Gå til innhold
Hundesonen.no

kjekkas mot yngre og mindre hunder


Tonje

Recommended Posts

Skrevet

Ike har i det siste utviklet en heller mindre hyggelig side..Han kan være skikkelig bølle(som jeg har valgt å kalle det hittil),mot hunder som er yngre og mindre enn seg. Når vi møter andre hunder så logrer han,piper og er i det hele tatt veldig ivrig etter å leke/hilse. I forrige uke møtte vi en ung bichon hanne,og Ike var likedan som beskrevet over. begge hundene var i bånd da de møttes.Vi gikk et stykke sammen til et sted der de kunne gå løse. Men i det bichonen begynte å løpe,var det akkurat som om et jaktinstinkt våknet i Ike,og han ble intens i blikket og begynte å løpe etter og nafse på den lille.Han hoppet over han,gikk ned i lekestilling og nafset igjen når den begynte å løpe. Etter dette har jeg sett flere slike tendenser,der han begyner å bølle med de som er mindre og yngre enn seg. Større eller eldre hunder gjør han ikke sånn imot.

Noen som har opplevd eller sett lignende,som kanskje har teorier om hvorfor han gjør sånn? Synes det er fryktelig synd at han skal bli sånn,han som alltid har vært så grei og hyggelig med andre hunder. :)

Skrevet

mynden er jo tidligere jakthund, men sikker på at dette er bøll, og ikke bare en av hans måter å leke på?

Men joda, jeg kjenenr igjenn dette fra greyhounden Ask var mye sammen med i budalen. spesielt den gammleste av dem jaget og naffset en del etter han, men da skal det sies at det antagelig var for å fortelle Ask at han ikke behøvde å tenke tanken på å klenge på henne mer :)

Skrevet

tror ikke det er en av hans måter å leke på,for han gjør det jo ikke mot eldre og større hunder..da skal det herjes/brytes,og aller helst løpes mest mulig med den andre etter seg.

Skrevet

Hva er egentlig "lek" - annet enn trening på ulike ferdigheter, fra jakt til å dominere andre hunder? At hunden din "leker" på én måte med noen hunder, og på en annen måte med andre hunder er jo ikke uvanlig... Vet ikke hvor gammel han er, men kanskje han nå synes at han kan tillate seg - tørre - å være litt ekkel iblant? At han føler behov for å trykke noen andre litt ned i støvlene? Hunder forandrer seg i adferd i mange år, også etter hva slags reaksjoner de får fra

Hunder er flokkdyr, og flokkdyr kan tidvis være ganske grusomme mot hverandre - de er ikke noen edle, "skal vi være snille mot hverandre"-skapninger. Hvis han mesteparten av tiden er hyggelig og grei, så vær fornøyd med det - og så får du stoppe ham når du ser hunder av en type du regner med han kan komme til å være småvemmelig mot.

Nå har nå mange mynder sin egen måte å "leke" med andre hunder på - det er ikke alle andre hunderaser som synes det er festlig med jaktlek, når de må være byttet :) Særlig hvis det er flere mynder sammen, så ser du ganske klart at de kan være riktig så heftige når de "leker" med andre :P

Ser det på en whippet vi lufter med iblant, kommer det mindre, yngre hunder - så er den ganske intens og herjete med dem, og bare de som ikke tør si fra.

Du er jo inne på det selv: Han TØR ikke vise denne adferden mot hunder som sier fra til ham, så greia blir å prøve å få ham til å skjønne at DU ikke vil at han skal gjøre sånn. Du kan rose det hyggelige, og kalle ham vekk/ta ham i bånd hver gang han viser noen andre tendenser. Vet ikke om det hjelper, eller om du også må prøve å få snakket til ham i gjerningsøyeblikket. Snakk med andre whippetfolk, dette er nokså rasespesifikt på sin måte.

Skrevet

Hunden min liker ikke små hunder..

Derimot store hunder kan han leke med og de går det som regel helt fint å hilse på.

Han har derimot hatt noen sure ikke-møter med småhunder.

Kan jo være noe han har opplevd når han var yngre, for alt jeg vet.

Skrevet

Hva er et "surt ikke-møte"?

feks. om det går noen på andre siden av veien.. Så vil han hilse, men når han ikke får hilse, da kan han bjeffe ;)

Skrevet

Jeg gikk nok litt i baret med Fibi i vinter. Hun lekte kjempefint med to hvalper flere ganger i uka og jeg lot dem bare drive på, mens vi gikk en liten runde sammen, sånn en times tid. Disse hvalpene ble jo større og etter hvert skulle de "settes på plass" og det kunne virke ganske voldsomt. Jeg hadde ikke noe stort behov for å se hvordan dette ville gå til slutt, så jeg sluttet rett og slett å gå tur sammen med disse. De mente at hundene hadde så godt av å leke med andre hunder og ble så gode og slitne av det. Jeg har vel andre måter å få hunden sliten på, hvis det er noe poeng og hadde ikke noe behov for å "ta" min hund, fordi leken ble for voldsom for de andre hundeeierne. Nå har jeg fått tenkt meg om litt og sett Fibi i lek med andre hunder og tror at hun rett og slett begynner å bli voksen. Etter litt jaging og bryting er hun igrunnen fornøyd og begynner å snuse og grave litt etter mus og sånt. Samspillet tar en roligere form. Derfor stopper jeg nå leken etter noen minutter, ved å kalle henne inn og vi kan gå rolig videre. Hun er for ung til å være oppdrager for yngre hunder og for stor til å gidde å leke i timesvis. Ser jeg at hun prøver å tøffe seg, er det slutt på leken før den har begynt. Det morsomste skal jo uansett være å være sammen med meg! Vet ikke om dette hjalp deg på noen måte, men..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...