Gå til innhold
Hundesonen.no

Forskjellig standard, på samme rase!


mokken

Recommended Posts

Skrevet

Etter helgens utstilling har han som har VK 1 tispen bestemt seg for å skrive en klage til NKK.

Han fikk også beskjed av dommeren at hun gav ikke ut cert siden hunden hadde "floker". På pyrren er det ønskelig med dreads. Dette står i både den svenske standarden, franske, belgiske, engelske osv, men ikke i den norske.

Foruten om denne lille setningen er standardene prikk like. Ifølge helgens dommer skal pyrren være nybørstet, i følge rasespesialister i frankrike ødlegger børsting pelsen og bør ikke gjøres oftere enn hver 14 deg.

Hva gjør man da? Børster, og sier til utenlanske dommere at slik er det i Norge, eller må Nkk ta "hensyn" til resten av verden?

Blir spennende å se hva for svar NKK kommer med. Tanker og innspill taes i mot!

Skrevet

Hei,

Dette er nok klart et tilfelle av dårlig (mangelfull) oversettelse av rasestandarden. Leste i den svenske ang. disse cadenettene/matelottene (?) - som enkelte individer kan ha.

Men det står ikke noe om dette i den norske rasestandarden - så resultatet av en slik klage kan jo bli negativt av den grunn. Men mest sannsynlig så blir saken bare henvist videre til Standardkomiteen, også blir det vel en endring der om et år eller to..

MEN da har dere jo lært noe nytt også, og tar med den svenske standarden neste gang dere stiller? (Burde være unødvendig, men tydeligvis ikke..)

Men ja, det er forskjell fra land til land hvordan rasestandardene er - særlig på pelsen. Noen raser trimmes praktisk talt ikke i visse land - mens de hardtrimmes her (f.eks. wheaten terrier), f.eks. port.vannhund har hel formklippet pels i noen land, men her barbert på bakparten her, etc.

Susanne

Skrevet

Men hvilken standard skal følges hvis man feks stiller for svensk dommer i Norge?

Har jo stilt for både svenske, finske og en israelsk dommer før å de har ikke reagert negativt på dreadsene!

For dumt om vi ikke kan stille for Norske dommere...

Skrevet

Men hvilken standard skal følges hvis man feks stiller for svensk dommer i Norge?

Har jo stilt for både svenske, finske og en israelsk dommer før å de har ikke reagert negativt på dreadsene!

For dumt om vi ikke kan stille for Norske dommere...

I et norsk land skal den norske standarden følges.

I teorien skal alle FCI-land ha lik standard, så kan for eksempel England og USA - som ikke er med i FCI - ha andre standarder, og da plikter dommere å sette seg inn i deres standarder.

Det er jo kjempetrist om det er en så vesentlig forskjell. Har dere en raseklubb? Det er jo klubbene som arrangerer dommerkonferanser, hvor man i fellesskap diskuterer problem på rasen i dag, og kan komme med prioriteringsønsker. På min rase ønsket man for eksempel for en tid tilbake større fokus på størrelse, for man syntes rasen krympet. Da tok dommerne det til etterretning, og slo hardere ned på størrelse, og vi fikk innført måling i en periode slik at også vi kunne være sikre på hvor store hundene vi bruker i avl er.

Jeg tror også at raseklubben kan være med å godkjenne standarden. Vi hadde i hvert fall en kommentar på standarden for noen år siden, som ble tatt til følge. Standardkomiteen hadde oversatt og jobbet med den, og sendte til raseklubben for kommentarer. Men det er jo gjerne frister for å gi tilbakemelding på slikt.

Skrevet

Det er jo kjempetrist om det er en så vesentlig forskjell. Har dere en raseklubb?

Takk for informativt innlegg, det er dessverre ingen raseklubb i norge enda. Det finnes i Sverige, der har de også "rett" skriftlig standard :huh:

Skrevet

Kan du ikke gjøre en henvendelse direkte til NKKs standardkomité da? Dersom det er gjort direkte feil i oversettelsen, må det da la seg gjøre å forandre det litt raskere enn normalt?

Skrevet

Kan du ikke gjøre en henvendelse direkte til NKKs standardkomité da? Dersom det er gjort direkte feil i oversettelsen, må det da la seg gjøre å forandre det litt raskere enn normalt?

Takk for tipset!

Skrevet

I et norsk land skal den norske standarden følges.

I teorien skal alle FCI-land ha lik standard, så kan for eksempel England og USA - som ikke er med i FCI - ha andre standarder, og da plikter dommere å sette seg inn i deres standarder.

Det er jo kjempetrist om det er en så vesentlig forskjell. Har dere en raseklubb? Det er jo klubbene som arrangerer dommerkonferanser, hvor man i fellesskap diskuterer problem på rasen i dag, og kan komme med prioriteringsønsker. På min rase ønsket man for eksempel for en tid tilbake større fokus på størrelse, for man syntes rasen krympet. Da tok dommerne det til etterretning, og slo hardere ned på størrelse, og vi fikk innført måling i en periode slik at også vi kunne være sikre på hvor store hundene vi bruker i avl er.

Jeg tror også at raseklubben kan være med å godkjenne standarden. Vi hadde i hvert fall en kommentar på standarden for noen år siden, som ble tatt til følge. Standardkomiteen hadde oversatt og jobbet med den, og sendte til raseklubben for kommentarer. Men det er jo gjerne frister for å gi tilbakemelding på slikt.

Det med størrelsen har vi også problemer med, men jeg håper jo at polarhundklubben gjør noe med det nå som jeg har klaget.

Jeg er så forbannet(mildt sagt) over dommere som sette små samojeder som ligner mer og mer på japaner i størrelsen forran samojeder som holder standarden i størrelsen at det holder.

Hin dagen sendte jeg mail til polarhundklubben og spurte om størrelsen på samojeder skal ned siden vår tispe på 53cm alltid taper mot samojeder som nesten liksågodt kunne blitt stilt som japanere (med tanke på størrelsen). mailen jeg fikk i retur var meget beroligende og han skulle ta det opp med de andre som sitter i avlsrådet så får vi se om samojedene blir målt lit oftere på utstillinger de også.

Synes det er sykt urettferdig å stille en tispe som er 53cm og gå ut med en 2 premie forde at dommeren mener hun er for stor og kraftig til å være tispe og se en tispe bli plasert i BIG som ser mere ut som en japaner enn en samojed.

Det er greit at dommerene tolker standarden på sin måte men på samojedene så står det i standarden tisper skal være 53cm +-3cm og hannhunder 57cm +-3cm, og når jeg da går ut med blått og ser samojeder som er alt for små vinne så blir vell ikke det helt rett.

Det sureste var vell no på Bønes når vi hadde et lite håp siden den dommeren vi fikk der tidligere har gitt vår cert om at vi kunne få den etterlengtede NUCH tittelen og se at den aller minste tispen fikk certet mens vår ble plasert sist. :) (ikke rart jeg vil slutte å stille hunden, men holder ut for dommere jeg har snakket med sier at hun er god nokk til å bli Nuch).

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...