Kritikk av dårlige oppdrettere

[lotti_5]

Klart vi må tåle å bli kritisk vurdert. Men det er da forskjell på det og å oppleve den baksnakkingen som enkelte bedriver, synes du ikke?

Og jeg er enig i det siste du skriver om at de ikke engang gidder å røntge sine egne hunder, selv om de stiller krav til oppdretterne.

Ja enig at det er vesentsforskjell på onsinnede rykter/sladder og fakta Men vi for tro at folk flest ikke driver med å spre ondsinned rykter/sladder, selv om det er utrolig mye av det i hundemiljøene rundt om kring. Det blir som Dolly Parton i USA som meldte seg på en "Dolly Parton luck Alike konkurranse" hun kom ikke til finalen en gang Hun ble stemt ut med en gang. B) Når historie bli gjenfortalt omat og omat, så endrer historien karakter og innhold, det er på den måten enkelte hevder seg både i hundeverden og samfunnet for øvrig. De tenker nok ikke over hvordan dette virker inn på hovedpersonen i historien og hvordan den slår ned på folks selvfølelse. I dagens Norge er det utrolig mange som velger å forlate livet og mulig mange skal reflektere over hva de sprer om seg av sladder i disse tider. I dag er jeg litt alvorlig jeg har i den senere tid som HF i Norske redningshunder vært på mange leiteaksjoner etter savnede personer som har tatt livet av seg. Tenk begynn i dag. Kontruktiv kritikk rettet mot den det gjelder helt OK, men negativ omtale bak ryggen IKKE OK.

mvh

Hildur Eilertsen

[Aud Stokman]

Ja enig at det er vesentsforskjell på onsinnede rykter/sladder og fakta Men vi for tro at folk flest ikke driver med å spre ondsinned rykter/sladder, selv om det er utrolig mye av det i hundemiljøene rundt om kring. Det blir som Dolly Parton i USA som meldte seg på en "Dolly Parton luck Alike konkurranse" hun kom ikke til finalen en gang Hun ble stemt ut med en gang. B) Når historie bli gjenfortalt omat og omat, så endrer historien karakter og innhold, det er på den måten enkelte hevder seg både i hundeverden og samfunnet for øvrig. De tenker nok ikke over hvordan dette virker inn på hovedpersonen i historien og hvordan den slår ned på folks selvfølelse. I dagens Norge er det utrolig mange som velger å forlate livet og mulig mange skal reflektere over hva de sprer om seg av sladder i disse tider. I dag er jeg litt alvorlig jeg har i den senere tid som HF i Norske redningshunder vært på mange leiteaksjoner etter savnede personer som har tatt livet av seg. Tenk begynn i dag. Kontruktiv kritikk rettet mot den det gjelder helt OK, men negativ omtale bak ryggen IKKE OK.

mvh

Hildur Eilertsen

Da er vi nok veldig enige, Hildur. Hyggelig å se deg her, forresten.

Man blir nok fort litt alvorlig av å lete etter og finne folk som har valgt å ta sitt eget liv, ja.

Den med Dolly Parton var jo egentlig litt morsom da.

Og du har helt rett, en fjær blir fort til fem eller flere høns. Man kjenner til slutt ikke historien igjen.

[Margrete]

Jeg undres like mye hver gang jeg leser om "oppdrettere som slenger dritt om andre oppdrettere" - hva vil dere egentlig, skal man være ærlig å fortelle om problemstillinger innen rasen, eller skal man ikke? Hvis man er opptatt av sykdommer f eks, eller avlsprinsipper (innavl, resultater, standarden) så antar jeg at man forsøker å holde sin egen sti ren - og forteller man da hva andre gjør annerledes så blir det automatisk "drittslenging"... Eller?

Når jeg sier oppdretter som slenger dritt, så mener jeg de som overhodet ikke er subjektive alla "Den oppdretteren avles stygge og agresive hunder med allergier" Når det faktisk viser seg at den oppdretteren faktisk har hunder som er pene, "snille" og så godt som uten sykdommer (man kan jo ikke garantere det)

En oppdretter kan ikke levere ut valpelister til alle han har solgt hund til - det er ikke alle valpekjøpere som vil bli "mangfoldiggjort" og få navnet sitt spredt i kreti og pleti, det er heller ikke alle som har lyst (eller kompetanse) til å stå til disposisjon for nye interessenter hele tiden, hva med respekten for deres opplevelser og ønsker? (Jeg gir referanser der det er aktuelt, men bare til valpekjøpere som har sagt seg villige til å bli forespurt...)

Ser den. Men om jeg nå ringer deg ber om en slik valpeliste, så bør det være en skikkelig forklaring uten å bli agresiv.

Hva er "ærlig mht gemytt"? Som utallige tråder på diverse debattfora viser har de fleste av oss (også oppdrettere) svært subjektive oppfatninger av temperament - det jeg mener er totalt uakseptabelt og aldri vil ha inn i våre stamtavler, synes en annen er helt OK og avler videre på...

Joda, men det handler ikke bare om det. La meg nå si at jeg skal ut å handle meg en malle, og har ikke noe særlig peil annet enn at de er arbeidsvillige. Kullet jeg ønsker å titte på og med mine forutsettninger ikke klarer, så bør oppdretter være ærlig med hensyn til at disse er nok anelse for krevende for meg. (tenkt tilfelle)

Jeg får ofte henvendelser jeg ikke svarer på, gjerne på mail av typen: Hei jeg heter Siv, hva koster en valp? Har du flere igjen så vil jeg ha en på for. Hvilken farge er de?" Den siste jeg lot å svare på var av typen "Hi, my name is Aya, I am looking for a dog and live in Saudi Arabia..."... Fint, keep looking tenker jeg...

Ja, den ser jeg helt klart! Slike henvendelser er ikke festlige og bør oversees Sikker på at du vet hva jeg mener...

Og hvorfor skulle ikke oppdrettere vise til nøytrale, objektive og korrekte instanser som Dogweb - da slenger de ihvertfall ikke dritt - eller skryter for mye av eget oppdrett...

Klart, men igjen oppdretter bør være såpass at h*n også sier at det går ann å sjekke dette på dogweb, men forteller meg det og da med en henvisning videre. Uten agresjon...

Som du kanskje ser nå Lotta, jeg har vært ute for en oppdretter som holdt sine opplysninger tett ved brystet, og det uten å være hygglig eller imøtekommende. Jeg er kanskje en krevende valpekjøper, men det er jeg som handler valp, det er mine penger og jeg forventer at oppdretter faktisk svarer villig på det jeg spør om, noe som også bør være i oppdretters interesse da det sier en hel del om meg og mine interesser.

Jeg vil også legge til at det faktisk er vår egen oppgave som valpekjøper å kjenne på mavefølelse, gå for de man føler seg vel med og liker oppdrettet til. Jeg liker ikke negativitet, men jeg liker ærlighet

Mvh

Margrete

[Guest 2ne]

Vel, jeg er i utgangspunktet for kritiske spørsmål om og til oppdrettere, men hva er kritiske spørsmål? Og hva er konstruktive svar?

Jeg veit hvor jeg ikke ville kjøpt hund hen, men fremfor å si navnene på de kennelene, ville jeg heller fortalt hvor jeg ville kjøpt hund, og hvorfor jeg ville kjøpt der.. Jeg syns det er en konstruktiv måte å forholde meg til det på.

Hundemiljøet er fullt av baksnakking, og en fjær blir altfor lett til et helt hønseri. Det er overraskende nok ikke valpekjøpere flest som er verst til å baksnakke, men andre oppdrettere.. Valpekjøpere, altså de som bare har kjøpt seg en familiehund uten å være videre interessert i verken utstilling eller forskjellige hundesporter, husker ofte ikke engang hva oppdretterene deres heter.. Å spørre disse om hva slags oppdretter de har kjøpt hund fra, virker ikke som en veldig god ide? Så uansett får du vel snakke med de valpekjøperene som oppdretter har et godt forhold til? Blir ikke det litt som å spørre Petter Solberg om hva han syns om Subaru?

Kennelblindhet er en utstrakt "sykdom" i det aktive hundemiljøet. Selvsagt er ens egne hunder best i verden, og hunder fra andre kenneler burde komme fra samme linjer som egne hunder om man skal snakke positivt om de. Oppdrettere som avler på andre linjer, er selvsagt useriøse uansett hvor bra hunder de har (bare for å sette det på spissen). Jeg har forøvrig en mandagshund selv, som blir dratt frem som bevis på hvor dårlig moren er som avlshund i enkelte kretser. Snedig gjort, med tanke på at hun har 3 kull i alt, og det bare er min som er sånn som den er.. Det er bestemt at hun ikke duger i de kretsene, så jeg kan si jeg mer enn gjerne hadde kjøpt valp etter henne om hun skulle hatt et kull igjen jeg blir blå i trynet, det hjelper liksom ikke.. Denne tispa dekker forøvrig alle avlskravene og litt til, både mentalt og eksteriørt..

Jeg ville vel uansett vært litt forsiktig med å kjøpe valp av en oppdretter som stadig blir gjenstand for baksnakking. Det er mulig at baksnakkinga er overdreven og at det som sies stort sett er eventyr og jug, men om den samme personen jevnt over går igjen i eventyra, så er det sannsynligvis et snev av sannhet i det som sies? Da hadde ihvertfall jeg sjekket litt nøyere ut hvorfor..

Jeg syns forøvrig det er et lite tankekors at oppdrettere seg i mellom gjerne forteller både på forum og i mailinglister om "dårlige" valpekjøpere, men ikke vil at valpekjøpere skal ha samme muligheten.. Det er hyklersk at det ene skal være baksnakking, og det andre skal være å forsikre seg om at hunden får et godt hjem..

[Lotta]

Jeg syns forøvrig det er et lite tankekors at oppdrettere seg i mellom gjerne forteller både på forum og i mailinglister om "dårlige" valpekjøpere, men ikke vil at valpekjøpere skal ha samme muligheten.. Det er hyklersk at det ene skal være baksnakking, og det andre skal være å forsikre seg om at hunden får et godt hjem..

Det paradoksale er 2ne, at de fleste oppdrettere også er valpekjøpere - men de færreste valpekjøpere er oppdrettere...

Og hvem nekter valpekjøpere å utveksle informasjon? (Som du sier, mange av dem vet ikke engang hvem de har kjøpt hund av, og da kan vanskelig informasjonen de bidrar med være særlig interessant?)

[lotti_5]

Da er vi nok veldig enige, Hildur. Hyggelig å se deg her, forresten.

Man blir nok fort litt alvorlig av å lete etter og finne folk som har valgt å ta sitt eget liv, ja.

Den med Dolly Parton var jo egentlig litt morsom da.

Og du har helt rett, en fjær blir fort til fem eller flere høns. Man kjenner til slutt ikke historien igjen.

Foretrekker humor da, Så jeg lo godt da Dollyen tapte he heh, men det gjorde Dolly selv også.

Men det blir på en måte et bilde på hvor gale det blir, historien og orginalen blir ugjenkjennelig til slutt.

Må redigere litt her, sammenligne dette med hundeavlen. har du et kull , får 8 valper en får anmerkning på hoften resten blir fri, da kan enkelte prestere å overdrive...." ikke kjøp hund der fordi hele kullet er full av Hd" neste versjon blir da hos neste " hele kullet avlivet på grunn av HD" da er det kjekt å ha Dogwebben å ty til, som dokumentasjon. Fakta opplysninger takk.! Konsruktiv kritikk, i generelle ord og vendinger, eksempel på det Ser man de mange diskusjonene som går oppdrettere i mellom, enkelte bruks og jakthund raser, der man ser en brukt/jakt linje og en utstillingslinje. Det er viktig å holde debatten på temaet og ikke blande inn personlige meninger/følelser, som bidrar til at folk baserer rådene de gir på følelser og ikke på fakta.

Ha en god dag

Hildur

[Guest 2ne]

Det paradoksale er 2ne, at de fleste oppdrettere også er valpekjøpere - men de færreste valpekjøpere er oppdrettere...

Og hvem nekter valpekjøpere å utveksle informasjon? (Som du sier, mange av dem vet ikke engang hvem de har kjøpt hund av, og da kan vanskelig informasjonen de bidrar med være særlig interessant?)

Det er ingen som har nekta noen å utveksle informasjon, men i denne tråden så virker det som at det å hente informasjon om en oppdretter, automatisk blir baksnakking.. Ihvertfall av enkelte av debattantene, som hevdet at det var bedre å ringe vedkommende sjøl og gjøre seg opp en mening (hvilket hadde vært mer enn greit nok, om alle var ærlige)

[Aud Stokman]

Det er ingen som har nekta noen å utveksle informasjon, men i denne tråden så virker det som at det å hente informasjon om en oppdretter, automatisk blir baksnakking.. Ihvertfall av enkelte av debattantene, som hevdet at det var bedre å ringe vedkommende sjøl og gjøre seg opp en mening (hvilket hadde vært mer enn greit nok, om alle var ærlige)

Og tror du virkelig at du oppnår å få noe mer ærlig informasjone fra en valpekjøper som tilfeldigvis ikke er helt fornøyd med en oppdretter? Det sikreste er faktisk å vurdere oppdretteren selv.

[akela]

På den svenske bruksschäferforeningens side så legger oppdretterne selv ut oversikter over kullene sine i forhold til arvelige sykdommer som HD og AD, så man kan sjekke ut kennelstatistikker. Veldig greit. Andre raser/klubber som gjør det samme?

Noen oppdrettere er bånn ærlige, de er nesten for ærlige. Andre er skrønemakere av rang. Atter andre er midt i mellom, kan man si: De lyver ikke, men de SIER heller ikke alt... og det kan være like galt. Akkurat som i resten av menneskeheten er fordelingen, og da gjelder det altså enten å ha flaks eller å være utstyrt med mental løgndetektor, da.....?

Som en som hadde kull på den HD-fri tispen fra kullet dere flere var avlivet etter plager med middels og sterk HD. Dette var brukshunder som ble solgt til bruksinteresserte, men før dogwebs dager. Det var ikke så lett for dem å vite at de skulle spørre og grave om kullsøsken til foreldre, når det stort sett prates om "frie foreldre anbefalt av avlsrådet"?

Cowboyoppdretteren av gamlerasen var den beste pratmaker jeg har møtt, og kunne snakke seg ut og rundt av det meste - inklusive kritiske valpekjøpere. Så kom de til oss som satt som tillitsvalgte, da - en etter en som fortalte om hunder med hjertefeil etter samme avlshanne. Men de orket ikke mer, og ville ikke gå videre med saken, veterinærene hadde taushetsplikt, og siden det var lett å avvise dette som "rykter og sladder" av "ondsinnede konkurrenter" ble det ingen i klubben som tok det videre - også fordi de fleste i slike raseklubber faktisk er ganske så involvert, både i oppdrett og utstilling.

En annen som har drevet på i mange år, kunne ha riktig kritikkverdige oppvekstforhold med valper som vokste opp nærmest underernærte - men hadde supergode linjer og øye for hund, så der kjøpte faktisk folk SELV OM de visste at stellet var dårlig.

"Alle" de innvidde visste det - men ingen av de nye...

Og det er greia mi... når man skal inn og finne frem i en "ny" rase, så blir man dessverre en av de nye...

[Jeampi]

Nå er jeg også veldig ny innen rasen "min" men når folk spør meg om gode og dårlige oppdrettere så nevner jeg ikke navn. Jeg sier at de får finne ut selv hvem sine hunder de liker og ønsker valp fra. nettopp fordi at en kennel som er god for meg er ikke nødvendigvis god for andre og omvent

[damara]

Nå er jeg så fersk oppdretter med kun et kull på baken, og forhåpentligvis vil nr. 2 bli født i løpet av året, at jeg føler meg på ingen måte i stand til å kritisere andres oppdrett da jeg har mer enn nok med å skaffe tilstrekkelig informasjon om det jeg selv driver med.

Men jeg har en innstilling til dette, og det er at jeg mener det er bedre å anbefale oppdrettere man selv har tillit til enn å fraråde dem man ikke stoler på, for da har man forhåpentligvis ikke tråkket noen på tærne...

Men så skal det sies at jeg er forholdsvis diplomatisk av meg, da...

Uansett, hadde noen kommet til meg og bedt om råd vedr. en oppdretter jeg gjennom førstehånds erfaring visste hadde dårlige kår for både voksne hunder og valper, og som bevisst avlet på syke hunder, hadde jeg nok heller tatt støyten ved å advare enn å la være. Enklere å leve med det enn at man i ettertid får beskjed om at nettopp denne personen endte opp med en hund som måtte avlives ung pga. noe jeg var klar over kunne dukke opp...

[ida]

Orker ikke lese hele tråden en gang til... Ville bare si at jeg er generelt skeptisk til oppdrettere som har flere bikkjer enn de klare å gi personlig omsorg. Hver enkelt valp skal preges og sosialiseres fra tredje uke. Det er en kjempeviktig jobb og danner grunnlag for mye. Vet jeg er langt på siden av utgangspunktet for tråden, men.... Synd du ikke skal ha toller! Vi er kjempeglade i oppdretteren vår og alle tollere stopper og snakker når vi møtes, vennskap bygges mellom eierne og hundene får lekekamerater (skal bort å være barnevakt for en annen toller i dag, jeg). Slik dannes fora for utveksling av nødvendig informasjon og det ville ikke ramle meg inn å parre tispa vår (den voksne) uten å samarbeide med oppdretter! Det er ikke hennes skyld at den lille tornadon vi har på for fikk en tøff start!

[lotti_5]

Fornuftig å velge å anbefale fremfår å fraråde

[SFX]

Gud bedre hvis oppdrett var så enkelt som det. Det ene oppveier da sannelig ikke det andre, slik som du beskriver det. Da hadde jo oppdrett vært enkelt da. Så hvis man har en liten hund og parer med en stor og kraftig en, så får man middels store avkom? Flott!

Jeg har aldri påstått at avl er enkelt.

Men min erfaring er at hannhund og tispe kan oppveie hverandres feil. Jeg sier ikke at alle avkommene vil være forbedret. Hvis vi tar ditt eksempel: En stor tispe og en liten hannhund vil i et kull gi avkom som er små, som er store - og som er middels. Du kan le så mye du vil, men du behøver ikke forenkle det jeg sier.

Hensikten med avl burde være å videreutvikle og forbedre rasen. Men siden ingen indivd er uten feil, må man finne to partnere som kan utfylle hverandre.

[SFX]

Ja det var det må å finne en partner som oppveier feilene då, det er jo nemmelig det tispen ikke gjør, greit nokk tispen har normale øyner og slikt da, men oppveier for hannhunden tviler jeg på.

Har blitt spurt noen ganger av eier av hundene om hva jeg synes om hannhunden og det eneste jeg klarer å svare er at jo han har jo fin pels då, og liten (det kan jo være positivt at han er liten).

Det er alltid et spørsmål om hvilke kriterier som skal settes øverst. Det må jo bli hver oppdretters oppgave. I dette kullet prioriterer jeg øyne, men i neste generasjon håper jeg å få en bedre pels. Men det er idealet - det er jo ikke alle som tenker lenger enn "hannhund + tispe = valper; artig! Det må vi prøve!"

Denne personen har aldri slått meg på utstillinger selv ikke når jeg har stilt hannhund som er nesten 2 cm for høy i forrhold til standard har ikke den hannhunden klart å slå oss ut.

Bare for å oppklare: Når jeg nevnte det med å kritisere noen fordi man var blitt slått på utstilling snakket jeg ikke om deg, jeg bare nevnte generelle argument for å høre på kritikk eller ikke.

Jeg har jo selv annbefalt oppdrettere til eieren når det gjelder valg av hvor en skal kjøpe hannhund fra uten å bli hørt men etter at hannhunden ble kjøpt(uten min hjelp for å finne de rette linjene med tanke på tispen) så har eier nå prøvd å få fatt i en til tispe. Noe som har blitt veldig vannskelig da andre oppdrettere har sett hannhunden på utstillinger og vet at eier har tenkt å bruke den i avl(og det uten at jeg har sagt noe til dem).

Jeg har ikke noe problem med å forstå disse oppdretterne. Jeg har mange navn i bakhodet som aldri vil få valp av meg, og som jeg helst ser at hannhunder fra mitt oppdrett ikke blir brukt hos, fordi slik de driver oppdrett kan ikke jeg respektere. Selvfølgelig skal man samarbeide i rasen for å gjøre den sunnere og bedre. Det er hannhunden som skal parre tispa, ikke eierne som skal til sengs. Men selv om hundene kan oppveie hverandres feil, er det en del hunder som ikke oppfyller minstenivået for å bli brukt i avl. De vil ikke jeg støtte.

En del snakker å oppfylle avlsreglene, men hva er nå avlsregler? Jeg har sett avlsregler hvor det står at hunden skal være HD-røntget, men det står ikke noe om status - hva er da det for en regel? Det gjør jo ingen forskjell fra eller til. Sterk grad får uansett registrert valpene med automatisk avlsforbud i NKK nå.

[Aud Stokman]

En del snakker å oppfylle avlsreglene, men hva er nå avlsregler? Jeg har sett avlsregler hvor det står at hunden skal være HD-røntget, men det står ikke noe om status - hva er da det for en regel? Det gjør jo ingen forskjell fra eller til. Sterk grad får uansett registrert valpene med automatisk avlsforbud i NKK nå.

Avlsreglene i en raseklubb bør, etter min mening, ikke være strengere enn reglene til NKK. I så fall har de ingen annen misjon enn at vedkommende oppdretter ikke får formidlet sine valper gjennom raseklubben, og det er vel nødvendigvis ingen tragedie for de fleste oppdrettere.

Ang. det med å avle på HD E, så fikk man en tid registrert valper etter foreldredyr med denne graden med direkte avlsforbud på avkommene. Hvis du leser FCI sine avlsregler nå, regler som NKK må følge, siden de er tilsluttet FCI, så får hunder med HD E ikke brukes i avl. Så jeg antar at hvis et av foreldredyrene har HD E, så får man ikke registrert avkommene i det hele tatt. Men da kan man jo la være å sende inn røntgenbildene til offentlig avlesning, så slipper man det problemet, hvis det ikke er noe krav om kjent HD status på rasen.

Det går jo an å røntge for å vurdere røntgenbildene selv, gjerne i samråd med sin veterinær, men uten å sende de inn til offentlig avlesning.

[Aud Stokman]

Men siden ingen indivd er uten feil, må man finne to partnere som kan utfylle hverandre.

Det man bør gjøre, er å se på hva som ligger bak på linjene til foreldredyrene. En liten tispe og en liten hannhund kan utmerket godt gi store avkom. Og motsatt, en stor tispe og en stor hannhund, kan, om de pares, gi små og pinglete avkom. Så det å se på hva som ligger bak er viktig.

[SFX]

Avlsreglene i en raseklubb bør, etter min mening, ikke være strengere enn reglene til NKK. I så fall har de ingen annen misjon enn at vedkommende oppdretter ikke får formidlet sine valper gjennom raseklubben, og det er vel nødvendigvis ingen tragedie for de fleste oppdrettere.

Ang. det med å avle på HD E, så fikk man en tid registrert valper etter foreldredyr med denne graden med direkte avlsforbud på avkommene. Hvis du leser FCI sine avlsregler nå, regler som NKK må følge, siden de er tilsluttet FCI, så får hunder med HD E ikke brukes i avl. Så jeg antar at hvis et av foreldredyrene har HD E, så får man ikke registrert avkommene i det hele tatt. Men da kan man jo la være å sende inn røntgenbildene til offentlig avlesning, så slipper man det problemet, hvis det ikke er noe krav om kjent HD status på rasen.

Det går jo an å røntge for å vurdere røntgenbildene selv, gjerne i samråd med sin veterinær, men uten å sende de inn til offentlig avlesning.

Jeg ser det som umulig for NKK å skulle ha retningslinjer for avl (som de har, og ikke regler) som kan være strenge og likevel omfatte hver rase. Derfor ser jeg ikke problemet med at raseklubber har strengere krav enn NKK.

Jeg synes det er positivt at raseklubber diskuterer hvordan avl skal foregå, fokuserer på problem som man bør prioritere og forbedre. Men samtidig er det latterlig med avlsregler som ble vedtatt i 1993 og ikke er revidert etter det. Det er også forskjell på anbefalinger og regler. For en del uerfarne oppdrettere kan det også være greit å ha noe å forholde seg til når de skal avgjøre om sin hund skal brukes i avl. Som tidligere sagt - langt fra alle hund er avlsmateriale. Selv om eieren synes det. Spørsmålet om avlsregler er vanskelig. Men det kan godt være strengere enn NKKs retningslinjer. Middelmådige hunder som parres med middelmådige hunder vil gjerne få middelmådige valper. Og det er vel ikke rasen tjent med, uavhengig av at disse valpene for valpekjøperne blir verdens beste hunder.

Når det gjelder sterk grad HD forholder jeg meg bare til det jeg sist hørte, som var under NKK-nytt i medlemsbladet til raseklubben. Der sto det jeg skrev, og ble presentert som en ny restriksjon fra sunnhetsutvalget. At det altså før det ikke har vært noen restriksjoner på å avle med sterk HD. Jeg vet ikke, jeg avler ikke på sterk grad HD. Det er selvfølgelig lett å omgå om man ikke har HD-krav, men det er det jo en del av de store rasene som har. Uten at jeg har statistikk på det, så antar jeg likevel at det kanskje er de som også har størst hyppighet av sterke HD-grader? Bare en formodning, men for alt jeg vet kan det være dachs eller chihuahua, selv om jeg ser det som usannsynlig.

[SFX]

Det man bør gjøre, er å se på hva som ligger bak på linjene til foreldredyrene. En liten tispe og en liten hannhund kan utmerket godt gi store avkom. Og motsatt, en stor tispe og en stor hannhund, kan, om de pares, gi små og pinglete avkom. Så det å se på hva som ligger bak er viktig.

Jeg er veldig enig i at man skal se på hva som ligger bak i stamtavla, og jeg håper ikke jeg har gitt inntrykk av noe annet. For meg er det en så selvfølge at jeg ikke presiserte det. På samme måte som søsken og halvsøsken også er viktig å se på, samt tidligere avkom. Men har jeg valget mellom to brødre, hvor den ene er stor og den andre liten, og jeg skal parre de med min store tispe, ville jeg neppe valgt den første broren - om det ellers ikke var noen relevante forskjeller på dem, som er mulig å sette som premiss i et eksempel! :-)

Jeg liker gjennomavlede individ, og ikke tilfeldige stjerner. Med det mener jeg at jeg foretrekker avlsdyr fra kull som er rimelig jevne, med foreldre og forfedre fra kull som også er mest mulig jevne. Jeg "stoler" ikke på en hund som i et kull på kanskje syv er den eneste som får ck, mens resten er blåbikkjer (for å ta eksteriør og utstilling som eksempel, jeg kunne like godt brukt gemytt - et par tilgjengelige og resten med uønsket gemytt). Slike stjerner brukes ofte mye i avl, men jeg ser ikke hvorfor den skal stå som representativ for kullet og "brukervennlig". Helhetstenkning er viktig.

Så er det jo også forskjell på ulike kvaliteter, i forhold til om gen er dominante eller ei.

[meg123]

Jeg mener at vet du noe om en oppdretter du synes er dårlig eller bra ,så må du ha lov å fortelle dine erfaringer/meninger hvis noen spør deg,men det er også viktig å være klar på at det er kjøperen som selv må finne ut hva hun/han mener,men at det må være greit å få litt info av folk som har kjøpt av denne oppdretteren.

Jeg er ikke noe for å henge ut oppdrettere(eller mennesker i det hele tatt) men kommer en god vennine å forteller at hun tenker å kjøpe valp fra den og den oppdretteren å vil vite hva min erfaring med den er så svarer jeg ærlig på det,men sier alltid at det er kjøperen som til syvende og sist må kjenne hva de mener /vil.

[Lazita]

Det er alltid et spørsmål om hvilke kriterier som skal settes øverst. Det må jo bli hver oppdretters oppgave. I dette kullet prioriterer jeg øyne, men i neste generasjon håper jeg å få en bedre pels. Men det er idealet - det er jo ikke alle som tenker lenger enn "hannhund + tispe = valper; artig! Det må vi prøve!"

Bare for å oppklare: Når jeg nevnte det med å kritisere noen fordi man var blitt slått på utstilling snakket jeg ikke om deg, jeg bare nevnte generelle argument for å høre på kritikk eller ikke.

Jeg har ikke noe problem med å forstå disse oppdretterne. Jeg har mange navn i bakhodet som aldri vil få valp av meg, og som jeg helst ser at hannhunder fra mitt oppdrett ikke blir brukt hos, fordi slik de driver oppdrett kan ikke jeg respektere. Selvfølgelig skal man samarbeide i rasen for å gjøre den sunnere og bedre. Det er hannhunden som skal parre tispa, ikke eierne som skal til sengs. Men selv om hundene kan oppveie hverandres feil, er det en del hunder som ikke oppfyller minstenivået for å bli brukt i avl. De vil ikke jeg støtte.

En del snakker å oppfylle avlsreglene, men hva er nå avlsregler? Jeg har sett avlsregler hvor det står at hunden skal være HD-røntget, men det står ikke noe om status - hva er da det for en regel? Det gjør jo ingen forskjell fra eller til. Sterk grad får uansett registrert valpene med automatisk avlsforbud i NKK nå.

No har ikke vår raseklubb noe direkte "regler" å forholde seg til nå det gjelder avl heller desverre.

Det hadde vel i grunnen vært greit om det var noe slikt å forholde seg til.

Men når andre oppdrettere h*n kontakter spør hva tispen h*n skal ha nå skal brukes til så sier jo h*n utstilling og avl, og når da den oppdretteren h*n snakker med da sier rett ut i tlf at nei du får ikke kjøpe tispe men kan få kjøpe en hannhund, så er det jo noe som ligger bak det at de oppdretterene ikke vil selge h*n en tispevalp.

Som jeg selv sier til samboer av og til "h*n sin nød over at tispen som kommer fra oss ikke er god nokk, det er så innmari fristendes å be om å få kjøpe tispen tilbake", så er han veldig enig.

Det virker liksom som at hannhunden er gullet i hus siden han har gjort det litt bedre på utstillinger som valp enn hva tispen har. Jeg er så lei av det sytet fra eieren, når h*n stiller hund som bare har litt ytterpels så skal en ikke renge med å få noe særlig bra premier, og når hunden endelig får pels igjen så er den så tykk at jeg må trykke for å kjenne ribbeina også skal den stilles slik også(det er tispen altså).

Men tispen tror jeg egentlig kunne gjort det bra om hun hadde fått den rette treningen og ikke minst om eieren hadde sluttet å "feite den opp" hver gang den røyter for da blir den jo sååå tynn (grunnen til at jeg tror det er at hun er veldig lik sin halvsøster som jeg selv har).

[SFX]

Men tispen tror jeg egentlig kunne gjort det bra om hun hadde fått den rette treningen og ikke minst om eieren hadde sluttet å "feite den opp" hver gang den røyter for da blir den jo sååå tynn (grunnen til at jeg tror det er at hun er veldig lik sin halvsøster som jeg selv har).

Det er ikke lett med avl, og som jeg sier til Aud Stokman synes jeg avlsregler/-retningslinjer kan være en stor styrke for nybegynnere, så sant reglene er bra nok.

Forstår jeg det riktig som at vedkommende feiter opp hunden ved røyting, for så å slanke den? Det kan da umulig være sunt? Hvis man sammenligner med jojo-slanking på mennesker, så er jo ikke det bra. Har du prøvd å bruke det som argument? Altså hundens helse, og ikke bare utstillingskondisjon?

[Maria]

For meg er oppfølging og ærlighet noe som går igjen hos det jeg vil klassifisere som "gode oppdrettere". Hva kravene burde være kan kun vurderes etter enkeltpersoner syn, men visse ting gjør at i alle fall jeg kan luke ut de jeg mener er dårlige/mindre bra oppdrettere, fra dem som virkelig er gode. Aller viktigst for meg er tidligere valpekjøperes erfaringer med oppdretter.

[lotti_5]

Jeg er ikke noe for å henge ut oppdrettere(eller mennesker i det hele tatt) men kommer en god vennine å forteller at hun tenker å kjøpe valp fra den og den oppdretteren å vil vite hva min erfaring med den er så svarer jeg ærlig på det,men sier alltid at det er kjøperen som til syvende og sist må kjenne hva de mener /vil.

<_< Det kommer jo helt ann på hva den valpekjøperen vil ha, er ute etter, hvis jeg skal ut å kjøpe meg en bruks hund eller jakthund hvor formålet er å bruke den i praktisk tjeneste vil ikke jeg syntes noe særlig om å bli anbefalt et kull ,bare fordi foreldrene har vunnet alt på utstilling!! Hva skal jeg bruke det til liksom.

Noen ganger kan det svare seg å henvise folk videre. Det er dessverre slik at det er mye følelser ute og går der det er konkurranse. Utstillinger/lydighet er konkurranse, og har lite med fakta om hundene er gode avlsdyr. Tenk på hva og til hvem , man gir rådene, fordi man er fornøyd med hund fra den og den oppdretteren, er det ikke sikkert at det er det riktige stedet for en annen å kjøpe hund. Hvis jeg ikke liker en person, men vedkommende har en skikkelig bra hanhund, vel så går jeg rett og bruker den hanhunden, hvorfor jo fordi blodbasis og type den hunden representer er nettopp det jeg ønsker, da kan ikke jeg la meg stoppe av følelser.! Hundeavl har aldri vært lett, og blir nok ikke det heller i fremtiden, men hvis oppdretterne kunne ha fokus på avlen og litt mindre moralister for hva andre oppdrettere gjør, vel så blir hundavlen bedre også. Å være faglig uenig, den er grei, men å nekte å la valpekjøperen sin få bruke sin hanhund på en topp avlstispe hos "konkurrenten" er barnslig. Og vil i alle fall ikke bidra til fremgang til rasens beste. Tenk på alle de flotte hanhunder som har vært født opp igjennom årene og som aldri har fått spredt sine gode gener videre på grunn av følelser og holdninger som hører hjemme i bagatellenes verden. <_<

[Lazita]

Det er ikke lett med avl, og som jeg sier til Aud Stokman synes jeg avlsregler/-retningslinjer kan være en stor styrke for nybegynnere, så sant reglene er bra nok.

Forstår jeg det riktig som at vedkommende feiter opp hunden ved røyting, for så å slanke den? Det kan da umulig være sunt? Hvis man sammenligner med jojo-slanking på mennesker, så er jo ikke det bra. Har du prøvd å bruke det som argument? Altså hundens helse, og ikke bare utstillingskondisjon?

Ja du forstår meg rett der ja.

Hunden får alltid mere mat når hun er nedrøyta for da mener eieren at den ser så tynn ut(men egentlig er helt passelig i mitt syn).

Sist jeg hilste på hunden så måtte jeg trykke for å kjenne noe av ribbene til hunden i det hele tatt og klarte no da med å la eieren kjenne forskjell på min tispe(som er halvsøster og omtrent like stor)som er litt for tykk etter min smak(1kg for mye) og prøvde å forklare henne at jeg nå må mosjonere hunden mere for hun var en smule for tung.

Men det kan no umulig være sundt for hunden å gå slik hver gang hun mister litt pels heller da.

No skal denne personen snart kjøpe seg en ny tispe(men har hatt problemer med å få tak i en fra seriøse oppdrettere da sidenh*n sier den skal brukes til avl når h*n tar kontakt med selger).

Den oppdretteren h*n skal kjøpe tispe av nå har satt det som krav at hvis denne personen skal bruke sin egen hannhund på tispen så skal hun ha papirer fra vetrinær på at hannhunden ikke har noe som helst sykdommer(noe jeg håper blir vannskelig da det har blitt påvist alergi på hunden).

Tispen h*n skal kjøpe nå er etter mor med middels HD så dette gav jeg h*n beskjed om og at også broren til tispen har HD så hvis h*n skulle avle på den så sa jeg at h*n må rønke hunden først(sa rett ut til henne at man avler ikke på hunder med hd for det ødlegger rasen, men det så ikke ut til at h*n brydde seg mye om det).

Er lettere fortvilet og ikke minst lei av klagingen på at tispen fra oss ikke er bra nokk for den gjør det så dårlig på utstillinger. Har snakket med samboer og han sa at neste gang han så mye som hører anntydning på klager på tispen fra oss, så kommer han til å be om å få kjøpe hunden tilbake hvis den er så dårlig som h*n skal frem til også finne et nytt hjem til hunden(hvis vi da ikke prøver å trene hunden opp og stiller den selv da).