Gå til innhold
Hundesonen.no

Insiminering


Poter

Recommended Posts

Skrevet

Har forstått det slik at det er noen oppdrettere som velger å bruke nedfrossen sperm på sine tisper og ikke besøker hanhunden, mens andre sverger til det motsatte. Hva er fordeler og ulemper med de to måtene?

Skrevet

Har forstått det slik at det er noen oppdrettere som velger å bruke nedfrossen sperm på sine tisper og ikke besøker hanhunden, mens andre sverger til det motsatte. Hva er fordeler og ulemper med de to måtene?

Det kan jo være mange grunner...

For meg gjelder uansett et prinsipp om at tispen skal ha båret frem et kull fra naturlig paring før hun kan insemineres. Dette støttes også av FCI's internasjonale avlsregler. Dette fordi jeg har sett tisper som ikke lar seg pare naturlig, dette er noe jeg ikke ønsker å få inn i mine linjer. Flere slike tisper er blitt inseminert og har hatt tragiske utfall, i det verste tilfellet døde tispen som følge av at valpene døde i livmoren. Jeg tror det er en grunn når tisper ikke blir naturlig drektige.

Det er også ønskelig at hannhunden har gjennomført en paring. Kjenner en historie om en hannhund som ikke var interessert i å pare, men han var så flott at de inseminerte med sæden hans. Og avkom, både hanner og tisper, var vanskelige å få paret...

Frossen sperm er en genial "oppfinnelse". Her har man mulighet for å få bruke hannhunder som ikke er tilgjengelige, enten pga avstand eller at de ikke lever lenger. For en liten rase er dette en grei måte å få inn nytt blod på.

Jeg synes det er "best" med naturlig paring, men for å få tak i linjer som ikke finnes, så går jeg gjerne i fryseren.

Hvis man har i fryseren, kan man jo avle tilbake på linjer eller gjenta kombinasjon av linjer lenge etterpå, særlig hvis det viser seg at helsen i kombinasjonene er verdt å gjenta. Man kan også hente inn igjen egenskaper som er på vei å forsvinne.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...