Wilhelmina

Ja, legger jeg sporene selv er det jo greit, da stopper jeg henne. Det er på prøve vi sliter... Jeg lurer rett og slett på at vi må gå noen skritt tilbake i treninga til hun er mer stabil på blod, også kan jeg kanskje be dommer på prøve stoppe oss umiddelbart hvis hun slår over på ferskt sånn at hun ikke får forsterket det noe mer. Vi nuller vel da, men det gjør vi jo uansett når hun holder på sånn i sporet

Vi har hatt store problemer med blodspor denne sesongen, ettersom frøkna gjerne vil gå tre-fire ulike spor samtidig... Særlig ferskspor (først og fremst elg) er brått blitt veldig mye mer spennende enn blod, selv om hun aldri har fått belønning for å gå ferskspor. Dette sporet gikk vi i går - motivasjon og arbeidsvilje var det ingenting å si på, og når hun nå bare tok seg sammen gikk hun veldig fint. Men jeg klarer altså ikke å se at hun går over på andre spor, for meg ser og kjennes det helt likt ut nesten samme hva hun sporer. Hvordan får jeg henne til å velge blodet? Jeg tenker jo at det sannsynligvis ikke har nok verdi for henne, men hun får allerede både vafler og leverpostei i sporslutt så jeg aner ikke hvordan jeg skal få henne til å synes at blod er best i verden

Nå vet ikke jeg hvordan du lever, og jeg er stengt tatt ikke så engasjert i dette temaet at jeg har gjort meg opp meninger på detaljnivå. Jeg vet bare at jeg har valgt å ikke få barn på et grunnlag som andre (de fleste?) ser ut til å synes er helt uproblematisk. Andres valg er jeg egentlig ikke så veldig opptatt av, jeg bare registrerer at det strider imot det som er åpenbart i mitt hode. Det er ikke dermed sagt at jeg tror sitter på fasiten.

Det er jo helt drøyt Men jeg tenker vel at det er en vesentlig forskjell på å aldri bli født, og på å ønske at man var død?

I mitt hode er det helt åpenbart at ting som helse og økonomi skal være på plass før man setter barn til verden, men det er tydeligvis ikke alle som tenker sånn.

Giddalaus, noen som orker å komme innom og bade dyret? Hun har vært og gått spor i myr i dag, og lukter deretter

Jeg måtte faktisk google artikkelen før jeg skjønte hva det var snakk om

Handler stort sett på Coop eller lignende, godt mulig innvandrersjappene er rimeligere så jeg får ta en tur dit

Det eneste jeg har funnet som fungerer for meg er quinoa, men det er jo så dyyyrt...

En cavalier-oppdretter kommer med følgende påstand: "Både NCK og NKK må få tillatelse av både FCI, den engelske kennelklubben OG den engelske cavalier klubben til dette." Stemmer det?

Supert, da har jeg gjort mitt for miljøet

Hvilke karbohydrater spiser du? Jeg prøver også å holde meg unna rask karbo, men magen min liker ikke store mengder grønnsaker

Jeg tok lappen og kjøpte bil utelukkende fordi jeg fikk hund. Det er rett og slett ikke gjennomførbart å gå på kurs, treninger og delta på stevner uten bil. Så ja, jeg kommer til å fortsette å ha bil og jeg bryr meg ikke et brøkdels sekund om at det eventuelt er egoistisk. For meg handler det om bevegelsesfrihet og livskvalitet.

Jeg tenkte mest i forhold til selve paringen osv, er det fysisk forsvarlig å kombinere en hund på 6 kilo med en på 22?

Markiesje-folket hadde nok uansett aldri blitt med på det, de har jo jobbet i mange generasjoner for å gjenskape rasen så frisk som mulig og selekterer knallhardt mtp. helse i avlen. Rasen selges vel ikke utenfor Nederland i særlig stor skala enda heller.

Helse er i alle fall førsteprioritet på rasen, gemyttet vet jeg ikke så mye om (men det er en spaniel-type, så forhåpentligvis "spanielsk").

Min fikk problemer med å gå opp trappa og hoppe inn i bilen. Da var hun 4 år og ble røntget til grad D. Ingen symptomer før det.

Burde kanskje sagt gemytt og egenskaper. For min del er 10 kilo hund maks så der stryker GD ganske hardt

Lydsensitivitet kan absolutt være et smertetegn ja.

Nettopp. Det er forskjell på hva som er mulig i teorien og hva som er gjennomførbart i praksis. Red: Men hvis vi nå skal tankespinne videre ang. potensielle krysningsraser - hva med Markiesje?

(Beklager dobbeltpost ) Nei, og det er grunnen til at dette dessverre aldri kommer til å skje. Hjemlandet er tydeligvis fast bestemt på å kjøre rasen i grøfta for enhver pris.

Veldig mye av det samme jeg tenker Akkurat det med at de går overens med alt og alle er superviktig for min del. Jeg kunne aldri hatt en hund som for eksempel var samkjønnsaggressiv eller hadde andre lignende issues som måtte tas hensyn til i det daglige. I tillegg er cavalieren godt brukandes i mange typer hundesport, noe som er viktig for min del. Utseendet kan jeg allikevel styre meg for, i alle fall de som (etter min mening) er for ekstreme i typen (det vil si de fleste ) .

Enig. Har alltid ment at engelsk springer kunne vært en fin kandidat, men hvordan blir det mtp. størrelse? Og jeg er helt uenig i at gemyttet på cavalieren ikke er unikt, hadde jeg kunne fått det samme i en annen rase så hadde jeg aldri valgt cavalier. Jeg har hatt denne diskusjonen mange ganger tidligere, og når jeg da ber om forslag til alternative raser med tilsvarende gemytt blir det mistenkelig stille i andre enden...

Interessant! Men jeg lurer veldig på hva man tenker å krysse med? Noe av det som gjør cavalieren til en cavalier er jo gemyttet, så jeg er litt i tvil om det faktisk vil være en cavalier som kommer ut på "andre siden". Uansett veldig spennende!

Min var jo en sånn "skrapvalp". Halvparten så stor som søsken og måtte flaskes opp. Men så lenge hun garantert ikke går videre i avl ser jeg ikke noe galt i å hjelpe. Når det er sagt - hva om hun viste seg å være en 100% frisk hund uten en eneste plage, med tanke på at dette er en rase som sliter med helsa? Kunne det vært forsvarlig å avle på henne da? (Hypotetisk spørsmål, det har aldri vært og kommer aldri til å bli aktuelt.)