Gå til innhold
Hundesonen.no

Mest kjente raserepresentant av din rase


Fillerya

Recommended Posts

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar

Det var vel det bildet av Labbetuss og barne-TV? Siden trådstarter selv har en OES?

Selv har ikke min rase noen kjent representant siden den er så sjelden, men i andre raser vil jeg med en gang tenke på

Båtsmann i Tjorven (st. Bernhardshund)

Lassie (collie)

Rex i den tyske detektivserien med samme navn (schäfer)

og sikkert mange fler som jeg ikke kommer på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Historisk så er vel Hachiko den mest kjente akitaen:

Hachiko ble født i Odate i 1923 og kom til Tokyo to måneder senere. Hachikos eides av Dr. Ueno, professor ved Tokyo Universitetet. Dr. Ueno gikk bort da Hachiko kun var et og et halvt år gammel. I de følgende ti årene fortsatte Hachiko å gå til Shibuya stasjonen hver aften for å vente på sin eier trass at han var død. Hachiko selv dog i 1935. Hachikos historie beveget hele det japanske folket. Navnet ”Hachiko” ble ikke bare kjent i hele landet, men også utenfor landets grenser.

I Europa er det vel Seihoh of Juntaido som er den mest berømte:

Seihoh var en japansk import som gjorde det veldig godt på utstillinger på 90-tallet. 4 WW-Championater (4 BIR, og 2 BIG plasseringer), 3 x EW-Championater (3BIR, og BIG + BIS-plassering), Championat titler i 20 land. 26 Int BIS i 10 land, bare for å nevne noe.. I 1999 ble han også BIS i ”Collare d’Oro” konkurransen i Italia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer vel litt an på hvem man spør.

Man sier jo at hunden til Simpsons (Santa's Little Helper) er en greyhound, men etter den relative størrelsen å dømme mener jeg bestemt det må være en whippet. Typisk nok - selv om det er mange ganger flere whippets i Norge en greyhounds, må man gjerne fortelle folk at man har en rase som ser ut som en liten greyhound for at de skal nikke gjenkjennende.

I Norge vil jeg vel tro at rasens eneste bamsevinner fra 2000 - Paper Moon's Parisian Maiden (Trude) - bør være den mest kjente representanten.

Ellers har rasen to BIS-vinnere på Crufts, Pencloe Dutch Gold i 1992 og Cobyco Call the Tune i 2004.

På verdensbasis er det vel for tida tragisk nok whippeten Vivi som har fått mest oppmerksomhet. Hun kom seg løs og forsvant fra flyplassen på vei hjem fra Westminster-utstillingen i New York. Letingen pågår fortsatt over en måned etterpå, så langt uten hell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm.. Mest kjente innen film/tv vet jeg faktisk ikke.

Men i filmen "good boy" var det med en berner:

B00018WL4E.01._SCLZZZZZZZ_.jpg

Utstillingsmessig så er det DK N FIN NORD INTuch EUV97 KBH97 VV Sennetta's Sixten som er mest kjent her i Skandinavia.

sixten.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, og så må vi vel ikke glemme Eddie - Parson Jack Russel (tror jeg ?) i komiserien Frazier! Historien bak den hunden er egentlig fantastisk - den var en stray dog som var mannevond og som skulle avlives. Helt til en hundetrener abdopterte ham og vips! så er han TV-stjerne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så mange som har hørt om Griffon Bruxellois, men de fleste har hørt om "Verdell¨ (Jill the Dog), hunden i Livets Lyse Side (As Good as it Gets) m/Jack Nicholson.

Jeg var ikke klar over dette da jeg bestemte meg for rasen, det var faktisk en oppdretter som fortalte meg det. Men det er vel kanskje ikke så rart at jeg ikke hadde lagt merke til det, Jill the Dog er ikke akkurat den beste representanten for rasen med sin alt for lange pels. Jill har forresten samme eier/trener som hundene som spilte Eddie i Frasier (Jrt, ikke Prt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bearded collie

Veldig få personer engang har sett filmen "A boy and his Dog" fra 1975 m Don Johnson (som en meget ung mann) og kompisen hans - en Bearded collie. Og de få er kanskje så ekstreme film-nerder at HUNDEN kanskje er det siste de tenker på..

Også har vi jo en nesten-Beardis på intro'n og mange av de tidligste episodene av Huset På Prærien (men igjen 30 år siden..).

MEN vi får "vår" nå - med den nye Disneyfilmen The Shaggy Dog som nettopp har kommet på kino i USA. Den er med Tim Allen, Kirsten Davis, Robert Downing Jr., Danny Glover - og en faktisk ganske pen Bearded Collie.

Filmen The Shaggy Dog ble sist filmatisert (50-tallet?) med en Old English Sheepdog - men denne gangen har de brukt en Beardies.

Ellers - Jack Russell'en fra the Mask gjorde at den rasen fikk ett oppsving har jeg hørt.. Den har vel et eget TV-program i USA også nå, tror jeg.

Chihuahua - enorm PR fra Taco Bell-reklamene (i tillegg til Paris, Britney, etc).

Pit Bullen Jake fra Rakkerungene.

Collie - Lassie, Schäfer - Rin Tin Tin..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Norge er det vel Leo siden han er filmstjerne og greier.. :P

Har ikke peiling på noen andre..

Litt morsomt, I denne filmen er det en BC som er helt lik Kali, med det blåe øyet på samme sted og alt :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...