Jump to content
Hundesonen.no

kjekkas mot yngre og mindre hunder


Tonje

Recommended Posts

Ike har i det siste utviklet en heller mindre hyggelig side..Han kan være skikkelig bølle(som jeg har valgt å kalle det hittil),mot hunder som er yngre og mindre enn seg. Når vi møter andre hunder så logrer han,piper og er i det hele tatt veldig ivrig etter å leke/hilse. I forrige uke møtte vi en ung bichon hanne,og Ike var likedan som beskrevet over. begge hundene var i bånd da de møttes.Vi gikk et stykke sammen til et sted der de kunne gå løse. Men i det bichonen begynte å løpe,var det akkurat som om et jaktinstinkt våknet i Ike,og han ble intens i blikket og begynte å løpe etter og nafse på den lille.Han hoppet over han,gikk ned i lekestilling og nafset igjen når den begynte å løpe. Etter dette har jeg sett flere slike tendenser,der han begyner å bølle med de som er mindre og yngre enn seg. Større eller eldre hunder gjør han ikke sånn imot.

Noen som har opplevd eller sett lignende,som kanskje har teorier om hvorfor han gjør sånn? Synes det er fryktelig synd at han skal bli sånn,han som alltid har vært så grei og hyggelig med andre hunder. :)

Link to comment
Share on other sites

mynden er jo tidligere jakthund, men sikker på at dette er bøll, og ikke bare en av hans måter å leke på?

Men joda, jeg kjenenr igjenn dette fra greyhounden Ask var mye sammen med i budalen. spesielt den gammleste av dem jaget og naffset en del etter han, men da skal det sies at det antagelig var for å fortelle Ask at han ikke behøvde å tenke tanken på å klenge på henne mer :)

Link to comment
Share on other sites

tror ikke det er en av hans måter å leke på,for han gjør det jo ikke mot eldre og større hunder..da skal det herjes/brytes,og aller helst løpes mest mulig med den andre etter seg.

Link to comment
Share on other sites

Hva er egentlig "lek" - annet enn trening på ulike ferdigheter, fra jakt til å dominere andre hunder? At hunden din "leker" på én måte med noen hunder, og på en annen måte med andre hunder er jo ikke uvanlig... Vet ikke hvor gammel han er, men kanskje han nå synes at han kan tillate seg - tørre - å være litt ekkel iblant? At han føler behov for å trykke noen andre litt ned i støvlene? Hunder forandrer seg i adferd i mange år, også etter hva slags reaksjoner de får fra

Hunder er flokkdyr, og flokkdyr kan tidvis være ganske grusomme mot hverandre - de er ikke noen edle, "skal vi være snille mot hverandre"-skapninger. Hvis han mesteparten av tiden er hyggelig og grei, så vær fornøyd med det - og så får du stoppe ham når du ser hunder av en type du regner med han kan komme til å være småvemmelig mot.

Nå har nå mange mynder sin egen måte å "leke" med andre hunder på - det er ikke alle andre hunderaser som synes det er festlig med jaktlek, når de må være byttet :) Særlig hvis det er flere mynder sammen, så ser du ganske klart at de kan være riktig så heftige når de "leker" med andre :P

Ser det på en whippet vi lufter med iblant, kommer det mindre, yngre hunder - så er den ganske intens og herjete med dem, og bare de som ikke tør si fra.

Du er jo inne på det selv: Han TØR ikke vise denne adferden mot hunder som sier fra til ham, så greia blir å prøve å få ham til å skjønne at DU ikke vil at han skal gjøre sånn. Du kan rose det hyggelige, og kalle ham vekk/ta ham i bånd hver gang han viser noen andre tendenser. Vet ikke om det hjelper, eller om du også må prøve å få snakket til ham i gjerningsøyeblikket. Snakk med andre whippetfolk, dette er nokså rasespesifikt på sin måte.

Link to comment
Share on other sites

Hunden min liker ikke små hunder..

Derimot store hunder kan han leke med og de går det som regel helt fint å hilse på.

Han har derimot hatt noen sure ikke-møter med småhunder.

Kan jo være noe han har opplevd når han var yngre, for alt jeg vet.

Link to comment
Share on other sites

Jeg gikk nok litt i baret med Fibi i vinter. Hun lekte kjempefint med to hvalper flere ganger i uka og jeg lot dem bare drive på, mens vi gikk en liten runde sammen, sånn en times tid. Disse hvalpene ble jo større og etter hvert skulle de "settes på plass" og det kunne virke ganske voldsomt. Jeg hadde ikke noe stort behov for å se hvordan dette ville gå til slutt, så jeg sluttet rett og slett å gå tur sammen med disse. De mente at hundene hadde så godt av å leke med andre hunder og ble så gode og slitne av det. Jeg har vel andre måter å få hunden sliten på, hvis det er noe poeng og hadde ikke noe behov for å "ta" min hund, fordi leken ble for voldsom for de andre hundeeierne. Nå har jeg fått tenkt meg om litt og sett Fibi i lek med andre hunder og tror at hun rett og slett begynner å bli voksen. Etter litt jaging og bryting er hun igrunnen fornøyd og begynner å snuse og grave litt etter mus og sånt. Samspillet tar en roligere form. Derfor stopper jeg nå leken etter noen minutter, ved å kalle henne inn og vi kan gå rolig videre. Hun er for ung til å være oppdrager for yngre hunder og for stor til å gidde å leke i timesvis. Ser jeg at hun prøver å tøffe seg, er det slutt på leken før den har begynt. Det morsomste skal jo uansett være å være sammen med meg! Vet ikke om dette hjalp deg på noen måte, men..

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...