Gå til innhold
Hundesonen.no

hunder som sloss


janne&kenny

Recommended Posts

ja. Kara ble flydd på av en mastiff sak som røyk båndet sitt. De tumla ned en bakke og det var masse skrik og hyl, men hun kom fra det uten fysiske skader. Mastiffen fikk imidlertid et sår like ved øyet etter min lille. Heldigvis traff hun ikke øyet. Men hun ble enda mere var på andre hunder etter denne episoden.

Og bare for å si det, jeg ble ikke sur på eieren av mastiffen. Ok, båndet røyk og han burde kanskje hatt et litt kraftigere bånd på bikkja, men det gikk jo trorss alt bra og han var kjempefortvila. Nå har har leietau til hest på hunden sin og snur hver gang han ser oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja Buster har sloss et par ganger. Men han har alri startet noe bøll, og unngår konflikter så langt det lar seg gjøre. Ene gangen var det en 2 år gammel gordon setter som jokket på han, og hørte ikke på alle sterke advarsler fra Buster. Da hoppet Buster på han. Men ingen av hundene fikk noen skader eller rift. Var mest tumling i skråningen. Andre gangen var det en ung dobermann hanne som håpet på Buster da BUster knurret til han pga matvoktingen. Vi trente litt, å akkurat når Buster skulle få belønningen kom de 3 andre hundene som var der styrtende. Buster sa ifra med blikk å småknurring. 2 av hundene vek unna mens dobbishannen ble tydelig provosert å hoppet på Buster. Vi fikk skilt dem ganske raskt, og etterpå kom dobbishannen å smisket med Buster. Buster er vanligvis veldig tålmodig å har et langt spekter med signal før han eventuelt legger tyngde bak. Jeg er litt skremt over at de unghundene vi har møtt ikke har tatt hensyn til de kraftige signalene hans og godtatt det. Jeg slipper sjelden Buster sammen med unge hanner jeg ikke kjenner da jeg vet at han ikke godtar noe bøll og jeg vil ikke at han skal havne i mer bråk. Sist vi var ute med en unghannhund var det en notorisk jokker, og han måtte jo selvsagt prøve seg på Buster og selv om Buster hadde et tydelig ikke prøv deg kroppsspråk. Buster prøvde å si ifra på en "snill" måte men da knurret unghunden tilbake. Buster hoppet rundt, klasket han i hodet med labbene å kløp han i øret. Etter det jeg har hørt så har den unghunden roet seg ned med jokkingen sin - og bra er det for han var helt ekstrem i følge eier. Han hadde aldri fått beskjed av noen at jokking er galt.

Men det var bare ene gangen (med gs) at det var skikkelig slåssing. Med dobbisn så skilte vi de før det utartet seg, og med den siste hannhund jeg nevnte så klep bare Buster han i øret og ga han et klask så var det over.

Ja, å så ble Buster angrepet av en BC når han var valp (rundt 4mnd). Da var jeg mildt sagt forbannet på den hunden. Buster underkastet seg meget tydelig (alla hive seg på rygg å blotte alt) men bcn bare kjørte på. Vi slapp ikke Buster sammen med han noe mer <_<

Huff Buster høres jo ut som den slåsskjempen av en hannhund ;) . Må bare si at det er meget sjelden han havner i trøbbel. Han har aldri angrepet noen andre hunder, eller truet de uten at de har prøvd seg på bøll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm. Min ble satt kraftig på plass en del ganger når han var valp men det var ikke slåsskamp men første gang det ble slåsskamp var når en amstaff hann kompis til santoz ga santoz beskjed at nå måtte ung santoz roe ned lekingen og det godtok ikke santoz for første gang og dermed ble det en liten kamp. Andre ganger var en flatcoat/bc blanding som var løs uten at vi så eier og da var gutten her blitt 1.5år og var meget skeptisk til andre hannger og denne flatcoat lignende hunder løp med reist hale og bust mens den knurret rett i gutten som forsvarte seg med å holde på den i nakkeskinnet. 3 og siste gang var når vi var i borestrand i stavanger og eg hadde hunden min i bånd (slapp han løs når det ikke var andre folk eller hunder på lang avstand) og da kom det en engelsk setter som også yppet til bråk uten at eg fikk skremt den vekk og da fikk den grundig juling desverre. Hadde en uhell engang da eg trodde eg var trygg på et plass og slapp vofsen løs og da dukket det opp en dame med 2 hunder og min løp bort for å yppe men det skjedde heldigvis ikke noe annet en skrelt pels.

Veldig lite bråk heldigvis men de få episodene har fått min til å utagere mot hanner når han er i bånd. :P

Begynner å bli bedre med passeringen nå da. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har heldigvis aldri opplevd det med Vesla.

Med Lisa har det skjedd noen ganger med samme hund. En Border Collie som bodde øverst i veien her før gikk ofte løs i hagen uten port og da vi gikk forbi fløy den i synet på Lisa. Det skjedde flere ganger, men hun forsvarte seg ikke noe særlig bortsett fra en gang da hun tok tak i nakkeskinnet på den og ikke ville slippe.

Hun har også sloss over en pinne med schäferen til kusinene mine, siden begge to skulle dominere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sean er blid angrepet to ganger, begg ganger måtte vi til vetrinær med stygge bite skader. har aldri vrt så red før.. første gangen fikk han to hull i ansiktet, andre gangen var for foten revet opp..

så sean som aldri har vert n sint på hund, bynte å slos med gudmoren min sin breton i ste. det gikk veldig fint, de slutte når vi gikk i fra de... ingen skader og etter på latet de som ingen ting..... men klart jeg var nervøs siden han er blid skadt før.. vi skal på tur i gjen i morgen (håper det går bra da)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alex får andre hanner i trynet hele tida. En Dalmis på utstillingen på Fitjar, uten forvarsel. En Staffe og en

Briard på utstillinga i Ølen, også uten forvarsel. Hver gang vi møter hanner på tur i bygda her. Alex inviterer

til lek, og vil hilse, andre hunder går offansivt ut med en gang og knurrer. Alex skjønner heldigvis det da,

så da går han lenger bak i området og snuser litt mens vi prater ferdig.

Gutten vår strutter visst av selvtillit. Og det kan visst provosere eldre, større hanner som ikke syns han

har grunn til å ha god selvtillit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Chicka og nabo tispen begynnte å sloss ihagen vår...Chicka ble skikkelig forbanna fordi hun kom inn i hagen vår og da føk de i tottene på hverandre.

Chicka fikk et sår over øyet som nå har vokst ut som hvite hår, så vi har minne etter det også. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En mynde(husker ikke rasen) fløy på min, på hamar i fjor. Min hund som var 8mnd den gangen, satt med ryggen til mynda. Det kom bare et skikkelig knurr(fra mynden), så satt den andre bikkja i ryggen til min hund! :P

Det, det endte med var at alle de som hadde mynder og så det som skjedde- så dumt på meg. <_< Akkurat som min hund hadde gjort noe! Jeg ble skikkelig irritert, min hadde ikke gitt noen spesielle tegn på noe som helst. Han hadde ikke sett på den hunden engang(jeg passer veldig på når jeg er på et sted med mange hunder)- han bare satt der!!

Min tok seg ikke veldig nær av det(heldigvis), og etter fem min var i sitt gamle jeg... ;)

Men uansett, jeg kan bli så irritert på visse folk! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, med Leonbergeren jeg hadde før. Han føk på en annen Leonberger hann som var like gammel og hans største fiende - en liten terrier hann. Ble heldigvis bare mindre skader.

Har også opplevd at andre hunder fyker på min hund, spesielt i slutten når min var syk og hadde dårlige ledd og forkalkninger, jeg tror de andre hannene merket at han ikke var på i form og derfor prøvde å ta han.

Med Balder har en wheaten hoppet på han og målt krefter(ingen slossing) men Balder trekker seg bare unna og sender meg et "redd meg" blikk. Men hvis noen sloss med kameraten hans så går han rolig i mellom og legger vekten sin på den andre hunden til den slipper taket, dette gjør han som helt avslappet og uten en lyd :P

Balder har en del arr, bitt over hodet, delt øretupp, arr på beinet, så han må ha vert i konflikter før jeg fikk han, derfor forstår jeg ikke helt at han er så snill, er glad for at han unngår slike ting ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Billy (collien min) har vært i slosskamp flere ganger. Selv er han en diplomat, og er veldig tydelig i språket. De gangene det har blitt kamp har det vært for at andre hanner har angrepet uten forvarsel. En gang ble øret nesten revet av, og en gang holdt øyet på å ryke... Skumle greier.

Alto har vært i orntli kamp en gang, og da var det en dalmis som angrep. Hadde vært småknuffing dem i mellom ei stund, og dalmisen skulle ikke vært løs akkurat i det tilfellet. Alto fikk betennelse i ett hjørnetannsår.

Jeg venter med gru på Pelle sin første kamp, for han er en hissigpropp som neppe gir seg med det første om det først blir kamp :unsure:

Men nå er hundene mine godt sosialisert, og jeg har dem som regel i bånd (jeg skal ikke si altid, for Alto har en historie med å stikke av), og så lenge man gjør sitt for at slikt ikke skal skje, er sjansene minimert.

Og om det er for at jeg blir flinkere å passe mine, eller om det er for at folk generellt begynner å bli flinkere, det vet jeg ikke. Men jeg synes det går lengere og lengere mellom slosskampene. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmmm tenke litte granne no... Med Tinka? Nei aldri. :wub: Med Småen? Nei aldri. :D Med Aiwa? Ja :D men det var en annen hund som føk i trynet på henne(liten hund sådann). Jeg skilte dem av men så føk hunden i Aiwa igjen og Aiwa fikk masse små sår rundt snuten(har fremdeles arr), etter det så har ikke Aiwa likt små hunder som knurrer på henne men har aldri fått sjangsen til å gjøre annet enn å knurre igjen siden vi vet at hun reagerer på slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gutten min er heldigvis veldig snill, og har aldri startet en kamp. Men forsvare seg, det gjør han. På bare en uke ble han angrepet av tre (!) forskjellige schaefere helt ut av det blå <_< Den ene gangen satt han og gjorde sitt fornødne da en hannshaefer kom hoppende ut av noen busker, og kastet seg over Box. Box var bare 8 mndr stakkar, og fikk seg litt av et sjokk :D Det var ingen eier der, og samboeren min måtte rett og slett sparke hunden i siden for å få den til å slippe Box :wub: Siden hørte jeg fra naboer at denne hunden ofte løp rundt løs og angrep andre hunder.. Dessverre vet jeg ikke hvem som eier den, men har heldigvis ikke sett den siden. Så du kan trygt si at Box hater schaefere nå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diego ble angrepen av en Flatcoated når han var 7 mnd.

Merkelige er jo at Diego gjør ikke motstand, han vil bare vekk.

Problemer er noe han unngår til det ytterste, så når det kommer en flatcoat hanne på 2 år og flyr rett på han uten grunn, de hilste ikke engang, han bare fløy rett på Diego, DA blir jeg forbanna.

Og eieren kan prise seg lykkelig for at det ikke var jeg som gikk tur med Diego da.

Ellers så har det vært andre hunder som har prøvd å fly på Diego, men de har heldigvis vært i bånd.

Cody, han er enda i det stadiet der smisking og underkastelse er noe som skjer med en gang han har hilst på en annen hund.

Men Hollendere er ikke akkurat kjent for dette når de blir eldre, noe som er litt dumt. Men håper på det beste. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hundene deres blir angrepet, hva gjør dere? :wub:

Ser dere på, trekker dere unna, Drar de fra hverandre?

Kommer veldig ann på situasjonen og hvor alvorlig krangelen er. Er det bare måling av krefter(ingen biting) som er over etter en liten stund så ser jeg det litt an. Godtar veldig lite krangling/tulling.

Står hvertfall ikke bare å ser på. Jeg mener det er jeg som skal ordne opp, ikke hunden, derfor går jeg inn og ordner opp i det.

Har en hund som unngår trøbbel, derfor er jeg ennå mer beskyttende over han enn jeg var med gamle hunden. Med han blir det mer som mobbing for han svarer ikke tilbake, trekker seg bare unna den andre hunden og venter på hjelp fra meg. Den gamle var med på kranglingen selv, derfor gikk jeg bare videre til han kom hvis det ikke var så alvorlig og blandet meg inn hvis det var skikkelig slossing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja opplevd begge deler..Maggi ene cockeren min ble angrepet av en ung dobermann hannhund,hun fikk et lite sår på baken,heldigvis ikke noe mer..

Og Janka har angrepet hunder et par ganger,vi var ganske ferske hunde eiere,og fikk Janka,en herlig hund fra en kennel,der vi fikk vite at hun var et *problembarn*,hun var ekstremt aggressiv mot hunder,ja alle hunder vi så,var nesten redd for å gå tur med henne i begynnelsen,var alltid så ekkelt om vi så en anna hund ute,men med lang tids jobbing med dette problemet fikk vi prella det av henne,hun kan fortsatt reagere litt,men hun angriper aldri lengre heldigvis..vi tok kontakt med forrige eier,og fikk vite at hun hadde fått masse bank av en anna hund da hun var lita,så er nok derfor hun var sinna,angrep er jo det beste forsvar..men da vi fikk vite at hun gjorde dette pga redsel og ikke fordi hun var sint og slikt,gikk treningen mye lettere..så nå er hun en herlig hund,som kan gå på turer og ikke reagere nesten på fremmede hunder..vi gjorde nok mange feil her i begynnelsen,men vi lærte av det,og hun er nå kjempesnill =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sokrates den gamle collien min, har kun sloss en gang så det ble skader. Da hadde han klart å stikke av, også kom det en dame i sånn rullestolbil med en boxer rett utenfor huset vårt. Sokrates hørte nok at vi ropte på han (han hadde bare vært borte i 1 min ca. ) og skulle gå forbi dem. Desverre stengte boxeren i flexibånd og rullestolbilen hele oppkjørselen vår, og boxeren var sint og nektet han å gå forbi. De sloss vel i noen få sekunder, med det resultat at Sokrates bare fikk masse slim i kragen sin og avreven pels (pelskraven beskytter bra den), mens boxeren fikk et bitt i nesen. Når Sokrates hadde sloss seg forbi, kom han løpende til oss..

.Ellers har han blitt angrepet av en groenendael som kom løpende ut av en hage og fløy rett på. Sokrates forsvarte seg ikke engang, og han har enda arr på snuten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lady, mammas tispe ble angrepet av en Schæfer når jeg gikk tur med henne når hun var bare unghunden.

Jeg gikk med henne og eieren av scæferen sto å pratet med en fyr etter veien. Det jeg ikke så var at hunden ikke var i bånd. Dette er da snakk om en hund som hadde problemer, som har null oppdragelse, hører ikke på eierne når de roper eller noe, så det tok jo også sin tid før han fikk tak i hunden sin.

Etter det ble hun livredd Schæfre og var det lenge. Det er først det siste året hun har kunnet se en schæfer uten å bli redd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja,dessverre.

Shih tzuen ble flydd på av en stor blandingshann.Fikk bitt skader i hals/nakke. Men det gikk bra fysisk sett. Psykisk har det nok ødelagt en del.

Blndingstispa har havnet i en slosskamp med ei anna tispe. Denne tispa prøvde og ri på tispa mi og det likte hun ikke. Den andre hunden fikk en lang flenge i øret og det blødde godt. Men de fikk sydd det og det gikk bra.

Det var en lite koselig opplevelse,men jeg for min del lærte da at og slippe min med dominante tisper ikke er noe særlig,så det gjør vi ikke igjen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...