Gå til innhold
Hundesonen.no

Som oppdretter ville du tatt tilbake hunden ved omplassering?


WheatenMali

Recommended Posts

Hvis du er eller hadde vært oppdretter, eks: hvis en av valpekjøperne dine ikke kan ha hunden sin lenger ville du tatt hunden tilbake til deg for å omplassere den selv? Eller ville du bare bedd dem om å ordne opp selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville seff tatt den tilbake for å sikre meg at hunden kom til noen som kan det å ta vare på dyra sine.. Ellers så ville jeg bare ha grubla på åssen hunden hadde hatt det osv... Hvis jeg noen gang skal drive noe oppdrett eller noe i den duren så skal jeg ha på papiret at jeg er første mann til å få den tilbake om kjøper ikke kan ha den av ulike årsaker. Viktigt at hunden får et tryggt og godt hjem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som oppdretter ville jeg gjort det, og tror egentlig det er ganske vanlig blandt oppdrettere. I kontrakten vår står det at oppdretter har førsterett på å kjøpe tilbake hunden hvis den skal selges / omplasseres, men hun skal matche budet. Blir du f.x. tilbudt mer enn de 10000 du ga for hunden da den var valp, så kan ikke oppdretter kreve å få kjøpt tilbake hunden for det du ga når hunden var liten. Blir du tilbudt mer, og skal selge, så skal oppdretter tilby like mye og ha førsterett hvis hun vil ha hunden.

Nå klarte jeg å forklare noe veldig enkelt veldig vanskelig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville seff tatt den tilbake for å sikre meg at hunden kom til noen som kan det å ta vare på dyra sine.. Ellers så ville jeg bare ha grubla på åssen hunden hadde hatt det osv... Hvis jeg noen gang skal drive noe oppdrett eller noe i den duren så skal jeg ha på papiret at jeg er første mann til å få den tilbake om kjøper ikke kan ha den av ulike årsaker. Viktigt at hunden får et tryggt og godt hjem...

Vi har også en slik klausul i våre kontrakter, men dessverre er ikke kontrakten verdt mye...

Vi fikk tips via valpeformidler om at en av våre valper var til omplassering hos et byrå (Byrået ringte raseklubben) Tidligere eier hadde sagt at vi var kontaktet, men ikke ville ha hunden. Hunden var overført til omplasseringsbyrået, de var juridiske eiere og jeg måtte kjøpe hunden av byrået......

Hunden har det supert i sitt nye hjem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville absolutt tatt hunden tilbake og skaffet den et nytt hjem, det føler jeg er mitt ansvar som oppdretter. Man må jo regne med at det kan skje. Når jeg i fremtiden selger valpekull, så kommer til å ha en egen konto med valpepengene, en slags bufferkonto som jeg kan ta av hvis jeg plutselig må hive meg i bilen og kjøre til dyrelegen med en hund, eller kjøpe tilbake en hund eller hva som helst. Det er et stort ansvar å ha hund og å være oppdretter, og jeg mener at å kjøpe tilbake hund i omplasseringssituasjoner er oppdretters plikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville absolutt tatt hunden tilbake og skaffet den et nytt hjem, det føler jeg er mitt ansvar som oppdretter. Man må jo regne med at det kan skje. Når jeg i fremtiden selger valpekull, så kommer til å ha en egen konto med valpepengene, en slags bufferkonto som jeg kan ta av hvis jeg plutselig må hive meg i bilen og kjøre til dyrelegen med en hund, eller kjøpe tilbake en hund eller hva som helst. Det er et stort ansvar å ha hund og å være oppdretter, og jeg mener at å kjøpe tilbake hund i omplasseringssituasjoner er oppdretters plikt.

Helt enig med deg, Charlotte, har selv en egen "bufferkonto" til Chicka nå og ville iallefall passet på å ha det hvis jeg hadde blitt oppdretter

Jeg ville også som opdretter tilbydd meg å hjelpe til med omplasseringen, ville hatt i kontrakten at dersom det ville være snakk om omplassering så ville jeg hatt beskjed.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har også en slik klausul i våre kontrakter, men dessverre er ikke kontrakten verdt mye...

Vi fikk tips via valpeformidler om at en av våre valper var til omplassering hos et byrå (Byrået ringte raseklubben) Tidligere eier hadde sagt at vi var kontaktet, men ikke ville ha hunden. Hunden var overført til omplasseringsbyrået, de var juridiske eiere og jeg måtte kjøpe hunden av byrået......

Hunden har det supert i sitt nye hjem!

Slik har dessverre jeg opplevd også. Og hvis det byrået den blir sendt til heter FOD gården, så kan man som oppdretter bare glemme å få kjøpt tilbake hunden. for oppdrettere er fy-fy i flg. en viss person på FOD gården.

Jeg fatter og begriper ikke hvorfor folk skriver under på en kontrakt som de ikke akter å overholde. Og det er jo rimelig frekt å si at oppdretter ikke vil ha igjen hunden når oppdretter ikke har blitt kontaktet engang.

En slik klausul med tilbakekjøp, at oppdretteren har førsteretten til gjenkjøp er faktisk gyldig. Selv bruker jeg reglene til SKK for tilbakekjøp i mine kontrakter, siden NKK ikke har noen slike regler. Jeg synes for øvrig det er elendig av NKK å ikke ha noen regler for dette.

Når det gjelder K.O. er jeg spesielt nøye på at ingen får omplassere disse hundene selv, men jeg kan jo aldri få gardert meg 100 %, for det har jo vist seg at et av mine avkom ble overført til et omplasserngsbyrå, med dertil senere avlivning, fordi de på byrået ikke visste hvordan rasen skaule takles. Jeg fatter og begriper ikke at det er så vanskelig å kontakte oppdretter når de likevel må ringe et sted.

Noe som kanskje hadde gått an var vel å kontakte de største omplasseringsbyråene og fortelle hvilken rase® man oppdrettet, slik at de kunne undersøke hvem som var oppdretter. Hvis hunden er chippet så er jo dette en enkel sak å finne ut av. eller er det slik at disse omplasseringsbyråene på død og liv vil ha disse hundene selv for å tjene penger på dem? Det kan nesten virke slik noen ganger.

Jeg får vondtt langt inne i sjela når jeg en sjelden gang hører om at et av mine avkom står til omplassering på et slikt byrå, (ja når det gjelder andre hunder er det også slik, ikke alle hunder takler å bli plassert på et slikt byrå), mens de heller kunne løpt fritt omkring her til jeg ant et passende hjem til dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik har dessverre jeg opplevd også. Og hvis det byrået den blir sendt til heter FOD gården, så kan man som oppdretter bare glemme å få kjøpt tilbake hunden. for oppdrettere er fy-fy i flg. en viss person på FOD gården.

Jeg fatter og begriper ikke hvorfor folk skriver under på en kontrakt som de ikke akter å overholde. Og det er jo rimelig frekt å si at oppdretter ikke vil ha igjen hunden når oppdretter ikke har blitt kontaktet engang.

En slik klausul med tilbakekjøp, at oppdretteren har førsteretten til gjenkjøp er faktisk gyldig. Selv bruker jeg reglene til SKK for tilbakekjøp i mine kontrakter, siden NKK ikke har noen slike regler. Jeg synes for øvrig det er elendig av NKK å ikke ha noen regler for dette.

Når det gjelder K.O. er jeg spesielt nøye på at ingen får omplassere disse hundene selv, men jeg kan jo aldri få gardert meg 100 %, for det har jo vist seg at et av mine avkom ble overført til et omplasserngsbyrå, med dertil senere avlivning, fordi de på byrået ikke visste hvordan rasen skaule takles. Jeg fatter og begriper ikke at det er så vanskelig å kontakte oppdretter når de likevel må ringe et sted.

Noe som kanskje hadde gått an var vel å kontakte de største omplasseringsbyråene og fortelle hvilken rase® man oppdrettet, slik at de kunne undersøke hvem som var oppdretter. Hvis hunden er chippet så er jo dette en enkel sak å finne ut av. eller er det slik at disse omplasseringsbyråene på død og liv vil ha disse hundene selv for å tjene penger på dem? Det kan nesten virke slik noen ganger.

Jeg får vondtt langt inne i sjela når jeg en sjelden gang hører om at et av mine avkom står til omplassering på et slikt byrå, (ja når det gjelder andre hunder er det også slik, ikke alle hunder takler å bli plassert på et slikt byrå), mens de heller kunne løpt fritt omkring her til jeg ant et passende hjem til dem.

Dette var ikke FOD, men det ver ikke enkelt å overbevise dama om at jeg faktisk visste hvordan jeg skulle behandle en shiba...

Noe jeg ikke er så sikker på at dama forsto... Jeg fikk nemlig instruksjoner om at hunden skulle ha brødskive, i småbite, uten skorpe, med leverpostei på, til froskost... Og hvis han ikke spiste maten sin om kvelden, måtte han få maten kl 3-4 om NATTA for han var nattspiser..

I dag spiser hunden maten sin, og får han en brødskive, så spiser han skorpen også...

Men byrået hadde juridisk retten til hunden, siden de handlet i god tro da de overtok den fra forrige eier. De trodde på forrige eier som sa at vi var blitt kontaktet.

Jeg regner med at forrige eier måtte betale til byrået også, og jeg betalte for å få hunden tilbake. Utgifter som kunne vært spart hvis bare forrige eier hadde tatt kontakt!

Heldigvis strøk byrået klausulen i kontrakten om at hunden ikke skal brukes i avl. Men jeg hadde nok gjort som jeg ville uansett, siden hunden nå er registrert i NKK med meg som eier.

Vi bruker også det svenske "systemet" for tilbakelevering/tilbakekjøp, men når valpekjøper ikke gjør som han har skrevet under på, hjelper det jo ikke hva som står i kontrakten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på hva dere ville ha reagert om f,eks jeg ringte å sa i fra at jeg desverre måtte omplassere hunden og hadde funnet et godt hjem. La oss si at dette ikke var en "pen" hund som kunne brukes videre i avl. Dette var av en rase som kanskje er mer krevende enn andre. Skjønner jo helt klart at om hunden var rålekker med deilig gemytt at dere vil ha den tilbake :P

(dette er kun et tenkt senario)

mvh

Margrete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på hva dere ville ha reagert om f,eks jeg ringte å sa i fra at jeg desverre måtte omplassere hunden og hadde funnet et godt hjem. La oss si at dette ikke var en "pen" hund som kunne brukes videre i avl. Dette var av en rase som kanskje er mer krevende enn andre. Skjønner jo helt klart at om hunden var rålekker med deilig gemytt at dere vil ha den tilbake :P

(dette er kun et tenkt senario)

mvh

Margrete

I så fall ville jeg forlangt å få snakke med den som skulle overta hunden, slik at jeg visste at vedkommende var kompetent til å ha hunden. Målet for oss oppdrettere er vel ikke å ta/få tilbake hunder for å avle på dem, men heller at vi ønsker å vite hos hvem avkommene som vi oppdretter er til enhver tid.

De avlshundene vi har fra eget oppdrett har vi som regel plukket ut som små valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på hva dere ville ha reagert om f,eks jeg ringte å sa i fra at jeg desverre måtte omplassere hunden og hadde funnet et godt hjem. La oss si at dette ikke var en "pen" hund som kunne brukes videre i avl. Dette var av en rase som kanskje er mer krevende enn andre. Skjønner jo helt klart at om hunden var rålekker med deilig gemytt at dere vil ha den tilbake :P

(dette er kun et tenkt senario)

mvh

Margrete

Tenkt scenario (jeg er ikke oppdretter) :

Jeg syns at jo vanskeligere/ særere/ eller mer krevende rase (og/ eller enkeltindivid) det gjelder, jo større er oppdretters plikt til å sørge for at hunden får riktig eier, også etter omplassering. Hvis man vil avle (og spesielt på en krevende rase) så syns jeg dette hører med som opprdretters jobb. Men hvis eieren som ikke kan ha hunden mer er oppegående og det nye hjemmet eieren har funnet er bra (jeg ville ha sjekket/ hørt veldig nøye om det), så er vel det fint. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på hva dere ville ha reagert om f,eks jeg ringte å sa i fra at jeg desverre måtte omplassere hunden og hadde funnet et godt hjem. La oss si at dette ikke var en "pen" hund som kunne brukes videre i avl. Dette var av en rase som kanskje er mer krevende enn andre. Skjønner jo helt klart at om hunden var rålekker med deilig gemytt at dere vil ha den tilbake :P

(dette er kun et tenkt senario)

mvh

Margrete

Nettopp derfor er det vi vil hjelpe med omplassering eller ta hunden tilbake.

Vi selger ikke akita eller shiba til hvem som helst heller, så hvorfor skulle vi "tillate" fri omplassering?? Og enda viktigere er det å finne riktig familie hvis hunden er til omplassering! Hunder som omplasseres har jo stort sett ekstra behov, og krever derfor en ekstra spesiell ny familie!

Jeg ville også føle meg bedre kompetent til å finne riktig ny familie dersom jeg først hadde hunden hjemme en periode.

Hvis eier selv har funnet et nytt hjem, ville jeg nok bedt om å få snakke med den nye familien selv først! Ikke alle er ærlige om hvorfor hunden omplasseres, og da risikerer man at hunden på nytt må omplasseres...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville helt klart tatt til meg hunden ved omplassering. For å vite hvor hunden havner, er det aller beste for en oppdratter å vite hvem som overtar hunden, og at oppdretter selv godkjenner nye eiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<_< Å ta hunder tilbake er ikke alltid like lett, har man et godt forhold til en valpekjøper og denne sier at man har en som vil overta hunden så ville jeg , stolt på denne valpekjøperen. Men jeg ville selvsagt bedt om å få navn og adresse til vedkommende. Og gjerne bedt om at denne kontaktet meg så jeg fikk snakke med dem.

Men vil de kvitte seg med hunden omgående og vil kontakte eventuelle omplassering, pleier jeg å be om å få hunden tilbake. Eventuelt kjøper hunden tilbake. Men det er som flere nevner her, det forutsetter at man får den informasjonen omplassering, ofte så kommet det i ettertid. Har et eksempel på det no en bekjent som driver oppdrett av en bruksrase, dyktig hundemann , som har både kunnskap og kompetanse når det gjelder opplæring og i tillegg er flink å mosjonere hundene sine. Fikk vite at en av hans oppdrett hadde havnet på en omplasseringssenter,Ikke var god nok i følge "omplassering" å få hunden tilbake, mens en snill "tante" som knapt greide å holde hanhunden det her var snakk om skulle få den. vedkommende gikk ikke tur med den en gang fordi den trekker slik i bandet. Så ny runde med omplassering. Men heldigvis klarte vi å få tak i hunden, som no er under opplæring til tjenestehund, all for mye hund i den til bare gå å dasse langs asfalten. Men det krever at folk er våkne og engasjerer seg ellers hadde nok denne hunden blitt avlivet. Her kan man hjelpe hverandre litt og sette fokus på hva som vil være best for akkurat den hunden.

Og de som driver omplassering, burde være flinkere til å komme i dialog med oppdretterne, det kan jo henne at oppdretteren har en potensiel valpekjøper/kjøper på sine lister som kan være yppelig ¨å selge/gi hunden til. I stedenfor i dag, hvor mitt inntrykk er mye prøving og feiling. Hunder som går fra hjem til hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du er eller hadde vært oppdretter, eks: hvis en av valpekjøperne dine ikke kan ha hunden sin lenger ville du tatt hunden tilbake til deg for å omplassere den selv? Eller ville du bare bedd dem om å ordne opp selv?

Jeg tar hunden tilbake for å vurdere den og så finne et nytt hjem til den om mulig, hvis ikke blir den hos oss.

har nettopp funnet nytt hjem til en hund som ble solgt i sommer og det var mangen som var innteresert i hunden men fant no et par som ikke bor så langt unna som fikk hunden med seg, de har hatt den på prøve i en uke nå så nå skal jeg ringe å høre hvordan det går(grunnen til å ha hunden på prøve var at deres katt ikke var vandt med hunder, så hvis katten godtok hunden så blir hunden hos dem).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I så fall ville jeg forlangt å få snakke med den som skulle overta hunden, slik at jeg visste at vedkommende var kompetent til å ha hunden. Målet for oss oppdrettere er vel ikke å ta/få tilbake hunder for å avle på dem, men heller at vi ønsker å vite hos hvem avkommene som vi oppdretter er til enhver tid.

De avlshundene vi har fra eget oppdrett har vi som regel plukket ut som små valper.

Enig med Aud her ja.

Har selv bedt om å få tilbake en hund som ble omplasert uten at jeg fikk vite det for noen år siden.

De som fikk hunden av kjøper skulle ha den på prøve i 14 dager for å se om tispen i huset godtok henne men det gjorde hun ikke og de måtte levere fra seg hunden igjen etter 1 uke, problemet da var at de som opprinnelig eide hunden da ikke var hjemme(hadde reist på tur med hurtigruten og ble vekke lenge) så da fant hun som hadde hunden på prøve ut at det var jeg som var oppdretter og spurte om jeg kunne ta den(noe jeg ikke så på som noe problem).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Nå svarer ikke jeg helt på spørsmålet her da... Men jeg synes det er utrolig deilig å ha en hund fra en såkalt "useriøs" oppdretter i manges øyne - da eier jeg virkelig det jeg har kjøpt selv.... Jeg hadde selvsagt gitt beskjed både om hun hadde blitt avlivet eller gitt bort eller solgt, men det er fantastisk deilig å være den som bestemmer over sin egen hund selv (Denne hunden kommer aldri til å dra noe annet sted da hun er det beste jeg noengang har hatt - bare for de som måtte bli engstelige her).

Jeg setter stor pris på hjelp i fra oppdrettere, det er ikke det, men det er en del som påtar seg litt vel store rettigheter for det de faktisk har solgt. Jeg har hatt en hyggelig tone med alle mine oppdrettere, for de som måtte lure på det, men jeg setter altså umåtelig stor pris på selv å få være den som avgjør skjebnen til min hund. Om jeg hadde måtte omplassere noen av mine hadde jeg ALDRI overlatt det til oppdretter - jeg ville selv hatt kontroll for å være sikker på at den kom til et godt hjem. Men samtidig, for folk som ikke er som meg, er det selvsagt veldig flott at oppdretter er villig til å hjelpe - men det er noe annet å være villig til å hjelpe enn å kreve full kontroll over noe man har solgt...

Sorry, alle oppdrettere som blir provosert av dette, men jeg synes altså en del "seriøse" oppdrettere blir så seriøse at det går over alle støvleskaft...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Nå kan jeg bare svare fra min egen erfaring fra jobb i omplasseringsforening, og må innrømme at jeg blir litt "overrasket" over at det er så mange som vil ta hunden tilbake... (velsigne dere for det alså!)

Har ikke tall på hvor mande hunder vi har fått inn der oppdretter har blitt kontaktet og fått spørsmål om å bruke gjenkjøpsretten sin som står på kontrakten, og i minst 90% av tilfellene så får vi svaret nei... de frasier seg retten sin...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå svarer ikke jeg helt på spørsmålet her da... Men jeg synes det er utrolig deilig å ha en hund fra en såkalt "useriøs" oppdretter i manges øyne - da eier jeg virkelig det jeg har kjøpt selv.... Jeg hadde selvsagt gitt beskjed både om hun hadde blitt avlivet eller gitt bort eller solgt, men det er fantastisk deilig å være den som bestemmer over sin egen hund selv (Denne hunden kommer aldri til å dra noe annet sted da hun er det beste jeg noengang har hatt - bare for de som måtte bli engstelige her).

Jeg setter stor pris på hjelp i fra oppdrettere, det er ikke det, men det er en del som påtar seg litt vel store rettigheter for det de faktisk har solgt. Jeg har hatt en hyggelig tone med alle mine oppdrettere, for de som måtte lure på det, men jeg setter altså umåtelig stor pris på selv å få være den som avgjør skjebnen til min hund. Om jeg hadde måtte omplassere noen av mine hadde jeg ALDRI overlatt det til oppdretter - jeg ville selv hatt kontroll for å være sikker på at den kom til et godt hjem. Men samtidig, for folk som ikke er som meg, er det selvsagt veldig flott at oppdretter er villig til å hjelpe - men det er noe annet å være villig til å hjelpe enn å kreve full kontroll over noe man har solgt...

Sorry, alle oppdrettere som blir provosert av dette, men jeg synes altså en del "seriøse" oppdrettere blir så seriøse at det går over alle støvleskaft...

Jeg synes det er helt latterlig å lese innlegg fra valpekjøpere som ikke under noen omstendighet ville latt oppdretter få et ord med i laget hvis hunden må omplasseres, avlives eller selges.

Oppdretterne har jo ikke peiling, de er bare interessert i penger, de kjenner ikke hunden min, vet strengt tatt ikke stort om rasen, og er bare greie å ha når jeg vil kjøpe hund.

Hvis dere har så liten respekt og forståelse for hundeoppdrettere generelt, og deres egen spesielt - er det ikke litt flaut å vite at det eneste dere har bidratt med i relasjonen er penger - mens oppdretteren lar dere nyte godt av seriøst avlsarbeid, langsiktig planlegging, helsescreeninger, temperamentstester, utstillingsresultater og internasjonalt samarbeid?

Tidligere ble jeg provosert av innlegg a'la Heisanns her - nå synes jeg bare de avdekker en utrolig arroganse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...