Gå til innhold
Hundesonen.no

Dysleksi

Lotta

Av Lotta,
i Alt mulig

Recommended Posts

Lotta Proficient

Lotta

Skrevet
Skrevet

http://www.dysleksiforbundet.no/article.ph...Om%20Dysleksi#4

1. Hva er dysleksi?

Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Selve ordet dysleksi er sammensatt av ordene "dys" og "lexia" og betyr rett oversatt "vansker med ord". Disse vanskene kan også forekomme hos høyt begavete individer.

[ topp ]

2. Hva er årsaken til dysleksi?

Årsakene til dysleksi er, som nevnt, primært forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Fremdeles er det mange uklarheter med hensyn til dysleksiens natur. Vi vet likevel at disse lese- og skrivevanskene ikke skyldes svak evnemessig utrustning. Heller ikke kommer dysleksi av sansemessige defekter, mangelfull undervisning, emosjonelle problemer eller understimulering på det språkligkulturelle området.

Det fonologiske svikten som antas å ligge bak dysleksiproblemet, kan trolig føres tilbake til en feilutvikling i det sentrale nervesystemet, som igjen blir bestemt av en komplisert interaksjon mellom arv og miljø alt på fosterstadiet.

[ topp ]

3. Hvor ofte forekommer dysleksi?

Dysleksi er et av den vestlige verdens mest vanlige handikap. I Norge kan man regne med at flere hundre tusen mennesker i større eller mindre grad er rammet. Alvorlige dyslektiske forstyrrelser forekommer hos 5-10% av befolkningen. Det betyr at det er dyslektiske elever i nesten alle skoleklasser. Ettersom definisjonen av dysleksi er noe flytende, får man forskjellige vurderinger av antall dyslektikere i ulike undersøkelser.

[ topp ]

4. Er det spesielle kjennetegn ved dysleksi?

Det er to hovedkjennetegn ved dysleksi: (1) Store vansker med å lese ord og (2) store og ofte vedvarende vansker i rettskrivingen.

Det er den tekniske siden ved leseprosessen som svikter hos dyslektikere. De har normal ferdighet i å forstå lest tekst. Men siden god leseforståelse avhenger av god teknisk leseferdighet, finner man ofte at dyslektikere også får sekundære problemer med leseforståelsen.

Lesevanskene gir seg utslag på ulike måter, for eksempel i vansker med å skille lydlike og formlike bokstaver fra hverandre, vansker med å binde lyder sammen til ord, vansker med å dele inn ord i hensiktsmessige ortografiske segmenter og vansker med å gjenkjenne ord som helheter.

I rettskrivingen finner man ofte feiltyper som utelatelser og tillegg av bokstaver, omkastinger av bokstavenes rekkefølge i ordet, sammenslåing av to ord til ett ord eller oppdeling av ett ord i flere "ord", og lydrett skrivemåte, det vil si at ordet skrives slik det uttales. De vansker og de feil som dyslektikere viser i både lesing og rettskriving, forekommer også hos normale elever som ikke er kommet så langt i sin utvikling. Det betyr altså at dyslektikernes kvalitative feilmønster ikke behøver å være spesielle signaler om dysleksi.

[ topp ]

5. Er det ulike former for dysleksi?

Dyslektiske elever er innbyrdes ulike. Deres lese- og skrivevansker kan ytre seg på forskjellige måter. Disse forskjellene har fristet mange forskere til å forsøke å dele inn dyslektikere i ulike kategorier, for eksempel visuell og auditiv dysleksi. Nå viser imidlertid også normale barn store individuelle forskjeller i lese- og skriveatferd. Vi vet til nå lite om hvorvidt dyslektikernes ulikheter har noe med de egentlige årsakene til dysleksi å gjøre. En nyere form for diagnostisering, som vi har valgt å kalle prosessanalyse, kan vise seg å være et nyttig redskap for å få mer innsikt i ulikhetene dyslektikere imellom, og vil på sikt kunne gi svar på spørsmålet om dysleksi kan inndeles i klart avgrensede undergrupper.

[ topp ]

6. Er dysleksi mer vanlig blant gutter enn blant jenter?

Det er en vanlig oppfatning at flere gutter enn jenter har dysleksi. I flere forskningsresultater opereres det med forhold 4:1. I nyere forskningsrapporter stilles nå spørsmålet om denne store kjønnsdiskrepansen virkelig er reell, eller om den bare avspeiler forhold ved selve utvelgelsesprosedyren.

[ topp ]

7. Hvorfor har dyslektikere så store vansker med lesningen?

Dyslektikernes hovedproblem gjelder ordavkoding. I lesingen betyr det at de har vansker med raskt, sikkert og automatisk å identifisere de skrevne ordene i en tekst. Deres lesing blir langsom, haltende og besværlig. De må anstrenge seg så mye med ordavkodingen at ressursene for forståelsen ikke strekker til. Dyslektikernes vansker med å forstå en tekst henger altså primært sammen med deres mangelfulle ordavkoding. Når de får lytte til en tekst som blir lest opp for dem, har di ofte ingen vansker med å forstå den.

[ topp ]

8. Hvorfor har dyslektikere så store problemer med rettskrivingen?

For å kunne stave korrekt må de indre forestillingene om hvordan ord er oppbygd, være presise. Dyslektikere har i alminnelighet ikke slike klare indre forestillinger om ord. Særlig gjelder det lange og sjeldne ord, ord som er vanskelig å uttale, eller ord som ikke staves lydrett. Fordi dyslektikere leser forholdsvis lite, blir de heller ikke fortrolige med skrevne ord. Dyslektikernes dårlige rettskriving kan ses på som uttrykk for deres dårlige ordenssans.

[ topp ]

9. Har dyslektikere dårlig håndskrift?

Mange dyslektiske elever har dårligere håndskrift enn normale lesere. Til dels kan det nok skyldes den forsinkede, finmotoriske utviklingen som karakteriserer mange dyslektiske barn. Men det finnes også mange ganger en emosjonell komponent. Bokstavene er negativt ladede, noe ubehagelig som man helst vil unngå. I tillegg kommer også mangel på øvelse. Dyslektiske barn lærer seg ofte hvordan man unngår å arbeide med skriften. Endelig kan den dårlige rettskrivingen spille en viss rolle. Eleven forsøker å skjule sin usikre staving gjennom en utydelig håndskrift.

[ topp ]

10. Har dysleksi noe med leseforståelse å gjøre?

I spørsmål 8 konstaterte vi at dyslektikernes dårlige ordavkodning innvirket negativt på leseforståelsen. Deres svake selvtillit gjør at de ikke kan nærme seg en tekst på en avspent og tillitsfull måte. De er ofte passive og innser ikke at forståelse krever et aktivt, konstruktivt tolkningsarbeid der deres egne erfaringer og tidligere kunnskaper spiller en avgjørende rolle.

[ topp ]

11. Er dysleksi forbundet med hjerneskader?

Nyere nevrobiologisk forskning viser at dyslektikere ofte har karakteristiske strukturelle og cellulære avvik i hjernen. Dels har man funnet at et visst område i temporallappen oftere er like stort i begge hjernehalvdeler hos dyslektikere, men normale hjerner oftest viser asymmetri. Dels har man funnet mikroskopiske forandringer i cellestrukturen i ulike deler av hjernen hos dyslektikere. Det dreier seg om ytterst små vortelignende dannelser og uregelmessigheter i cellestrukturen som synes å ha oppstått i fosterlivet. Når man har sett på hjernens funksjoner, har man også funnet avvik i frontallappen som kan forårsake oppmerksomhetsproblemer hos en del dyslektikere. Ved hjerneskader som inntreffer i voksen alder, kan det oppstå alvorlige forstyrrelser i lesefunksjonen. Slike vansker blir kalt "ervervet dysleksi" eller aleksi.

[ topp ]

12. Er dysleksi arvelig?

De er vanlig at dysleksi forekommer hos flere medlemmer i samme familie. Ved nærmere studier har man også funnet at dysleksi forekommer i visse slekter og blir overført fra generasjon til generasjon. I en viss utstrekning skulle det kunne være spørsmål om en sosial arv, der den eldre generasjonen formidler holdninger og vaner som gjør det vanskelig for barnet å låre å lese. Nærmere analyser viser imidlertid at det snarere er genetiske faktorer som spiller størst rolle. Hvordan den genetiske nedarvingen skjer, vet man ennå ikke nøyaktig. Etter all sannsynlighet er det ikke spørsmål om en enkel nedarving der bare et enkelt gen er innblandet. Alt tyder på at nedarvingsmekanismen er komplisert og omfatter mange gener lokalisert på mange ulike steder i arvemassen, Dysleksi er alltid resultatet av et komplisert samspill mellom arv og miljø, et samspill som begynner allerede i fosterlivet. Man arver altså ikke dysleksi; man arver gener som kan gi disposisjon for dysleksi under visse miljøbetingelser.

[ topp ]

13. Er det noen sammenheng mellom dysleksi og matematikkvansker?

En sammenheng mellom dysleksi og matematikkproblemer kan oppstå på flere ulike måter. Selvfølgelig kan en dyslektisk elev få vansker med matematiske problemer når problemene er verbalt formulert og krever leseferdighet. På et annet plan kan matematikkproblemer oppstå ved at en del dyslektikere har vansker med sekvenser og retninger. De har for eksempel vansker med å lære seg multiplikasjonstabellen, å huske tallrekker i riktig rekkefølge. Problemer med fonologisk avkoding, kan også virke inn på evnen til å holde på og manipulere tall i korttidsminnet, for eksempel ved hoderegning.

Et annet problem kan være forbundet med dyslektikernes dårlige håndskrift. Tallene kommer i feil posisjon eller blir utydelig utformet, slik at forvekslingsrisikoen øker. Endelig kan matematikkvansker oppstå som en følge av de sosioemosjonelle problemene som rammer mange dyslektikere. Matematikk krever konsentrasjon og utholdenhet. En elev som er i ferd med å definere seg selv som ute av stand til å lære, har ikke lett for å mobilisere den mentale energi som kan trenges i matematikken. Til tross for det som er sagt, finnes det mange dyslektiske elever som ikke har problemer med matematikken. I virkeligheten er det nettopp deres framgang i matematikken som har gjort at deres lesevansker er blitt identifisert som uttrykk for dysleksi.

[ topp ]

14. Har dysleksi noe med synet å gjøre?

Flere store undersøkelser har i den siste tiden vist at dyslektikere sammenlignet med normale ikke viser noen avvik i synsfunksjonene, verken når det gjelder synet på ett øye om gangen, eller når et gjelder samsynsfunksjoner. Selvsagt kan dyslektikere like gjerne som normale rammes av synsproblemer. For dyslektikere kan dette være en ekstra toppbelastning som ytterligere hindrer utviklingen av en god leseferdighet.

[ topp ]

15. Har dysleksi noe med hørselen å gjøre?

Dårlig hørselsfunksjon kan ikke ses på som en årsak til dysleksi. Barn som har nedsatt hørsel, for eksempel som følge av ørebetennelse, har imidlertid et ekstra handikap ved leseinnlæringen. Den dårlige hørselen kan bidra til at de indre fonologiske forestillingene om hvordan ord er oppbygd, er upresise.

[ topp ]

16. Har dysleksi noe med forsinket språkutvikling å gjøre?

En del barn har visse vansker med å snakke reint i den siste delen av førskolealderen. Om det handler om vansker med å si "r" eller "s" korrekt, kan vansken være ganske triviell. Den fører sjelden til lesevansker. Mer fundamentale vansker gir seg til kjenne på en mer gjennomgripende måte der dårlig uttale blir ledsaget av lite ordforråd og mangelfullt utviklet syntaks. I slike tilfeller kan koblingen til dysleksi være mer vanlig. Det finnes imidlertid mange barn med forsinket språkutvikling som ikke blir dyslektiske.

[ topp ]

17. Er dysleksi forbundet med dårlig artikulasjon?

Se svar på spørsmål (16). Dårlig artikulasjon kan innebære at de indre fonologisk forestillingene om ord er uklare. Det finnes altså en kobling til dysleksiens grunnproblem. Mange dyslektiske barn har imidlertid ingen artikulasjonsproblemer.

[ topp ]

18. Har dyslektikere dårlig minne?

De fonologiske problemene som kan være forbundet med dysleksi, gir ofte indirekte problemer med minnet. Det dreier seg da om korttidsminnet eller arbeidsminnet, der for eksempel navn, bokstaver eller annet materiell er kodet i språklig form. Den dårlige fonologiske koden kan gjøre at det blir vanskelig å holde en lang setning i minnet. Dette kan i sin tur lede til problemer med forståelsen. Et annet problem kan være å huske nye ord. De nye ordene blir dårlig innkodet og blir dermed vanskelige å hente fram. På den måten kan en del dyslektikere ha større vansker enn normale lesere med å utvikle ordforrådet sitt. Her kan vi få enda en årsak til dårlig leseforståelse.

[ topp ]

19. Har dyslektikere dårlig motorikk?

Hvis man sammenligner en stor gruppe dyslektiske barn i 8-9 årsalderen med en gruppe jevngamle normale barn, finner man at det blant dyslektikere er langt vanligere med motoriske problemer. Men det finnes også mange dyslektiske barn som har en helt normal motorisk utvikling. Det er neppe trolig at det motoriske systemet har direkte med det fonologiske å gjøre. Dårlig motorikk er trolig ikke noen direkte årsak til dysleksi. At dette iblant opptrer sammen med dysleksi, kan ha noe å gjøre med en allmenn modenhetsforsinkelse hos en del dyslektikere, eller det kan tilbakeføres til mer omfattende nevrologiske dysfunksjoner. Det er imidlertid viktig å understreke at mange barn med dårlig motorikk ikke har noe som helst problem med å lære seg å lese eller skrive.

[ topp ]

20. Har dyslektikere eiendommelige øyebevegelser?

Når man registrer og måler øyebevegelser under lesing, finner man et mye mer uregelmessig mønster hos dyslektikere enn hos normale lesere. Dyslektikere har flere og lengre tilbakehopp (regresjoner), flere fikseringer og lengre fikseringstider. Spørsmålet er likevel om dette er en bakenforliggende årsak til lesevanskene, eller om det bare avspeiler at teksten er vanskelig å lese for dyslektikere. Om normale lesere får svært vanskelige tekster, finner man at også de har uregelbunde øyebevegelser og mange tilbakehopp. I noen undersøkelser der man bare har vist lyspunkter som forsøkspersonen skal følge med øynene, har dyslektikere også hatt større vansker enn normale. Her kan man ikke skylde på teksten. Men det er fremdeles uklart hva som er årsak til disse uregelmessighetene i øyebevegelsene.

[ topp ]

21. Har dyslektikere oppmerksomhetsproblemer?

Dysleksi er ofte ledsaget av oppmerksomhetsproblemer. Dyslektiske barn kan ha vansker med å sitte stille. De synes å være ukonsentrerte og utålmodige når de skal lære noe nytt. Det er imidlertid ikke lett å vite hva som er årsak og hva som er virkning. En tidlig mislykkethet med skriften kan seinere gi symptomer på oppmerksomhetsproblemer. En del barn kan også ha oppmerksomhetsproblemer med seg når de kommer på skolen, noe som naturligvis vanskeliggjør lese- og skriveinnlæringen.

[ topp ]

22. Er dysleksi forbundet med atferdsvansker?

Et tidlig nederlag på skolen på et område som er høyt vurdert av omverdenen, skaper alltid vansker som strekker seg utenfor det feltet der mislykketheten finner sted. Flere undersøkelser har vist at en del atferdsvansker har sin opprinnelige rot i dysleksi. Det betyr ikke at de fleste dyslektikere får alvorlige atferdsvansker. Men det er likevel såpass vanlig at man skal være oppmerksom på det. Vonde sirkler må brytes tidlig.

[ topp ]

23. Er det noen sammenheng mellom dysleksi og allergi/astma?

Dette spørsmålet har man forsøkt å belyse i flere undersøkelser, med delvis motstridende resultat. Bakgrunnen har vært en teori om nervesystemets utvikling på fosterstadiet, der også immunsystemet på et komplisert vis er innbefattet. En del av de avvikene som man har funnet i hjernen hos dyslektikere, skulle etter denne teorien delvis komme av forstyrrelse i utviklingen av kroppens immunsystem. Visse data tyder nå på at dysleksi er vanligere blant allergikere enn man skulle vente i et normalmateriale. Inntil videre bør man likevel være forsiktig med å trekke for bastante slutninger, og huske på at de fleste allergikere ikke er dyslektikere, og at de fleste dyslektikere ikke har alvorlige allergiske symptomer.

[ topp ]

24. Er det noen sammenheng mellom dysleksi og venstrehendthet?

Også dette spørsmålet må besvares med forsiktighet. Det beror til en viss grad på hvordan man måler venstrehendthet. Når det gjelder hendthet, kan man tenke seg en skala fra ekstrem høyrehendthet til ekstrem venstrehendthet. Mange individer kommer inn i et sted mellom disse ytterpunktene. En del undersøkelser tyder nå på at dysleksi er vanligere blant elever som ambilaterale, dvs. mangler klar hånddominans.

[ topp ]

25. Hvordan kan man finne ut om en elev har dysleksi?

Det finnes ikke noe enkelt symton som direkte signaliserer dysleksi. Diagnotiseringsarbeidet omfatter flere steg. Først og fremst må man nøye kartlegge lese- og skriveprestasjonene og finne ut om de er betydelig dårligere enn man skulle vente ut fra den undervisningen eleven har fått. Så må man se nærmere på hvordan eleven leser og skriver. Man kan sammenligne lesing og lytting for å se om forståelsen er allment dårlig eller ikke. Fonologiske vansker kan man undersøke ved å la eleven lese nonord, og ved å la eleven segmentere talte ord i fonemer. Videre kan man kartlegge en rekke mulige hindringsfaktorer som kan medvirke til lese- og skrivevansker.

[ topp ]

26. Kan man forebygge dysleksi?

Dersom dysleksi egentlig har en biologisk/arvelig bakgrunn, er det ikke lett å forebygge en dyslektisk disposisjon hos et individ. Derimot kan tidligere innsatte tiltak medvirke til at de dyslektiske problemene ikke blir så store. Gjennom lek og øvelser med språkets forside allerede i førskolen kan det fonologiske systemet øves opp. Fonemer kan etter hvert bli tilgjengelige språklige byggesteiner, og barnets møte med skriften kan bli mykere og mer lystbetong. Flere undersøkelser tyder på at slike språkleker kan virke forebyggende.

[ topp ]

27. Hva kan gjøres for å hjelpe elever med dysleksi?

Det finnes egentlig ingen vidunderkurer. Det dreier seg om et langsiktig og tålmodig arbeid, der det i første omgang gjelder å forsøke å styrke ordavkodningsfunksjonen. Dette kan skje på mange måter. Det avgjørende er at elevens leselyst kan vekkes. Man kan bare lære å lese gjennom å lese. Om eleven får mange og framgangsrike møter med skriften, øker sjansene vesentlig for at avkodingsfunksjonen kan styrkes. Ut over dette kan spesielle tiltak ha god virkning, alt fra datamaskinbaserte øvelser med syntetisk tale og til tiltak for å fremme forståelsen. Den dyslektiske eleven trenger også mye personlig støtte, der et dårlig selvbilde skal bygges opp igjen med varme, forståelse og oppmuntring.

[ topp ]

28. Kan man avhjelpe dysleksi ved utradisjonelle behandlingsmåter?

Når ikke vanlige pedagogiske tiltak synes å gi rask og tydelig effekt, har mange søkt alternative metoder. Man har trodd at de virkelige, basale problemene er blitt angrepet når eleven for eksempel har fått et nytt kosthold, bruker fargede brilleglass, lytter til visse toner, får medisiner, trener øynene eller balanserer på bommer. Listen over slike behandlingsforsøk er lang. Felles for de fleste av disse metodene er at de ikke er vitenskapelig utprøvd. Det teoretiske grunnlaget er i alminnelighet heller ikke i samsvar med etablert og vitenskapelig baserte kunnskaper.

29. Kan dysleksiproblemet overvinnes med alderen?

Prognosen for dyslektikere er i alminnelighet ikke så god. Mange går inn i vonde sirkler som er meget vanskelig å bryte. Velbegavede dyslektikere kan likevel med hjelp, oppmuntring og hardt arbeid overvinne lesevanskene sine. Rettskrivingsproblemene er mer hardnakkede og blir ofte permanente. Heldigvis har mange funnet stor hjelp i moderne ordbehandlingsprogrammer for datamaskiner der stavekontroll inngår. Mange voksne dyslektikere har lært seg effektive strategier for å skjule lese- og skrivevanskene sine. I lengden er det uhyre vanskelig å klare seg i samfunnet uten fungerende lese- og skriveferdigheter.

30. Har antallet dyslektikere økt i de siste årene?

Om dysleksi i første omgang er et biologisk/arvelig avvik, er det neppe trolig at det har skjedd en økning i antallet dyslektikere. Derimot kan man tale om en økning på et annet plan. Samfunnets krav om effektiv skriftspråklig ferdighet vokser stadig. Om man tidligere i ganske mange yrker kunne klare seg med en beskjeden leseferdighet og nesten ingen skriveferdighet, kan man i dag nesten ikke finne noe yrke uten høye krav til skriftspråket. Det betyr at stadig flere mennesker med dyslektisk disposisjon kommer til kort.

I løpet at de siste tiår får stadig flere mennesker lengre utdanning. Og utdanningen stiller stadig større krav til selvstendig skriftspråklig arbeid. Datamaskiner invaderer yrkesliv og hverdagsliv for stadig flere mennesker. Moderne informasjonsteknologi stiller store krav til skriftspråklig presisjon, der dyslektikere ubarmhjertig kommer til kort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider
BillyBuff Newbie

BillyBuff

Skrevet
Skrevet

Kjempeflott tiltak Lotta:)

Ja somsagt jeg har strevd og jeg kan ikke få takket nok ,disse hærlige menneskene som ikke har gitt meg opp.

Imin familie på morssiden er det flere som sliter med dysleksi,min mor er en.

Det er ikke lett å se at ord ikke gir noe betydning og at du føler deg som en idiot som ikke klarer å lese det som dinevenner fikser som ingenting.

Men når det er sagt så er ikke jeg så forferdelig hart rammet,for jeg klarer meg fint i dag.Vet ikke om det har med alderen å gjøre,men jeg slappet plutselig av og ga meg litt **** i at jeg ikke kunne skrive eller lese så godt.Men nå har jeg jo også klart å memorisere mange av de ordene jeg bruker i dag,men det er værre med nye ord.så jeg har ikke noe stort ordforråd,skrives det slik?

Og nå har jeg begynt å forstå engelsk også,og har tilogmed tastet med en fyr fra Australia som har vært så snill og rettet på de ordene jeg enten skriver feil eller ikke forstår,han er en engel:)

Den siste mnd ser jeg selv at jeg har blitt mye flinkere.

Men å formulere meg så godt som Lotta gjør,det akn jeg bare drømme om.Men jeg liker å lese det hun skriver for hun er så flink og så har hun en egen evne til å gi et solid spark til sine motdebatanter:)Så derfor har jeg følt deg i mange innlegg lotta:) så så jeg nå at jeg skrev følt,men det skrives vel fulgt:)Så jeg klare endelig å se at noen av de ordene jeg skriver er feil,men ikke alle.Så det er bare å gå igang med den røde pennen.for jeg er sikker på at jeg setter komma og punktum på feile plasser,men det driter jeg i akkurat nå.det beste er at folk forstår det jeg skriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider
Tine Proficient

Tine

Skrevet
Skrevet

Har ei venninde som har det, og hun er faktisk kjempe flink på skolen asså... Det er så bra i dag at det fins så mye som kan hjelpe deg på vei og du kan komme deg i gjennom det. Vil ikke si at folk som har det er dumme i det hele tatt :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider
Guest Vicky

Guest Vicky

Skrevet
Skrevet

Er mange som blir dømt i samfunnet. Mange har diagnoser, og blir gående med stempelet "dum". Syns det er så utrolig urettferdig, for mange er faktisk smarte og det hele. Men omverdenen lokker seg for folk som har slike problemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider
Inustaff Rising Star

Inustaff

Skrevet
Skrevet

Denne diskusjonen om Dysleksi hadde jeg med samboeren igår.

Til min fortvilelse har han problemer med å lese/skrive..

Synes det var kjempeflott å få dette på tapetet her..

Helt sykt mangen ganger hvordan ting som er aktuelle i mitt liv eller ting jeg lurer på dukker tilfeldig opp:)

Dysleksi burdte ikke være noe å sjemmest av,og jeg kjenner flere som har det..

Det som er haken ved det er alle misforståelsene,pga dårlig konsentrasjon og misoppfatning av ordbruk/setninger og meningen bak det..

Formuleringer,diskusjoner eller vanlige samtaler kan føles som å trø i et minefelt dersom du er usikker på om du blir forstått..eller grovt misforstått av andre part.

Dysletikere blir heldigvis forstått, tatt hensyn til og hjulpet idag.

Jeg ble klokere..så imorgen kan jeg si at jeg FORSTÅR problemet.

Takker for informasjonen:)

Det er godt vi har hundesonen..heheh

Lenke til kommentar
Del på andre sider
Betty Grand Master

Betty

Skrevet
Skrevet

Oppfølgingen av dyslektikere idag har kommet seg kjempelangt. Mange flere får hjelp enn før. Husker for noen år siden, når søsteren min gikk på ungdomskolen, så var det ikke like enkelt å få hjelp. Hun hadde dysleksi men ble ikke trodd, og fikk slettes ikke hjelp. Nei, det var visst bare en unnskyldning for skolelatskapen å hun måtte bare skjerpe seg <_< . Men hun klarte seg heldigvis greit fordet.

Nå er det heldigvis bedre oppfølging av dyslektikere, og mange flere klarer seg kjempeflott på skolen. En venninne av meg med dysleksi klarte å få en 6 på norskeksamen ifjor, og på samme eksamen så fikk flere av de som vanligvis lå på 6 i faget en 3. Måtte bare skryte litt av henne, jeg syns det var så utrolig bra :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider
Svedge Enthusiast

Svedge

Skrevet
Skrevet

Jeg har en svak form for dyseleksi, men det er ikke alltid den slår inn. Det som kan skje er at jeg tenker ut en settning, men når jeg skal skrive den, blir enkelte korte ord glemt. Dette gjelder både på data og ved håndskrift.

Lenke til kommentar
Del på andre sider
Lazita Rising Star

Lazita

Skrevet
Skrevet

Min bror og min søster har slike problemer.

Jostein har det og ungene våres har vært til sjekk begge to, vil vil testes noen ganger i løpet av barneskolen.

Guttungene ser ut til å klare seg fint på skolen men jentungen sliter litt men med mye leseøving så går det greit. :)

Vi har mye slikt på begge sider av familien så lærerene til ungene våres har fått beskjed om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Maskot
      Mission I'm possible

      Av Maskot · Skrevet

      Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Maskot
      Mission I'm possible

      Av Maskot · Skrevet

      Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Maskot
      Forbytte - når skal man tenke det er feil for?

      Av Maskot · Skrevet

      Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Lido
      Forbytte - når skal man tenke det er feil for?

      Av Lido · Skrevet

      Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Maskot
      Mission I'm possible

      Av Maskot · Skrevet

      Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 

  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...