Har et problem - foreldre.

[janne&kenny]

Har dere flyttet hjemmefra pga. hund?

Etter kenny blei avliva, vil ikke foreldrene mine ha hund igjen, og det forstår jeg.

men for meg er det ikke noe jeg heller vil! jeg må jo ha meg en hund!

jeg må da flytte i leilighet og kanskje ta opp studie lån for å få penger til dette.

et stort problem blir jo å få en leilighet i stavanger som jeg kan ha min lille pelsdott i..

har dere noe erfaring? kommer dette til å bli så vanskelig at jeg ikke klarer det?

jeg vil være realistisk! men jeg mener at jeg kan klare det, dette er jo noe jeg så gjerne vil!

foreldrene mine synest jeg er egoistisk, siden de ikke vil ha hund! jeg er litt enig i det da... men de vet ikke kor mye det betyr for meg å ha hund! da er det ikke så mye mer å gjøre enn å flytte ut...

jeg fikk mye hjelp av de når jeg hadde kenny! men han krevde mye! han hadde stadig vondt i magen og foreldrene mine våkna om natta og gikk ut med han. de mener at jeg ikke klarer dette alene... Men den nye hunden trenger ikke fullt så mye.. han trenger 1 tur om dagen (kommer nok til å gå mer når jeg kan:) ) men er jeg syk klarer han seg med ein liten lufte tur.... jeg mener det bir ikke det samme som når vi hadde kenny. jeg kommer nok til å flytte sammen med typen min.. så vi er jo to... men det er min hund, ikke vår... så han har ikke noe ansvar ovenfor hunden.

jeg sitter litt i klemma... hunden blir ikke født før om 2 uker... men jeg må jo bestemme meg.. har jo nesten bestemt meg da.. men det er vanskelig.. jeg vet at det blir vanskelig å ha en hund alene... jeg kan ikke reise på ferie i sommer, få noen til å passe henne når jeg er på jobb.. gå hjem i pausen, lite tid til venner, (har ikke så mange venner som er interessert i hund).

håper jeg får svar på hva dere synest og om dere har erfaring når det gjelder familie...

[Svedge]

Jeg er selv student og skal ha hund snart, å spare penger til hundeholdet er det minste problemet. Jeg er uten jobb tar alt jeg trenger fra studielånet, 15-20000kr greier jeg å spare hvert halvår. Skole+jobb+hund regner jeg med går ganske dårlig hvis man er alene.

Viktigste er å god nok plass til seg slev og hunden.

[janne&kenny]

B) håper jeg gjør det rette! men det er ikke lett å gå mot mine foreldre som virkelig vil at jeg skal bu hjemme, men vil apsolutt ikke ha hund..

[Ricco]

har dere flyrret hjemmefra pga. hund?

etter kenny blei avliva, vil ikke foreldrene mine ha hund igjen, og det forstår jeg.

men for meg er det ikke noe jeg heller vil! jeg må jo ha meg en hund!

jeg må da flytte i leilighet og kanskje ta opp studie lån for å få penger til dette.

et stort problem blir jo å få en leilighet i stavanger som jeg kan ha min lille pelsdott i..

har dere noe erfaring? kommer dette til å bli så vanskelig at jeg ikke klarer det?

jeg vil være realistisk! men jeg mener at jeg kan klare det, dette er jo noe jeg så gjerne vil!

foreldrene mine synest jeg er egoistisk, siden de ikke vil ha hund! jeg er litt enig i det da... men de vet ikke kor mye det betyr for meg å ha hund! da er det ikke så mye mer å gjøre enn å flytte ut...

jeg fikk mye hjelp av de når jeg hadde kenny! men han krevde mye! han hadde stadig vondt i magen og foreldrene mine våkna om natta og gikk ut med han. de mener at jeg ikke klarer dette alene... Men den nye hunden trenger ikke fullt så mye.. han trenger 1 tur om dagen (kommer nok til å gå mer når jeg kan:) ) men er jeg syk klarer han seg med ein liten lufte tur.... jeg mener det bir ikke det samme som når vi hadde kenny. jeg kommer nok til å flytte sammen med typen min.. så vi er jo to... men det er min hund, ikke vår... så han har ikke noe ansvar ovenfor hunden.

jeg sitter litt i klemma... hunden blir ikke født før om 2 uker... men jeg må jo bestemme meg.. har jo nesten bestemt meg da.. men det er vanskelig.. jeg vet at det blir vanskelig å ha en hund alene... jeg kan ikke reise på ferie i sommer, få noen til å passe henne når jeg er på jobb.. gå hjem i pausen, lite tid til venner, (har ikke så mange venner som er interessert i hund).

håper jeg får svar på hva dere synest og om dere har erfaring når det gjelder familie...

Blir litt usikker når jeg leser alt det du skriver her... For det første, er det ikke slik at du skal ha ei dvergchnauzer tispe på for? Det er en forholdsvis aktiv rase, tror ikke det er nok med 1 tur pr. dag.. (må legge til her at jeg har en schnauzer valp på valpesosialisering, og de som eier den sliter faktisk fordi den er så pass aktiv og krevende. Og dette er deres 3. schnauzer.) Og hvordan har du tenkt å gjere det praktisk om oppdretter krever at du skal gå på div. utstillinger med henne, for det må du nok for hun skal i avl slik jeg har forstått deg. og så skriver du at du nok kommer til å flytte i lag med typen din, men det er din hund så han får ikke ansvar med hunden?? Det kan fort bli en mega feil med tanke på forholdet. Har du snakket med typen din om dette, og hvordan stiller han seg til det?

Dette er ikke vondt ment, og jeg er ikke ute etter å "ta" deg, men jeg synes du skal tenke deg om lenge og vel, husk at denne hunden skal du forhåpentligvis ha i vært fall 10 år..

[Fillerya]

Det kommer vel litt an på hvor mye det haster for deg å få ny hund. Det er utrolig slitsomt å ha valp i huset. Tror ikke jeg hadde orket all den jobben alene, veldig glad vi var to om jobben!

Hva driver du med til daglig, skole og/eller jobb? Har du tid til valp og alt det innebærer? Og bare en tur om dagen? Hvordan er det mulig?

[Djervekvinnen]

Jeg vil anbefale at du roer ned litt og venter til du har flyttet hjemmefra og fått orden på ting. det er såpass krevende å ha hund, så det bør ikke være noe hast. Ja jeg syns det er dumt å skaffe seg hund i foreldrenes hus, når de ikke vil det selv. Vent da til du har blitt mer selvstendig.

Mine foreldre ville ikke ha hund, så jeg har ikke hatt noe mulighet til å skaffe meg hund uansett da jeg bodde hjemme. (hadde aldri fått lov uansett) Men jeg hadde heller ingen planer om det da. Å få hund når du bor hjemme, og så skal begynne og flytte, gå på skoler etc. blir fort mye endringer i livsituasjon, og ender hunden opp med foreldrene dine, skal du se at de kvitter seg ganske raske med den.. Ta det med ro og vent til du har fått mer stabilitet i livet ditt og har flyttet hjemmefra. Det er ihvertfall mitt råd.

[janne&kenny]

ja, jeg forstår deg. opdretteren skal selv ta hun med på utstilling, men jeg kan vere med hvis jeg vil..men det med tur... jeg tenker på når den blir eldre... ikke turer om nettene å alt det ekstra strevet som han trenkte.. jeg mener at en LANG tur til dagen er greit.. pluss alle tisse turene... det er mest det om nettene, men ingen kan garantetre at denne tispa ikke får problemer med magen.. men det er konsikvensene som følger en hund... jeg vil gjerne gå mer en en tur om dagen noen dager og andre dagen nok med den ene lange turen (pluss tisse turer)jeg skal gå på valpe kurs og aktivisere hunden ellers! jeg vet det er "en stor hund i liten format" men det er jo det som er så spesiellt med rasen! jeg har ikke hatt denne rasen før.. har hatt puddel... men jeg trenger en leke kammerat:) men jeg forstår deg veldig godt! jeg er veldig redd for at dette ikke er det riktige å gjøre... typen min er veldig glad i dyr, spesiellt hunder! men ting kan skje med oss, så jeg kan ikke regne med at han er hos meg i 15 år.. men man vet jo aldri men det jeg vil fram til.. jeg vet jeg blir alene, og jeg prøver å vere realistisk... å ha hund er ikke lett.. den trenger mye morsjon og aktivisering! dette er ekstra vanskelig alene! men jeg har jo hatt hund før.. jeg var ikke lei av han i det hele tatt.. jeg måtte ut med tusenvis av kroner til dyrlegen og måtte stadig ut på tur, og hadde han med meg over alt! han satt i bilen og venta.. sov over hos typen min når jeg var der.. jeg tror jeg vet hva dette innebærer... han trenger så klart sosialisering i valpestadiet og mye pels stell... men det følger jo med.. det er ikke noe jeg prøver å komme meg unna.... hund er hund! det jeg tenker er at hun følger med meg i 15 år enten det passer eller ikke! hunden blir en stor del av livet mitt( som jeg er veldig glad for) og jeg får ikke alt som jeg vil. men til slutt vil jeg bare si at jeg fant ut at jeg ville ha denne rasen pga. pelsen(røyter ikke), alt energien den lille tassen har, størrelsen(kan ta den med meg, trenger ikke springe milevis hver dag (som andre store hunder) og hundens "humoristiske" oppførsel... kanskje jeg ikke har med alt.. men men...

jeg mener at et er noen som vil "ofre" ting for det man virkelig vil. dette er noe jeg virkelig vil, og føler jeg kan klare det...

hva synest du/dere? for meg virker det som jeg kan klare dette:)

[janne&kenny]

jeg må bare rette på at foreldrene mine tror jeg klarer hunde holdet, men økonomisk, og tror ikke jeg får leilighet med hund og de liker ikke tanken av at jeg flytter ut... tar jeg ikke denne hunden, flytter jeg nok ut uansett... ja, det er et stort ansvar... typen min støtter meg, men jeg personlig kan ikke rekne med at han er hos meg resten av hundens liv. jeg begynner på skolen i august... da håper jeg at han kan vere hjemme alene i noen timer... jeg jobber i helgene og da kan han vere hos typen min eller foreldrene hans(som tenker på å skaffe seg hund) eller mine foreldre.. de sa d var greit.. jobber bare i helgene... den ene jobbe kan jeg kanskje ta hene med meg... jeg r ikke lyst til å vente, fordi jeg får henne til sommeren så jeg får god tild til å trene og bli kjent med henne!!! det betyr mye:) jeg må da vente et helt år til før jeg får SÅ god tid til henne..

hvis alt skjærer seg, kan jeg levere henne tilbake til opdretter.. det er jo en trøst.. ,men tror ikke det er nødvendig!

[Lemen]

Jeg må si meg enig med Djervekvinnen. Et hundekjøp skal ikke være en beslutning tatt i hurten og sturten.

Slik jeg forstår deg fikk du hjelp av dine foreldre med din forrige hund. Nå vil du flytte ut og kjøpe hund uten dine foreldres støtte. Da må du betale hunden, fôr, utstyr, forsikring, veterinærutgifter, valpekurs, leie av hybel, skolebøker, mat, strøm, transport osv selv, for slik jeg forstår deg skal det være din hund og du skal ikke eie den sammen med kjæreste/samboer. Er du virkelig klar for det?

I tillegg til å ha valp som skal gjennom trassalder, renslighetstrening, hjemme-alene-trening, den må sosialiseres og aktiveres, skal du studere, være sosial med venner og kanskje ha en jobb i tillegg (det er ikke fett å leve på studielån, det vet jeg..). Det kan fort bli en ensom affære å være ene-eieren til en hund.

En dvergchnauzer er mye hund, og en atferdsterapeut jeg kjenner beskriver de som tøffere enn toget og de kan bli svært krevende.

Jeg ønsker ikke å virke negativ, men realistisk.

[ida]

Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men det er et voksent ansvar å ha hund. Det kan bli ganske ensomt også, hvis du skal flytte hjemmefra i samme slengen. Du må jo ta deg av hunden i stedenfor å være med venner! Det høres ut som du kanskje har litt feil utgangspunkt for å skaffe deg hund når du påpeker hvor lettvint det er. Det er aldri lettvint å ha ansvar for et levende vesen. På godt og vondt. Det er også lurt at du og kjæresten din vil det samme, ellers havner du jo fort i den situasjonen du ønsker å flytte i fra?? Det at du tror at en hund trenger mer mosjon jo større den er, betyr kanskje at du ikke har tenkt dette helt gjennom? Minst tre turer hver dag, hvorav den ene er lang tur. Ut i all slags vær om du har influensa eller kjærlighetssorg. Ikke være med på fester, kafebesøk etter skolen, hytteturer eller kino fordi det er en hjemme som trenger deg. Alltid bo på steder der det er lov til å ha hund. Tilpasse rutiner med baby og en baby til til hundens behov uten at det går utover noen av dem? (Den tiden kommer også) Det er en livsstil å ha hund, ingen lekekamerat (selvom det jo er en del av det). Mener ikke å skremme deg, men jeg har hatt hund siden jeg flyttet hjemmefra (for 100 år siden) og det har jeg aldri angret på, men å tro at det på noen måte er enkelt, er naivt..... LYKKE TIL B)

[LiLi]

Hvor gammel er du egentlig?

[janne&kenny]

jeg tror ikke et er enkelt, apsolutt ikke! det jeg er mest redd for, er at jeg ikke har nok folk til å passe henne, hvis jeg må ut på noe.. men mora til typen min er hjemme døgnet rundt og hun har ingenting i mot å ha besøk... de vil jo ha hund selv og har sakt tidligere at de kan passe hunden min hvis det blir problem.. typen min er veldig stødig.. han sier hva han mener.. er dette noe han er redd blir et problem, sier han ifra. vi er opne mot hverandre.. han støtter meg og han har selv lyst på hund. men han synest det er min avgjørelse siden det er min hund.. han støtter meg:)

[janne&kenny]

19 år er jeg... jeg vet jeg ikke kan vite hva som venter meg, men det er mulig å ha hund fordeom... hunden følger med:) kommer ikke til å reise herfra:)

[Toya]

jeg hadde ventet jeg

[LiLi]

19 år er jeg... jeg vet jeg ikke kan vite hva som venter meg, men det er mulig å ha hund fordeom... hunden følger med:) kommer ikke til å reise herfra:)

Ja, ok Da er du jo ikke for ung til å flytte ut liksom. Men jeg synes kanskje du burde vente til du har flytta, og kommet deg i orden, før du skaffer deg hund. Selv om det er veldig fristende å få hund så fort som mulig, kan det lønne seg og vente. Det er jo viktig for en valp med stabilitet og ro, for at den skal bli en rolig og harmonisk hund som voksen. Men selvsagt, føler du deg klar for det, og vet hva det innebærer, så er det jo bare du som kan bestemme.

[Ricco]

jeg tror ikke et er enkelt, apsolutt ikke! det jeg er mest redd for, er at jeg ikke har nok folk til å passe henne, hvis jeg må ut på noe.. men mora til typen min er hjemme døgnet rundt og hun har ingenting i mot å ha besøk... de vil jo ha hund selv og har sakt tidligere at de kan passe hunden min hvis det blir problem.. typen min er veldig stødig.. han sier hva han mener.. er dette noe han er redd blir et problem, sier han ifra. vi er opne mot hverandre.. han støtter meg og han har selv lyst på hund. men han synest det er min avgjørelse siden det er min hund.. han støtter meg:)

Beklager men det stritte bare mer hos meg.... Kjære deg, sånn som du beskriver det så baserer du veldig mye på at andre folk skal passe henne. Dette blir helt feil! Det er vel bare en ting du kan være sikker på og det er at folk ikke har tid/mulighet eller rett og slett lyst til å stille opp sånn. (det er din hund og ditt ansvar å passe på hunden) Og så en ting til nå, allerede før du har fått hunden så har du funnet ut at du kan levere den tilbake til oppdretter om det ikke går...?

har du lagt frem dine synspunkter og tanker rundt hundeholdet til denne oppdretteren? I så tilfelle hva sier h*n?

[Aya]

Først. Å få leilighet i stavanger med hund er ikke så vanskelig.. Men, Janne, en dvergschnauser er en veldig aktiv rase, og vil trenger mye mer enn en lang tur hver dag. Hjernetrim, lufteturer osv. Og hva gjør du hvis også denne jenta blir syk? Du kan ikke gardere deg mot det, skal du levere henne tilbake da? Det kan være du får en hund som har seperasjonsangst og store problemer med å være alene, hvordan vil du takle det? Hva gjør du mens du er på skole/jobb da, isåfall? Jeg ville iallefall flyttet og kommet i orden FØR jeg tenkte på å få en liten valp i huset. De trenger ro, stabilitet og en dvergschnauser trenger masse, masse trening og sosialisering som valp for å bli en okey hund ift andre hunder, mennesker osv.

[magicka]

Min far vil ikke ha hund. Basta. Så etter min hund døde, så måtte jeg ha flyttet uansett

Men det skulle jeg jo uansett, siden det halve året jeg bodde hjemme var bare for å gjøre meg klar til å flytte igjen

Men om du ikke kan passe hunden selv synes jeg du skal vente. Man må ha tid og ressurser til hunden.

Og forresten, lykke til med å finne en leilighet til leie som tillater hund. Ringte, uten overdrivelse, til nærmere 30 annonser før jeg fant en dugelig leilighet som tillot dyr. Utrolig mange folk som ikke ville snakke med meg engang når jeg sa jeg hadde dyr. Noen skjelte meg til og med ut...

Alle de utenlandske som leide ut ble sure da jeg sa jeg hadde dyr.

Vet jo at hunder har veldig lav stand i Pakistan og India, og at folk der blir opplært til å være redd hunder, men det var ikke måte på til reaksjoner. En dame begynte å skrike i røret på et eller annet språk...

Så ja, lykke til om du bestemmer deg for ny hund!!

[janne&kenny]

hehe... ja er redd det blir et problem. foreldrene mine kaster meg ikke ut om jeg har hund, men vil flytte selv pga. de ikke vil ha... men det med at jeg har andre til å passe henne... det er jo fordi at hun skal slippe å være alene hjemme!!!!! altså.. i helgene.. får jeg ingen til å ha henne, er det jo ingen problem at hun er hjemme! veldig ofte jobber jeg bare 2 1/2 time og 3 og 4 timer, og det er ikke mye! jeg snakker ikke om å rekne med de dagene lang.. syns dere det er domt at hun er hos andre i 3- 4 timer i steden for å være alene hjemme? kanskje jeg har forklart litt dårlig.. men det er jo klart at hunden har det bedre med selskep enn uten!

[Fillerya]

Hvis du flytter hjemmefra så er det vel ikke sikkert du har hele sommeren fri til å ta deg av or det koster å valpen? For det koster MYE å flytte!

Flyttet hjemmefra da jeg var 19 selv. Det er en stor overgang fra å være kjærester til det å være samboere. Begge var opptatt med både studier og jobb. Vi hadde nesten ikke tid til hverandre. Vi ventet 3 år med å skaffe oss hund. Da var begge ferdige med studier og følte vi hadde tid og lyst. Det var han som foreslo det etter at jeg hadde lagt frem saken 2 ganger i året siden vi ble sammen. Jeg skulle selvsagt gjøre "alt" siden han ikke har hatt hund før. Dette gjør jeg ikke, for jeg er ikke noe morgenfugl, og jeg har ikke mulighet å ta hennemed på jobb.

Ikke gjør noe forhastet. Det gjør ikke noe å vente et år og se om du fortsatt har lyst og mulighet. Det gir et bedre utgangspunkt for valpen. Da får du spart opp noe penger og sjekket hvordan samboerskapet går.

[Nina]

Jeg er enig i hva de andre sier. Jeg ville ventet til jeg hadde kommet meg i orden men leilighet og andre ting. Det er mye som kommer til å skje framover i livet ditt, du vet aldri hva framtiden bringer. Hva hvis du får barn? Vil du da ha like god tid til hunden da? Dere flytter kanskje? Kanskje ikke samboerskapet går og den ene må flytte ut, vil du da ha tid, kapasitet og penger nok til å ha hund?

Hunden krever enormt mye av deg. Spessielt i valpe- og unghundsperioden. Har du virkelig tid og overskudd til det? Du må droppe mye sosiale aktiviteter,ala fester ol pga at du har en liten tass hjemme. Vil du virkelig det? Det er mye du må tenke på. En dvergschnauzer krever en god del av deg som eier, både fysisk og mental stimulans, pluss at den krever en god del pelsstell. Selv om den er liten så er det mye fart og energi i en dvergschnauzer og den blir absolutt ikke sliten av en 1timers tur. Ero trenger også å få brukt hodet hans, hvis ikke blir han veldig rastløs og bjeffete. Jeg beregner ca 1 time i uka til pelsstell, og en hel helg til napping. Har du så god tid alene, når du jobber og studerer samtidig?

Jeg vil råde deg til å stoppe opp og tenke litt gjennom framtidsplanene dine. Men hvis du er bevist på hvor mye tid det går med på en hund, selv av en dvergschnauzer som er såpass liten, så kan det selvfølgelig gå. Tenk på hva som er best for hunde... Lykke til iallefall.

[Mailin]

Å flytte hjemmefra for første gang og samtidig skaffe seg hund er ikke lett. Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 15år for å gå på skole og hadde vanvittig lyst på hund. Jeg gikk turer, trente og passet hundene til venner, bekjente og naboer der jeg bodde for å "stille behovet" etter egen hund Hvis du alikavel skal flytte ut, vil jeg anbefale deg å bli kjent med hundeklubben /hundeskolen (e) der du bor og bruk litt tid på å komme deg inn i "flyttet-hjemmefra-modusen".

Når jeg begynte på universitetet (bodd 3 år borte) skaffet jeg meg min første egne hund, da viste jeg veldig godt hvordan det var å bo alene, hva det kostet og hvordan jeg skulle disponere stipend/lån til mat o.l. Som student (med hund) har du rett og slett ikke råd til å ha fri om sommeren! Jeg har nå to hunder og har rett og slett ikke tid til å jobbe ved siden av studiene, så jeg må jobbe i alle feriene for å ha råd til å kjøpe utstyr, dra på kurs, betale forsikring, ha litt i bakhånd til veterinær o.l.

Nå består livet mitt av to (tre) ting; skolen og hudene/hundetrening (og pc'n ). Jeg trives veldig godt med det, og de fleste vennene mine her har selvfølgelig hund Jeg er ikke ofte ute på byen, og har ikke råd til å fornye kleskapet mitt ofte, men det er mitt valg, og min livsstil

Hvis du selv setter inn en annonse i avisen om at du en rolig (ikke røykende?) jente som studerer der og der, og har liten hund; så ringer folk som har leiligheter hvor du kan ha hund til deg... Uansett, bestemmer du deg for å flytte ut og skaffe deg hund, så burde du lete etter plass å bo nå og fram til mai-juni.. Ikke vent til juli-oktober.. da er det umulig å få plass med hund, da kan de med leilighet nemlig velge på øverste hylle blant studenter...

[Lazita]

Nå for tiden så prøver jeg å gå en lang tur for dagen(må jo nyte finværet så lenge det varer) men bekkenet mitt er ikke alltid like enig med at lange turer er helt ok da, så jeg går turer etter hvordan jeg føler meg( er jo ikke meningen at jeg skal leve på smertetillende heller da) og ellers så luftes hundene i skogen vi har på nedsiden av huset og der koser de seg masse.

[Symra&Pippin]

Jeg er enig med de som sier at du bør ta det litt med ro. Klart det er vanskelig når du har en valp i kikkerten som du går rundt og tenker på. Men husk at du har all verdens muligheter til å skaffe deg en valp senere, når ting har falt litt på plass. I den livsfasen du er i nå er det viktig å gjøre noen prioriteringer sånn at du slipper masse rot og bekymringer. Konsentrer deg om utdanning, vurder om det er riktig tid for å flytte hjemmefra (uavhengig av hund) og evt flytte sammen med kjæreste. Når du så eventuelt har flyttet for deg selv og et eventuelt samboerforholdet har stabilisert seg, kan dere sammen tenke på om dere skal skaffe en hund. Husk på at det er mulig å leve uten hund en periode da det ikke passer så godt, det har vel de fleste av oss her opplevd. Å skaffe hund må være en gjennomtenkt sak og passe for alle som blir berørt av hundeholdet. Heller et vellykket hundehold senere enn et kaotisk et nå!