Bård

Ja, vi "duller" mye med hundene i dagens samfunn. Om det er for mye eller for lite gidder jeg ikke å ta stilling til. Jeg ser det på som en naturlig konsekvens av at vi generelt sett "duller" mer med alt i den moderne verden. Vi duller mer med unger, duller mer med oss selv, duller mer med de eldre, og vi duller til og med mer med bilene våres. Vi duller, eller dulles med, mer i skole og på jobb. Aldri har vi hatt så god råd som vi har nå, og aldri har presset (eller er det bare anledningen?) til å bruke de pengene, kjøpe dyre klær og "gadgets" til barna, til oss selv og til om med til husdyr. Om dette er en bra eller dårlig ting vet jeg ikke, men det er sannsynligvis en mye mer nyansert svar enn "ja" eller "nei". Det man vet, er at siden tidenes morgen da menneske hoppet ned fra trærne og tok beina fatt har alt vært bedre før. Personlig så kjøper jeg det "beste" (og ofte dyreste) til hundene mine, for jeg vil at de skal ha det bra, eller optimalt, som kanskje er ett bedre ord. Om dette er dulling eller ikke gir jeg litt beng i, så lenge JEG er fornøyd med det jeg ser jeg får igjen for de ekstra kronene det koster å "optimalisere"hverdagen til hundene mine.

Som sakt; det var bare eksempler for å få frem ett poeng. Det er som sakt ingen fasit, men det er helheten som er viktig og det å kle seg etter vær, vind, føre og aktivitet. Personlig så tar jeg heller med en ekstra ullgenser og har det behaglig når jeg er ute, i stedet for å gå å svette i en parkas - satt på spissen. MEN, dette er smak og behag.

Og jeg som synest at Kuma har mye pels. :S

For å ikke snakke om hvor god trim det er! Man finner ikke mye bedre "naturlig" trening enn måking (eller seagulling som det heter på engelsk).

Dette er ikke så veldig selvforskyldt, men viser hvordan hunder lærer å lese oss: Vår forrige hund Boris, lærte seg ALLE navn vi hadde på tur og mat. Var det rundt middags - eller turtid så kunne vi ikke si de ordene uten å ta konsekvensen av det, så da byttet vi til "t" og "m", men det tok ikke lange tida før han fant ut hva dette var også. Og når han fikk ferten på at det var enten mat eller tur å få, så var det bare en måte å få han rolig igjen; gi han mat eller tur. Etterhvert som han ble eldre lærte han å lese meg noe helt sinnsykt bra. Jeg kunne sitte HELT stille i sofaen og se på TV, og så plutselig kunne Boris begynne og stresse rundt. Da hadde jeg gjort den store synden i å tenke på om man kanskje skal gå en tur etterhvert. "Tenkte du på tur nå?" var standardspørsmålet fra samboer da dette skjedde. Og det var bare meg han klarte å lese på akkurat denne måten.

Her er det så mange variabler at det er umulig å gi noen fasitt. Bomull er helt ypperlig det, så lenge det ikke blir vått. Ull varmer selv om det er blitt vått, våt bomull varmer ikke. Dersom begge er tørre er det ingen særlig forskjell. Fleece og andre tekkniske materialer er i så måte ett bedre alternativ til bomull, selv om det heller ikke varmer dersom det blir vått, men de tørker meget raskt. Poenget med hele det første innlegget, den første delen iallefall, var att store og tunge jakker og parkaser gir en liten fleksibelhet og er for varme dersom man forventer å få litt puls. Startvarmen er allerede høy nesten uansett temeperatur og det man måtte ha under, så det er sjeldent ett alternativ å ta av seg klær.

Ja og nei. Hadde man hatt noe fukttransporterende under og ull, så hadde det vært en del bedre. Men man hadde fortsatt blitt for varm, og er du varm og går rundt og svetter så bruker man mye energi man ikke trenger å bruke. Og skal man gå langt er det ingen som gidder å gå rundt å svette hele turen, og svetter man nok så hjelper det ikke å ha fukttransporterende undertøy heller. Selv uten ull under så er sånne jakker laget for så ekstreme temperaturer at det ikke er brukervennlig i vanlig norsk klima (da snakker jeg om turgåing). For 99% av alle turer så slipper man unna med litt ubehaglighet i form av varme og svette, for dette er relativt korte turer i nærområdet. Er de langs landeveien så slipper man nok å bli for varm også. Men den gangen man skal gå litt lengre, kanskje i kupert terreng med litt snø, så er det ikke noe særlig å gå å svette i timesvis. En ting er at det er ubehagelig, en annen ting er at man blir dehydrert og gjennomvåt og da er den virkelige faren, hypotermi, mye nærmere. Eksemplene var uansett ment som en ekstremversjon av det mange gjør feil i vinterbekledningen. Er det kaldt ute, så skal man ha på seg så mye, tykke og varme klær som mulig - det var det jeg lærte da jeg var liten iallefall. Så feil kan man ta.

Det er Zoidberg, jo!

Nei, jeg ordla meg akkurat sånn som jeg hadde planlagt. Hvis du ikke ser forskjellen mellom å laste ned en mp3 "ulovlig", og det å drepe noen - for å ta det mest yttergående eksempelet, så har du problemer. Hvis du skal lese og tolke alt ordrett uten å legge et gram av skjønn til, så har du ingen ting på et internettforum å gjøre.

Nei, du har ikke lov å laste ned noe. Om du har en CD eller et spill som ikke fungerer, og hva reglene sier om det aner jeg ikke. Men jeg vil tro at du fortsatt ikke har lov å laste ned, da man gjerne "deler" det man laster ned med andre - iallefall mens man laster ned. Å streame filmer åpent på nettet mener jeg er fult lovlig, så lenge siden ikke har noe medlemskap eller noe slikt. Da er det siden selv som gjør noe ulovlig i tilfelle, og du deler ikke dette innholdet videre med andre. Men er du nysgjerrig på en artist så er det andre måter å sjekke det ut enn å laste det ned. Youtube har det meste av utgitt (og ikke-utgitt) musikk. Og så har du sider som grooveshark som er en internettversjon av Spotify/Wimp. Når alt det er sakt, så er sjangsene for å blit tatt for å laste ned noe forsvinnende liten. De ekstremt få som blir tatt, blir tatt for å dele innhold. Så last ned med god samvittighet!

Det er nok individuelle forskjeller ute og går, men i min begrensede erfaring så er det lettere å regulere vekt ved V&H kontra tørrfôr. Min forrige hund hadde samme type forbrenning som TS's hund og kunne ha et par kilos forskjell på vekta innenfor en måndes tid - alt etter aktivitet og fôringsmengde - og det er mye for en hund med idealvekt på 16-17 kg. Dette så vi først da vi byttet til V&H. Før det mener jeg å huske at han var kronisk litt smålubben ved å gå på tørrfôr, og da nesten uansett fôringsmengde. Lizzy, ambullen vår, trenger betydelig mer enn de veiledene 2% av kroppsvekt om dagen for å holde på vekta. Shibajenta Kuma trenger mindre enn 2% V&H. Dette kan nok kanskje ha med at nakenhunden Lizzy bruker betydelig mer energi på å holde på kroppsvarmen enn pelsdotten Kuma.

Lethal Weapon

Det er en kjentmannssak at å kle seg lagvis er det beste alternativet når det er kaldt ute. Har mann en Canada Goose-jakke så har man ikke så veldig mange alternativer dersom man ikke skal stå stille hele tiden mens man er ute da. Det er en ganske lite fleksibel løsning mot kulde i en vanlig norsk vinter. Dette er en jakke som er laget for å gå i de mest ekstreme miljøene man har, og da blir det overkill å ha en sånn jakke i fastlandsnorge. Bekledingsleksjon 1.0.1 Eksempel 1: Scenario: -20 grader, ut på tur med hund i vanlig tempo langs vei. Bekledning overkropp: T-skjorte, bomullsgenser og Canada Goose Konklusjon: Dette vil nok gå supert, da det er kaldt ute, og det er en aktivtet i moderat tempo. Eksempel 2: Scenario: -20 grader, ut på tur med hund på fjellet med mye snø. Bekledning overkropp: T-skjorte, bomullsgenser og Canada Goose Konklusjon: Dette blir fort veldig varmt! Men man kan ikke kle av seg heller, for da blir det alt for kaldt! Og når man tar en pause, så begynner man å fryse etterhvert fordi man har svettet og er våt, og bomull som er vått er uduglig mot kulde. Eksempel 3: Scenario: -20 grader, ut på tur med hund på fjellet med mye snø. Bekledning overkropp: Fukttransporterende overdel, lett ullgenser/frotè, pustende skalljakke. Med i sekken; en tykk ullgenser. Konklusjon: Dette blir veldig kaldt, men bare de første minuttene. Er det for varmt; fjern lett ullgenser. Er det for kaldt; bytt lett ullgenser med tykk ullgenser eller ha tykk ullgenser utenpå. Ved pauser, ta på tykk ullgenser. NB! Det er viktig at dette ikke blir for trangt. Det skal idelt sett være litt luft mellom de forskjellike plaggene. Luft er faktisk isolerende! Har du tettpakka bekledning så får du kulda mye nærmere huden. Den vanligste feilen folk gjør (meg selv inkludert) er å ha på seg for mye klær når man skal ut på tur. Skal man bare gå en liten tur så spiller det ikke noen rolle om man blir litt svett og varm, men dersom man skal gå langt kan dette være kritisk. En tommelfingerregel er at dersom du er varm allerede før turen begynner (etter noen minutter ute selvfølgelig), så har du på deg for mye klær. Et annet moment er bruk av lue, votter (og sko). Spesielt bruk av lue er en super måte å regulere varme på. Svetter du på overkroppen - ta av deg lua. Fryser du - ta på deg lua. Tilsvarende med votter, men den største delen av varmetapet har man på hodet. Et godt par sko er kanskje det viktigste klesplagget man har. En god vintersko skal ha en tykk såle som isolerer godt fra bakken, tåle store mengder vann/snø over tid før den tar dette inn (her er vedlikehold veldig viktig!) Har man først blitt kald på beina, er det veldig vanskelig å bli varm igjen. NB! Samme regel for sko/støvvel gjelder enda mer enn ved resten av kroppen! En trang sko har ikke bare null luftisolasjon, men kan også gi dårlig blodgjennomstrømning til føttene - en trang sko gir kalde føtter. Har du intensjoner om å være ute i tosifret minusgrader over tid så pass på at du har plass til en tynn sokk, en ullsokk samtidig som du har plass til å bevege føttene (men ha også i bakhodet av skotøy generelt sett utvider seg litt mens du går de inn.) Nå skreiv jeg alt for mye og det aller, aller meste (eller alt?) var OT.

Det er veldig typisk norsk å ikke gjøre det, iallefall! Jeg prøver å være "flink" til å si hei til de jeg møter på - iallefall når jeg er utenfor allfarvei. Som regel er det jeg som hilser først, og da får man ofte et litt stresset "hei" tilbake, da vedkommende ikke hadde tanker om å hilse på meg. Og så er det forskjellige grader av allfarvei; er det en relativt trafikkert sti eller skogsvei så hilser ikke folk like hyppig, men dersom man møter noen på en øde fjelltopp så er man plutselig tilbake på hilsern. Kanskje det er litt sånn "hei, vi er begge friluftmennesker og derfor skal vi hilse" - litt sånn det er med motorsykkelister og trailersjåffører. Dette med hilsing på kjente og ukjente er egentlig ganske rart, og litt situasjonspreget. Er man for eksempel på butikken, og møter noen kjente så hilser man første gangen. Men dersom man møter på samme person flere ganger i samme handlerunde blir det litt merkelig (men kanskje dette bare gjelder meg?) Og så har vi de vi er på hils med i syden (eller på ferie da). Kanskje en bekjent av en bekjent av en bekjent, eller naboen syv hus nedenfor, eller en som gikk på samme barneskole som deg og da gjerne i ett par steg over eller under din klasse. Folk som man aldri hadde hilst på dersom man hadde sett de på butikken, kan man plutslig hilse på og til og med slå av en prat med dersom man møter de på ferie (kanskje helst utenfor norges grenser.) Tilbake til tittelen; dama er IKKE en utpreget hilser på tur, og blir nesten litt flau over at jeg skal si hei til alle vi møter på. Jeg hilser ikke alltid; hvis jeg går tur med to hunder alene er det som oftest nok å tenke på når vi skal passere noen på en smal skogssti. Hva gjør du når du møter på folk på tur, og hva er ditt inntrykk av hilseetiketten blant det norske folk?

Timberland har faktisk mye bra sko. De er kanskje litt "fine" for å gå i skog og mark, men som hverdagssko på vinteren er de supre! M77 er for øvrig helt greie sko, men ikke noe mer. Det positive er at et par varer i mange, mange år og trenger bare litt kiwi for å holde seg "pene". Det negative er at dette er jo bare skinn, uten noe som helst foring så uten tjukkeragger og gode såler i bunn så blir det veldig kaldt! I tillegg så er de ubruklige i snø over lengre distanser da de fort tar inn en hel del fuktighet. Men du kan jo så klart koste på deg et par av forsvarets skopose, hehe. Det ser rart ut, men det fungerer faktisk helt supert! M77+Skopose er en uslålig kombinasjon.

JO! Min mor gjør det Sirupsaus! Pinnefett/vann, mjøl og sirup troooor jeg. NOM! Ellers så har familien min fast regime: Julaften/Nyttårsaften: Pinnekjøtt og Svinemør (en sunnmørsgreie stort sett) med sirupsaus, poteter, gulerøtter, rødkål, surkål og kålerabistappe. 1.Juledag/Nyttårsdag: Kalkun med viltsaus, ris, poteter, gulerøtter, tyttebærsylte og valdorfsalat. Hva er forresten greia med svisker i kalkun (stuffing)??? Før hadde vi alltid grøt tidlig på julaften, men det har gått bort. Ellers er det ingen faste desserter, det er som oftest en salig blanding av bløtekaker, småkaker, fromager, andre kaker og mye annet snacks som gjør at en er 100% mat - og dessertlei når jula er over. Hos svigers er det ribbe på julaften og pinnekjøtt på nyttårsaften trooor jeg. Og fast julelunch første juledag.

Clue sier "avgiftsoverføring ".

ALT for mye! Man blir ikke rik ved å ha hund (med mindre man heter Drøbakk Hundehotell).. Jeg tipper vi ligger på en tusenlapp i månden på det som kan avskrives på faste utgifter. Det som er dyrt, er innkjøp og fornying av utstyr (og ikke minst innkjøp av hund!), men når man skriver av dette pr månded så blir det jo veldig lite. Siden vi kjøpte Lizzy i høst for x antall tusen, så har vi kjøpt kløv til et par-tre tusen, dekken til en tusing, og trekksele til en tusing. Men nå satser vi på at de største utgiftspostene er ferdige for en stund.

Pun alert!

Takk for at du deler, og at du belyser flere sider av saken! Det er sjelden at verden er i svart/hvitt.

Wienerpølsemedvaniljeisgrillkrydderogketchup! *NOMNOMNOM*

Jeg syns nesten han så litt smålubben ut. Til å være ulv iallefall. Og pelsen var også litt for bra etter det jeg har sett tidligere. Men for all del, jeg er langt i fra en ulveekspert, og i og med at en rekke eksperter har vært inne her, så er det nok ulv. Sikkert en overklasseulv som går med canada goose store deler av året for å ikke møkke til pelsen.

Hva er greia med å synest at dette er et problem lurer jeg på. Jeg synest det er flott at noen åpner opp hjemmet til noen som ellers måtte sittet alene hjemme på det som er årets viktigste sosiale samling for veldig mange. Og selv om veldig mange synest at det er helt OK å sitte hjemme alene, så betyr ikke det at dette er en negativ, mediskapt greie. Og husk, dette er folk som ikke har familie og eller/venner i det store og hele, og dermed er alene i store deler av året ellers. Det er en viss forskjell på å selv velge ensomheten, og det å være ensom.

Her er noen sånn generelle tips når du skal handle bil, og da spesielt på budsjett: Sjekk servicehistorikk (enten spørr eier, eller sjekk selv i serviceheftet til bilen dersom du skal prøve den). En bil som har vært på service når den skal vil sannsynligvis være i mye bedre stand enn en bil som bare har blitt skiftet olje på i ny og ne. I samme sleng kan du sjekke og spørre om hvilke reperasjoner den har hatt. Har den f.eks bilen byttet motor, og averteres med "ny" motores kilometerstand så skurrer det litt hos meg. Sjekk tilstand på sommer/vinterdekk. Dette er en lei utgift dersom man plustlig må ut med en, alt fra 3000 - 10000 kroner, i dekkutgifter (avhengig av kvalitet og dimmensjoner på dekk - "større" dekk er generelt sett dyrere.) Sjekk førstegangs registrering i Norge. Altså, sjekk om det er bruktimport (dette kan du gjøre med å bruke reg-nummer på bilen og sjekke på vegesenet sine nettsider). Jeg mener å ha lest for litt siden att ca 50% av alle importerte biler (og selvfølgelig noen som ikke er importert også) har fått trikset med kilometertelleren. Disse importbilene kan også være litt "svakere" med tanke på norske vinterforhold. For all del, det er ikke feil å kjøpe bruktimport - men pass på at det er seriøse folk som selger. Sjekk neste tid for EU-kontroll. Dette er spesielt viktig når man har en eldre bil, da disse sjelden går igjennom en EU-kontroll uten feil. I ditt tilfelle, så ville jeg ikke kjøpt en bil som har under ett år igjen før den skal inn på ny kontroll. Dess lengre dess bedre, men maks for biler eldre enn 5 (?) år er 2 år og noen månder. Vær grunding når du prøvekjører bilen. Få med noen som har litt peiling på bil når du skal prøvekjøre. Gå over og sjekk nøye for rust (selv om dette ikke er viktig for deg, så kan det faktisk gå på sikkerthet og være noe du må fikse på en EU-kontroll - og da blir det fort dyrt!), kjør bilen på litt forskjellige steder - ikke bare rett ut på motorvei. Prøv alt det elektriske i bilen, og selv om du kan leve med at ett elektrisk bakvindu ikke fungerer, så kan jo dette eventuelt være noe du kan bruke når du skal prute. Og en fin overgang fra punktet over; PRUT! De aller, aller fleste som legger ut biler for salg rekner ikke med å få solgt bilen for prisen den ligger ute for, og selv om du kjøper en relativt "billig" bil, så gjør det ikke noe å få den for noen få tusenlapper billigere. (Derfor kan du også se på biler som er litt dyrere enn 20 000, og satse på å få prutet de ned ett par tusen. Det verste som kan skje er at du får ett nei. NB! Årsavgift! Vi er på slutten av året, og ny årsavgift kommer i februar neste år, og skal betales i løpet av mars. Denne er på ca 2800 for bensinbiler, og 3300 for Dieselbiler uten partikkelfilter (som er alle eldre dieselbiler som ikke har fått dette ettermontert).

Forsikring: 500,- Drivstoff: 1000,- (Dersom du kjører lite) Reprasjoner, deler og generelt vedlikehold: 500,- 2000,- kroner månden. Nå er dette relatvit konservativt, men hvis du kun skal bruke bilen i moderate mengder så er det ikke urealistisk. Men det er heller ingen garantier. Kræsjer du, blåser motoren eller andre kostbare afferer så mister du bilen i det store og hele. Og dess eldre bilen er, dess større sjangsen er det at noe sånt skal inntreffe. Man får generelt hva man betaler for, men det er ingen garantier. En gammel rustholk av en bil kan holde i mange år, mens en tilsynelatende "bra" bil kan dø fort som fy den også. Jeg står fast ved det jeg sa tidligere; jeg ville ha prøvd å være flink å spart en seks månder - år, og heller kjøpt en litt nyere og mer forutsigbar bil (i teorien). Og med regnestykket mitt, så bør du kunne sette av 2000,- i månden forbeholdt bil. Men som sakt, det er ingen garantier når man kjøper bruktbil.