Gå til innhold
Hundesonen.no

Insiminering


Poter

Recommended Posts

Har forstått det slik at det er noen oppdrettere som velger å bruke nedfrossen sperm på sine tisper og ikke besøker hanhunden, mens andre sverger til det motsatte. Hva er fordeler og ulemper med de to måtene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har forstått det slik at det er noen oppdrettere som velger å bruke nedfrossen sperm på sine tisper og ikke besøker hanhunden, mens andre sverger til det motsatte. Hva er fordeler og ulemper med de to måtene?

Det kan jo være mange grunner...

For meg gjelder uansett et prinsipp om at tispen skal ha båret frem et kull fra naturlig paring før hun kan insemineres. Dette støttes også av FCI's internasjonale avlsregler. Dette fordi jeg har sett tisper som ikke lar seg pare naturlig, dette er noe jeg ikke ønsker å få inn i mine linjer. Flere slike tisper er blitt inseminert og har hatt tragiske utfall, i det verste tilfellet døde tispen som følge av at valpene døde i livmoren. Jeg tror det er en grunn når tisper ikke blir naturlig drektige.

Det er også ønskelig at hannhunden har gjennomført en paring. Kjenner en historie om en hannhund som ikke var interessert i å pare, men han var så flott at de inseminerte med sæden hans. Og avkom, både hanner og tisper, var vanskelige å få paret...

Frossen sperm er en genial "oppfinnelse". Her har man mulighet for å få bruke hannhunder som ikke er tilgjengelige, enten pga avstand eller at de ikke lever lenger. For en liten rase er dette en grei måte å få inn nytt blod på.

Jeg synes det er "best" med naturlig paring, men for å få tak i linjer som ikke finnes, så går jeg gjerne i fryseren.

Hvis man har i fryseren, kan man jo avle tilbake på linjer eller gjenta kombinasjon av linjer lenge etterpå, særlig hvis det viser seg at helsen i kombinasjonene er verdt å gjenta. Man kan også hente inn igjen egenskaper som er på vei å forsvinne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...