Gå til innhold
Hundesonen.no

Fôring og avl/oppdrett


Aud Stokman

Recommended Posts

Nå stiller jeg meg lagelig til for hugg, men det får heller være. Jeg mener ikke å støte noen (men det kan jeg vedde skinka mi på at jeg gjør likevel).

Og for all del, rett på meg om jeg tar feil!

Men: Gjør ikke dysleksi at man har vansker med rettskrivning?

Meg bekjent er ikke feil bruk av ord dysleksi?

Altså: om jeg skriver "skjønner" istedet for "skjønner", kan det være dysleksi.

Men om jeg skriver "veterinær" istedet for "lege" blir jo dette noe litt annet?

Nei, altså, dette spiller jo ingen rolle, og jeg retter ikke på folk nettopp på grunn av muligheten for dysleksi (og hadde jeg oppfattet feilen som klart dyslektisk hadde jeg ikke gjort det nå heller).

Så - beklager om du har dysleksi, min lærdom tilsier at feil bruk av ord ikke er noe som følger dysleksi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 204
  • Created
  • Siste svar

Nei,jeg forstår godt at du følte deg truffet,men jeg siktet mer til denne oppdretteren som ikke er villig til å sjekke om kennelen har herpes.

Det vet du ikke.

Så ber jeg om unnskyldning om jeg såret dine ,eller andres følelser:)

Da trenger du ikke unnskylde deg ovenfor meg iallefall.

Du (og andre) får ta det som et bevis på at du kan argumentere på et godt og forståelig bokmål når noen føler de må ty til så nedrige diskusjonsteknikker mot deg.

Det var ikke ment som diskusjonsteknikk.

Jeg er bare så lei som det går an å bli av denne diskusjonen.

Dermed er det nok best om jeg slutter å poste svar, før jeg synker helt ned på barnehagestadiet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå stiller jeg meg lagelig til for hugg, men det får heller være. Jeg mener ikke å støte noen (men det kan jeg vedde skinka mi på at jeg gjør likevel).

Og for all del, rett på meg om jeg tar feil!

Men: Gjør ikke dysleksi at man har vansker med rettskrivning?

Meg bekjent er ikke feil bruk av ord dysleksi?

Altså: om jeg skriver "skjønner" istedet for "skjønner", kan det være dysleksi.

Men om jeg skriver "veterinær" istedet for "lege" blir jo dette noe litt annet?

Nei, altså, dette spiller jo ingen rolle, og jeg retter ikke på folk nettopp på grunn av muligheten for dysleksi (og hadde jeg oppfattet feilen som klart dyslektisk hadde jeg ikke gjort det nå heller).

Så - beklager om du har dysleksi, min lærdom tilsier at feil bruk av ord ikke er noe som følger dysleksi.

jo man har vanskelig med rettskrivning,men også å lese og forstå det som blir skrevet.Jeg har strevd noe ****** med dette på skolen og i det vosne liv,men for min del så har det løstnet på en ganske så bra måte.

du nå synes jeg også at du ikke fortjener å bli hunset for dette,fordi du kunne umulig vite om det.

for min del kan det være vanskelig å finne de rette ordene som skal passe inn i det jeg vil si.Jeg har også noen ganger problemer med å snakke korekt også:)snakkedysleksi,har jeg kalt det for..hahaha.

jeg vil igjen beklage om jeg tråkket på deg.

Og nei jeg vet ikke om oppdretteren nå har sjekket kennelen,men jeg håper hun gjør det eller har gjort det.Og det hadde vært fint om vi fikk vite det.Og ja jeg vet det ikke er noe jeg har med å gjøre,menlikevel.

Ellers så får du ha en fin kveld,jeg har ingen horn i siden til deg,om det er det det heter::hehehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint at du tar det på den måten, men du har også all rett til å bli fly forbanna. Om noen påpeker språklige feil som kan medføre misforståelser eller feiltolkinger er det en sak, men det var ikke tilfellet her.

Du (og andre) får ta det som et bevis på at du kan argumentere på et godt og forståelig bokmål når noen føler de må ty til så nedrige diskusjonsteknikker mot deg.

Ja,takk for det,men jeg er ikke av den typen som blir flyforbannet av slike ting.Jeg er barestrålende gla for at jeg kan skrive på forskjellige forum og komme sånn ca ok fra det:)Dette med hundinteressen har hjulpet meg til å bli en flinkere skriver.Men det var ikke lett å skrive de første setningene,tror jeg sjekket innholdet hundre ganger før det bel postet.Pluss at jeg er ikke så redd lengere for å skrive feiler:)

Men da ble dette pluteselig en diskusjon om dysleksi,så kanskje noen lærte litt om dette også,og at man skal prøve å ta litt hensyn .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...