerede er samlet, eller som har dratt litt for langt ut - og så vender tilbake. Det er et slags utløp for flokk/gjeteradferden..... det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vicky: nå er du så på bærtur at jeg blir helt skremt! Du som er så opptatt av gjeting må da vite såpass? Gjeting er en jaktatferd som vi mennesker har viderutvklet og spesialisert..Du vet, ulver som jager i flokk ringer inn bytteyrene og den egenskapen har blitt tatt tak i og viderutviklet sammmen med evnen til å samarbeide..Og selvom ikke schäferen blir brukt i gjeting i dag så har den fortsatt de fleste andre gjeterhund egenskapene?Jeg ser det jo selv i min egen hund som er mer lik schäfer enn bordercollie i bruksegenskapene, han har mye jaktlyst (uten å bite byttet selvfølgelig)og er veldig førerorientert, men han går ikke å ringer inn alt som beveger seg og er høy i antall. Men han var da mer enn velkommen på gjeterhundkurs?

Alle raser er ikke utviklet til å gjete med eye, og det er absolutt ikke opp til deg hva som er "ekte " gjeting eller ikke.

jeg har ikke noe tro på at det er noe gjeterinstinkt igjen i en schæfer. Og jeg har ikke noe tro på at man trenger noen jaktende hund i gjeting. Og schæfer er den siste hunden jeg ville sluppet sammen med en sau. Men det er min mening.

Fortell da Astrid, du som vet så mye bedre enn oss, gi meg en skrevet deff av gjeteatferd i samme slengen er du snill.

har jeg sagt at jeg vet alt? Nei, det gjør jeg ikke. Men jeg har null tro på at man kan gjete ordentlig med en schæfer. Det blir vel mer jaging. Og nei, jeg har ikke lest alt av litteratur. Men jeg mener å ha lest at Schæferen er ikke akkurat den rasen som har igjen snev av gjeterinstinkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å innrømme at du faktisk TAR FEIL, Vicky? Du kan knapt ha lest noe litteratur, hvis du er så uvitende som du insisterer på. Som sagt: Jeg tror mer på det du selv faktisk kan lese hos Gry Løberg om jaktadferd/gjeting, og på de referansene jeg gav - men som du tydeligvis ikke gidder sjekke.

Helt ærlig: Som eier av en australian shepherd, som heller ikke er særlig gjeteregnet, hva slags "ekspert" er du egentlig?

Nei, lille venn, innrøm at du var på bærtur langt ute på et jorde istedet for å tviholde på at "jeg har rett, jeg har rett, jeg har rett, asså...." ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å innrømme at du faktisk TAR FEIL, Vicky? Du kan knapt ha lest noe litteratur, hvis du er så uvitende som du insisterer på. Som sagt: Jeg tror mer på det du selv faktisk kan lese hos Gry Løberg om jaktadferd/gjeting, og på de referansene jeg gav - men som du tydeligvis ikke gidder sjekke.

Helt ærlig: Som eier av en australian shepherd, som heller ikke er særlig gjeteregnet, hva slags "ekspert" er du egentlig?

Nei, lille venn, innrøm at du var på bærtur langt ute på et jorde istedet for å tviholde på at "jeg har rett, jeg har rett, jeg har rett, asså...." ;)

Ro deg ned du :P Må ikke hisse deg så opp.

Det finnes ikke mange aussies med gjeterinstinkt heller nei. Og er du kun ute etter å få frem at jeg tar feil? ler litt når jeg leser innlegget ditt. Ser ut som du er ganske på hugget av en eller annen grunn.

Ekte gjeting er det omtrent kun australsk kelpie og border som kan. Annet blir jaging. Og det er ikke mye gjeteregenskaper i andre raser. I aussien er det jo også ganske minimalt nå i disse dager. Er små minoriteter som kan. Gjeteregenskaper kan ikke læres inn. Du kan trene opp noe som kan ligne gjeting ja.

Jeg har null tro på at en schæfer kan gjete på annen måte enn med jaging. Det spørs hva du definerer med gjeting vettu.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men så tilbake til den opprinnelige diskusjonen. Jeg sier bare det at schæferen er en "gjeterhund" er ikke noen unskyldning for at den er skarp eller gjør seg skummel eller hva dere mener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ekte gjeting er det omtrent kun australsk kelpie og border som kan. Annet blir jaging. Og det er ikke mye gjeteregenskaper i andre raser. I aussien er det jo også ganske minimalt nå i disse dager. Er små minoriteter som kan. Gjeteregenskaper kan ikke læres inn. Du kan trene opp noe som kan ligne gjeting ja.

Du viser desverre bare mer mangel på kunnskap når du skriver australsk kelpie. Tror nok du mener Working Kelpie! Det er ikke mange Australske kelpier som brukers til gjeting skjønner du ;)

Selv om det er ot. To av våre tidligere Schäfere viste store tedenser til henting og driving av flokk. Aldri prøvd på sau nei, men gikk vi 4 stk sammen med flere hunder så gikk dem bak og "jaget" tilbake dem som gikk ut. Instnktene er der selv om dem ikke har eye vet du. Det er faktisk ikke mange gruppe 1 hunder som har eye. Det er vell bare Border Collie og Working Kelpie. Resten er kroppsgjetere (med iblandt tedenser til eye, men ikke utpreget) eller "drivere" som A.Cattledog.

Så jeg tror nok du skal ta å lese deg litt opp på hva gjeterinstinkt er, ikke gjeterevne(egenskaper) for det er to forsjellige ting

Lenke til kommentar
Del på andre sider

lurer egentlig på hvorfor den heter germand shepard, hvis den ikke blei brukt til noen form for gjeting jeg, astrid...

og må si meg enig med de andre her at du virker ikke særlig up to date (eller belest om dette) vertfall ut i fra det du skriver ;)

Jeg har ikke noe mer peiling enn deg trur jeg, men burde vel være sikker hvis man skal uttale seg om noe?

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du viser desverre bare mer mangel på kunnskap når du skriver australsk kelpie. Tror nok du mener Working Kelpie! Det er ikke mange Australske kelpier som brukers til gjeting skjønner du ;)

Selv om det er ot. To av våre tidligere Schäfere viste store tedenser til henting og driving av flokk. Aldri prøvd på sau nei, men gikk vi 4 stk sammen med flere hunder så gikk dem bak og "jaget" tilbake dem som gikk ut. Instnktene er der selv om dem ikke har eye vet du. Det er faktisk ikke mange gruppe 1 hunder som har eye. Det er vell bare Border Collie og Working Kelpie. Resten er kroppsgjetere (med iblandt tedenser til eye, men ikke utpreget) eller "drivere" som A.Cattledog.

Så jeg tror nok du skal ta å lese deg litt opp på hva gjeterinstinkt er, ikke gjeterevne(egenskaper) for det er to forsjellige ting

ja, det var deet den het! men det er ikke mange rasene som har snev av gjeterinstinkt igjen. Nå avles det mest til utstilling. Hvor mange schæfere er det med gjeterhundprøven i norge liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

lurer egentlig på hvorfor den heter germand shepard, hvis den ikke blei brukt til noen form for gjeting jeg, astrid...

og må si meg enig med de andre her at du virker ikke særlig up to date (eller belest om dette) vertfall ut i fra det du skriver ;)

Jeg har ikke noe mer peiling enn deg trur jeg, men burde vel være sikker hvis man skal uttale seg om noe?

:P

den var en gjeterhund før i tiden. Men er nok ikke mye gjeterinstinkter igjen nei... Spørs hva man definerer som gjeting vil det si. Noen ser på jaging som gjeting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, det var deet den het! men det er ikke mange rasene som har snev av gjeterinstinkt igjen. Nå avles det mest til utstilling. Hvor mange schæfere er det med gjeterhundprøven i norge liksom?

Ettersom gjeterhund prøve i Norge er lagt opp til Eye gjeting så er det ikke mange som gjør det nei. Det er praktisk umulig for en kroppsgjeter å delta på en konkurranse hvor dem omtrent stryker for å bite i dyret. I sverige jobber dem med å få innført en test for kroppsgjetere. HIT heter den: HerdingInstinktTest. Anbefaler deg nok en gang å lese deg fram slik at du får en forståelse for hva som er gjeterinstinkt og hva som er gjeteregenskaper-det er to forsjellige ting!!!!!!!!!

Bare det at du sier at AK avles for utstilling er også noe du må bite i det sure eple for. Å komme med en slik uttalese viser bare dårlige kunnskaper fra din side. <_<

Redigert:

AK = Australsk kelpie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ettersom gjeterhund prøve i Norge er lagt opp til Eye gjeting så er det ikke mange som gjør det nei. Det er praktisk umulig for en kroppsgjeter å delta på en konkurranse hvor dem omtrent stryker for å bite i dyret. I sverige jobber dem med å få innført en test for kroppsgjetere. HIT heter den: HerdingInstinktTest. Anbefaler deg nok en gang å lese deg fram slik at du får en forståelse for hva som er gjeterinstinkt og hva som er gjeteregenskaper-det er to forsjellige ting!!!!!!!!!

Bare det at du sier at AK avles for utstilling er også noe du må bite i det sure eple for. Å komme med en slik uttalese viser bare dårlige kunnskaper fra din side. <_<

AK? jeg mener at kroppsgjeting blir noe litt annerledes. Og var ikke det jeg snakket om opprinnelig. Da mente jeg gjeterinstinkt. Man kan ikke trene opp det, det ligger i hunden eller så gjør det ikke. Jeg har fått høre at schæferen jager. Kanskje det er det du mener med kroppsgjeting? Og hunden skal da uansett ikke bite i dyret!? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AK? jeg mener at kroppsgjeting blir noe litt annerledes. Og var ikke det jeg snakket om opprinnelig. Da mente jeg gjeterinstinkt. Man kan ikke trene opp det, det ligger i hunden eller så gjør det ikke. Jeg har fått høre at schæferen jager. Kanskje det er det du mener med kroppsgjeting?

Nei, kroppsgjeting er ikke jaging. Kroppsgjeting er å "gå inn" for å flytte på dyret. Ikke jage, men å drive. En kroppsgjeter er mye mer i bevegelse enn en eye-gjeter. Tror nok du skal sette deg ned å lese litt mer før du begynner å diskutere gjeting. Om du ikke vet forsjell på en eye-gjeter og en kroppe gjeter så bør man heller ikke uttale seg om gjeteregenskaper.

Her er ett bilde av en kroppsgjeter. Den bruker "kroppen/bevegelse" til å drive sauene framover. Jobber også mye tettere på enn en eye-gjeter.

Anbefaler deg å lese det Belgerpia skrev under trådene Hundespråk. (ligger under mental & fysisk helse) Så forstår du muligens hvorfor Schäferen oppfattes anderledes for andre raser.

Ønsker du bedre forklart ting rundt gjeting og variasjonene rundt dette så anbefaler jeg deg å lage en egen tråd om det. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg mener at kroppsgjeting blir noe litt annerledes. Og var ikke det jeg snakket om opprinnelig. Da mente jeg gjeterinstinkt. Man kan ikke trene opp det, det ligger i hunden eller så gjør det ikke. Jeg har fått høre at schæferen jager. Kanskje det er det du mener med kroppsgjeting? Og hunden skal da uansett ikke bite i dyret!? ;)

Jeg har en border collie som er mer kroppsgjeter enn eyegjeter, faktisk :P

Han er voldsomt mye i bevegelse, jobber nære sauen og driver de fremover ved å stadig løpe frem og tilbake bak sauen.

Den forrige borderen min var en typisk eyegjeter. Flyttet sauen med blikket.

Så stor forskjell på border colliene også.

Og gjeterinstinkt ER modifisert jaktatferd. Menneskene har avlet bort siste delen av jaktatferden - drepingen (og det er jo godt).

Men dere... bare lurer litt jeg, eller mulig det er brist i mine kunnskaper: var ikke schäferen opprinnelig linjegjeter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir alltid en smule irritert når folk påtar seg å vite bedre - men ikke gidder å høre på dyktige kilder, eller oppsøke den EKTE kunnskapen, men slenger lettvint ut av seg ting de ikke "gidder" (Vickys egne ord) å sjekke mer... Særlig når de i andre sammenhenger også påtar seg å gi "råd".

Når det gjelder gjeting og schäfer:

Har lest mest om dette på engelsk eller tysk... men schäferen skulle være et "levende gjerde", siden bøndene flyttet flokken med sau fra sted til sted, almenninger etc, og holde flokken innenfor det området. Et enda større poeng... når det gjelder endel schäfersk adferd, som er et slags ekko av dette.

Lille Vicky tror visst gjeterhunder bare omfatter border collie-måten hun kan ha sett, men se gjeterhundgruppen - som omfatter gjeterhundraser av alle slag, inklusive noen reindyrkede heelere (australsk cattledog, lancashire heeler). Ulike gjeterraser gjeter på ulikt vis, det finnes vallanlagsprov i Sverige og/eller Finland der raser som for eksempel lapsk vallhund, västgötaspets etc får vist sine anlegg.

Også disse rasene, selv om noen av dem også er et stykke vekk fra det opprinnelige, har adferder som avspeiler gammelt bruksområde - og som man BØR vite om, dersom man har rasen, så man kan ta høyde for slik adferd og dempe eller forebygge den, dersom den er uønsket. Fra voktegreier til flokkfølelse.

Og hele POENGET med diskusjonen var vel adferd idag, og hva endel schäferadferd - slik andre hundeeiere opplever den - kan skyldes. Klart det finnes mange spor igjen i enhver schäfer, mens de er sterkere tilstede i linjer som avles med vekt på mer mentalitet.

Da er rasens bakgrunn viktig å ha i bakhodet, særlig når også andre schäfereiere forteller om tilsvarende ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder gjeting og schäfer:

Har lest mest om dette på engelsk eller tysk... men schäferen skulle være et "levende gjerde", siden bøndene flyttet flokken med sau fra sted til sted, almenninger etc, og holde flokken innenfor det området.

Takk, da var jeg altså ikke helt på jordet ;)

Sauebonden snudde torva, og innenfor der skulle sauen gå - og schäferen sørget for at det ble slik. Noe enkelt forklart :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor j... sta på at du ikke vil innrømme at du ER på jordet og må slenge ut spydigheter? Det viser jo bare hvor lite gjennomtenkt du er. Tror du sauene magisk fløy dit? Nei, de skulle transporteres mellom ulike steder, og da måtte hunden sørge for at alle gikk riktig vei, ikke sant (trenger jeg bruke enda mer teskje?), og den skulle nok også kunne gjøre atskillig andre oppgaver - som en gjeter ville ha den til.

Hvis du "gidder" (hvilket du tydeligvis fremdeles ikke har gjort) lese det andre stykket, den amerikanske hjemmesiden du forlengst har fått link til - så beskrives endel ting der.

Jaja, at jeg "gidder" (for å si det som deg) å diskutere med sta småpiker som synes det er flaut å ta feil og mangler fullstendig evne til å søke mer kunnskap..... i gode bøker, på gode nettsteder etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor j... sta på at du ikke vil innrømme at du ER på jordet og må slenge ut spydigheter? Det viser jo bare hvor lite gjennomtenkt du er. Tror du sauene magisk fløy dit? Nei, de skulle transporteres mellom ulike steder, og da måtte hunden sørge for at alle gikk riktig vei, ikke sant (trenger jeg bruke enda mer teskje?), og den skulle nok også kunne gjøre atskillig andre oppgaver - som en gjeter ville ha den til.

Hvis du "gidder" (hvilket du tydeligvis fremdeles ikke har gjort) lese det andre stykket, den amerikanske hjemmesiden du forlengst har fått link til - så beskrives endel ting der.

Jaja, at jeg "gidder" (for å si det som deg) å diskutere med sta småpiker som synes det er flaut å ta feil og mangler fullstendig evne til å søke mer kunnskap..... i gode bøker, på gode nettsteder etc.

ups.. håper ikke den var til meg? Sta er jeg, men småpike tror jeg det er lenge siden noen kunne kalle meg.

Men for all del... jeg kom bare med et spørsmål om schäferen opprinnelig ikke var linjegjeter, noe du også bekreftet. At den drev sauen samtidig, tviler jeg da overhodet ikke på...

Ville bare ha frem de forskjellige gjeteregenskapene i de forskjellige gjeterhundene...

Beklager virkelig hvis du anså meg som spydig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ups.. håper ikke den var til meg? Sta er jeg, men småpike tror jeg det er lenge siden noen kunne kalle meg.

Men for all del... jeg kom bare med et spørsmål om schäferen opprinnelig ikke var linjegjeter, noe du også bekreftet. At den drev sauen samtidig, tviler jeg da overhodet ikke på...

Ville bare ha frem de forskjellige gjeteregenskapene i de forskjellige gjeterhundene...

Beklager virkelig hvis du anså meg som spydig.

Den var nok ikke til deg nei ;) Det er en annen som ikke skjønner at hun tar fryktelig feil her :P

Schæferen er en linje-gjeter. og det ser man lett hvis man studerer de løse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...