Gå til innhold
Hundesonen.no

opererasjon av skiveprolaps


ElinT

Recommended Posts

Nå har jeg fått beskjed av dyrlegen om å begynne å tenke på å operere Ebbe's skive prolaps. Jeg ønsker å prøve en stund til med massasje, laser behandling og magnet terapi, men skal snakke med veterinæren igjen om 2-3 uker. Hvis det ikke er forandring da så blir det antageligvis operasjon.

Men, så snakker jeg med folk i hunde klubben og litt andre steder som sier at det er fare for at han kan bli verre etter en operasjon... Veterinæren har sagt at det er kun 50 % sjanse for at han blir bedre, men han har ikke sagt noe om at han kan bli verre... Selvfølgelig skal jeg snakke med veterinæren om dette, men ville også sjekke om noen av dere har noen erfaringer?

Det er jo en risiko med operasjon i ryggen og narkose, også med tanke på at han har epilepsi. Jeg vet ikke om jeg vil la han gå gjennom alt det og risikere at han blir verre... Men samtidig så kan han ikke fortsette å ha det sånn som han har det nå heller... Ikke lett dette her.... :)

Noen som har råd eller erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle kirurisge inngrep har en viss sjanse for at det blir værre.

Jeg husker når jeg var yngre, hvor nervøs jeg var de gangene faren min opererte ryggen, for jeg visste det var en liten sjanse at han ikke kunne gå etterpå.

Det gikk heldigvis bra med faren min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har behandlet Chickas prolaps med massasje og rolig turer i skogen, så jeg ville tenkt meg om både 1 og 2 og 3 ganger...har du MSN?? Kunne pratet om det der om du vil, har MASSE ideer om hva du kan gjøre :)

Jeg sendte adressa mi på pm til deg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...