Gå til innhold
Hundesonen.no

Mest kjente raserepresentant av din rase


Fillerya

Recommended Posts

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar

Det var vel det bildet av Labbetuss og barne-TV? Siden trådstarter selv har en OES?

Selv har ikke min rase noen kjent representant siden den er så sjelden, men i andre raser vil jeg med en gang tenke på

Båtsmann i Tjorven (st. Bernhardshund)

Lassie (collie)

Rex i den tyske detektivserien med samme navn (schäfer)

og sikkert mange fler som jeg ikke kommer på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Historisk så er vel Hachiko den mest kjente akitaen:

Hachiko ble født i Odate i 1923 og kom til Tokyo to måneder senere. Hachikos eides av Dr. Ueno, professor ved Tokyo Universitetet. Dr. Ueno gikk bort da Hachiko kun var et og et halvt år gammel. I de følgende ti årene fortsatte Hachiko å gå til Shibuya stasjonen hver aften for å vente på sin eier trass at han var død. Hachiko selv dog i 1935. Hachikos historie beveget hele det japanske folket. Navnet ”Hachiko” ble ikke bare kjent i hele landet, men også utenfor landets grenser.

I Europa er det vel Seihoh of Juntaido som er den mest berømte:

Seihoh var en japansk import som gjorde det veldig godt på utstillinger på 90-tallet. 4 WW-Championater (4 BIR, og 2 BIG plasseringer), 3 x EW-Championater (3BIR, og BIG + BIS-plassering), Championat titler i 20 land. 26 Int BIS i 10 land, bare for å nevne noe.. I 1999 ble han også BIS i ”Collare d’Oro” konkurransen i Italia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer vel litt an på hvem man spør.

Man sier jo at hunden til Simpsons (Santa's Little Helper) er en greyhound, men etter den relative størrelsen å dømme mener jeg bestemt det må være en whippet. Typisk nok - selv om det er mange ganger flere whippets i Norge en greyhounds, må man gjerne fortelle folk at man har en rase som ser ut som en liten greyhound for at de skal nikke gjenkjennende.

I Norge vil jeg vel tro at rasens eneste bamsevinner fra 2000 - Paper Moon's Parisian Maiden (Trude) - bør være den mest kjente representanten.

Ellers har rasen to BIS-vinnere på Crufts, Pencloe Dutch Gold i 1992 og Cobyco Call the Tune i 2004.

På verdensbasis er det vel for tida tragisk nok whippeten Vivi som har fått mest oppmerksomhet. Hun kom seg løs og forsvant fra flyplassen på vei hjem fra Westminster-utstillingen i New York. Letingen pågår fortsatt over en måned etterpå, så langt uten hell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm.. Mest kjente innen film/tv vet jeg faktisk ikke.

Men i filmen "good boy" var det med en berner:

B00018WL4E.01._SCLZZZZZZZ_.jpg

Utstillingsmessig så er det DK N FIN NORD INTuch EUV97 KBH97 VV Sennetta's Sixten som er mest kjent her i Skandinavia.

sixten.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, og så må vi vel ikke glemme Eddie - Parson Jack Russel (tror jeg ?) i komiserien Frazier! Historien bak den hunden er egentlig fantastisk - den var en stray dog som var mannevond og som skulle avlives. Helt til en hundetrener abdopterte ham og vips! så er han TV-stjerne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så mange som har hørt om Griffon Bruxellois, men de fleste har hørt om "Verdell¨ (Jill the Dog), hunden i Livets Lyse Side (As Good as it Gets) m/Jack Nicholson.

Jeg var ikke klar over dette da jeg bestemte meg for rasen, det var faktisk en oppdretter som fortalte meg det. Men det er vel kanskje ikke så rart at jeg ikke hadde lagt merke til det, Jill the Dog er ikke akkurat den beste representanten for rasen med sin alt for lange pels. Jill har forresten samme eier/trener som hundene som spilte Eddie i Frasier (Jrt, ikke Prt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bearded collie

Veldig få personer engang har sett filmen "A boy and his Dog" fra 1975 m Don Johnson (som en meget ung mann) og kompisen hans - en Bearded collie. Og de få er kanskje så ekstreme film-nerder at HUNDEN kanskje er det siste de tenker på..

Også har vi jo en nesten-Beardis på intro'n og mange av de tidligste episodene av Huset På Prærien (men igjen 30 år siden..).

MEN vi får "vår" nå - med den nye Disneyfilmen The Shaggy Dog som nettopp har kommet på kino i USA. Den er med Tim Allen, Kirsten Davis, Robert Downing Jr., Danny Glover - og en faktisk ganske pen Bearded Collie.

Filmen The Shaggy Dog ble sist filmatisert (50-tallet?) med en Old English Sheepdog - men denne gangen har de brukt en Beardies.

Ellers - Jack Russell'en fra the Mask gjorde at den rasen fikk ett oppsving har jeg hørt.. Den har vel et eget TV-program i USA også nå, tror jeg.

Chihuahua - enorm PR fra Taco Bell-reklamene (i tillegg til Paris, Britney, etc).

Pit Bullen Jake fra Rakkerungene.

Collie - Lassie, Schäfer - Rin Tin Tin..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Norge er det vel Leo siden han er filmstjerne og greier.. :P

Har ikke peiling på noen andre..

Litt morsomt, I denne filmen er det en BC som er helt lik Kali, med det blåe øyet på samme sted og alt :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...