Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis hunden dør


Djervekvinnen

Recommended Posts

Jeg dro omtrent rett på jobb etter at jeg avlivde Pan..tror jeg var litt i psykisk ubalanse for det første jeg gjorde når jeg kom på jobb var å ringe oppdretteren til Loke pga en annonse på Canis:P

Vips. 4 dager senere hadde jeg en ny hund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående det med fravær så tror jeg ikke det blir gyldig, men på min skole feks så er jeg ganske sikker på at jeg ikke hadde fått fravær hvis jeg hadde forklart saken.

Faktisk så tror jeg at jeg hadde gått på skolen dagen etterpå fordi jeg ikke vil sitte hjemme å sutre for meg selv, da hadde jeg bare følt meg enda mer trist. Det hadde vært greit å komme meg på skolen å snakke med venner som kunne støttet meg og snakke med meg.

Jeg har en venninne som mistet lillesøsteren sin, og hun dro på skolen dagen etterpå fordi hun ikke orket all tristheten hjemme, så da kom hun å snakket med oss som var mer stabile og ikke knakk sammen i gråt med en gang de snakte om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg blir hjemme om noe skjer med noen av dyra her hvertfall. Lærerne mine synns det er greit, tok det opp med dem etter at jeg ble hjemme for å lete etter ask den gangen han stakk og ble borte.

hehe, har funnet ut at om noen av lærerne gir meg annmerkning for å være hjemme med skadet dyr etc, så skal jeg kjike de rett i øya og si: "si meg nå, om ungen din blir hardt skadet osv, drar du da på jobb?!" :D Når vennina mi var hjemme for å passe på den nyoppererte katten sin, var det første læreren spurte om da hun kom tilbake var om det gikk bra med katten :)

jeg synns at det er en like god grunn til å bli hjemme med et sykt/skadet dyr, som om når du selv er syk jeg da. og om dyret har død, er det iallefall grunn til å være hjemme en dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har fått avbestilte konfransetimer jeg på grunn av dødsfall av den firbeinte i familien.Da setter jeg uproblematisk opp ny time.Sånt er forståelig.

På jobb hadde jeg nok måttet gå uansett.Men hvor god og fattet og konsentrert jeg hadde vært bak kateteret, det er en annen historie..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min måtte sy foten og ble bandasjert og var temmelig redusert. Så jeg sa til læreren min da jeg gikk på skolen, at hvis ikke hunden hadde kommet seg bedre til neste dag, så ble jeg hjemme. Kunne ikke forlate en haltende hund på 3 bein som lett kunne falle ned trappen. Og så sendte jeg et bilde på mail av hunden min så lå der med bandasje og så lei seg ut, og jeg fikk svar tilbake: selvfølgelig skal du bli hjemme!! Stakkars lille voffs. hehe. :) Men så har hun hund selv så det blir nok litt annerledes da. Og så var vi litt fri på tøylene på den skolen.

Men jeg nøler ikke å være hjemme hvis det er noe. Enten om hunden er skikkelig syk, eller om den skulle dø. Men det blir jo selvfølgelig litt mer vrient å skal ta seg fri fra jobb enn skole, siden du må tenkte på egenmeldinger, lønnen, vikarer osv. (og det kommer veldig an på hvilken jobb du har også)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe helt annet hvis dyret ligger for døden eller er hardt skadet slik at det trenger stell. Jeg ville selfølgelig vært hjemme fra skolen hvis det var siste gangen jeg antageligvis fikk se henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte avlive hunden min på mandag.. Jeg valgte å vere hjemme fra skolen i går og i dag.. da jeg ikke orket å høre på folk som spurte hva det var og hvorfor.. for mange skjønner ikke hvorfor vi måtte gjøre det.. jeg syns at folk som trenger etpar fri dager bør få det.. Jeg trengte kanskje det ikke.. men andre kan trenge det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk god støtte fra jobben da en av våre hunder ble påkjørt og døde. Det skjedde en søndagskveld, og jeg dro ikke på jobb på mandag. Det var til og med en av lederne på jobben som kjørte meg og hunden dit den skulle begraves. Hun skjønte vel at jeg ikke var egnet til å kjøre selv...

Har aldri vært noe snakk om lønna for den dagen..

PS Da jeg avlivet en hund, gikk jeg på jobben dagen etter. Det var helt annerledes, siden jeg visste at han skulle avlives.. Og det var mitt valg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...