Wilhelmina

Nå vet ikke jeg hvordan du definerer "straff", men for meg er det noe ekstremt negativt og hunden min "slipper unna straff" fordi jeg ikke behandler dyr på den måten.

Hvis det er lysten som er drivkraften; go for it og lykke til. For all del. Jeg har bare vanskelig for å tro at de som tar betalt for å selge ræv først og fremst gjør det fordi de har så innmari lyst.

Ja, det er ikke uten grunn at engelsk springer står mer eller mindre øverst på ønskelista Hadde de bare vært bittelitt mindre...

Frisk. Lykkelig, glad og snill, ingen mentale brister eller issues som må tas hensyn til i det daglige. Trygg og stødig. Absolutt ikke lydsensitiv eller på andre måter reaktiv/følsom mtp. lyd (har vært igjennom noen år med lydfobihelv***, aldri mer). Minimalt med bjeffing. Førerorientert, massevis av entusiasme og arbeidsglede, men også en god avknapp. Mer konkret, en god spor- og søkshund, ettersom det er den type aktivitet jeg liker best. Utseende, tja... Langhåra vorsteh på 10 kilo hadde vært noe

Ja jeg synes det er kjempetrist at noen må leve sånn. Jeg er aldri så glad for å være singel som når jeg ser venner og bekjente i dårlige forhold som de av praktiske årsaker bare må fortsette å leve i.

Hvis 'Anne' har lyst til å gå ut og ligge med random people for moro skyld tar hun vel ikke betalt? Det er når penger blir drivkraften jeg har et problem med det, for da er det ikke "frivillig" i mitt hode.

Det vil vel alltid ligge en form for "tvang" bak (som regel en økonomisk nødvendighet), og dermed blir det aldri greit i mine øyne.

De gamle er eldst MIn elskede 99-modell gikk gjennom med 0 på alt, men så tar jeg EU-kontroll på mitt faste verksted, så hvis noe er galt kan de skylde på seg selv Kjører rundt med ett lys for tida, rota litt rundt under panseret for å prøve å finne ut hvor lyspærene sitter men jeg vet ikke hva jeg ser etter engang Tror jeg må kalle inn litt assistanse...

Samme her. Min sier aldri fra - jeg lufter henne lenge før det blir nødvendig.

Da jeg var liten tok bestefaren min meg med i "dyrehagen" både titt og ofte, og det var noe av det morsomste jeg visste. Etterhvert som jeg ble eldre gikk det sakte men sikkert opp for meg at det ikke var noen dyrehage i det hele tatt, det var en forskningsstasjon

For min del var valg av rase utelukkende på grunn av gemytt og egenskaper (da anser jeg størrelse også som en egenskap). Jeg liker strengt tatt ikke cavalier-utseendet noe særlig (bortsett fra min da, hun er verdens vakreste så klart ). Skulle jeg ha valgt etter utseendet hadde jeg endt opp med saluki eller vorsteh. Eller kanskje doberman.

Kanskje jeg bare har vært heldig da. Når jeg tenker meg om var det ei venninne (av den typen som mener at å få barn er selve meningen med livet) som begynte å antyde at nå måtte det snart bli min tur osv, men hun klappa heldigvis igjen da jeg spurte om det hadde klikka fullstendig for henne. Fra familien har det aldri vært nevnt med et ord at jeg "må få barn", men jeg var såpass ung da jeg mistet besteforeldrene mine at da var det ikke et tema fra den kanten. Kanskje jeg hadde fått høre det noen ganger hvis de fortsatt hadde levd, hvem vet. Mamma er muligens litt spesiell, både jeg og søsteren min er vokst opp med å få høre at mann og barn er helt unødvendig Det jeg derimot har hørt mye av er "du kommer til å ombestemme deg når du blir eldre". Eh, nei. Jeg tror jeg kjenner meg selv best, og det kommer aldri til å skje. Garantert. (Jeg inngikk faktisk et veddemål for ca. hundre år siden om akkurat det, så noen skylder meg en grei sum penger ) Ellers omgås jeg stort sett bare hundefolk til daglig, og der er det vel ganske 50/50 om man har barn eller ikke. Aldri vært et tema om folk vil ha barn, tror faktisk ingen av oss synes andres valg på det området er spesielt interessant.

Nesten så jeg ikke tør å si det høyt i frykt for å jinxe det, men nå ser det ut for at vi får hundesvømming her fra november av

Arv og miljø er jo spennende greier. Det ble gjort et forsøk på mus som ble utsatt for elektrosjokk knyttet til en spesiell lukt. Det viste seg at avkommene deres, som aldri hadde opplevd dette, også fryktet denne lukta. https://www.newscientist.com/article/dn24677-fear-of-a-smell-can-be-passed-down-several-generations/

Jeg har vel egentlig lagt alle valpeplaner på is, meeeeen hvis det mot alle odds blir noe av cavalier-krysningsprosjektet stiller jeg meg først i køa (litt avhengig av hva det blandes med da).

Det er nok der hovedproblemet ligger

Nei det er jo slettes ikke sikkert det er derfor hun er blitt så interessert i ferskt, vanskelig å si hva som foregår inni det lille hodet hennes Men vi har trent mye slep med skank i vår, og det har virkelig gått i dass denne sesongen. Så det er liksom den eneste variabelen som har vært annerledes i år. Nå er det et forslag om å skille ettersøksgodkjenninga fra konkurransespor, og i konkurranser vil de ha inn slep med skank i tillegg til blod. Så det kan jo bli interessant

Nå kom jeg jo på at jeg skrev semesteroppgave om overbefolkning i ex.phil. Husker jeg fant en interessant liten bok med ulike perspektiver, hva var det den het tro...

Blæ, fikk opp en underskriftskampanje på face, skal la vær å gå i detalj men nå får ikke jeg sove i natt

Jeg må slutte med snap tror jeg, nå har jeg lyst på setter også

Uff, det er jo ikke greit

Jeg tror det var verre for tidligere generasjoner, da var det i hvert fall opplest og vedtatt at den eneste måten å bli et fullstendig og vellykket menneske på var å gifte seg og få barn. Nå i individualismens tidsalder er det kanskje litt mer sånn "anything goes". Personlig har jeg vært veldig tydelig på at barn er det absolutt siste i verden jeg vil ha, og da holder folk stort sett kjeft om den saken. Heldigvis.

Det verste av alt er at jeg vet godt at det kan være vanskelig å få hunder til å gå kunstige blodspor igjen når de først har fått smaken på ferskspor, men så langt tenkte jeg ikke mtp. slepespor med skank... Eneste grunnen til at jeg begynte med det var at vi skulle gå prøve i Sverige, og der sleper de... Men det var naturligvis helt unødvendig å trene på, det innser jeg nå. Den etterpåklokskapen altså

Jepp, vi gikk prøve nå i helga og da ville hun bare ut etter elg. Ifølge dommeren hadde hun full kontroll på blodsporet (han kommenterte at hun var innom og "stempla" hver gang hun kryssa det), hun bare gidda ikke å gå det...

Jeg tror egentlig ikke det, hun går veldig fint på spor som er 20+ timer, så jeg har tenkt det motsatte, at kortere liggetid blir så lett at det er "kjedelig". Ikke umulig. I tillegg har vi trent mye slepespor med elgskank, så det kan godt være at hun har fått det for seg at det er elg hun skal følge? Ikke vet jeg... Vi har ikke hatt dette problemet tidligere, det er fjerde sesongen vi går prøver nå og hun har vært mye mer stabil tidligere (da har utfordringa vært for høyt tempo).