Gå til innhold
Hundesonen.no

Insiminering


Poter

Recommended Posts

Skrevet

Har forstått det slik at det er noen oppdrettere som velger å bruke nedfrossen sperm på sine tisper og ikke besøker hanhunden, mens andre sverger til det motsatte. Hva er fordeler og ulemper med de to måtene?

Skrevet

Har forstått det slik at det er noen oppdrettere som velger å bruke nedfrossen sperm på sine tisper og ikke besøker hanhunden, mens andre sverger til det motsatte. Hva er fordeler og ulemper med de to måtene?

Det kan jo være mange grunner...

For meg gjelder uansett et prinsipp om at tispen skal ha båret frem et kull fra naturlig paring før hun kan insemineres. Dette støttes også av FCI's internasjonale avlsregler. Dette fordi jeg har sett tisper som ikke lar seg pare naturlig, dette er noe jeg ikke ønsker å få inn i mine linjer. Flere slike tisper er blitt inseminert og har hatt tragiske utfall, i det verste tilfellet døde tispen som følge av at valpene døde i livmoren. Jeg tror det er en grunn når tisper ikke blir naturlig drektige.

Det er også ønskelig at hannhunden har gjennomført en paring. Kjenner en historie om en hannhund som ikke var interessert i å pare, men han var så flott at de inseminerte med sæden hans. Og avkom, både hanner og tisper, var vanskelige å få paret...

Frossen sperm er en genial "oppfinnelse". Her har man mulighet for å få bruke hannhunder som ikke er tilgjengelige, enten pga avstand eller at de ikke lever lenger. For en liten rase er dette en grei måte å få inn nytt blod på.

Jeg synes det er "best" med naturlig paring, men for å få tak i linjer som ikke finnes, så går jeg gjerne i fryseren.

Hvis man har i fryseren, kan man jo avle tilbake på linjer eller gjenta kombinasjon av linjer lenge etterpå, særlig hvis det viser seg at helsen i kombinasjonene er verdt å gjenta. Man kan også hente inn igjen egenskaper som er på vei å forsvinne.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...