Gå til innhold
Hundesonen.no

tanker


Kristina

Recommended Posts

Jeg bare sitter her med noen tanker..

Hvorfor er det så høye krav til hva man skal bli/ikke bli, hvordan man skal tenke, og hva man skal mene?

Hvorfor blir ofte selvstendige tenkere sett ned på?

Hvorfor kan man ikke leve i nuet, i stedet for i framtiden?

Jeg har ikke lyst til å jobbe for å tjene penger. Jeg har lyst til å jobbe med noe jeg liker, uansett om jeg blir rik eller ikke.

Jeg har ikke lyst til å jobbe hele dagen, for så å være som en halvdød gris når man kommer hjem, legge seg og gjenta alt neste dag.

Hvordan liv er det? Unntatt for de som elsker jobben sin over alt på jord osv da.

Maskiner i nirvana var det en låt som het…

Hvorfor presser foreldre på om å gå skolegang, studere og få bra jobb?

Jeg skjønner at de vil ungene sine sitt beste, men skjønner de egentlig hva som er ungens beste?

Hvorfor planlegge framtiden, når livet er så uforutsigbart?

Kan man ikke heller leve i nuet? Man er bare ung en gang.. Skole kan man ta når man er gammel og råtten.

”Hun vokser det nok av seg” er det sikkert mange som tenker. Men hvorfor må det gjelde meg, selv om det gjaldt mange andre? Hvorfor skal de voksne alltid vite best for andre?

Tiden går… Noen ganger sitter jeg bare å venter, uten at jeg veit hva jeg venter på. Men jeg venter liksom på at tiden skal gå, sånn at jeg får gjort noe.

Andre ganger føler jeg at jeg har brukt opp alt for mye tid foran pc skjermen og tven og annet tidsfordriv. At jeg egentlig ikke har noe spennendes liv.

Og tiden bare går og går. Tiden kan aldri gå tilbake, men bare en vei… Litt rart å tenke på, at jeg aldri vil oppleve det igjen, det som skjedde for 3 sekunder siden.

Og hva skjer når man ikke er mer? Hvordan føles det da? Om tiden stopper opp litt? Det kan jo føles sånn noen ganger. Tiden går fort, og tiden går sakte. Men egentlig går alt bare i ett tempo, samme tempo hele tiden. Går man ute midt på natten i iskald vær, så går tiden sakte, du bare venter på å komme hjem under dyna i det varme huset. Og plutselig er du framme. Selv om tiden gikk kjempe sakte.

Andre ganger går tiden fort, kjempe fort, som for eksempel når du har det travelt om mårran. Du skal så mye, rekker så lite.

Men hva skjer etter tiden da? Tiden kan vell ikke vare i eivgheter? Og hvor lenge er evigheten? Blir alt svart når tid og rom slutter? Hvor går rammene?

Tida går så alt for fort. Ukene flyr, og jeg føler jeg ikke har fått gjort noe fornuftig, noe gøy.

Man skal leve mens man er ung sies det, men hva skal man leve? Alt man syns er gøy?

Jeg føler fortsatt jeg mangler noe.. Som om jeg ikke har opplevd nok. Vært alt for alvorlig på en måte. Kanskje somlet bort for mye tid på seriøse ting, selv om jeg ikke er gammel. Bare 16.

Jeg veit ikke hva jeg vil vidre i livet, ang skole, jobb eller noe annet. Kanskje derfor så mye rare tanker suser rundt?

Hvordan finner man seg selv på en måte?

Er det for tidlig å tenke på?

Kanskje en lite verdifull post, men bare deler noen tanker. Noen som har lignende tanker å dele? Er intressant å lese.

Hilsen Kristina - i det filosofiske hjørnet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kom jeg på en ting til.

De aller fleste søker å være perfekte, eller bedre enn de andre.

Bedre jobb, bedre bil, mer penger, penere utseende eller finere hund.

Men hva er det perfekte?

Og hvem bestemmer hva som er rett og galt? Det bør være opp til hvert enkelt individ, men hvorfor er det da lover på det, og hvorfor kan man komme i fengsel av å gjøre noe 'galt' som kanskje var rett i andres øyne?

Det som er rett og galt for meg er ikke sikkert det er det samme for Buddha, eller kongen. Men hvorfor er det da 'feil' å feks rane en bank? Er det feil å rane en bank fordi at du ikke vil at barna dine skal sulte?

osv osv.

Kristina i tenkemodus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du skulle lese litt filosofihistorie og etikk å samfunn? Hvertfall i etikk å samfunn (av gilje og grimen for eksempel). Du får ikke noen direkte svar på spørsmålene dine men de forteller litt om hvordan tankegangen rundt etiske spørsmål har vært opp igjennom tidene, og gir innblikk i de mest utbredte tankegangene. Det er veldig interessant lesing egentlig (når man ikke må pugge det til eksamen <_< )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier du har lyst til å ta en jobb du vil elske, og ikke for å få inn mest mulig penger.

Jeg sier: Gjør det! Og vet du ikke hva det er ennå, så bruk tiden godt til å lese litt om

forskjellige yrker. Plutselig finner du noe som er perfekt, og da føles det fantastisk rett.

Jeg gjorde det, tok en jobb jeg ville ha. Uten tanker for hva yrkesgruppen tjente, og hvor

langt jeg kunne komme i verden. Det var de mest fantastiske årene av mitt liv. Synd jeg

ikke kan jobbe med det lenger. Jeg ble skadet på jobben, og må finne meg ett nytt yrke,

men hvor enkelt er det når jeg hadde funnet det rette? Jeg er mer bitter for at jeg

må skifte yrke, enn for at jeg ble så skadet. Og det sier vel litt om hvor godt jeg likte

jobben min...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Det jeg gjør når jeg lurer på hva jeg skal gjøre er å veie opp godene og ondene med hverandre :P Så får jeg et greit svar. Noen ting foretrekker jeg å glemme. men det er meg da. Men tro meg, du er ikke alene om å ha masse sinnsykte spørsmål som kverner rundt. Kan ligge oppe hele natta å bare filosofere. Men prøver å unngå det for det kommer bare fler spørsmål :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånne ting orker jeg ikke å tenke på.. Da blir jeg bare irritert og oppgitt og har lyst til å ta livet av meg pga et system som ingen kommer til å forandre på.

Også er det de store spørsmålene da; hvorfor finnes vi i det hele tatt? Hvorfor er det et univers med liv?

*glemme alt sammen og surfe videre*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*flire litt*

pratet jo litt med deg om dette her i går. Noens livsbekymringer er at Miss Sixtyen (de er sikkert umoderne igjen for alt jeg vet) str 12 år ikke lengre passer eller at mascaraen klumper seg, andre går litt dypere i materien med fare for å ikke huske å grave seg opp i tide og ende opp i depresjoner etc. Tror mye av det der hører til alderen (ai nå høres jeg urgammel ut), som oftest går det over og i etterkant vil man være glad for at man var gjennom det på et vis.

Det nytter ikke prøve å forandre hele verden, men sin egen lille del av den kan man gjøre som man vil med så lenge det ikke går ut over andre mennesker på en vond måte. Sjeldent eller aldri nå om dagen beholder et menneske yrket sitt livet ut, det er viktig å følge inspirasjonen sin mens man har den, utbrent blir man tidsnok.

Stoppe før jeg blir sittende og skrive avhandling på jobb, hehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...