Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis hunden dør


Djervekvinnen

Recommended Posts

Jeg dro omtrent rett på jobb etter at jeg avlivde Pan..tror jeg var litt i psykisk ubalanse for det første jeg gjorde når jeg kom på jobb var å ringe oppdretteren til Loke pga en annonse på Canis:P

Vips. 4 dager senere hadde jeg en ny hund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående det med fravær så tror jeg ikke det blir gyldig, men på min skole feks så er jeg ganske sikker på at jeg ikke hadde fått fravær hvis jeg hadde forklart saken.

Faktisk så tror jeg at jeg hadde gått på skolen dagen etterpå fordi jeg ikke vil sitte hjemme å sutre for meg selv, da hadde jeg bare følt meg enda mer trist. Det hadde vært greit å komme meg på skolen å snakke med venner som kunne støttet meg og snakke med meg.

Jeg har en venninne som mistet lillesøsteren sin, og hun dro på skolen dagen etterpå fordi hun ikke orket all tristheten hjemme, så da kom hun å snakket med oss som var mer stabile og ikke knakk sammen i gråt med en gang de snakte om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg blir hjemme om noe skjer med noen av dyra her hvertfall. Lærerne mine synns det er greit, tok det opp med dem etter at jeg ble hjemme for å lete etter ask den gangen han stakk og ble borte.

hehe, har funnet ut at om noen av lærerne gir meg annmerkning for å være hjemme med skadet dyr etc, så skal jeg kjike de rett i øya og si: "si meg nå, om ungen din blir hardt skadet osv, drar du da på jobb?!" :D Når vennina mi var hjemme for å passe på den nyoppererte katten sin, var det første læreren spurte om da hun kom tilbake var om det gikk bra med katten :)

jeg synns at det er en like god grunn til å bli hjemme med et sykt/skadet dyr, som om når du selv er syk jeg da. og om dyret har død, er det iallefall grunn til å være hjemme en dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har fått avbestilte konfransetimer jeg på grunn av dødsfall av den firbeinte i familien.Da setter jeg uproblematisk opp ny time.Sånt er forståelig.

På jobb hadde jeg nok måttet gå uansett.Men hvor god og fattet og konsentrert jeg hadde vært bak kateteret, det er en annen historie..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min måtte sy foten og ble bandasjert og var temmelig redusert. Så jeg sa til læreren min da jeg gikk på skolen, at hvis ikke hunden hadde kommet seg bedre til neste dag, så ble jeg hjemme. Kunne ikke forlate en haltende hund på 3 bein som lett kunne falle ned trappen. Og så sendte jeg et bilde på mail av hunden min så lå der med bandasje og så lei seg ut, og jeg fikk svar tilbake: selvfølgelig skal du bli hjemme!! Stakkars lille voffs. hehe. :) Men så har hun hund selv så det blir nok litt annerledes da. Og så var vi litt fri på tøylene på den skolen.

Men jeg nøler ikke å være hjemme hvis det er noe. Enten om hunden er skikkelig syk, eller om den skulle dø. Men det blir jo selvfølgelig litt mer vrient å skal ta seg fri fra jobb enn skole, siden du må tenkte på egenmeldinger, lønnen, vikarer osv. (og det kommer veldig an på hvilken jobb du har også)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe helt annet hvis dyret ligger for døden eller er hardt skadet slik at det trenger stell. Jeg ville selfølgelig vært hjemme fra skolen hvis det var siste gangen jeg antageligvis fikk se henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte avlive hunden min på mandag.. Jeg valgte å vere hjemme fra skolen i går og i dag.. da jeg ikke orket å høre på folk som spurte hva det var og hvorfor.. for mange skjønner ikke hvorfor vi måtte gjøre det.. jeg syns at folk som trenger etpar fri dager bør få det.. Jeg trengte kanskje det ikke.. men andre kan trenge det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk god støtte fra jobben da en av våre hunder ble påkjørt og døde. Det skjedde en søndagskveld, og jeg dro ikke på jobb på mandag. Det var til og med en av lederne på jobben som kjørte meg og hunden dit den skulle begraves. Hun skjønte vel at jeg ikke var egnet til å kjøre selv...

Har aldri vært noe snakk om lønna for den dagen..

PS Da jeg avlivet en hund, gikk jeg på jobben dagen etter. Det var helt annerledes, siden jeg visste at han skulle avlives.. Og det var mitt valg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...