Gå til innhold
Hundesonen.no

Fy-leker?


Artemis

Recommended Posts

Jeg sitter her og venter(er fryktelig å måtte vente 3 hele dager, hehe!) til valpen kommer og klør i den anledning i fingrene etter å gå berserk i dyrebutikken :rolleyes: Er lenge siden det var en valp her i huset, og lurer litt på om det er noen leker/tyggeben osv jeg må unngå som ikke er særlig valpevennelige? Eller om noen har tips til hva som kan være en sikker vinner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stod i en artikkel jeg leste at gummi leker ikke alltid er så bra for hunden. Gummi leken jeg kjøpte til Raja var hvertfall bortkastede penger. Ikke så rart, siden hun ikke ville røre den smakte jeg på den (hun hadde jo ikke slikket på den eller noe, så jeg prøvde jo, hehe) og det smakte helt forferdelig.

Yndlingsleken hennes når hun var mindre var en tauknute med tennisball på. Nå er jo selvfølgelig den ødelagt og kastet da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være så mangt, men tau leke og bamser er kjempe gøy her hverfall du får gå å kikke litt. Når jeg selv er i dyrebutikken kjøper jeg alltid for mye men det er så gøy :D lykke til med den nye valpen din..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tauknuter er en sikker vinner, iallefall her i gården. Men kong er jo også artig for hunden. Kjøp noe valpen kan tygge på, for om ikke lenge er kommer den i tannfellingsperioden. Ellers går deg jo ant å lage leker selv, da dette er mye billigere. En tom brusflasker er jo artig å leke med f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hos oss var en gammel slitt sko bedre enn noe vi kjøpte i dyrebutikken :D gjemme godbiter i den kunne vi også ;)

tauleker og bamser slo også godt an, mens slike gummileker med pip, og de rar kyllingene de ville han ikke vite av en gang. snuste på dem og det var det. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så voffen min komme gående med en flaske.

Da bare sa jeg "kom", etterfulgt av "slipp", så fikk jeg den.

jeg er redd for at han skal begynne å leke med ting som ikke er hans, for å si det sånn :D

ville aldri gitt han en gammel sko..

i fare for at han tar feil, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du burde unngå kosedyr med øyne o.l som valpen kan bite av og sette i halsen.

Her er det kosedyr/bein(uten "løse"deler o.l), "rangle-baller" og tennisballer som slår best an :P

Tauknuter er ikke så populært hos mine hunder, men det er sikkert individuelt hva hundene liker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt som piper er fy hos oss...

Ellers har vi masse, både knuter, bamser og diverse gummidingser. Og ute er det en gammel vannspreder som er favoritten.. :P

Vi er ikke glad i å gi tyggepinner/bein av hele stykker. Valpene kan komme til å svelge ganske store biter (Ikke bare valpene, de store også...) Vi kjøper derfor bare pressede tyggepinner! Og hundene synes de er kjempestas. De går også an å brekke i biter. Ører, stuper og peniser er også snacks!

Billig er tomme flasker, tørre brødskalker og tomme dorullhylser B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bamser er sikker vinner hos oss og bruskorker!! brusflasker er han redd! :) alt så kan lage høye lyder liker han ikke! hmm... bare ikke gjør samme feilen som oss å gi han gamle utbrukte sokker for da tror han at alle sokker er hans!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Tenkte jeg skulle rote frem et kosedyr til valpen fra min haug med gamle kosedyr, jeg hadde ganske mange da jeg var liten! :P De ligger fortsatt på loftet, det var kanskje bra jeg ikke kastet dem? Hehe. Skal fjerne evt. øyne osv. så småttisen ikke svelger noe heller. Kanskje jeg skal unngå kaninkosedyr slik at jeg lærer den å ikke løpe etter de ekte kaninene mine? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Tenkte jeg skulle rote frem et kosedyr til valpen fra min haug med gamle kosedyr, jeg hadde ganske mange da jeg var liten! ;) De ligger fortsatt på loftet, det var kanskje bra jeg ikke kastet dem? Hehe. Skal fjerne evt. øyne osv. så småttisen ikke svelger noe heller. Kanskje jeg skal unngå kaninkosedyr slik at jeg lærer den å ikke løpe etter de ekte kaninene mine? :D

Når du sier bamser så vær obs på vattet som h*n kan få i halsen når h*n er så liten da. Går fort hull på bamser..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du sier bamser så vær obs på vattet som h*n kan få i halsen når h*n er så liten da. Går fort hull på bamser..

Det skal jeg :D Vil jo ikke at han skal skade seg stakkers! (Er altså en gutt ;))

(Husker forresten fortvilelsen fra da jeg var liten og valpen vår tygget av øyne, nese, sløyfe og hale på favorittkosedyret mitt, en liten ulv. :P Ulven har jeg faktisk ennå, den forble favoritt selv uten sløyfe og med nye påsydde øyne! :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

toya elsker fotballer hu.. hehe... men det er jo ikke noe hu får lov til å leke med :rolleyes:

men sikker vinner er sånn tau knute sak og evt en hunde bamse ( kjøpt på dyrebutikken) da fikk vi nemelig bamse uten sånnn vatt inni

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...