Gå til innhold
Hundesonen.no

Insiminering


Poter

Recommended Posts

Har forstått det slik at det er noen oppdrettere som velger å bruke nedfrossen sperm på sine tisper og ikke besøker hanhunden, mens andre sverger til det motsatte. Hva er fordeler og ulemper med de to måtene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har forstått det slik at det er noen oppdrettere som velger å bruke nedfrossen sperm på sine tisper og ikke besøker hanhunden, mens andre sverger til det motsatte. Hva er fordeler og ulemper med de to måtene?

Det kan jo være mange grunner...

For meg gjelder uansett et prinsipp om at tispen skal ha båret frem et kull fra naturlig paring før hun kan insemineres. Dette støttes også av FCI's internasjonale avlsregler. Dette fordi jeg har sett tisper som ikke lar seg pare naturlig, dette er noe jeg ikke ønsker å få inn i mine linjer. Flere slike tisper er blitt inseminert og har hatt tragiske utfall, i det verste tilfellet døde tispen som følge av at valpene døde i livmoren. Jeg tror det er en grunn når tisper ikke blir naturlig drektige.

Det er også ønskelig at hannhunden har gjennomført en paring. Kjenner en historie om en hannhund som ikke var interessert i å pare, men han var så flott at de inseminerte med sæden hans. Og avkom, både hanner og tisper, var vanskelige å få paret...

Frossen sperm er en genial "oppfinnelse". Her har man mulighet for å få bruke hannhunder som ikke er tilgjengelige, enten pga avstand eller at de ikke lever lenger. For en liten rase er dette en grei måte å få inn nytt blod på.

Jeg synes det er "best" med naturlig paring, men for å få tak i linjer som ikke finnes, så går jeg gjerne i fryseren.

Hvis man har i fryseren, kan man jo avle tilbake på linjer eller gjenta kombinasjon av linjer lenge etterpå, særlig hvis det viser seg at helsen i kombinasjonene er verdt å gjenta. Man kan også hente inn igjen egenskaper som er på vei å forsvinne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg skjønner. Jeg synes på en måte ikke at 3/6 med C (uten forkalkninger) er så ille, men jeg har sett på fryktelig mye hunder i det siste. Mulig jeg har sett meg blind og at jeg må stikke fingeren i jorda
    • Jeg tenker at hvis du må velge mellom de ulempene, og heller få en mindre risiko for de senere, så ville jeg ventet. Ja, tidsmessig er det optimalt, men det er snakk om litt tilrettelegging bare. Jeg vet ihvertfall at om jeg hadde stått der med en 4 år gammel hund enten skuddredd eller med HD, og hadde hatt disse valgene, så ville jeg angret på å ikke bare ha ventet noen måneder. Noen garanti er det såklart aldri. Om du kan leve med en skuddredd hund som ikke kan brukes til det den er tenkt til, så ville jeg gått for det. HD går utover helsa og hverdagen til hunden i mye større grad.
    • For å være ærlig: Jeg ville stått over begge kullene. Det er ganske kjipt å sitte med hund om to/tre år som viser tegn på sjukdom som du kunne vært uten om du ikke hadde hatt dårlig tid.  Både skuddreddhet og leddsjukdom kan korte ned/stoppe både konkurranse og redningsplaner. Vent til det kommer et kull hvor du heller blir misfornøyd med noe som ikke kan være fysisk/psykisk begrensende. For eksempel farge og kjønn. 
    • Du kan sikkert litt om massasje og sånt allerede? Vi hadde regelmessig fysioterapeut på våre, en gang i mnd. Lakseolje, og etterhvert Cartrophen (lite effekt) og Librela (heller ikke mye effekt, men startet antageligvis for sent). Greia med disse smertebehandlingene for artroser er visst at man skal begynne å bruke dem før det har fått utviklet seg noe særlig. Pass på at hunden er varm såklart, back on track kan hjelpe (tantes gamle hunder har hatt det over natten, med opptrening). 6 tenner! Au!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...