Gå til innhold
Hundesonen.no

tanker


Kristina

Recommended Posts

Skrevet

Jeg bare sitter her med noen tanker..

Hvorfor er det så høye krav til hva man skal bli/ikke bli, hvordan man skal tenke, og hva man skal mene?

Hvorfor blir ofte selvstendige tenkere sett ned på?

Hvorfor kan man ikke leve i nuet, i stedet for i framtiden?

Jeg har ikke lyst til å jobbe for å tjene penger. Jeg har lyst til å jobbe med noe jeg liker, uansett om jeg blir rik eller ikke.

Jeg har ikke lyst til å jobbe hele dagen, for så å være som en halvdød gris når man kommer hjem, legge seg og gjenta alt neste dag.

Hvordan liv er det? Unntatt for de som elsker jobben sin over alt på jord osv da.

Maskiner i nirvana var det en låt som het…

Hvorfor presser foreldre på om å gå skolegang, studere og få bra jobb?

Jeg skjønner at de vil ungene sine sitt beste, men skjønner de egentlig hva som er ungens beste?

Hvorfor planlegge framtiden, når livet er så uforutsigbart?

Kan man ikke heller leve i nuet? Man er bare ung en gang.. Skole kan man ta når man er gammel og råtten.

”Hun vokser det nok av seg” er det sikkert mange som tenker. Men hvorfor må det gjelde meg, selv om det gjaldt mange andre? Hvorfor skal de voksne alltid vite best for andre?

Tiden går… Noen ganger sitter jeg bare å venter, uten at jeg veit hva jeg venter på. Men jeg venter liksom på at tiden skal gå, sånn at jeg får gjort noe.

Andre ganger føler jeg at jeg har brukt opp alt for mye tid foran pc skjermen og tven og annet tidsfordriv. At jeg egentlig ikke har noe spennendes liv.

Og tiden bare går og går. Tiden kan aldri gå tilbake, men bare en vei… Litt rart å tenke på, at jeg aldri vil oppleve det igjen, det som skjedde for 3 sekunder siden.

Og hva skjer når man ikke er mer? Hvordan føles det da? Om tiden stopper opp litt? Det kan jo føles sånn noen ganger. Tiden går fort, og tiden går sakte. Men egentlig går alt bare i ett tempo, samme tempo hele tiden. Går man ute midt på natten i iskald vær, så går tiden sakte, du bare venter på å komme hjem under dyna i det varme huset. Og plutselig er du framme. Selv om tiden gikk kjempe sakte.

Andre ganger går tiden fort, kjempe fort, som for eksempel når du har det travelt om mårran. Du skal så mye, rekker så lite.

Men hva skjer etter tiden da? Tiden kan vell ikke vare i eivgheter? Og hvor lenge er evigheten? Blir alt svart når tid og rom slutter? Hvor går rammene?

Tida går så alt for fort. Ukene flyr, og jeg føler jeg ikke har fått gjort noe fornuftig, noe gøy.

Man skal leve mens man er ung sies det, men hva skal man leve? Alt man syns er gøy?

Jeg føler fortsatt jeg mangler noe.. Som om jeg ikke har opplevd nok. Vært alt for alvorlig på en måte. Kanskje somlet bort for mye tid på seriøse ting, selv om jeg ikke er gammel. Bare 16.

Jeg veit ikke hva jeg vil vidre i livet, ang skole, jobb eller noe annet. Kanskje derfor så mye rare tanker suser rundt?

Hvordan finner man seg selv på en måte?

Er det for tidlig å tenke på?

Kanskje en lite verdifull post, men bare deler noen tanker. Noen som har lignende tanker å dele? Er intressant å lese.

Hilsen Kristina - i det filosofiske hjørnet

Skrevet

Nå kom jeg på en ting til.

De aller fleste søker å være perfekte, eller bedre enn de andre.

Bedre jobb, bedre bil, mer penger, penere utseende eller finere hund.

Men hva er det perfekte?

Og hvem bestemmer hva som er rett og galt? Det bør være opp til hvert enkelt individ, men hvorfor er det da lover på det, og hvorfor kan man komme i fengsel av å gjøre noe 'galt' som kanskje var rett i andres øyne?

Det som er rett og galt for meg er ikke sikkert det er det samme for Buddha, eller kongen. Men hvorfor er det da 'feil' å feks rane en bank? Er det feil å rane en bank fordi at du ikke vil at barna dine skal sulte?

osv osv.

Kristina i tenkemodus.

Skrevet

Kanskje du skulle lese litt filosofihistorie og etikk å samfunn? Hvertfall i etikk å samfunn (av gilje og grimen for eksempel). Du får ikke noen direkte svar på spørsmålene dine men de forteller litt om hvordan tankegangen rundt etiske spørsmål har vært opp igjennom tidene, og gir innblikk i de mest utbredte tankegangene. Det er veldig interessant lesing egentlig (når man ikke må pugge det til eksamen <_< )

Skrevet

Vet du, sånn går jeg også rundt å tenker. Tror vi filosoferer ganske så likt :P Er ikke lett å finne ut svar på alt man lurer på.. I know.. jeg lurer og lurer, men får somregel aldri noen fornuftige svar.. :(

Skrevet

Du sier du har lyst til å ta en jobb du vil elske, og ikke for å få inn mest mulig penger.

Jeg sier: Gjør det! Og vet du ikke hva det er ennå, så bruk tiden godt til å lese litt om

forskjellige yrker. Plutselig finner du noe som er perfekt, og da føles det fantastisk rett.

Jeg gjorde det, tok en jobb jeg ville ha. Uten tanker for hva yrkesgruppen tjente, og hvor

langt jeg kunne komme i verden. Det var de mest fantastiske årene av mitt liv. Synd jeg

ikke kan jobbe med det lenger. Jeg ble skadet på jobben, og må finne meg ett nytt yrke,

men hvor enkelt er det når jeg hadde funnet det rette? Jeg er mer bitter for at jeg

må skifte yrke, enn for at jeg ble så skadet. Og det sier vel litt om hvor godt jeg likte

jobben min...

Guest Vicky
Skrevet

Det jeg gjør når jeg lurer på hva jeg skal gjøre er å veie opp godene og ondene med hverandre :P Så får jeg et greit svar. Noen ting foretrekker jeg å glemme. men det er meg da. Men tro meg, du er ikke alene om å ha masse sinnsykte spørsmål som kverner rundt. Kan ligge oppe hele natta å bare filosofere. Men prøver å unngå det for det kommer bare fler spørsmål :P

Skrevet

Sånne ting orker jeg ikke å tenke på.. Da blir jeg bare irritert og oppgitt og har lyst til å ta livet av meg pga et system som ingen kommer til å forandre på.

Også er det de store spørsmålene da; hvorfor finnes vi i det hele tatt? Hvorfor er det et univers med liv?

*glemme alt sammen og surfe videre*

Skrevet

*flire litt*

pratet jo litt med deg om dette her i går. Noens livsbekymringer er at Miss Sixtyen (de er sikkert umoderne igjen for alt jeg vet) str 12 år ikke lengre passer eller at mascaraen klumper seg, andre går litt dypere i materien med fare for å ikke huske å grave seg opp i tide og ende opp i depresjoner etc. Tror mye av det der hører til alderen (ai nå høres jeg urgammel ut), som oftest går det over og i etterkant vil man være glad for at man var gjennom det på et vis.

Det nytter ikke prøve å forandre hele verden, men sin egen lille del av den kan man gjøre som man vil med så lenge det ikke går ut over andre mennesker på en vond måte. Sjeldent eller aldri nå om dagen beholder et menneske yrket sitt livet ut, det er viktig å følge inspirasjonen sin mens man har den, utbrent blir man tidsnok.

Stoppe før jeg blir sittende og skrive avhandling på jobb, hehe...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...