Gå til innhold
Hundesonen.no

ang hard korreksjon og straff..


MarieR

Recommended Posts

Når jeg kom hjem fra stallem i dag var ask på fri fot. han hadde sett katten og ikke motstått fristelsen i det pappa skulle slippe han inn. jeg ble så forfjamset at jeg glemte og sette meg med ryggen mot han, men sto der rett opp og ned og ropte på han. Bikkja sprang rett forbi, og får øye på hunden på andre siden av veien. Holdt pusten, men det kom heldigvis ingen biler i det han sprang over. jeg etter, får tak i dyret og trekkt han unna den lille hissige shi tzu`en. pappa kommer løpende etter og sier at for hundens del var det vikelig bra at det var jeg som fikk tak i han, for om han hadde gjort det hadde ask fått juling. jeg sukker lettet over at det faktisk var jeg som fikk tak i ask, for jeg trur ikke at han hadde skjønt at straffen han da ville fått av pappa var fordi han ikke kom på innkallingen. Har jeg rett, eller ville han kobblet straffen til noe som skjedde for 45 sekunder siden? Eller ville han tatt det slik at det er lurt å holde seg unna fordi om de får tak i meg får jeg bare bank? Jeg heller personlig mot det første men ekspertråd fra dere er alltid greit :P

til slutt: jada, jeg vet at det pappa gjør med ask er forkastelig, men jeg får ikke gjort noe med det. om noen har guts nok så må dere gjerne be om nummeret hans på PM og ringe og kjefte han opp, jeg har prøvd uten resultat. :P:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med deg. I en sånn situasjon mener jeg det er nytteløst å straffe. Jeg ville heller bare hentet hunden å prøvd å være helt nøytral. Ikke sagt eller gjort noen ting, bare hentet han. Jeg tror Ask ville blitt veldig usikker og forvirret og ikke skjønt hvorfor han ble straffet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

til slutt: jada, jeg vet at det pappa gjør med ask er forkastelig, men jeg får ikke gjort noe med det. om noen har guts nok så må dere gjerne be om nummeret hans på PM og ringe og kjefte han opp, jeg har prøvd uten resultat. ;):D

Hva med å dra fattern med på et hundekurs hvor du vet at instruktøren ikke vil legge noe imellom? Altså, slik at han får passet sitt påskrevet av instruktøren? Evt. at han må bli med å høre om fordelene med å IKKE jule opp hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I denne situasjonen så ville jeg ikke ha straffet han nei.. Men hadde nok hatt et litt avvisende kroppspråk når jeg hentet han.

Tror det er en god ide å få med pappa'n din på et kurs eller liknende ja. Vanskelig med foreldre som ikke skjønner sånt.. :D Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

jeg ble så forfjamset at jeg glemte og sette meg med ryggen mot han, men sto der rett opp og ned og ropte på han. Bikkja sprang rett forbi,

Hva skal det være godt for? Å sette seg med ryggen til?

Først og fremst, nei - jeg ville nok ikke gitt bikkja bank i den settingen - jeg ville hentet den uten å si noen ting bare taua den med meg og så ignorert bikkja til jeg var blid igjen......

MEN når det er sagt - hvorfor har du hunden løs når du ikke har kontroll på han?

Hver gang Ask lykkes med å ignorere deg og din innkalling fordi han ser noe som er mer spennende så tjener jo han på det og du taper............ Vinneren er Ask som for det første lærer at å gjøre feil lønner seg, og for det andre så lønner det seg enda mer fordi det aldri får noen konsekvenser for han å gjøre feil liksom......... For hver gang han "får belønning" for å drite seg ut så øker sjansene for at du aldri kommer til å få en innkalling som funker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

som sagt, om jeg setter meg med ryggen til, kommer han 99% av gangene. å snu ryggen til hunden er et dempende signal, og jeg vil tru at jeg virker mye mindre evt skremmende om jeg sitter på huk og gjør meg liten, eller om jeg står fullt oppreist og er stor.

OG la dette være klinkende klart!! Jeg har ikke hunden løs, fordi jeg VET jeg ikke har kontroll på han!!!!! Om du tar deg tid til å lese innlegget mitt en gang til, så ser du kanskje at hunden stakk av!!! ( Og nei, jeg ba han ikke om å stikke..)

Vi trener nå med langline, og det funker bra. Kun en gang har han prøvd å stikke, men nå vet han utrolig godt når han har langline på å ikke da, så det spørs om han noen gang får gleden av å løpe løs uten bånd igjenn..ikke på lang tid enda hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal det være godt for? Å sette seg med ryggen til?

Det har to hensikter allt ettersom hunden er trent. Trener man med aversiver, så er det et dempende signal. Trener man med positiv forsterkning, så er av-visning straff. (Sjefen din snur ryggen til deg når du ber om lønnspålegg) For noen hunder er det straff som kan være litt i kraftigste laget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund var løs når vi var på ferie hos foreldrene mine. jeg tok av langbåndet fordi vi hadde bål, og at ikke tauet skulle sette seg fast rundt omkring. Da fikk hunden tak i en svær tørrfisk som lå på et bord og la på sprang. Hun løp rundt oss mens hun gomlet i seg fisken. Jeg har nå gått på diett en stund for å se hvordan magen hennes blir(siden hun reagerer på alt) , og nå kom det en tørrfisk oppi det hele og jeg tenkte at nå var hele kuren ødelagt og jeg ventet en natt med diare.. Jeg kjeftet, gikk etter henne og ropte på henne, men hun bare smatt unna når jeg kom nært nok. Jeg kokte. Rett og slett. Jeg var så forbanna som jeg aldri før hadde vært. Jeg ville heller ikke overse henne, for da hadde hun "vunnet" og fikk ligge å spise fisken ifred. jeg ville jo ta fisken fortest mulig ifra henne.. De andre som var der prøvde å ta henne, men hun bare hoppet over dem. Hadde det tydeligvis veldig gøy. Logret med halen og løp omkring. Etter en stund listet jeg meg mot henne, hadde en truende kroppsholdning og ropte skikkelig kraftig DEKK!!!!!!!!!!!!!!!!! og hun la seg nølende, mens hun slukte i seg fisken så fort hun kunne.. jeg kastet meg oppå henne, knødde ho neddi snøen stakk hånda neddi halsen på henne og tok ut det siste halestykket på fisken. Jeg ropte på den andre hunden som var der, og gav henne restene. Mens jeg knødde hunden neddi bakken og ropte stygge ord. Så leide jeg henne i ørene bortover og tvang henne til å ligge i snøen resten av kvelden. Jeg var sur til neste dag, men hunden fikk heldigvis ikke diare! takk og lov. :icon_redface:

Ps, langlinen forblir på fra nå av. det er helt sikkert. :P

Om jeg tror hun skjønte hvorfor hun ble straffet? ja, jeg tror det. jeg hadde vært sint hele tiden og hun viste at det var galt. Men fisken var bedre enn straffen så derfor lot hun det gående..

jeg prøver å kun ta hunden akkurat i rett tidspunkt. Men noen ganger, som dette med tørrfisken, tok forbannelsen totalt over og jeg så rødt. jeg klarte ikke å overse dette, siden å stjele mat er totalt forbud hos oss. Om det var rett timing? er ikke helt sikker..

Men i mange tilfeller tror jeg hunder ikke er så tette i pappen at de glemmer ting etter 2 minutt. har flere ganger kommet hjem til både bæsj i stua og revet papir, og det vises på hunden at noe har skjedd når jeg kommer hjem... jeg tar aldri tak i hunden fysisk hvis jeg ikke tar hunden på fersken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elisa- hvordan vet du at hun "visste at det var galt"? Mange hunder synes sistenleker er fryktelig morsomme, og de leker ofte det med hverandre (en tar tak i en pinne- alle løper etter), og siden hun logret og hadde det morro, kan vel det bety nettopp det- at hun lekte.

Jeg ville absolutt ikke straffet hunden i noen av tilfellene her, å straffe i innkallingssituasjon ødelegger SÅ mye (har vært eier av en fuglehund som trodde hun hadde det best på fripot, så jeg vet hvor frustrerende det er). Nå er det jo også sånn at endel hunder kan aldri gå løse, nesten uansett hva slags oppvekst/trening den har fått.. Jeg mener det at hunden veldig sjelden VET at den gjør noe galt, og en straff vil derfor være et helt uforståelig angrep fra eier... Og for en myk hund kan det være veldig ødeleggende og tillitsvekkende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg stusser over er hvordan man klarer å bli sur på en hund. For så å la det gå ut over bikkja en hel kveld.Det er som å bli fornærmet på en treåring som velter melkeglasset sitt.Og nei Elisa..hun lå nok ikke hele kvelden og skammet seg over at hun hadde vært så slem mot mammaen sin å rappet en tørrfisk..Sikkert behagelig for deg å tenke slik, men svært lite sannsynlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir heller aldri sur på en hund...Jeg kan bli oppgitt og irritert, men det er vanligvis på meg selv fordi jeg ikke har klart å forutse en situasjon, eller at jeg hadde en dum reaksjon på noe..

Faktisk noe av det morsomte Lassie vet er at jeg jager han mens han har noe i munnen, det er superfestelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig går det an å bli sur på en hund. Jeg kan bli jævli forbannet. Men det er sjeldent. Jeg har tidligere nevnt at min dårligste egenskap som hundeeier er å være langsint. Det er ikke noe jeg kan styre selv. Det er sånn jeg er og sånn jeg føler det. Jeg lar ikke dette går ut over hunden, men holder det for meg selv. Jeg vet at min hund fort går videre og bryr seg ikke om meg. Hun er som normal. Eneste jeg har gjort som har gjort at surheta mi gikk ut over hunden, er når jeg gav beskjed om å ligge iro utover kvelden på bakken. Og ærlig talt tror jeg ikke hunden bryr seg særlig mye om det, annet enn at det er litt kaldt i ræva. Jeg straffer ikke hunden en hel dag fordi jeg er sur, så da tror dere galt om meg. At jeg er irritrert inni meg går ikke ut over hunden, Jeg skrev inn innlegget fordi jeg syns det passet godt inn med overskriften. Nå syns jeg det er litt komiskt når jeg tenker tilbake på det. Jeg er ikke slik ofte. Ikke i det hele tatt. Dette med fisken er vel noe av det "værste" hun har gjort, tror jeg. Så det sier jo litt. At hunden ikke gjør særlig mye galt.

Men ja, det går an å bli sur på en hund. Det er menneskelig. Hvis ikke en hund takler at eieren er sur en dag, så vet ikke jeg hva jeg skal si. Så lenge det ikke går ut over hunden på noe vis. Det er mitt problem at jeg blir sint. Jeg gjør alt jeg kan for å takle det . Slå meg selv, telle til 10, gå rundt og rundt, eller ta østrogen. Jeg straffer aldri hunden unødvendig. Ja kanskje dere mener at den situasjonen jeg nevnte var unødvenig, men ikke jeg. Ja Aya jeg sier ikke at jeg vet, men jeg sa at jeg tror at hun skjønner det, uansett skjer noe slikt såpass sjeldent, at om jeg knør hunden og blir sint, så tar ikke min hund skade av det overhodet. Såpass godt kjenner jeg hunden min. Og en hel situasjon er vanskelig å få et innblikk i av skriftlig, så det er nok ikke så ille som det kanskje kan virke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man knøvler en hund i bakken, stapper hånda nedi halsen på den for så å dra den etter ørene og tvinge den til å ligge å fryse en hel kveld etter på så skal man ikke tro..man skal VITE. Bålkosen hadde nok blitt ukoselig etterpå hvis jeg var der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt poenget med å straffe hunden i den situasjonen i det hele tatt. For det første er det unødvendig å la en tørrfisk ligge på et bord rett ved siden av en løs hund som tydligvis ikke har lært at den ikke skal stjele 100%. Spesielt når du ikke er obs på hunden, hun får jo en kjempebelønning for å stjele...I tilegg har du tydligvis ikke en ordentlig slipp kommando på hunden heller, og da er det egentlig fint lite du kan gjøre når hunden først gumler på tørrfisken...Tviler på at det hjelper så mye å knøvle henne i bakken, når hun allerede har spist nesten hele fisken..Og dra henne i ørene etterpå som du beskriver høres helt unødvendig voldsomt ut..Jeg hadde slått med selv i hodet et par ganger jeg :) , eventuelt prøvd å kalle inn hunden med snill stemme og bytte tørrfisken mot noe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

karine: Alle er ikke verdensmestere vet du, og ALLE gjør feil! Trur du elisa ville sluppet hera om hun hadde visst at hunden hadde tatt tørrfisken? man må feile for å klare noe, som de gangene ask stikker, jeg slipper han i den troen at han ikke gjør det, fordi det feks er lenge siden han har gjort det. Så få jeg meg et slag i tryne da hunden forsvinner nermest før jeg har fått tatt av han båndet. Man må jo alltid prøve for å faktisk se om hunden kan kommandoen eller at den vet hva den skal gjøre i forskjellige situasjoner. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

karine: Alle er ikke verdensmestere vet du, og ALLE gjør feil! Trur du elisa ville sluppet hera om hun hadde visst at hunden hadde tatt tørrfisken? man må feile for å klare noe, som de gangene ask stikker, jeg slipper han i den troen at han ikke gjør det, fordi det feks er lenge siden han har gjort det. Så få jeg meg et slag i tryne da hunden forsvinner nermest før jeg har fått tatt av han båndet. Man må jo alltid prøve for å faktisk se om hunden kan kommandoen eller at den vet hva den skal gjøre i forskjellige situasjoner. :)

Det er da slettes ikke noe spørsmål om å være verdensmestere, men når man har driti seg ut (som jeg har gjort opptil flere ganger selv ;) ) så lar man det ikke gå utover bikkja!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk som trener med straff gjør det :) Enkelte av dem hvertfall..

Jeg er veldig enig med de andre her..

Og stikkordet er vel EIER har driti seg ut, og det skal ikke gå utover hunden, sånn burde det ihvertfall være, om du straffer eller ikke...!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund var løs når vi var på ferie hos foreldrene mine. jeg tok av langbåndet fordi vi hadde bål, og at ikke tauet skulle sette seg fast rundt omkring.

Ps, langlinen forblir på fra nå av. det er helt sikkert. :)

Om jeg tror hun skjønte hvorfor hun ble straffet? ja, jeg tror det.

Men i mange tilfeller tror jeg hunder ikke er så tette i pappen at de glemmer ting etter 2 minutt. har flere ganger kommet hjem til både bæsj i stua og revet papir, og det vises på hunden at noe har skjedd når jeg kommer hjem... jeg tar aldri tak i hunden fysisk hvis jeg ikke tar hunden på fersken.

Rart hvordan dere som bruker positiv straff i forbindelse med bla innkalling og andre hverdanslydighets ting, som knøvler bikkjene deres, som er sure og langsinte...også er de som alltid må ha langline på hundene og der hundene sjelden får løpe løse fordi de stikker av/gjør rampeting osv. Metodene dere velger ser ikke ut til å funke...eller?

Dere har aldri et sekund fundert på hvorfor feks innkallingen ikke fungerer på deres hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rart hvordan dere som bruker positiv straff i forbindelse med bla innkalling og andre hverdanslydighets ting, som knøvler bikkjene deres, som er sure og langsinte...også er de som alltid må ha langline på hundene og der hundene sjelden får løpe løse fordi de stikker av/gjør rampeting osv. Metodene dere velger ser ikke ut til å funke...eller?

Dere har aldri et sekund fundert på hvorfor feks innkallingen ikke fungerer på deres hunder?

i mitt tilfelle fungerer det ikke fordi jeg ikke har trent nok på det :) men jeg prøver også å unnga å bruke straff da. pappa derimot..

men jeg har sett hunder som er trent utelukkende postivt også jeg, løpe i langline, fordi de stikker lett. Trenger ikke alltid være treningen det går på, men feks hunden naturlige innstinkt til å jage eller jakte på ting den ser. Og da spiller det liten rolle hvordan man trener..mener jeg da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...