Jeampi

Jeg hadde dekket det om hundepasser hadde sagt hunden min ødela noe. Er akkurat som barn - hvis he hadde passet et barn og i det øyeblikket jeg snudde blikket bort så hadde h*n ødelagt noe så hadde jeg forventet at foreldrene betalte for skaden.

http://www.boredpanda.com/unnecessary-wasteful-packaging/?utm_source=boredpanda&utm_medium=link&utm_campaign=boredpanda_paid apropo... ?

Whippepom

Så utrolig bra at ting ser ut til å gå rette veien!! litt OT men hvilke sele har de på seg her? Og er du fornøyd? Sliter litt med å finne en god til min.

Vært igjennom den verste uken i mitt liv. Twiggy måtte dessverre gi opp kampen natt til torsdag. Kopi av tekst fra min egen facebookside: Det har vært et døgn så knust i sorg at man til tider vurderer om det å ha hund er verdt det. Men jeg vet at tiden leger sår, og man sitter tilbake med gode minner. Jeg har alltid tenkt at man må være dyreeier for å skjønne smerten det er å avlive sin beste venn, men så mye kjærlighet jeg har mottatt har virkelig motbevist det, og jeg er evig takknemlig. Twiggy sitt lille store hjerte klarte ikke mer, det kom brått på selv om jeg visste at det ikke var på sitt sterkeste. Det begynte om ettermiddagen og kl 07 morgenen etter ga hun opp kampen på bordet. Etter timer med kamp og diskusjon med vetrinær på hvor mye det er forsvarlig å tyne en gammel kropp,sto jeg ovenfor mitt livs verste valg. Hun tok avgjørelsen for meg og ga slipp. Tilbake sto jeg i sjokk og så tung i sorg at jeg har ikke noe ord for å beskrive det. Jeg fikk dele nesten 12 år med noe jeg ikke kan beskrive som noe annet enn det vakreste vesenet på jord. Jeg kommer aldri til å få en ny Twiggy - og ikke vil jeg det heller for det finnes ikke. Jeg vet ikke hvor mange mil vi har delt i skog og på fjell, både side om side og med henne i sekken på sine eldre dager. Hun var med meg når jeg flyttet hjemmefra for første gang og på alle opp og nedturer siden. Det ligger mye terapi i den myke pelsen hennes. Hun bare «var der» , alltid. Aldri i bånd, bare diltende etter. Hun hadde gått over glødende kull og kastet seg utfor stup om jeg sto med åpne armer. Og vist en lojalitet ikke et menneske på denne jord er verdig. Det er ingen mer kosesnorking på teppet under stuebordet, ingen mer gledesdans når jeg står opp om morgenen. Kongler betyr liksom ingenting lengre da hun ikke er der for å hente dem. Bjeffingen kunne jeg tidligere vært for uten, nå skulle jeg gitt alt jeg eier for å høre den igjen. Det er en ganske ensom sorg, men det er min sorg. Det viser bare det sterke båndet vi hadde som ingen andre kan forstå eller kjenne - og det er slik det skal være. Hjertet mitt skriker av sorg, og til tider kjennes ut som det ikke tåler mer savn, men min fineste venn i verden er nå fri for smerter. Og det gjør det så utrolig verdt det ❤️

Liker ikke valpetiden - punktum! ? Ja de er søte, og jeg tenker tilbake på dem med stort verkende hjerte for at jeg ikke klarte å nyte det mer , men det er helt forferdelig. Bekymringer, ut hundre ganger om dagen, tyggetyggetygge, bekymringer, gi mat, sove når valpen sover (?) , enda mer bekymringer. Men så vokser de og blir som selv har preget og gjort dem til mine, og så er det alt verdt det ❤️

Hadde Kivik i mange år (grå) ingen problem med hundehår. Til og med min søsters chihuahua hår som eter seg inn i alt klarte jeg å støvsuge av

Bodde på 39kvm i mange år men hadde da bare pom tispen - og det gikk selvfølgelig helt fint. Når jeg hentet Whippeten var jeg på jakt etter ny leilighet allerede og følte da at jeg plutselig «svømmet» i hunder. Men tror det var mer fordi jeg da var lei av å bo på lite plass generelt og hadde ingenting med hundene å gjøre. I dag har jeg 2 stk (teller det hvis den ene er under 3kg? ?) på 53kvm og fungerer snuskefint

Jeg har bare hatt pomeranian tisper, men jeg er en «tispe type» og vil derfor ikke ha hannhund tispene mine har vært moody i den forstand at de markerer hundre ganger mer enn vanlig på tur og kan «vise deg fingen» med å mase med døren for å ville ut og markere mer. Ingenting utenom det. Aldri mistet unormalt mye pels heller. De har røyteperioder to ganger i året, men aldri reflektert at det er samtidig med løpetider. jeg vil ikke ha hannhund bl.a jeg orker ikke tissing oppetter magen/beina på en tykkpelset hund. Det holder i lange baner de gangene de er dårlig i magen ?

Jeg var alene og hentet sistemann, og det var ikke en enkel sak. Jeg hadde tenkt at hun skulle få sitte i passasjersetet og kom siiikkert til å sovne med en gang. Det skjedde da IKKE. Derfor måtte jeg ta henne i bur. Buret passet ikke i passasjersetet så jeg var nødt å sette henne bak "alene". Det var HYLING fra jeg startet bilen til jeg parkerte hjemme, og jeg var sikker på at nå var valpen traumatisert for livet med hensyn til bilkjøring. Det var hun heldigvis ikke Neste gang skal jeg enten ha lite nok bur slik at det er plass i passasjersetet og jeg kan ha en hånd nedi/innimellom - eller ha med en hjelper.

Om jeg ikke var utstillingsinteressert hadde jeg brydd meg katten om utseendet sånn sett så lenge den så rasetypisk ut (det er for eksempel MYE pommer ute og går som jeg mistenker er blandet inn Kleinspitz bak i stamtavlen, skal jeg ha pomme så vil jeg ha det, og ikke noe som er tre ganger større enn det skal være) jeg hadde dog ikke kjøpt hund med bittfeil, manglende testikler (om det var en hund til salgs som var så gammel at de skulle vært der) så kan man jo diskutere om det hadde vært aktuelt med kip ører istedenfor stå ører, store flekker med feil farge, feil pelsstruktur osv. Vanskelig når man ikke er i situasjonen.

Da var det kanskje litt langt unna. Jeg er i Bergen. Ja mellomstore hunder kan sitte med litt bøyd hode i det. Men det er ike stort nok til at de kan stå led hevet hode eller ligge og strekke seg ut. Jeg hadde sjekket muligheten for å kjøpe gitter som skiller mellom baksete og bagasjerom. Så trenger du ikke bur

Hvor i landet befinner du deg? Jeg har et slikt bur til salgs nå som jeg har brukt i min Peugeot 206. Perfekt for biler med skrå bagasjeluke

Leste tråden din og føler skikkelig med deg! Virkelig en hundeeiers mareritt... det jeg blir facinert over er hvor dårlig folk er å lese hunden sin sitt språk. Jeg er ikke ekspert selv, men når en annen hund bruker enhver mulighet når min stopper til å reise bust, murre (ikke direkte knurring) og legge hodet sitt over min til min faktisk blir så frustrert at hun kryper sammen og napper tilbake for å få fred - da sier det meg at nok er nok og sier takk for oss med en bismak i munnen.

Mine favoritter er the Conjuring 1 og 2. Skikkelige kveppe filmer! Liker plottet i dem også selv om slutten på begge ødelegger litt for seg selv da de blir litt vel ekstreme. Den som har fått meg til å miste nattesøvnen er Paranormal activity. Fy f... da var jeg redd i mange uker etterpå. Men har alltid blitt skremt av overnaturlige filmer.