Gå til innhold
Hundesonen.no

Forskjellig standard, på samme rase!


mokken

Recommended Posts

Etter helgens utstilling har han som har VK 1 tispen bestemt seg for å skrive en klage til NKK.

Han fikk også beskjed av dommeren at hun gav ikke ut cert siden hunden hadde "floker". På pyrren er det ønskelig med dreads. Dette står i både den svenske standarden, franske, belgiske, engelske osv, men ikke i den norske.

Foruten om denne lille setningen er standardene prikk like. Ifølge helgens dommer skal pyrren være nybørstet, i følge rasespesialister i frankrike ødlegger børsting pelsen og bør ikke gjøres oftere enn hver 14 deg.

Hva gjør man da? Børster, og sier til utenlanske dommere at slik er det i Norge, eller må Nkk ta "hensyn" til resten av verden?

Blir spennende å se hva for svar NKK kommer med. Tanker og innspill taes i mot!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Dette er nok klart et tilfelle av dårlig (mangelfull) oversettelse av rasestandarden. Leste i den svenske ang. disse cadenettene/matelottene (?) - som enkelte individer kan ha.

Men det står ikke noe om dette i den norske rasestandarden - så resultatet av en slik klage kan jo bli negativt av den grunn. Men mest sannsynlig så blir saken bare henvist videre til Standardkomiteen, også blir det vel en endring der om et år eller to..

MEN da har dere jo lært noe nytt også, og tar med den svenske standarden neste gang dere stiller? (Burde være unødvendig, men tydeligvis ikke..)

Men ja, det er forskjell fra land til land hvordan rasestandardene er - særlig på pelsen. Noen raser trimmes praktisk talt ikke i visse land - mens de hardtrimmes her (f.eks. wheaten terrier), f.eks. port.vannhund har hel formklippet pels i noen land, men her barbert på bakparten her, etc.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvilken standard skal følges hvis man feks stiller for svensk dommer i Norge?

Har jo stilt for både svenske, finske og en israelsk dommer før å de har ikke reagert negativt på dreadsene!

For dumt om vi ikke kan stille for Norske dommere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvilken standard skal følges hvis man feks stiller for svensk dommer i Norge?

Har jo stilt for både svenske, finske og en israelsk dommer før å de har ikke reagert negativt på dreadsene!

For dumt om vi ikke kan stille for Norske dommere...

I et norsk land skal den norske standarden følges.

I teorien skal alle FCI-land ha lik standard, så kan for eksempel England og USA - som ikke er med i FCI - ha andre standarder, og da plikter dommere å sette seg inn i deres standarder.

Det er jo kjempetrist om det er en så vesentlig forskjell. Har dere en raseklubb? Det er jo klubbene som arrangerer dommerkonferanser, hvor man i fellesskap diskuterer problem på rasen i dag, og kan komme med prioriteringsønsker. På min rase ønsket man for eksempel for en tid tilbake større fokus på størrelse, for man syntes rasen krympet. Da tok dommerne det til etterretning, og slo hardere ned på størrelse, og vi fikk innført måling i en periode slik at også vi kunne være sikre på hvor store hundene vi bruker i avl er.

Jeg tror også at raseklubben kan være med å godkjenne standarden. Vi hadde i hvert fall en kommentar på standarden for noen år siden, som ble tatt til følge. Standardkomiteen hadde oversatt og jobbet med den, og sendte til raseklubben for kommentarer. Men det er jo gjerne frister for å gi tilbakemelding på slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo kjempetrist om det er en så vesentlig forskjell. Har dere en raseklubb?

Takk for informativt innlegg, det er dessverre ingen raseklubb i norge enda. Det finnes i Sverige, der har de også "rett" skriftlig standard :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ikke gjøre en henvendelse direkte til NKKs standardkomité da? Dersom det er gjort direkte feil i oversettelsen, må det da la seg gjøre å forandre det litt raskere enn normalt?

Takk for tipset!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I et norsk land skal den norske standarden følges.

I teorien skal alle FCI-land ha lik standard, så kan for eksempel England og USA - som ikke er med i FCI - ha andre standarder, og da plikter dommere å sette seg inn i deres standarder.

Det er jo kjempetrist om det er en så vesentlig forskjell. Har dere en raseklubb? Det er jo klubbene som arrangerer dommerkonferanser, hvor man i fellesskap diskuterer problem på rasen i dag, og kan komme med prioriteringsønsker. På min rase ønsket man for eksempel for en tid tilbake større fokus på størrelse, for man syntes rasen krympet. Da tok dommerne det til etterretning, og slo hardere ned på størrelse, og vi fikk innført måling i en periode slik at også vi kunne være sikre på hvor store hundene vi bruker i avl er.

Jeg tror også at raseklubben kan være med å godkjenne standarden. Vi hadde i hvert fall en kommentar på standarden for noen år siden, som ble tatt til følge. Standardkomiteen hadde oversatt og jobbet med den, og sendte til raseklubben for kommentarer. Men det er jo gjerne frister for å gi tilbakemelding på slikt.

Det med størrelsen har vi også problemer med, men jeg håper jo at polarhundklubben gjør noe med det nå som jeg har klaget.

Jeg er så forbannet(mildt sagt) over dommere som sette små samojeder som ligner mer og mer på japaner i størrelsen forran samojeder som holder standarden i størrelsen at det holder.

Hin dagen sendte jeg mail til polarhundklubben og spurte om størrelsen på samojeder skal ned siden vår tispe på 53cm alltid taper mot samojeder som nesten liksågodt kunne blitt stilt som japanere (med tanke på størrelsen). mailen jeg fikk i retur var meget beroligende og han skulle ta det opp med de andre som sitter i avlsrådet så får vi se om samojedene blir målt lit oftere på utstillinger de også.

Synes det er sykt urettferdig å stille en tispe som er 53cm og gå ut med en 2 premie forde at dommeren mener hun er for stor og kraftig til å være tispe og se en tispe bli plasert i BIG som ser mere ut som en japaner enn en samojed.

Det er greit at dommerene tolker standarden på sin måte men på samojedene så står det i standarden tisper skal være 53cm +-3cm og hannhunder 57cm +-3cm, og når jeg da går ut med blått og ser samojeder som er alt for små vinne så blir vell ikke det helt rett.

Det sureste var vell no på Bønes når vi hadde et lite håp siden den dommeren vi fikk der tidligere har gitt vår cert om at vi kunne få den etterlengtede NUCH tittelen og se at den aller minste tispen fikk certet mens vår ble plasert sist. :) (ikke rart jeg vil slutte å stille hunden, men holder ut for dommere jeg har snakket med sier at hun er god nokk til å bli Nuch).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...