Gå til innhold
Hundesonen.no

Forskjellig standard, på samme rase!


mokken

Recommended Posts

Skrevet

Etter helgens utstilling har han som har VK 1 tispen bestemt seg for å skrive en klage til NKK.

Han fikk også beskjed av dommeren at hun gav ikke ut cert siden hunden hadde "floker". På pyrren er det ønskelig med dreads. Dette står i både den svenske standarden, franske, belgiske, engelske osv, men ikke i den norske.

Foruten om denne lille setningen er standardene prikk like. Ifølge helgens dommer skal pyrren være nybørstet, i følge rasespesialister i frankrike ødlegger børsting pelsen og bør ikke gjøres oftere enn hver 14 deg.

Hva gjør man da? Børster, og sier til utenlanske dommere at slik er det i Norge, eller må Nkk ta "hensyn" til resten av verden?

Blir spennende å se hva for svar NKK kommer med. Tanker og innspill taes i mot!

Skrevet

Hei,

Dette er nok klart et tilfelle av dårlig (mangelfull) oversettelse av rasestandarden. Leste i den svenske ang. disse cadenettene/matelottene (?) - som enkelte individer kan ha.

Men det står ikke noe om dette i den norske rasestandarden - så resultatet av en slik klage kan jo bli negativt av den grunn. Men mest sannsynlig så blir saken bare henvist videre til Standardkomiteen, også blir det vel en endring der om et år eller to..

MEN da har dere jo lært noe nytt også, og tar med den svenske standarden neste gang dere stiller? (Burde være unødvendig, men tydeligvis ikke..)

Men ja, det er forskjell fra land til land hvordan rasestandardene er - særlig på pelsen. Noen raser trimmes praktisk talt ikke i visse land - mens de hardtrimmes her (f.eks. wheaten terrier), f.eks. port.vannhund har hel formklippet pels i noen land, men her barbert på bakparten her, etc.

Susanne

Skrevet

Men hvilken standard skal følges hvis man feks stiller for svensk dommer i Norge?

Har jo stilt for både svenske, finske og en israelsk dommer før å de har ikke reagert negativt på dreadsene!

For dumt om vi ikke kan stille for Norske dommere...

Skrevet

Men hvilken standard skal følges hvis man feks stiller for svensk dommer i Norge?

Har jo stilt for både svenske, finske og en israelsk dommer før å de har ikke reagert negativt på dreadsene!

For dumt om vi ikke kan stille for Norske dommere...

I et norsk land skal den norske standarden følges.

I teorien skal alle FCI-land ha lik standard, så kan for eksempel England og USA - som ikke er med i FCI - ha andre standarder, og da plikter dommere å sette seg inn i deres standarder.

Det er jo kjempetrist om det er en så vesentlig forskjell. Har dere en raseklubb? Det er jo klubbene som arrangerer dommerkonferanser, hvor man i fellesskap diskuterer problem på rasen i dag, og kan komme med prioriteringsønsker. På min rase ønsket man for eksempel for en tid tilbake større fokus på størrelse, for man syntes rasen krympet. Da tok dommerne det til etterretning, og slo hardere ned på størrelse, og vi fikk innført måling i en periode slik at også vi kunne være sikre på hvor store hundene vi bruker i avl er.

Jeg tror også at raseklubben kan være med å godkjenne standarden. Vi hadde i hvert fall en kommentar på standarden for noen år siden, som ble tatt til følge. Standardkomiteen hadde oversatt og jobbet med den, og sendte til raseklubben for kommentarer. Men det er jo gjerne frister for å gi tilbakemelding på slikt.

Skrevet

Det er jo kjempetrist om det er en så vesentlig forskjell. Har dere en raseklubb?

Takk for informativt innlegg, det er dessverre ingen raseklubb i norge enda. Det finnes i Sverige, der har de også "rett" skriftlig standard :huh:

Skrevet

Kan du ikke gjøre en henvendelse direkte til NKKs standardkomité da? Dersom det er gjort direkte feil i oversettelsen, må det da la seg gjøre å forandre det litt raskere enn normalt?

Skrevet

Kan du ikke gjøre en henvendelse direkte til NKKs standardkomité da? Dersom det er gjort direkte feil i oversettelsen, må det da la seg gjøre å forandre det litt raskere enn normalt?

Takk for tipset!

Skrevet

I et norsk land skal den norske standarden følges.

I teorien skal alle FCI-land ha lik standard, så kan for eksempel England og USA - som ikke er med i FCI - ha andre standarder, og da plikter dommere å sette seg inn i deres standarder.

Det er jo kjempetrist om det er en så vesentlig forskjell. Har dere en raseklubb? Det er jo klubbene som arrangerer dommerkonferanser, hvor man i fellesskap diskuterer problem på rasen i dag, og kan komme med prioriteringsønsker. På min rase ønsket man for eksempel for en tid tilbake større fokus på størrelse, for man syntes rasen krympet. Da tok dommerne det til etterretning, og slo hardere ned på størrelse, og vi fikk innført måling i en periode slik at også vi kunne være sikre på hvor store hundene vi bruker i avl er.

Jeg tror også at raseklubben kan være med å godkjenne standarden. Vi hadde i hvert fall en kommentar på standarden for noen år siden, som ble tatt til følge. Standardkomiteen hadde oversatt og jobbet med den, og sendte til raseklubben for kommentarer. Men det er jo gjerne frister for å gi tilbakemelding på slikt.

Det med størrelsen har vi også problemer med, men jeg håper jo at polarhundklubben gjør noe med det nå som jeg har klaget.

Jeg er så forbannet(mildt sagt) over dommere som sette små samojeder som ligner mer og mer på japaner i størrelsen forran samojeder som holder standarden i størrelsen at det holder.

Hin dagen sendte jeg mail til polarhundklubben og spurte om størrelsen på samojeder skal ned siden vår tispe på 53cm alltid taper mot samojeder som nesten liksågodt kunne blitt stilt som japanere (med tanke på størrelsen). mailen jeg fikk i retur var meget beroligende og han skulle ta det opp med de andre som sitter i avlsrådet så får vi se om samojedene blir målt lit oftere på utstillinger de også.

Synes det er sykt urettferdig å stille en tispe som er 53cm og gå ut med en 2 premie forde at dommeren mener hun er for stor og kraftig til å være tispe og se en tispe bli plasert i BIG som ser mere ut som en japaner enn en samojed.

Det er greit at dommerene tolker standarden på sin måte men på samojedene så står det i standarden tisper skal være 53cm +-3cm og hannhunder 57cm +-3cm, og når jeg da går ut med blått og ser samojeder som er alt for små vinne så blir vell ikke det helt rett.

Det sureste var vell no på Bønes når vi hadde et lite håp siden den dommeren vi fikk der tidligere har gitt vår cert om at vi kunne få den etterlengtede NUCH tittelen og se at den aller minste tispen fikk certet mens vår ble plasert sist. :) (ikke rart jeg vil slutte å stille hunden, men holder ut for dommere jeg har snakket med sier at hun er god nokk til å bli Nuch).

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...