Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere som trener hunden aktivt


Renate A

Recommended Posts

Må være heldig med de jeg kjenner skjønner jeg :)

Men da skjønner jeg ikke logikken..Ville nå tro at en hund i god fysisk form og med god utholdenhet ville gjøre det bedre i agility og lydighet enn en som aldri var utenfor apellplass? :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må være heldig med de jeg kjenner skjønner jeg :)

Men da skjønner jeg ikke logikken..Ville nå tro at en hund i god fysisk form og med god utholdenhet ville gjøre det bedre i agility og lydighet enn en som aldri var utenfor apellplass? :o

Ja, det er jeg helt enig i...

Men det nytter ikke å gi råd til dem som vet best, så det holder ihvertfall jeg meg unna :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hører stadig vekk folk som trener hundene sine i LP og Agility at det å gå tur med hunden sin i skogen er "bortkastet" "de blir jo ikke slitne av det" får jeg ofte høre.

Jeg har veldig lyst til å høre grunnene, også kan jeg kanskje komme med grunner for HVORFOR etterpå.

Så får kanskje mange seg en stor overraskelse. :)

Kan nok ikke hjelpe deg med ønsket om grunner til ikke å gå tur. Tur i ulendt terreng er viktig for å trene balanse som er viktig i agility. Vi trener gjerne litt både det ene og det andre mens vi går tur, vi. Det er veldig lurt. Ikke minst er det lurt for meg å røre på meg. Tenker ikke så mye på å bygge muskler og sånt. Da hadde jeg vel gått i helsestudio og tatt med meg bikkja :o . Men det er jo en grei bonus å ikke være en pingle! B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett, så går jeg alltid tur med bikkja, greit nok at dem blir fortere sliten av å drive med LP / Agility trening & søk osv. Men da vil den ikke trene musklene på samme måte som i en skog. Og vill sansynligvis legge på seg, vil jeg tro da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det hørtes ut som de du har snakket med har funnet seg "fine" unnskyldninger til å ikke gå tur i skogen jeg.. :)

Jeg tror de er i mindretall da, kjenner mange aktive hundefolk i agility og lydighet og alle går tur i skogen eller sørger i det minste for at hunden får fysisk mosjon på andre måter. Det er liten tvil om at hvis en hund skal fungere mentalt så må den også være i god fysisk form.

Når det er sagt så blir ikke mine hunder særlig slitne av tur i skogen heller, jeg blir sliten lenge før dem! Prøver ikke engang å slite dem ut med tur, det hadde jeg ikke klart allikvel. En av de få gangene Bris har blitt litt sliten av en tur var nå i vinter da vi hadde gått to timer i 70 cm dypsnø! Da var hun bittelitt sliten mens jeg holdt på å omkomme! :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal man SLITE ut hundene på død og liv? Mener da at både trening og tur skal være hyggelig, interessant og givende - for både meg og bikkja. De "må" da ikke ligge stuptrøtte og "daue" etter en tur- eller treningsøkt?

Trenger man å "slite" ut hunden, så har man vel EGENTLIG en hund som ikke klarer å roe seg - og da er DET problemet, og ikke turens lengde eller hva slags mental trening man legger ned i det. Og det er det viktig å skille mellom.... og ikke "normalisere".

Jeg har en hund som aldri blir sliten, men som er fullstendig rolig og fin inne, har vært det alltid. Flott brukshund, flott innehund, flott turhund. Den er utrolig bra til å VENTE, da maser den ikke. For meg er det lik en hensiktsmessig brukshund, for den bruker ikke opp energien sin på tull..... og hun kunne nok vært en arbeidshund som kunne jobbet hele dagen.

Nå har jeg kuttet ut trening og konkurranse en god stund, og hunden er like lykkelig - ikke minst på lange turer, ikke bare lange som i lengde, men av varighet. Sitter jeg stille og hundene er løse, så pusler de litt rundt - de snuser og ordner, leker litt med hverandre, eller bare gjør ingenting, annet enn å sitte og stirre utover. Jeg slenger ut noen kongler i høyt gress som de kan lete etter, eller de må apportere ting fra vannet, og det er de riktig så tilfredse med.

Tenker tilbake, og innser at det blir mer tur nå enn da jeg også trente aktivt. For i helgene var man i sving i bruks hele dagen, to dager til ende, og det ble mye bil- og trestammesitting på hundene. Å gå tur da, etter sju timers aktivitet i skauen, det ble ikke det helt store. Og i ukedagene trente man kanskje to ganger, og med full jobb pluss et par timers hundetrening, da ble det heller ikke tur. Så det ble mange dager uten "ordentlig" tur, det... Og slik jeg kjenner det idag, vil jeg ikke tilbake dit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går 1-2 timer i skogen med Pito å ofte jeg kan. Og hun blir sliten av det. For hun har med nesa i bakken en over. Hun løper aldri på tur, hun snuser og snuser og snuser og snuser. Så hun er helt kjørt når vi kommer hjem igjen. Men hun går ofte mange timer tur i skogen uten problemer med da er hun som sagt sliten pga all snusingen.

Pito blir veldig fort mentalt sliten. Hvis vi er på agility (hvor det er masse nye intrykk hver gang), hundetreff i byn osv så er hun KJØRT når vi kommer hjem. hvis jeg hadde begynt å trene med henne da hadde jeg bare plaget henne, vi hadde ikke fått så mye ut av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pito er jo den kuleste lille hunden jeg har sett tror jeg også er hun heldig og har en mamma som skjønner seg på det at små hunder også trenger trening.

MEN det jeg skal frem til er at man trenger ikke nødvendigvis måtte gå i skogen for å slite ut hunden, men for å hjelpe kroppen med å stabilisere muskler, sener og skjellett, samt mentale roen.

Ok, noen fungere ikke i skogen, blir stresset av det, men det blir som Jeanette sier, man må venne hunden til det.

----litt om min erfaring:

Chicka elsker å gå i skogen, der "leser hun avisen" (genialt uttrykk) til flere forskjellige dyre arter, hun løper rundt trær, balanserer på stier og hopper over små hindre.

-når Chicka ble skadet så sa vetten at jeg skulle være glad for at hunden min var godt og "allsidig" muskulert, for da ville hun komme seg fortere etter skaden.

Og det var sant, nå 4mnd etter skaden er hun nesten rehablitert og lever et lykkelig liv.

Hun hadde heldigvis bygget opp støttemuskler som kunne ta over når den jobbende musklen ble skadet.

-------

Kroppen får jobbe på en mer naturlig måte i skogen og man får en sterkere hund som vil ha det bedre med treningen på feks en Agility bane når den har alle støtte musklene i orden også.

-ofte er det sånn at man ikke får jobbet så mye med støttemusklene når hunden gjør mye ensidig arbeid (og iallefall ikke de innerste støttemusklene), da blir den arbeidende musklen sliten og hunden får en skade.

En hund har ikke godt av å bli trent så mye ensidig og samtidig ikke få lov til å jobbe på sin naturlige måte, å få hunden til å jobbe på sin naturlige måte og få den til å bruke hele kroppen er bankers i skogen. :)

Hvor mange strekker hunden ut etter trening feks?

Og hvor mange setter en varm hun rett inn i en bil og kjører hjem?

Brrr..stakkars musklatur... <_<

Jeg tror vi har blitt veldig trene, trene, trene og skal ha en sliten hund som ikke maser, men tenker vi på hva som er bra for hunden og dens kropp oppi alt dette?

Noen av hundene våre blir trent nesten på høyden av en idrettsutdøver, og vi vet hvor stort støtte apparat en mennesklig indrettsutdøver har til å se etter kroppen sin, både når det gjelder fysikk, ernæring og mentalt.

Alt dette trenger hunden også for å oppnå et bra resultat på banen og samtidig ha en god kropp å bo i.

Jeg lager ikke denne tråden for å være belærende, men for å få opp et lys for mange om hvor viktig kroppen til hunden er for at vi skal få gode resultater, fungerer ikke kroppen og er den ikke god så kan man også glemme gode resultater.

For uten en god kropp så kan man også glemme at hunden er ajour i det mentale også.

Hunden trenger pusterom i treningen (som heldigvis de fleste her på sonen får, man blir jo litt knyttet til hundene og menneskene her inne), den trenger å få være kun HUND, når hunden får være kun hund så bygger den selvtillit, får en avslappet kroppsholdning (det dannes da et antistress hormon i kroppen blabla bla) og en mental psyke som gjør hunden glad og lykkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener aktivt og mener bestemt at en hund ikke kan yte sitt beste uten fysisk god kondisjon. God kondisjon = god mental utenholdenhet. Så derfor lufter jeg mine hunder 1-2 timer daglig, gjerne da i skogen så de får beveget seg over stokker og stein, snørekjører, svømmer og sykler med dem. Ja takk til muskuløse, veltrimmede hunder. Som bonus for tur, får man igjen en variert muskelmasse, som igjen kan komme til nytte uannsett gren man er i. For all del, jeg traver ikke ute i flere timer, bare slik at jeg vet de har fått sin mengde med fysisk mosjon. Klart det også blir fridager, hvor jeg ikke får luftet like godt.

Noen som har hørt noen gode argumenter for å _ikke_ gå turer? Jeg har da hørt argumenter, men ingen som jeg kjøper. Hehe, ikke slitne av tur. Neivel, dem om det.

Mvh

Margrete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lager ikke denne tråden for å være belærende, men for å få opp et lys for mange om hvor viktig kroppen til hunden er for at vi skal få gode resultater, fungerer ikke kroppen og er den ikke god så kan man også glemme gode resultater.

For uten en god kropp så kan man også glemme at hunden er ajour i det mentale også.

Hunden trenger pusterom i treningen (som heldigvis de fleste her på sonen får, man blir jo litt knyttet til hundene og menneskene her inne), den trenger å få være kun HUND, når hunden får være kun hund så bygger den selvtillit, får en avslappet kroppsholdning (det dannes da et antistress hormon i kroppen blabla bla) og en mental psyke som gjør hunden glad og lykkelig.

Søren at jeg ikke ventet litt med å skrive da :) Du sier jo det jeg mener. Så hear hear. Det er utrolig viktig å ha en allsidig musklatur.

Mvh

Margrete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener aktivt og mener bestemt at en hund ikke kan yte sitt beste uten fysisk god kondisjon. God kondisjon = god mental utenholdenhet. Så derfor lufter jeg mine hunder 1-2 timer daglig, gjerne da i skogen så de får beveget seg over stokker og stein, snørekjører, svømmer og sykler med dem. Ja takk til muskuløse, veltrimmede hunder. Som bonus for tur, får man igjen en variert muskelmasse, som igjen kan komme til nytte uannsett gren man er i. For all del, jeg traver ikke ute i flere timer, bare slik at jeg vet de har fått sin mengde med fysisk mosjon. Klart det også blir fridager, hvor jeg ikke får luftet like godt.

Noen som har hørt noen gode argumenter for å _ikke_ gå turer? Jeg har da hørt argumenter, men ingen som jeg kjøper. Hehe, ikke slitne av tur. Neivel, dem om det.

Mvh

Margrete

Jeg har også hørt den at de ikke blir sliten av tur, men da har de jo missforstått helt..musklene har jo jobbet!!

Også har jeg hørt at det ikke er noe motiverende å gå tur..for hvem?? hund eller eier??

Jeg får så lyst til å slå meg i hodet og rive meg i håret av sånne kommentarer iallefall når man ser de flotte hunden som kan bli ødelagte og som lever kun et liv etter eiers ambisjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal man SLITE ut hundene på død og liv? Mener da at både trening og tur skal være hyggelig, interessant og givende - for både meg og bikkja. De "må" da ikke ligge stuptrøtte og "daue" etter en tur- eller treningsøkt?

Trenger man å "slite" ut hunden, så har man vel EGENTLIG en hund som ikke klarer å roe seg - og da er DET problemet, og ikke turens lengde eller hva slags mental trening man legger ned i det. Og det er det viktig å skille mellom.... og ikke "normalisere".

Akela, der sa du akkurat det jeg satt og tenkte på mens jeg leste gjennom denne tråden. Poenget er vel å ha en harmonisk hund, ikke nødvendigvis en sliten hund?

Jeg driver ikke aktivt med AG eller LP med hundene mine, men vi holder på med lydighetsøvelser og hjernetrim for moro skyld. Har gått noen kurs i lydighet tidligere, men ikke konkurrert. Hvor slitne hundene mine blir etter en tur kommer helt an på hva som har skjedd på turen, fremfor hvor eller hvor langt vi har gått. Etter en passe lang tur i skogen, hvor de har fått lov til å utforske omgivelsene, er de fornøyde og avslappede. De sover godt, men er ikke helt utslitte. Det samme hvis vi har vært ute i parken sammen med andre hunder. Og når vi går i skogen er det ikke for å bli slitne, men fordi det gjør godt for både psyken og fysikken.

Den ene hunden min var ganske propell da han var yngre. (Han er ikke helt typisk havanais av utseende og jeg pleide å fleipe med at han måtte være halvt border collie :) ) Han ble ikke sliten av søk eller lydighetstrening. Han hadde - og har - veldig godt av å få bruke hodet sitt, men hvis han ikke får brukt kroppen i fri utfoldelse er han ikke fornøyd.

Det viktigste er vel å finne den rette balansen mellom mental trening, morsjon og fri utfoldelse. Hvor mye hunden trenger av hva kommer an på rase og individ.

For meg høres det ikke ut som noe godt hundeliv å aldri oppleve noe annet enn trening og konkurranse. Hunder trenger å bare være hunder også, og skogen er vel et av de bedre stedene å "bare være hund".

En hund har ikke godt av å bli trent så mye ensidig og samtidig ikke få lov til å jobbe på sin naturlige måte, å få hunden til å jobbe på sin naturlige måte og få den til å bruke hele kroppen er bankers i skogen. :o

:P Fatter ikke at noen kan påstå noe annet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...