Jeg har faktisk tre hunder, og stilte akkurat samme spørsmål som deg når jeg vurderte å skaffe nummer to.
For å være helt ærlig, og det er sikkert mange som ikke tror meg eller er uenige, men jeg synes jobben ble enklere med to hunder.
De aktiviserer seg selv og leker så mye med hverandre, at de slipper å bli underholdt av oss hele tiden.
Dessuten var den første hunden 1 og et halvt år når nummer to kom i hus, han var da 5 mnd og kunne INGENTING! Forrige eier hadde lært han såvidt å sitte (ikke 100%) og å gi "high five" med labben. INGENTING annet, han var ikke husren, kunne ikke gå i bånd (aldri gått i bånd!), ikke ligge, ikke sitt/ligg og bli, osv osv.
Men han ble med på vår hverdag, og den voksne hunden lærte "oliver" alt han trengte, vi oppdaget nye ting som Oliver hadde lært fra den andre, og vi ble rett og slett forbløffet.
Men slik har vi oppdaget på den siste (som vi fikk tak i som valp), han har lært det meste fra å se på de andre og gjøre som de når vi kommanderer.
Vi lever veldig hundevennlig til da, skal det sies, vi bor et godt stykke fra andre hus, så hundene går ute løse og alene så mye de vil. De leker i skogen og på jordene her, uten at vi trenger å passe på og de slipper å stå i bånd.
Ellers kan jeg jo si noen minus jeg kan tenke meg ved å ha flere hunder enn en:
- Fraktmulighetene ( har du plass til to/flere hunder i bilen/buret)?
- Dobbelt av utstyr , liggeplass, hundefôr
Å gå med to hunder i bånd er ikke noe problem. De lærer utrolig raskt at det er ikke noe særlig å surre seg inn i båndet til den andre, og da "holder de rekka". :-)
Lykke til!