Gå til innhold
Hundesonen.no

Forskjellig standard, på samme rase!


mokken

Recommended Posts

Skrevet

Etter helgens utstilling har han som har VK 1 tispen bestemt seg for å skrive en klage til NKK.

Han fikk også beskjed av dommeren at hun gav ikke ut cert siden hunden hadde "floker". På pyrren er det ønskelig med dreads. Dette står i både den svenske standarden, franske, belgiske, engelske osv, men ikke i den norske.

Foruten om denne lille setningen er standardene prikk like. Ifølge helgens dommer skal pyrren være nybørstet, i følge rasespesialister i frankrike ødlegger børsting pelsen og bør ikke gjøres oftere enn hver 14 deg.

Hva gjør man da? Børster, og sier til utenlanske dommere at slik er det i Norge, eller må Nkk ta "hensyn" til resten av verden?

Blir spennende å se hva for svar NKK kommer med. Tanker og innspill taes i mot!

Skrevet

Hei,

Dette er nok klart et tilfelle av dårlig (mangelfull) oversettelse av rasestandarden. Leste i den svenske ang. disse cadenettene/matelottene (?) - som enkelte individer kan ha.

Men det står ikke noe om dette i den norske rasestandarden - så resultatet av en slik klage kan jo bli negativt av den grunn. Men mest sannsynlig så blir saken bare henvist videre til Standardkomiteen, også blir det vel en endring der om et år eller to..

MEN da har dere jo lært noe nytt også, og tar med den svenske standarden neste gang dere stiller? (Burde være unødvendig, men tydeligvis ikke..)

Men ja, det er forskjell fra land til land hvordan rasestandardene er - særlig på pelsen. Noen raser trimmes praktisk talt ikke i visse land - mens de hardtrimmes her (f.eks. wheaten terrier), f.eks. port.vannhund har hel formklippet pels i noen land, men her barbert på bakparten her, etc.

Susanne

Skrevet

Men hvilken standard skal følges hvis man feks stiller for svensk dommer i Norge?

Har jo stilt for både svenske, finske og en israelsk dommer før å de har ikke reagert negativt på dreadsene!

For dumt om vi ikke kan stille for Norske dommere...

Skrevet

Men hvilken standard skal følges hvis man feks stiller for svensk dommer i Norge?

Har jo stilt for både svenske, finske og en israelsk dommer før å de har ikke reagert negativt på dreadsene!

For dumt om vi ikke kan stille for Norske dommere...

I et norsk land skal den norske standarden følges.

I teorien skal alle FCI-land ha lik standard, så kan for eksempel England og USA - som ikke er med i FCI - ha andre standarder, og da plikter dommere å sette seg inn i deres standarder.

Det er jo kjempetrist om det er en så vesentlig forskjell. Har dere en raseklubb? Det er jo klubbene som arrangerer dommerkonferanser, hvor man i fellesskap diskuterer problem på rasen i dag, og kan komme med prioriteringsønsker. På min rase ønsket man for eksempel for en tid tilbake større fokus på størrelse, for man syntes rasen krympet. Da tok dommerne det til etterretning, og slo hardere ned på størrelse, og vi fikk innført måling i en periode slik at også vi kunne være sikre på hvor store hundene vi bruker i avl er.

Jeg tror også at raseklubben kan være med å godkjenne standarden. Vi hadde i hvert fall en kommentar på standarden for noen år siden, som ble tatt til følge. Standardkomiteen hadde oversatt og jobbet med den, og sendte til raseklubben for kommentarer. Men det er jo gjerne frister for å gi tilbakemelding på slikt.

Skrevet

Det er jo kjempetrist om det er en så vesentlig forskjell. Har dere en raseklubb?

Takk for informativt innlegg, det er dessverre ingen raseklubb i norge enda. Det finnes i Sverige, der har de også "rett" skriftlig standard :huh:

Skrevet

Kan du ikke gjøre en henvendelse direkte til NKKs standardkomité da? Dersom det er gjort direkte feil i oversettelsen, må det da la seg gjøre å forandre det litt raskere enn normalt?

Skrevet

Kan du ikke gjøre en henvendelse direkte til NKKs standardkomité da? Dersom det er gjort direkte feil i oversettelsen, må det da la seg gjøre å forandre det litt raskere enn normalt?

Takk for tipset!

Skrevet

I et norsk land skal den norske standarden følges.

I teorien skal alle FCI-land ha lik standard, så kan for eksempel England og USA - som ikke er med i FCI - ha andre standarder, og da plikter dommere å sette seg inn i deres standarder.

Det er jo kjempetrist om det er en så vesentlig forskjell. Har dere en raseklubb? Det er jo klubbene som arrangerer dommerkonferanser, hvor man i fellesskap diskuterer problem på rasen i dag, og kan komme med prioriteringsønsker. På min rase ønsket man for eksempel for en tid tilbake større fokus på størrelse, for man syntes rasen krympet. Da tok dommerne det til etterretning, og slo hardere ned på størrelse, og vi fikk innført måling i en periode slik at også vi kunne være sikre på hvor store hundene vi bruker i avl er.

Jeg tror også at raseklubben kan være med å godkjenne standarden. Vi hadde i hvert fall en kommentar på standarden for noen år siden, som ble tatt til følge. Standardkomiteen hadde oversatt og jobbet med den, og sendte til raseklubben for kommentarer. Men det er jo gjerne frister for å gi tilbakemelding på slikt.

Det med størrelsen har vi også problemer med, men jeg håper jo at polarhundklubben gjør noe med det nå som jeg har klaget.

Jeg er så forbannet(mildt sagt) over dommere som sette små samojeder som ligner mer og mer på japaner i størrelsen forran samojeder som holder standarden i størrelsen at det holder.

Hin dagen sendte jeg mail til polarhundklubben og spurte om størrelsen på samojeder skal ned siden vår tispe på 53cm alltid taper mot samojeder som nesten liksågodt kunne blitt stilt som japanere (med tanke på størrelsen). mailen jeg fikk i retur var meget beroligende og han skulle ta det opp med de andre som sitter i avlsrådet så får vi se om samojedene blir målt lit oftere på utstillinger de også.

Synes det er sykt urettferdig å stille en tispe som er 53cm og gå ut med en 2 premie forde at dommeren mener hun er for stor og kraftig til å være tispe og se en tispe bli plasert i BIG som ser mere ut som en japaner enn en samojed.

Det er greit at dommerene tolker standarden på sin måte men på samojedene så står det i standarden tisper skal være 53cm +-3cm og hannhunder 57cm +-3cm, og når jeg da går ut med blått og ser samojeder som er alt for små vinne så blir vell ikke det helt rett.

Det sureste var vell no på Bønes når vi hadde et lite håp siden den dommeren vi fikk der tidligere har gitt vår cert om at vi kunne få den etterlengtede NUCH tittelen og se at den aller minste tispen fikk certet mens vår ble plasert sist. :) (ikke rart jeg vil slutte å stille hunden, men holder ut for dommere jeg har snakket med sier at hun er god nokk til å bli Nuch).

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...