Gå til innhold
Hundesonen.no

Er gulrot bra for hunden?


ida

Recommended Posts

Fibi er veldig glad i mat. Vi bruker også mye godbiter når vi trener, så jeg må hele tiden passe på at hun ikke blir feit! Hun er veldig glad i gulrot og jeg bruker det noen ganger som godbit og noen ganger får hun en hel som "tyggebein". Kanskje tilsammen 2 gulrøtter i uka. Jeg har hørt så forskjellig om det er bra eller ikke, så nå er jeg virkelig i tvil. Det er noe med for mye A vitaminer, men kan det være så fryktelig mange i en gulrot????? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke hunden dør av det med det første altså, mine hunder spiser rå gulrot og kolerabi(den fiser de mye av så ikke så ofte de får da) men har no ikke blitt syk av det enda. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk skal du ha. Fibi spøy noe grusomt av oksepenis her om dagen, så jeg er blitt litt skeptisk til å gi henne sånne tyggeting..... :) . I tillegg til at bikinisesongen kommer snart, da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis de får for mye gulerot kan de, som oss, få gult pigment i hud og hår. Om 2 gulerøter i uka er nok

til det, aner jeg ikke. Det andre er at rå gulerot inneholder masse fiber, men du merker jo fort på

avføringen om h*n har fått for mye.

Har du f.eks prøvd eple-biter som belønning? Det liker Alex. Og kald agurk som godbit er noe av

det beste han får.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis de får for mye gulerot kan de, som oss, få gult pigment i hud og hår. Om 2 gulerøter i uka er nok

til det, aner jeg ikke. Det andre er at rå gulerot inneholder masse fiber, men du merker jo fort på

avføringen om h*n har fått for mye.

Har du f.eks prøvd eple-biter som belønning? Det liker Alex. Og kald agurk som godbit er noe av

det beste han får.

Har rød hund fra før, jeg. :D Agurk er hun også glad i. Skal prøve ut eple neste gang vi har det. Gulrotbitene kommer ut ufordøyd, ser det ut til... :) Takk for tips :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, Karoten finnes i gulerot, i små mengder. Men det stemmer at Karoten og Beta-Karoten er de

stoffene som fremkaller pigmenter, og kan derfor også hjelpe mennesker som blir veldig lett solbrent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fòrer med vom og har av og til raspet en gulerot oppi. Jeg har lest at hvis hunden skal ha opp det som er i guleroten må den enten være raspet eller litt kokt :)

Har ikke merket noe på avføringen til hundene :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg gir også gulrot som "tyggebein" noen ganger, og har i raspa gulrot til middag som det blir noe igjen av, så får han dette. Tror ikke dette skal være farlig på noen som helst måte. Men bare følg med på avføringa...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gulrot er en stivelsesrik rotgrønnsak som hunder i liten grad klarer å fordøye. Det betyr i praksis at gulrøtter neppe bidrar hverken positivt eller negativt til hundens fordøyelse. Men mosede eller lettkokte gulrøtter er lettere for hunden å ta opp, så vær obs på det. Rå, hele gulrøtter vil derimot pasere nærmest ufordøyd gjenom hundens fordyøelsessystem. Den eneste utbrekdte problemstillingen i så måte måtte være om hunden fikk løsmage av de store mengdene ufordøyelig masse.... :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...