Kensington Gate

Har Transporter 2004-modell. Generelt sett veldig fornøyd. Har måttet bytte dynamo en gang og ellers har det gått med en del slitedeler som bremseskiver/-klosser osv. Konkret motortrøbbel en gang på veien, da hadde en slange hoppet av etter ganske hard kjøring i lengre tid. Har vært veldig dårlig til å ta vare på den og har i lys av det måttet tåle lite problemer. Starter alltid, ligger fint på veien. Siste roadtrip var vi tre personer med kofferter, fem store hunder i bur og en sykkel. Det eneste som plager meg er at det er pleksiglass mellom førerhus og lasterom, hvilket gjør at lasterommet fort blir for varmt om sommeren. Har sett noen med gitter, men det er visstnok ikke bare-bare å få byttet det ut (og det er ikke lov å lage lufting i pleksiglasset selv).

Oppdrettere skal ikke glemme at gode forverter er noe av det mest verdifulle vi har. Jeg prøver å gi forvertene så mange fordeler som mulig, inkludert frynsegoder som sponsing av kurs etc når jeg har råd til det. Det er i min egen interesse at forvertene føler seg godt ivaretatt og verdsatt - og at forholdet mellom forverten og hunden blomstrer. Jeg syntes også det er viktig at forverten føler at det er deres egen hund og at den ikke bare er "på lån". Samtidig er jeg overhodet ikke interessert i å sette ut hunder til folk som ikke simpelthen ønsker seg en gratis hund - jeg stiller langt høyere krav og forventninger til forvert enn kjøper. Det skal være folk som har mye kunnskap og interesse og som ønsker å drive aktivt med hund. De blir en del av "familien" og får muligheten til å være med på ting som "vanlige" kjøpere ikke får tilbud om, for eksempel fikk de overvære parring der alt ble forklart, det blir mulighet for å være med på fødsler og det har vært tilbud om å være observatører på dyreassisterte intervensjoner på demensavdeling. Så på sett og vis blir de litt oppdretteraspiranter . Har ikke hatt foverter så voldsomt lenge, men så langt har dette gitt et godt og produktivt forhold.

De er sååå fine! Valpesjuk!

På vei hjem fra aktivitetsvisitt på demensavdeling (Mackenzie er moderne karrierekvinne, må vite), svingte jeg innom en dyreklinikk og veide henne. Hun har lagt på seg ytterligere og veier nå 24,0 kg. Dette er en høyere vekt enn uka før hun nedkom med sitt første kull på 4 valper og den høyeste vekten jeg har registrert på henne noensinne. Så dette tyder enten på at hun enten a) har et hemmelig stæsj med kokosboller, Ben&Jerry's og Pringles ute i hagen, ellers er hun rett og slett b) drektig.

Har svært positive erfaringer med rotter. Jeg hadde dem i perioder da jeg ikke kunne ha hund. Her er de fire jentene jeg hadde da jeg studerte i utlandet: Jeg foretrekker jenterottene, de er litt mer livat og lukter mindre.

The waiting game... Det ble flere gode parringer, alle med ca 15 min heng. Jeg er nå i en fase hvor jeg tenker minst mulig hund og fokuserer på andre ting for å unngå å spekulere for mye i om Mackenzie er drektig eller ikke. Vi har UL booket til fredag 24. Når det er sagt, har jeg en OK magefølelse (selv om den har lurt meg før) - Mackenzie har en voldsom apetitt, stjeler det hun kan - og ved herpesvaksineringen veide hun 23,7 kg, hvilket er over en kilo over normalen. Selvsagt ikke "valpevekt", bare "apetittvekt". Hun er ca 3 uker på vei og jeg syntes jeg ser at hun endrer litt fasong. Hun har ikke kastet opp, men hun peste på morgenen idag. Sist parring veide hun 22,5 kg på samme tid etter parring. Hun gikk opp en kilo i løpet av det som ville vært drektighetstiden, men dette forsvant igjen i løpet av sommeren. Da er det bare å holde pusten i 12 dager til...

Haha! Dette var riktignok 20 år siden, men jeg husker hvor satt ut jeg ble. Syntes de passer til sånne navn.

Hadde en bekjent med en bedlington terrier som het Terje

Synd... Men lykke til neste gang!

Det var det. Første parring gjennomført nå med ca 10 min heng. Merket en markant adferdsendring på tispa i løpet av ettermiddagen/kvelden, så tenkte de fikk få sjansen før det var natta. Da lot ikke Brody seg be to ganger og de fikk en fin parring der Mackenzie stod som Dovre og en rolig, fin heng.

Lykke til!

Nei, tispa er billig, men av erfaring vet jeg at hun er billig lenge før og lenge etter eggløsning. Hannen flørter tilbake, men har ikke prøvd seg ordentlig. Tok ut en av de andre hannene i stad for å kryssjekke - han mente også det var litt tidlig. Han har jeg sett med så mange tisper nå at jeg stoler på ham. Dessuten er vulva fremdeles temmelig hard. Det burde imidlertid være ganske rett rundt hjørnet.

*dobbel*

Det blir simpelthen et definisjonsspørsmål om hva som er å "overdrive". Om det er slik at miljøskifte før parring eller før fødsel er uetisk, så er alle oppdrettere som har tisper ute på fôr (og som tar kull på disse hjemme hos seg) å betrakte som uetiske, da.

Jeg kan visstnok få kreft både av sol og kaffe, men jeg mener at jeg bare får takle det Seriøst, jeg forstår hva du prøver å si, men jeg er av den mening at litt får man lov til å utsette dyra for og ikke bare bedrive avl i en petriskål.

Jeg forstår hva du mener, men jeg mener også at det stresset som kommer i forbindelse med et udramatisk miljøskifte MÅ kunne takles av en avlstispe uten at det preger avkommene negativt på målbar skala. Agree to disagree.

Ja, det er mange typer og variasjoner av stress, men normalt stress er nettopp normalt og burde ikke være et hinder. På en måte blir det som å be en kvinne om å holde seg på sofaen hele graviditeten for ikke å potensielt ødelegge for barnet.

Jeg forstår egentlig ikke problemstillingen, jeg. Det eneste som kan fortelle noe om en leasingsituasjon er "moralsk innafor" eller ikke må jo ligge i den individuelle oppdretters bakenforliggende hensikt. Det er ikke nødvendigvis mer kynisk og puppymillisme å gjøre en kombinasjon der man leter fram to individer utenfor sin egen kennel enn å smelle sammen en tispe og hanne man har gående sammen i hagen fra før. Det går an å lease en tispe med tanke på en hanne man eier som man ikke har en passende tispe til, men det går likefullt an å lease en tispe man mener passer perfekt med en hanne som bor et annet sted. Jeg ser ingen automatikk i hva som er greit og ikke greit. En seriøs oppdretter er mer opptatt av spesifikke kvaliteter i individer og i linjer enn hvem som eier hvem. Jeg så en tispe i Canada nylig som jeg bare "Åh! En sånn avlstispe skulle jeg hatt! Noe tilsvarende får jeg ikke tak i hjemme." og spurte om mulighetene for å lease henne, hvilket eieren sa kunne være aktuelt. Min hundeinteresse er basert på et fundamentalt ønske om å bidra til rasens positive utvikling, derfor er leasing alltid en aktuell løsning for min del. PS. Tisper som ikke klarer et miljøskifte burde kanskje ikke gå i avl i utgangspunktet?

Studier viser at Relaxintest tatt før dag 30 har en ganske stor feilmargin på falsk negativ. Viser den positiv, er det derimot ikke noe å lure på (dog vil den vise positiv ved resorpsjon)

Satser på at det er en liten gjeng som koser seg der inne.

Sist gang jeg gjorde en kombinasjon, var jeg skråsikker på at tispa hadde tatt seg. Tre perfekte parringer og alle riktige tegn i ettertid. UL viste tomt, relaxintest viste negativt. Allikevel fikk man hele tiden håp ved å google suksesshistorier tross negativt resultat. Terminkvelden gikk tispa i valpekassa og gravde seg et rede. Det ble ingen valper, men man går gjerne helt til det siste med et håp om et lite kull og valper som har gjemt seg bak ribbein osv. Jeg håper du er en av de heldige, men det er ikke til å stikke under en stol at de fleste tisper som er tomme på UL er også tomme i virkeligheten.