Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem er klare?


Marianne

Recommended Posts

Du milde, det høres ut som om hundesletta i Frognerparken er stedet der alle monstrene bor. Pussig da, at det stort sett er ganske greit å gå der - unntatt midt på dagen i helgene, når "alle andre" drar seg dit...

Vi pleier å se an litt fra utkanten, og så ta en pen innmarsj. Skygger banen dersom det er for mange mastiffer, rottweilerhanner etc, men ellers er det mange hyggelige hunder og eiere. Det beste er når flere blir med og vandrer en runde. Går man om hverdagene, eller på litt oddere tider i helgen, så går det veldig greit - bare man sørger for å ha en viss oversikt.

Så i min erfaring er det hva man gjør det til, med det smule unntaket for helger og bøllehunder - som imidlertid gjelder andre parker og hundetreff også. Tullinger er det overalt, også i skogen. Har man særskilt nærtagende eller kranglete hunder, er det nå en annen sak - men da er det jo på egen hund problemet ligger :P

Synd om nye hundeeiere skal bli fullstendig vettskremt vekk fra å gå det eneste stedet hvor det faktisk er LOV å slippe hunden i Oslo by hele sommeren!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du milde, det høres ut som om hundesletta i Frognerparken er stedet der alle monstrene bor. Pussig da, at det stort sett er ganske greit å gå der - unntatt midt på dagen i helgene, når "alle andre" drar seg dit...

Vi pleier å se an litt fra utkanten, og så ta en pen innmarsj. Skygger banen dersom det er for mange mastiffer, rottweilerhanner etc, men ellers er det mange hyggelige hunder og eiere. Det beste er når flere blir med og vandrer en runde. Går man om hverdagene, eller på litt oddere tider i helgen, så går det veldig greit - bare man sørger for å ha en viss oversikt.

Så i min erfaring er det hva man gjør det til, med det smule unntaket for helger og bøllehunder - som imidlertid gjelder andre parker og hundetreff også. Tullinger er det overalt, også i skogen. Har man særskilt nærtagende eller kranglete hunder, er det nå en annen sak - men da er det jo på egen hund problemet ligger :P

Synd om nye hundeeiere skal bli fullstendig vettskremt vekk fra å gå det eneste stedet hvor det faktisk er LOV å slippe hunden i Oslo by hele sommeren!

Bra at du trives der da, selv om andre ikke gjør det.

At folk ikke liker å slippe sine hunder med fremmede og gir uttrykk for det må da være lov. Jeg ser ingen andre enn deg som sier det er monstre der.

Selv holder jeg meg unna pga mye sykdom der og jeg har møtt min dose av hensyndløse mennesker.

Selvsagt supert om du har ett annet syn, men det er lov til å gi uttrykk for sin egen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere får ha god tur ;)

Når det gjelder hvor fælt det er i parkene, som flere av dere ER inne på....:

Vi har funnet mengder med trivelige turkamerater nettopp i parkene i Oslo - hunder og eiere som opprinnelig var "fremmede", men som nå er blitt gode venner, både de to- og firbeinte. Folk vi drar på tur sammen med andre steder, eller "bare" møter i parkene - og som har hunder som trives sammen med mine.

Bor man i Oslo, skal det godt gjøres å unngå "fremmede" hunder. Med mindre man ikke bare vil gå i bånd da, eller være blant dem som bryter båndtvangen i marka. Ser jo av endel innlegg her at folk sliter med hunder i møtesituasjoner etc, også folk som tydeligvis bor i Oslo-området, og nettopp derfor synes jeg det er bedre å jobbe bevisst med møtesituasjoner - så hunder faktisk lærer seg å tåle AT det kommer "fremmede" hunder bort, eller at eier lærer seg å ha kontroll...

Det blir et mer givende hundeliv på den måten. Når det gjelder smitte, så tror jeg det er likt fordelt - enten det er i småparker eller med den ene nabohunden man kanskje treffer, som på sin side har møtt fremmede hunder i andre sammenhenger. Rart dere tør å gå på hundeutstillinger eller stevner? For det er jo DER at smitten virkelig brer seg, videre til andre hundemiljøer også - kanskje mer beskyttede.

Bank i bordet, så er det flere år siden det har vært lus på mine, kennelhoste er det minst et par år siden den ene hadde et par hark av det, den ene hunden fikk for to år siden et lite hakk i hodet, that's it, og sammenlignet med en rekke hyggelige hundemøter så er det verdt det. Skrekkhistoriene her i bekjentskapskretsen har ikke skjedd via parksmitte, men fra hundeutstillinger - og en "anna i ødemarka" som hadde en hund på besøk hos en oppdretter som heller knapt traff fremmede, og der ble det ringorm gitt...

Så vi lever vårt sosiale hundeliv, rister på hodet over tullingene med dårlig sosialiserte hunder eller eiere - for joda, det finnes hensynsløse - men de er faktisk i fåtall, og de er ikke så veldig vanskelige å unngå dersom man ser ting an, eller tør å si fra. Det er ofte endel selvjustis i parkene, og "ekle" hunder er sjelden populære gjester.

PS. Rent teknisk sett... så ER jo hundene deres fremmed for hverandre også, hva Jeanette?, selv om dere eiere "kjenner" hverandre fra nettet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PS. Rent teknisk sett... så ER jo hundene deres fremmed for hverandre også, hva Jeanette?, selv om dere eiere "kjenner" hverandre fra nettet?

Rent teknisk: Nei, det var bare en jeg ikke hadde møtt fra før sist vi var på tur. Og nei, jeg har ikke sosialeproblemer med hunden min, Og ja jeg har problemer med eiere jeg har møtt i parken, men ikke dem jeg har møtt i marka.

Men så har faktisk ikke hunden min noe interesse av å hilse noe særlig på andre hunder heller, da er hun "på tur"Ei heller er jeg intressert i alle hunder skal løpe løs rundt over alt, og jeg skal stå å se på. Jeg klarer fint å trimme hunden min uten å gå i noen park jeg, men så bor jeg ikke midt i bykjernen heller. ;)

Og hadde det dukket opp noen med en hund "ut av kontroll" (om det var eier eller hund) på sone treffet: så hadde jeg dratt hjem...

Men til noe mer hyggelig ;)

Noen som har noen forslag til sted?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Likte meg på skullerud jeg? Det var liksom fint og sentralt..men var på siggerud med belgerklubben i går og der var det helt bart! Men det spørs om jeg finner veien igjenn uten ThomasS råkjørende forann meg i løypa.Men NÅR? Jeg kan ikke denne uken.Mye kveldsjobbing ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan heller ikke denne uken. Mye å gjøre...

Skullerud passer vell gjerne bra for dem som kommer med t-banen. Vet ikke hvordan det er med Siggerud og offentlig transport? (jeg vet ikke hvor det er en gang ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan heller ikke denne uken. Mye å gjøre...

Skullerud passer vell gjerne bra for dem som kommer med t-banen. Vet ikke hvordan det er med Siggerud og offentlig transport? (jeg vet ikke hvor det er en gang ;) )

Ikke jeg heller egentlig ;) Det var forbi skullerud ihvertfall! Skullerud passer egentlig fint ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...