Trulte70

Kan si kjapt hva jeg mener selv da Noe av "problemet" er ikke mangel på gode intruktører; når det arrangeres nybegynnerkurs, får instruktørene betalt for kurset. Etter kurset er det ofte interesse for faste treninger - intensjonene her er at alle skal hjelpe alle - men i praksis blir det at de med mest erfaring står en hel trening og hjelper de som kan minst... Personlig tror jeg det er en grense for hvor mange ganger dette er "gøy" for dem som blir gående som instruktører; i praksis instruerer man gratis, i tillegg til at man ofte ikke rekker å trene sin egen hund - uten at man har NOE igjen for det... Endel møter også sporadisk på trening, og da blir det enda mer demotiverende for instruktøren å måtte begynne på nytt hver gang - progresjon i treningen kommer som kjent med jevn trening, ikke skippertak

Jeg velger mine kamper Vi bor veldig landlig til, har megasvært hus, og folk ringer sjelden på - de går bare rett inn... Begge mine varsler med bjeffing når det plutselig står et menneske i gangen, og Dennis både snøfter og buster (og Emil tar selvfølgelig etter), men jeg er 100 % trygg på at de ikke er farlige! Folk de kjenner gidder ikke å bry seg om "truslene", mens folk som er relativt fremmede blir stående i gangen og vente til jeg kommer - helt genialt I en hundeflokk er det vel sånn at alle individene varsler, ikke bare de ranghøye???

Vi hadde en gjesteopptreden med eksteriørhunder på treningen hos oss, og det var fælt å se på; de var så lav i bakparten at bakknærne slo nedi mønet når de skulle over, og etter 2 passeringer, hadde de store smerter...Når de skulle over 1 meter hinder, holdt jeg ubevisst pusten, og det var veldig få ganger de kom seg over med apporten, uten å velte hinderet med bakknærne Argumentet til eieren var at hundene var for KRAFTIGE (som i for godt muskelsatt) og derfor ble for tunge...vel, de var 30 kg +/- og min boxer på 45 kg har GOD klaring både på hinder og møne... Det er forresten èn - 1 - god eksteriørhund som trener med oss, men denne er selvfølgelig ikke pen eller rasetypisk (ifølge eksterørfolket) Det er mange selskapsraser som er totalt ødelagt, men personlig synes jeg det er verre når man ødelegger bruksrasene - som Emilie sier; det blir som å fange en idrettsutøver i en forkrøplet kropp - hvor hjernen vil, men kroppen har ikke sjans Og jeg skal ikke engang BEGYNNE på hva jeg mener om avlen på boxer

Emil (boxervalp) har lammelser i bakparten og det slår mest ut i hasene...veterinæren min oppsummerte det vel egentlig ganske bra: "Dette er IKKE bra! Han går som en schæfer!" Og det er sant; han beveger seg som en eksteriørschæfer, og det er ikke normalt!

Slet med å finne en passende overskrift Saken gjelder Emil på 5 mnd...som er halvbroren til Dennis (samme mor) og som har en lammelse i ryggen som slår ut i manglende muskler, samt ujevn gange bak... Dennis var - som valp - en veldig daff type og jeg måtte jobbe med å få ham opp i såpass intensitet at han ble trenbar...godbiter vil han ikke ha, så det er kamplek som gjelder... Nå er han 2,5 år - VELDIG fin og intens på trening, gjør det han skal og sover som en stein når han kommer hjem Emil...ja, hva skal vi si om Emil da!? Emil har blitt for lite trent - delvis fordi han er syk og delvis fordi det er lite motiverende å trene en valp som kanskje må avlives... Nå har vi imidlertid innsett at han ikke kan gå som maskot her hjemme, og startet litt trening...Emil trenger IKKE dras opp i intensitet! Han er MER enn klar fra han kommer ut av bilen, og i pausene gir han høylytt uttrykk for at bilen ikke er godtatt når han vet at vi er på trening (eneste stedet han bæljer) - han kan trenes 20 minutter i strekk, uten å vise tegn til at det er nok - han blir aldri lei av å trene, og når vi kommer hjem er han overhodet ikke trøtt! Samme når vi går spor eller trene andre konsentrasjonsøvelser - han er alltid klar for mer... Egentlig er det gøy å trene en sånn hund - han er overhodet ikke stresset i hverdagen og får masse mosjon (samme turene som storebroren) - men jeg tror ikke det er normalt?? Kan nerveskaden i ryggen gjøre at hodet ikke virker som det skal?? Teit sagt, men saken er at jeg aldri ser ham trøtt (som i sliten) - enten det er tur eller trening... Er dette noe jeg bør nevne for veterinæren på neste kontroll??

Jeg har hatt en bunke med omplasseringshunder, men kan trygt si at heretter kommer det kun valper inn i huset...og OM jeg skulle tatt til meg en hund, så hadde det blitt en fra Norge (som de foregående)

Virker som dere har tenkt godt igjennom dette

I utgangspunktet kan man jo avle på hva det skulle være...men til syvende og sist er det kjøperne som "bestemmer" hvorvidt sluttproduktet er attraktivt... Ser stadig vekk "oppdrettere" på Finn.no som annonserer valper de ikke får solgt - hovedsaklig fordi kullet ikke oppfyller kravene til rasen/raseklubben... Personlig hadde jeg ikke kjøpt jakthund etter foreldredyr som ikke hadde jaktpremiering, men det høres ut som dere har veid nøye for og imot, så da ønsker jeg dere lykke til med familieforøkelsen

Lurte akkurat på det samme, siden jeg kom over en annonse i dag på 5 uker gamle LEVERINGSKLARE schæfervalper

Ja, det er mye det samme...men ofte er det sånn at hundene tilsynelatende gjør seg ferdig med hvert moment og avreagerer...men etter testen ser man at hundene fremdeles er berørt og har gjenstående redsel...jeg ser stadig vekk hunder som har gjort gode MH'er og allikevel er synlig berørte ETTER testen (siden jeg som oftest ordner med alt av papirer, får jeg sett hundene både før og etter testen)...

Og begge kan være rette Råd gitt over nett (uten at man har sett hunden) må tas med en klype salt Om det er aggresjon, vil Ida's råd antagelig hjelpe, men for meg høres det ut som usikkerhet, basert på hvordan hun forklarer situasjonen...

Jeg vil ha en hund som er håndterbar av fremmede, men ikke nødvendigvis oversosial. Den må ha godt grep og god lekelyst. Den kan gjerne reagere på de forskjellige momentene, men skal avreagere kjapt, og ikke ha noe gjenstående redsel. Eneste jeg ikke vil ha noen redselsreaksjon på, er skuddet... Jeg godtar noe trusseladferd, men på MH (unghundtest) vil jeg ikke ha så mye alvor bak den Dennis gjorde en veldig bra MH, bortsett fra avstandsleken (ifølge dommer, hehe) - han var lite interessert i å leke med en fremmed person langt nede i skogen, så han løp ned og sjekket forholdene, og returnerte...JEG var superfornøyd, siden jeg gjerne vil ha en hund som kun leker når jeg som fører styrer leken

Det er antagelig usikkerhet...hadde det vært aggresjon, ville mest sannsynlig den andre hannhunden svart... Ikke press ham, la ham få litt rom rundt seg og ikke fokuser på det som noe problem

Det er da naturlig!? Emil er inne i en onaneringsperiode nå (var 5 mnd på torsdag som var), og husker Dennis hadde seg noen hyrdestunder alene i samme alder...unger går også gjennom sånne perioder

Hvis du ser at det plager den andre hunden, hadde jeg avbrutt...om den andre ikke ser ut til å bry seg, ville jeg latt dem holde på...inntil en viss grense... Det er ingenting hunder gjør som er bare lek...alt de gjør er forberedelser til voksenlivet Så når hunder leker, trener de egentlig på å slåss, når de løper etter hverandre og "jager" trener de egentlig på jakt osv... For mye av den slags trening kan gjøre at det koker over i hodet på hunden - hvor lett dette inntreffer avhenger av rase, individ osv. Min rase (boxer) er valp i hodet hele livet...samtidig er det endel alvor i dem når de setter kreftene til...så mine leker ikke MYE med andre hunder, og med èn gang jeg ser antydning til at de begynner å måle krefter, så avbryter jeg leken... Med en whippet hadde jeg antagelig latt strikken strekkes litt lenger