Gå til innhold
Hundesonen.no

Forskjellig standard, på samme rase!


mokken

Recommended Posts

Skrevet

Etter helgens utstilling har han som har VK 1 tispen bestemt seg for å skrive en klage til NKK.

Han fikk også beskjed av dommeren at hun gav ikke ut cert siden hunden hadde "floker". På pyrren er det ønskelig med dreads. Dette står i både den svenske standarden, franske, belgiske, engelske osv, men ikke i den norske.

Foruten om denne lille setningen er standardene prikk like. Ifølge helgens dommer skal pyrren være nybørstet, i følge rasespesialister i frankrike ødlegger børsting pelsen og bør ikke gjøres oftere enn hver 14 deg.

Hva gjør man da? Børster, og sier til utenlanske dommere at slik er det i Norge, eller må Nkk ta "hensyn" til resten av verden?

Blir spennende å se hva for svar NKK kommer med. Tanker og innspill taes i mot!

Skrevet

Hei,

Dette er nok klart et tilfelle av dårlig (mangelfull) oversettelse av rasestandarden. Leste i den svenske ang. disse cadenettene/matelottene (?) - som enkelte individer kan ha.

Men det står ikke noe om dette i den norske rasestandarden - så resultatet av en slik klage kan jo bli negativt av den grunn. Men mest sannsynlig så blir saken bare henvist videre til Standardkomiteen, også blir det vel en endring der om et år eller to..

MEN da har dere jo lært noe nytt også, og tar med den svenske standarden neste gang dere stiller? (Burde være unødvendig, men tydeligvis ikke..)

Men ja, det er forskjell fra land til land hvordan rasestandardene er - særlig på pelsen. Noen raser trimmes praktisk talt ikke i visse land - mens de hardtrimmes her (f.eks. wheaten terrier), f.eks. port.vannhund har hel formklippet pels i noen land, men her barbert på bakparten her, etc.

Susanne

Skrevet

Men hvilken standard skal følges hvis man feks stiller for svensk dommer i Norge?

Har jo stilt for både svenske, finske og en israelsk dommer før å de har ikke reagert negativt på dreadsene!

For dumt om vi ikke kan stille for Norske dommere...

Skrevet

Men hvilken standard skal følges hvis man feks stiller for svensk dommer i Norge?

Har jo stilt for både svenske, finske og en israelsk dommer før å de har ikke reagert negativt på dreadsene!

For dumt om vi ikke kan stille for Norske dommere...

I et norsk land skal den norske standarden følges.

I teorien skal alle FCI-land ha lik standard, så kan for eksempel England og USA - som ikke er med i FCI - ha andre standarder, og da plikter dommere å sette seg inn i deres standarder.

Det er jo kjempetrist om det er en så vesentlig forskjell. Har dere en raseklubb? Det er jo klubbene som arrangerer dommerkonferanser, hvor man i fellesskap diskuterer problem på rasen i dag, og kan komme med prioriteringsønsker. På min rase ønsket man for eksempel for en tid tilbake større fokus på størrelse, for man syntes rasen krympet. Da tok dommerne det til etterretning, og slo hardere ned på størrelse, og vi fikk innført måling i en periode slik at også vi kunne være sikre på hvor store hundene vi bruker i avl er.

Jeg tror også at raseklubben kan være med å godkjenne standarden. Vi hadde i hvert fall en kommentar på standarden for noen år siden, som ble tatt til følge. Standardkomiteen hadde oversatt og jobbet med den, og sendte til raseklubben for kommentarer. Men det er jo gjerne frister for å gi tilbakemelding på slikt.

Skrevet

Det er jo kjempetrist om det er en så vesentlig forskjell. Har dere en raseklubb?

Takk for informativt innlegg, det er dessverre ingen raseklubb i norge enda. Det finnes i Sverige, der har de også "rett" skriftlig standard :huh:

Skrevet

Kan du ikke gjøre en henvendelse direkte til NKKs standardkomité da? Dersom det er gjort direkte feil i oversettelsen, må det da la seg gjøre å forandre det litt raskere enn normalt?

Skrevet

Kan du ikke gjøre en henvendelse direkte til NKKs standardkomité da? Dersom det er gjort direkte feil i oversettelsen, må det da la seg gjøre å forandre det litt raskere enn normalt?

Takk for tipset!

Skrevet

I et norsk land skal den norske standarden følges.

I teorien skal alle FCI-land ha lik standard, så kan for eksempel England og USA - som ikke er med i FCI - ha andre standarder, og da plikter dommere å sette seg inn i deres standarder.

Det er jo kjempetrist om det er en så vesentlig forskjell. Har dere en raseklubb? Det er jo klubbene som arrangerer dommerkonferanser, hvor man i fellesskap diskuterer problem på rasen i dag, og kan komme med prioriteringsønsker. På min rase ønsket man for eksempel for en tid tilbake større fokus på størrelse, for man syntes rasen krympet. Da tok dommerne det til etterretning, og slo hardere ned på størrelse, og vi fikk innført måling i en periode slik at også vi kunne være sikre på hvor store hundene vi bruker i avl er.

Jeg tror også at raseklubben kan være med å godkjenne standarden. Vi hadde i hvert fall en kommentar på standarden for noen år siden, som ble tatt til følge. Standardkomiteen hadde oversatt og jobbet med den, og sendte til raseklubben for kommentarer. Men det er jo gjerne frister for å gi tilbakemelding på slikt.

Det med størrelsen har vi også problemer med, men jeg håper jo at polarhundklubben gjør noe med det nå som jeg har klaget.

Jeg er så forbannet(mildt sagt) over dommere som sette små samojeder som ligner mer og mer på japaner i størrelsen forran samojeder som holder standarden i størrelsen at det holder.

Hin dagen sendte jeg mail til polarhundklubben og spurte om størrelsen på samojeder skal ned siden vår tispe på 53cm alltid taper mot samojeder som nesten liksågodt kunne blitt stilt som japanere (med tanke på størrelsen). mailen jeg fikk i retur var meget beroligende og han skulle ta det opp med de andre som sitter i avlsrådet så får vi se om samojedene blir målt lit oftere på utstillinger de også.

Synes det er sykt urettferdig å stille en tispe som er 53cm og gå ut med en 2 premie forde at dommeren mener hun er for stor og kraftig til å være tispe og se en tispe bli plasert i BIG som ser mere ut som en japaner enn en samojed.

Det er greit at dommerene tolker standarden på sin måte men på samojedene så står det i standarden tisper skal være 53cm +-3cm og hannhunder 57cm +-3cm, og når jeg da går ut med blått og ser samojeder som er alt for små vinne så blir vell ikke det helt rett.

Det sureste var vell no på Bønes når vi hadde et lite håp siden den dommeren vi fikk der tidligere har gitt vår cert om at vi kunne få den etterlengtede NUCH tittelen og se at den aller minste tispen fikk certet mens vår ble plasert sist. :) (ikke rart jeg vil slutte å stille hunden, men holder ut for dommere jeg har snakket med sier at hun er god nokk til å bli Nuch).

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...