Gå til innhold
Hundesonen.no

Som oppdretter ville du tatt tilbake hunden ved omplassering?


WheatenMali

Recommended Posts

Hvis du er eller hadde vært oppdretter, eks: hvis en av valpekjøperne dine ikke kan ha hunden sin lenger ville du tatt hunden tilbake til deg for å omplassere den selv? Eller ville du bare bedd dem om å ordne opp selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville seff tatt den tilbake for å sikre meg at hunden kom til noen som kan det å ta vare på dyra sine.. Ellers så ville jeg bare ha grubla på åssen hunden hadde hatt det osv... Hvis jeg noen gang skal drive noe oppdrett eller noe i den duren så skal jeg ha på papiret at jeg er første mann til å få den tilbake om kjøper ikke kan ha den av ulike årsaker. Viktigt at hunden får et tryggt og godt hjem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som oppdretter ville jeg gjort det, og tror egentlig det er ganske vanlig blandt oppdrettere. I kontrakten vår står det at oppdretter har førsterett på å kjøpe tilbake hunden hvis den skal selges / omplasseres, men hun skal matche budet. Blir du f.x. tilbudt mer enn de 10000 du ga for hunden da den var valp, så kan ikke oppdretter kreve å få kjøpt tilbake hunden for det du ga når hunden var liten. Blir du tilbudt mer, og skal selge, så skal oppdretter tilby like mye og ha førsterett hvis hun vil ha hunden.

Nå klarte jeg å forklare noe veldig enkelt veldig vanskelig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville seff tatt den tilbake for å sikre meg at hunden kom til noen som kan det å ta vare på dyra sine.. Ellers så ville jeg bare ha grubla på åssen hunden hadde hatt det osv... Hvis jeg noen gang skal drive noe oppdrett eller noe i den duren så skal jeg ha på papiret at jeg er første mann til å få den tilbake om kjøper ikke kan ha den av ulike årsaker. Viktigt at hunden får et tryggt og godt hjem...

Vi har også en slik klausul i våre kontrakter, men dessverre er ikke kontrakten verdt mye...

Vi fikk tips via valpeformidler om at en av våre valper var til omplassering hos et byrå (Byrået ringte raseklubben) Tidligere eier hadde sagt at vi var kontaktet, men ikke ville ha hunden. Hunden var overført til omplasseringsbyrået, de var juridiske eiere og jeg måtte kjøpe hunden av byrået......

Hunden har det supert i sitt nye hjem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville absolutt tatt hunden tilbake og skaffet den et nytt hjem, det føler jeg er mitt ansvar som oppdretter. Man må jo regne med at det kan skje. Når jeg i fremtiden selger valpekull, så kommer til å ha en egen konto med valpepengene, en slags bufferkonto som jeg kan ta av hvis jeg plutselig må hive meg i bilen og kjøre til dyrelegen med en hund, eller kjøpe tilbake en hund eller hva som helst. Det er et stort ansvar å ha hund og å være oppdretter, og jeg mener at å kjøpe tilbake hund i omplasseringssituasjoner er oppdretters plikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville absolutt tatt hunden tilbake og skaffet den et nytt hjem, det føler jeg er mitt ansvar som oppdretter. Man må jo regne med at det kan skje. Når jeg i fremtiden selger valpekull, så kommer til å ha en egen konto med valpepengene, en slags bufferkonto som jeg kan ta av hvis jeg plutselig må hive meg i bilen og kjøre til dyrelegen med en hund, eller kjøpe tilbake en hund eller hva som helst. Det er et stort ansvar å ha hund og å være oppdretter, og jeg mener at å kjøpe tilbake hund i omplasseringssituasjoner er oppdretters plikt.

Helt enig med deg, Charlotte, har selv en egen "bufferkonto" til Chicka nå og ville iallefall passet på å ha det hvis jeg hadde blitt oppdretter

Jeg ville også som opdretter tilbydd meg å hjelpe til med omplasseringen, ville hatt i kontrakten at dersom det ville være snakk om omplassering så ville jeg hatt beskjed.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har også en slik klausul i våre kontrakter, men dessverre er ikke kontrakten verdt mye...

Vi fikk tips via valpeformidler om at en av våre valper var til omplassering hos et byrå (Byrået ringte raseklubben) Tidligere eier hadde sagt at vi var kontaktet, men ikke ville ha hunden. Hunden var overført til omplasseringsbyrået, de var juridiske eiere og jeg måtte kjøpe hunden av byrået......

Hunden har det supert i sitt nye hjem!

Slik har dessverre jeg opplevd også. Og hvis det byrået den blir sendt til heter FOD gården, så kan man som oppdretter bare glemme å få kjøpt tilbake hunden. for oppdrettere er fy-fy i flg. en viss person på FOD gården.

Jeg fatter og begriper ikke hvorfor folk skriver under på en kontrakt som de ikke akter å overholde. Og det er jo rimelig frekt å si at oppdretter ikke vil ha igjen hunden når oppdretter ikke har blitt kontaktet engang.

En slik klausul med tilbakekjøp, at oppdretteren har førsteretten til gjenkjøp er faktisk gyldig. Selv bruker jeg reglene til SKK for tilbakekjøp i mine kontrakter, siden NKK ikke har noen slike regler. Jeg synes for øvrig det er elendig av NKK å ikke ha noen regler for dette.

Når det gjelder K.O. er jeg spesielt nøye på at ingen får omplassere disse hundene selv, men jeg kan jo aldri få gardert meg 100 %, for det har jo vist seg at et av mine avkom ble overført til et omplasserngsbyrå, med dertil senere avlivning, fordi de på byrået ikke visste hvordan rasen skaule takles. Jeg fatter og begriper ikke at det er så vanskelig å kontakte oppdretter når de likevel må ringe et sted.

Noe som kanskje hadde gått an var vel å kontakte de største omplasseringsbyråene og fortelle hvilken rase® man oppdrettet, slik at de kunne undersøke hvem som var oppdretter. Hvis hunden er chippet så er jo dette en enkel sak å finne ut av. eller er det slik at disse omplasseringsbyråene på død og liv vil ha disse hundene selv for å tjene penger på dem? Det kan nesten virke slik noen ganger.

Jeg får vondtt langt inne i sjela når jeg en sjelden gang hører om at et av mine avkom står til omplassering på et slikt byrå, (ja når det gjelder andre hunder er det også slik, ikke alle hunder takler å bli plassert på et slikt byrå), mens de heller kunne løpt fritt omkring her til jeg ant et passende hjem til dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik har dessverre jeg opplevd også. Og hvis det byrået den blir sendt til heter FOD gården, så kan man som oppdretter bare glemme å få kjøpt tilbake hunden. for oppdrettere er fy-fy i flg. en viss person på FOD gården.

Jeg fatter og begriper ikke hvorfor folk skriver under på en kontrakt som de ikke akter å overholde. Og det er jo rimelig frekt å si at oppdretter ikke vil ha igjen hunden når oppdretter ikke har blitt kontaktet engang.

En slik klausul med tilbakekjøp, at oppdretteren har førsteretten til gjenkjøp er faktisk gyldig. Selv bruker jeg reglene til SKK for tilbakekjøp i mine kontrakter, siden NKK ikke har noen slike regler. Jeg synes for øvrig det er elendig av NKK å ikke ha noen regler for dette.

Når det gjelder K.O. er jeg spesielt nøye på at ingen får omplassere disse hundene selv, men jeg kan jo aldri få gardert meg 100 %, for det har jo vist seg at et av mine avkom ble overført til et omplasserngsbyrå, med dertil senere avlivning, fordi de på byrået ikke visste hvordan rasen skaule takles. Jeg fatter og begriper ikke at det er så vanskelig å kontakte oppdretter når de likevel må ringe et sted.

Noe som kanskje hadde gått an var vel å kontakte de største omplasseringsbyråene og fortelle hvilken rase® man oppdrettet, slik at de kunne undersøke hvem som var oppdretter. Hvis hunden er chippet så er jo dette en enkel sak å finne ut av. eller er det slik at disse omplasseringsbyråene på død og liv vil ha disse hundene selv for å tjene penger på dem? Det kan nesten virke slik noen ganger.

Jeg får vondtt langt inne i sjela når jeg en sjelden gang hører om at et av mine avkom står til omplassering på et slikt byrå, (ja når det gjelder andre hunder er det også slik, ikke alle hunder takler å bli plassert på et slikt byrå), mens de heller kunne løpt fritt omkring her til jeg ant et passende hjem til dem.

Dette var ikke FOD, men det ver ikke enkelt å overbevise dama om at jeg faktisk visste hvordan jeg skulle behandle en shiba...

Noe jeg ikke er så sikker på at dama forsto... Jeg fikk nemlig instruksjoner om at hunden skulle ha brødskive, i småbite, uten skorpe, med leverpostei på, til froskost... Og hvis han ikke spiste maten sin om kvelden, måtte han få maten kl 3-4 om NATTA for han var nattspiser..

I dag spiser hunden maten sin, og får han en brødskive, så spiser han skorpen også...

Men byrået hadde juridisk retten til hunden, siden de handlet i god tro da de overtok den fra forrige eier. De trodde på forrige eier som sa at vi var blitt kontaktet.

Jeg regner med at forrige eier måtte betale til byrået også, og jeg betalte for å få hunden tilbake. Utgifter som kunne vært spart hvis bare forrige eier hadde tatt kontakt!

Heldigvis strøk byrået klausulen i kontrakten om at hunden ikke skal brukes i avl. Men jeg hadde nok gjort som jeg ville uansett, siden hunden nå er registrert i NKK med meg som eier.

Vi bruker også det svenske "systemet" for tilbakelevering/tilbakekjøp, men når valpekjøper ikke gjør som han har skrevet under på, hjelper det jo ikke hva som står i kontrakten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på hva dere ville ha reagert om f,eks jeg ringte å sa i fra at jeg desverre måtte omplassere hunden og hadde funnet et godt hjem. La oss si at dette ikke var en "pen" hund som kunne brukes videre i avl. Dette var av en rase som kanskje er mer krevende enn andre. Skjønner jo helt klart at om hunden var rålekker med deilig gemytt at dere vil ha den tilbake :P

(dette er kun et tenkt senario)

mvh

Margrete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på hva dere ville ha reagert om f,eks jeg ringte å sa i fra at jeg desverre måtte omplassere hunden og hadde funnet et godt hjem. La oss si at dette ikke var en "pen" hund som kunne brukes videre i avl. Dette var av en rase som kanskje er mer krevende enn andre. Skjønner jo helt klart at om hunden var rålekker med deilig gemytt at dere vil ha den tilbake :P

(dette er kun et tenkt senario)

mvh

Margrete

I så fall ville jeg forlangt å få snakke med den som skulle overta hunden, slik at jeg visste at vedkommende var kompetent til å ha hunden. Målet for oss oppdrettere er vel ikke å ta/få tilbake hunder for å avle på dem, men heller at vi ønsker å vite hos hvem avkommene som vi oppdretter er til enhver tid.

De avlshundene vi har fra eget oppdrett har vi som regel plukket ut som små valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på hva dere ville ha reagert om f,eks jeg ringte å sa i fra at jeg desverre måtte omplassere hunden og hadde funnet et godt hjem. La oss si at dette ikke var en "pen" hund som kunne brukes videre i avl. Dette var av en rase som kanskje er mer krevende enn andre. Skjønner jo helt klart at om hunden var rålekker med deilig gemytt at dere vil ha den tilbake :P

(dette er kun et tenkt senario)

mvh

Margrete

Tenkt scenario (jeg er ikke oppdretter) :

Jeg syns at jo vanskeligere/ særere/ eller mer krevende rase (og/ eller enkeltindivid) det gjelder, jo større er oppdretters plikt til å sørge for at hunden får riktig eier, også etter omplassering. Hvis man vil avle (og spesielt på en krevende rase) så syns jeg dette hører med som opprdretters jobb. Men hvis eieren som ikke kan ha hunden mer er oppegående og det nye hjemmet eieren har funnet er bra (jeg ville ha sjekket/ hørt veldig nøye om det), så er vel det fint. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på hva dere ville ha reagert om f,eks jeg ringte å sa i fra at jeg desverre måtte omplassere hunden og hadde funnet et godt hjem. La oss si at dette ikke var en "pen" hund som kunne brukes videre i avl. Dette var av en rase som kanskje er mer krevende enn andre. Skjønner jo helt klart at om hunden var rålekker med deilig gemytt at dere vil ha den tilbake :P

(dette er kun et tenkt senario)

mvh

Margrete

Nettopp derfor er det vi vil hjelpe med omplassering eller ta hunden tilbake.

Vi selger ikke akita eller shiba til hvem som helst heller, så hvorfor skulle vi "tillate" fri omplassering?? Og enda viktigere er det å finne riktig familie hvis hunden er til omplassering! Hunder som omplasseres har jo stort sett ekstra behov, og krever derfor en ekstra spesiell ny familie!

Jeg ville også føle meg bedre kompetent til å finne riktig ny familie dersom jeg først hadde hunden hjemme en periode.

Hvis eier selv har funnet et nytt hjem, ville jeg nok bedt om å få snakke med den nye familien selv først! Ikke alle er ærlige om hvorfor hunden omplasseres, og da risikerer man at hunden på nytt må omplasseres...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville helt klart tatt til meg hunden ved omplassering. For å vite hvor hunden havner, er det aller beste for en oppdratter å vite hvem som overtar hunden, og at oppdretter selv godkjenner nye eiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<_< Å ta hunder tilbake er ikke alltid like lett, har man et godt forhold til en valpekjøper og denne sier at man har en som vil overta hunden så ville jeg , stolt på denne valpekjøperen. Men jeg ville selvsagt bedt om å få navn og adresse til vedkommende. Og gjerne bedt om at denne kontaktet meg så jeg fikk snakke med dem.

Men vil de kvitte seg med hunden omgående og vil kontakte eventuelle omplassering, pleier jeg å be om å få hunden tilbake. Eventuelt kjøper hunden tilbake. Men det er som flere nevner her, det forutsetter at man får den informasjonen omplassering, ofte så kommet det i ettertid. Har et eksempel på det no en bekjent som driver oppdrett av en bruksrase, dyktig hundemann , som har både kunnskap og kompetanse når det gjelder opplæring og i tillegg er flink å mosjonere hundene sine. Fikk vite at en av hans oppdrett hadde havnet på en omplasseringssenter,Ikke var god nok i følge "omplassering" å få hunden tilbake, mens en snill "tante" som knapt greide å holde hanhunden det her var snakk om skulle få den. vedkommende gikk ikke tur med den en gang fordi den trekker slik i bandet. Så ny runde med omplassering. Men heldigvis klarte vi å få tak i hunden, som no er under opplæring til tjenestehund, all for mye hund i den til bare gå å dasse langs asfalten. Men det krever at folk er våkne og engasjerer seg ellers hadde nok denne hunden blitt avlivet. Her kan man hjelpe hverandre litt og sette fokus på hva som vil være best for akkurat den hunden.

Og de som driver omplassering, burde være flinkere til å komme i dialog med oppdretterne, det kan jo henne at oppdretteren har en potensiel valpekjøper/kjøper på sine lister som kan være yppelig ¨å selge/gi hunden til. I stedenfor i dag, hvor mitt inntrykk er mye prøving og feiling. Hunder som går fra hjem til hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du er eller hadde vært oppdretter, eks: hvis en av valpekjøperne dine ikke kan ha hunden sin lenger ville du tatt hunden tilbake til deg for å omplassere den selv? Eller ville du bare bedd dem om å ordne opp selv?

Jeg tar hunden tilbake for å vurdere den og så finne et nytt hjem til den om mulig, hvis ikke blir den hos oss.

har nettopp funnet nytt hjem til en hund som ble solgt i sommer og det var mangen som var innteresert i hunden men fant no et par som ikke bor så langt unna som fikk hunden med seg, de har hatt den på prøve i en uke nå så nå skal jeg ringe å høre hvordan det går(grunnen til å ha hunden på prøve var at deres katt ikke var vandt med hunder, så hvis katten godtok hunden så blir hunden hos dem).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I så fall ville jeg forlangt å få snakke med den som skulle overta hunden, slik at jeg visste at vedkommende var kompetent til å ha hunden. Målet for oss oppdrettere er vel ikke å ta/få tilbake hunder for å avle på dem, men heller at vi ønsker å vite hos hvem avkommene som vi oppdretter er til enhver tid.

De avlshundene vi har fra eget oppdrett har vi som regel plukket ut som små valper.

Enig med Aud her ja.

Har selv bedt om å få tilbake en hund som ble omplasert uten at jeg fikk vite det for noen år siden.

De som fikk hunden av kjøper skulle ha den på prøve i 14 dager for å se om tispen i huset godtok henne men det gjorde hun ikke og de måtte levere fra seg hunden igjen etter 1 uke, problemet da var at de som opprinnelig eide hunden da ikke var hjemme(hadde reist på tur med hurtigruten og ble vekke lenge) så da fant hun som hadde hunden på prøve ut at det var jeg som var oppdretter og spurte om jeg kunne ta den(noe jeg ikke så på som noe problem).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Nå svarer ikke jeg helt på spørsmålet her da... Men jeg synes det er utrolig deilig å ha en hund fra en såkalt "useriøs" oppdretter i manges øyne - da eier jeg virkelig det jeg har kjøpt selv.... Jeg hadde selvsagt gitt beskjed både om hun hadde blitt avlivet eller gitt bort eller solgt, men det er fantastisk deilig å være den som bestemmer over sin egen hund selv (Denne hunden kommer aldri til å dra noe annet sted da hun er det beste jeg noengang har hatt - bare for de som måtte bli engstelige her).

Jeg setter stor pris på hjelp i fra oppdrettere, det er ikke det, men det er en del som påtar seg litt vel store rettigheter for det de faktisk har solgt. Jeg har hatt en hyggelig tone med alle mine oppdrettere, for de som måtte lure på det, men jeg setter altså umåtelig stor pris på selv å få være den som avgjør skjebnen til min hund. Om jeg hadde måtte omplassere noen av mine hadde jeg ALDRI overlatt det til oppdretter - jeg ville selv hatt kontroll for å være sikker på at den kom til et godt hjem. Men samtidig, for folk som ikke er som meg, er det selvsagt veldig flott at oppdretter er villig til å hjelpe - men det er noe annet å være villig til å hjelpe enn å kreve full kontroll over noe man har solgt...

Sorry, alle oppdrettere som blir provosert av dette, men jeg synes altså en del "seriøse" oppdrettere blir så seriøse at det går over alle støvleskaft...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Nå kan jeg bare svare fra min egen erfaring fra jobb i omplasseringsforening, og må innrømme at jeg blir litt "overrasket" over at det er så mange som vil ta hunden tilbake... (velsigne dere for det alså!)

Har ikke tall på hvor mande hunder vi har fått inn der oppdretter har blitt kontaktet og fått spørsmål om å bruke gjenkjøpsretten sin som står på kontrakten, og i minst 90% av tilfellene så får vi svaret nei... de frasier seg retten sin...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå svarer ikke jeg helt på spørsmålet her da... Men jeg synes det er utrolig deilig å ha en hund fra en såkalt "useriøs" oppdretter i manges øyne - da eier jeg virkelig det jeg har kjøpt selv.... Jeg hadde selvsagt gitt beskjed både om hun hadde blitt avlivet eller gitt bort eller solgt, men det er fantastisk deilig å være den som bestemmer over sin egen hund selv (Denne hunden kommer aldri til å dra noe annet sted da hun er det beste jeg noengang har hatt - bare for de som måtte bli engstelige her).

Jeg setter stor pris på hjelp i fra oppdrettere, det er ikke det, men det er en del som påtar seg litt vel store rettigheter for det de faktisk har solgt. Jeg har hatt en hyggelig tone med alle mine oppdrettere, for de som måtte lure på det, men jeg setter altså umåtelig stor pris på selv å få være den som avgjør skjebnen til min hund. Om jeg hadde måtte omplassere noen av mine hadde jeg ALDRI overlatt det til oppdretter - jeg ville selv hatt kontroll for å være sikker på at den kom til et godt hjem. Men samtidig, for folk som ikke er som meg, er det selvsagt veldig flott at oppdretter er villig til å hjelpe - men det er noe annet å være villig til å hjelpe enn å kreve full kontroll over noe man har solgt...

Sorry, alle oppdrettere som blir provosert av dette, men jeg synes altså en del "seriøse" oppdrettere blir så seriøse at det går over alle støvleskaft...

Jeg synes det er helt latterlig å lese innlegg fra valpekjøpere som ikke under noen omstendighet ville latt oppdretter få et ord med i laget hvis hunden må omplasseres, avlives eller selges.

Oppdretterne har jo ikke peiling, de er bare interessert i penger, de kjenner ikke hunden min, vet strengt tatt ikke stort om rasen, og er bare greie å ha når jeg vil kjøpe hund.

Hvis dere har så liten respekt og forståelse for hundeoppdrettere generelt, og deres egen spesielt - er det ikke litt flaut å vite at det eneste dere har bidratt med i relasjonen er penger - mens oppdretteren lar dere nyte godt av seriøst avlsarbeid, langsiktig planlegging, helsescreeninger, temperamentstester, utstillingsresultater og internasjonalt samarbeid?

Tidligere ble jeg provosert av innlegg a'la Heisanns her - nå synes jeg bare de avdekker en utrolig arroganse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! ☺️ Er det noen her som forer med Dyrisk? Er dere fornøyde?
    • Nei, hu har i grunn spist det samme i en stund nå, og er vant til å spise variert. Jeg får ta meg en tur til veterinæren og snakke med de. Takk for svar 😊
    • Kan hende ja? Rocky rant liksom alltid litt på den siden som var tett såvidt jeg husker, på tross av nedsatt tåreproduksjon også. 🤔 Saltvannsdrypping og eventuelt falske tårer ble løsningen for oss. Var også snakk om en operasjon for å åpne inn mot munnen eller noe? For at spytt? Kunne fungere som tåreveske eller noe? Eller om det var for drenering pga den tette kanalen? Er så lenge siden at jeg husker ikke for å være helt ærlig. Ble ikke gjort i hans tilfelle uansett så kan ikke si noe om hvordan det hadde hjulpet heller. (Han hadde øyebetennelse ofte, så ble mye drypping)    Har du endra på fôr i det siste? Kan være en reaksjon på noe der eventuelt. 
    • Han er så fin @maysofie! 😍 Blir spennende å se hvordan han utvikler seg! 😍 
    • Gode hundemøter med hunder jeg kjenner først og fremst, ellers så kan de lære seg at ikke alle skal hilses på/være nøytrale. Jeg bor jo midt i et turområde for bydelen min, så smittepresset bare i «Hagen» er sånn sett høyt her, jeg liker jo ikke det akkurat, men så lenge det ikke går noe i området så begrenser jeg ikke der heller. Jeg føler meg absolutt tryggere når 12 ukers vaksinen er satt, men foreløpig så har valpene jeg har/har hatt fått 8 ukersen også før jeg hentet dem. (Tror de nye anbefalingene sier at den ikke er nødvendig lenger?)    Jeg avventer valpekurs til etter 12 uker, ikke pga vaksine, men fordi jeg vil at de skal ha mental stamina til å faktisk få noe særlig utav det. (Trening med distraksjoner etc) Kontaktlyd/innkalling/miljø har jeg liksom kunnskapen til å gjøre på egenhånd nå før den tid. Begrenset hvor mange valpekurs man kan gå som trener og få noe nytt utav dem, så valpene sosialisering og samarbeidet vårt er hovedfokuset mitt med ett valpekurs + eventuelt få en feeling for nye kursholdere i området etc jeg ikke har vært hos før. Førstegangs hundeeiere anbefaler jeg at går tidligere, fordi de som eiere/hundetrenere får noe utav det uten at valpen nødvendigvis trenger å klare hele øktene uten å få overtenning/bli overtrøtt. De trenger gjerne hjelp til å gjenkjenne sånt også, så sånn sett like greit at det skjer på kurset eventuelt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...