Gå til innhold
Hundesonen.no

Insiminering


Poter

Recommended Posts

Skrevet

Har forstått det slik at det er noen oppdrettere som velger å bruke nedfrossen sperm på sine tisper og ikke besøker hanhunden, mens andre sverger til det motsatte. Hva er fordeler og ulemper med de to måtene?

Skrevet

Har forstått det slik at det er noen oppdrettere som velger å bruke nedfrossen sperm på sine tisper og ikke besøker hanhunden, mens andre sverger til det motsatte. Hva er fordeler og ulemper med de to måtene?

Det kan jo være mange grunner...

For meg gjelder uansett et prinsipp om at tispen skal ha båret frem et kull fra naturlig paring før hun kan insemineres. Dette støttes også av FCI's internasjonale avlsregler. Dette fordi jeg har sett tisper som ikke lar seg pare naturlig, dette er noe jeg ikke ønsker å få inn i mine linjer. Flere slike tisper er blitt inseminert og har hatt tragiske utfall, i det verste tilfellet døde tispen som følge av at valpene døde i livmoren. Jeg tror det er en grunn når tisper ikke blir naturlig drektige.

Det er også ønskelig at hannhunden har gjennomført en paring. Kjenner en historie om en hannhund som ikke var interessert i å pare, men han var så flott at de inseminerte med sæden hans. Og avkom, både hanner og tisper, var vanskelige å få paret...

Frossen sperm er en genial "oppfinnelse". Her har man mulighet for å få bruke hannhunder som ikke er tilgjengelige, enten pga avstand eller at de ikke lever lenger. For en liten rase er dette en grei måte å få inn nytt blod på.

Jeg synes det er "best" med naturlig paring, men for å få tak i linjer som ikke finnes, så går jeg gjerne i fryseren.

Hvis man har i fryseren, kan man jo avle tilbake på linjer eller gjenta kombinasjon av linjer lenge etterpå, særlig hvis det viser seg at helsen i kombinasjonene er verdt å gjenta. Man kan også hente inn igjen egenskaper som er på vei å forsvinne.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...