Da har vi vært ute og nulla på svensk blodspor, og det er det dårligste sporet jeg har gått i hele mitt liv. Vi har nulla før vi, det er ikke det, men da er det evnen det har stått på. I dag var det viljen. Eller, hun begynte på sitt sedvanlige entusiastiske vis, men allerede i ruta fikk hun problemer. Mulig det er noe vi burde ha trent litt på? Vi ble guidet videre på sporet, og hun gikk tidvis bra, før hun begynte å gå bakspor, og til slutt streika helt. Kanskje det var varmen? Ukjente lukter? Nytt terreng? Jeg kunne sikkert funnet på tusen unnskyldninger, men gjort er gjort, og vi reiser hjem med en null uansett. At jeg også valgte å bryte det siste sporet vi gikk i fjor hjelper ikke på akkurat... Om to uker skal vi til pers igjen, da på "hjemmebane", så det gjenstår jo å se om jeg fortsatt har sporhund i det hele tatt.