Gå til innhold
Hundesonen.no

Vanskelig å komme inn i hundemiljøet


Maria

Recommended Posts

Jeg sitter altså her og frustrerer litt over dette temaet.

Jeg har lyst til å drive aktivt med hund, men er førstegangseier, og trenger masse hjelp for å komme i gang. Jeg ser det bra miljøet mellom dem som "holder bra standard" innen de fleste øvelser, og har kjempelyst til å gjøre det bra innen en eller annen hundegren. Men problemet mitt er at jeg ikke har noen til å hjelpe meg her hjemme, og at jeg sliter med å finne ut av hvilken ende jeg skal begynne med.

Folk er av den oppfatningen om at jeg ikke har de store planene med mitt hundehold, men at jeg vil ha en familiehund. Sannheten er at jeg ønsker å drive aktivt med hund. Men jeg har verken råd til alle slags kurs, eller kunnskaper nok til å begynne på egen hånd. Har utrolig lyst til å bli god i noe innen hund, og lære av andre hundefolk!

Så det jeg egentlig vil frem til er at, er det flere enn meg som føler det som ny hundeeier, er vanskelig å komme inn i et "hundemiljø" der man kan lære av andre, og bli en del av den eksisterende for eks. treningsgruppen? Har noen forslag til hva jeg kan gjøre? Føler meg litt desperat.

Det er mulig dette innlegget høres negativt ut, men jeg må ut med litt frustrasjon her. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ikke bare møte opp på en eller annen trening, først uten hund? Snakk litt med folket og ymt frempå at du vil begynne å prøve litt med agility, for eksempel. De aller fleste vil vel syns det er koselig at du vil trene med dem? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ikke bare møte opp på en eller annen trening, først uten hund? Snakk litt med folket og ymt frempå at du vil begynne å prøve litt med agility, for eksempel. De aller fleste vil vel syns det er koselig at du vil trene med dem? ;)

Jo, sant nok.. :D Men jeg har prøvd å kontakte folk i blandt annet Stovner hundkelubb, men de svarer ikke på henvendelser. Kanskje det er oppmøte som skal til.. Takk for tips.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det kan være vanskelig å komme inn i miljøet i en hundeklubb. Litt sånn gutteklubben grei... :rolleyes:

Bare møt opp, si hei og fortell hva du trenger hjelp til med hunden din så vil du helt sikkert få noen gode tips og råd! :D

Jeg har heller ikke råd til å gå på kurs og sånne ting, derfor ønsker jeg meg det til bursdager og sånne ting! Gjør en avtale med moren og faren din og at hvis du gjør noen ting for de så betaler de kurs for deg.. Det er mange muligheter, det gjelder bare å finne de...! :P

Lykke til Maria! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...