SFX

Jeg kom på at Bambino fra katastrofekullet vårt hadde voksende hjerte. Det ble oppdaget da han var rundt året, og veterinær mente at den der var det ikke mye vits i å ta med seg hjem igjen Men eier var sta som bare det og ville gi ham en sjanse. Han gikk på medisiner hele livet. Deretter ble det oppdaget fôrallergi, så han gikk på hjemmelaget mat hele året, og i pollensesongen måtte han barberes ned for å gi luft til huden og motvirke våteksem. Middels grad AD hadde han også (det var et katastrofekull, alle valpene fikk alt du kan se for deg av drit). Han hadde alle odds mot seg. Men ble syv år og fire måneder, da ble han avlivet pga kreft - altså levde han et gjennomsnittlig langt bernerliv og døde av en normal bernerdødsårsak. I morgen skal vi til veterinær og hente en medisinblanding med både antibiotika og kortison for å gi til Foenix og ørebetennelsen - de fordømte bakteriene er der enda, viser bakteriologien, og det kan ta 2-8 uker å bli kvitt dem når vi finner rett medisinering (som vi håper vi gjør i morgen). Hun har mye bedre allmenntilstand, men jeg merker jo at hun ikke er kløfri i øret. Hun er helt tørr i øret etter å ha vært hjemme alene en hel arbeidsdag med Glam, så da virker det som om han lar det være i fred, i det minste. Tiny blessings. Også blir jeg så glad for at jeg fant så fine fôrverter i det forrige kullet - det lønte seg å ha Gloria til hun var over fem måneder i jakten på det rette hjemmet. Fikk telefon i dag om at løpetiden er startet. Det er de små tingene, at jeg får vite det jeg trenger å vite så fort som mulig. Da ser det ut til at hun har lange løpetidsintervaller som sin mor, og vi behøver ikke å tenke på parring før til høsten. Det er 11 måneder siden forrige løpetid. Foenix gikk 11 måneder mellom sine to første, deretter ni måneder, og etter det har hun ligget på syv måneder. Så får vi se om hannhunden jeg har valgt til Gloria fremdeles lever da eller har krutt i pungen, når han snart fyller ni år... Kanskje greit at jeg sendte mail i går til en yngre backup...

Det er et godkjent flybur, så det er rart om det er kategorisk umulig å fly med så stor flykasse - men det er ikke alle flyvninger som klarer de største flykassene, fordi lasterommet og/eller luka til lasterommet er for lite. En må sjekke for hver flyvning om flytypen er stor nok, og det kan variere fra gang til gang, og er ikke alltid noe de vet veldig lenge i forveien. Og systemet til SAS er lagt opp til at du bestiller din flybillett først, og deretter plass til hunden - også får du kansellert flybilletten din om det ikke er plass til hunden. Jeg ser at idealmålet for en boerboelhannhund er 66 centimeter, så han kan ikke være mye større enn berner sennenhund som jeg har fløyet med. Min tispe var 66 cm, og jeg er rimelig sikker på at det var gigant-buret jeg fikk lånt til henne - altså størrelse som din venninne har. Vi fikk fløyet til både Bodø og Kirkenes.

Så grusomt! Jeg tror jeg hadde sagt fra til arbeidsgiver/sjef at det er ønskelig at hjemmehjelpen fokuserer på relevante arbeidsoppgaver og harmløs smalltalk...

Det virker som om det har kommet veldig naturlig for disse to. X'en var ikke så kosete, hun ville ligge ved siden av og bestemme selv. Men de to andre klenger gjerne. Foenix setter seg gjerne ved siden av meg i sofaen, også bare velter hun til siden eller bakover for å lande oppå meg eller i fanget mitt, så det er bare å ta imot 45 kg kos i fritt fall Glam har jeg forsøksvis lært at han ikke får lov til å legge seg oppå oss to igjen, han får legge seg oppå beina mine eller vente på tur. Han ligger gjerne tett inntil meg om natta også, så han er bare en kosete og kontaktsøkende fyr. Nå har jeg jo ikke forsøkt ting som kan defineres som "alternative", i mangel på et bedre ord. Men jeg er likevel imponert over at de dekker hver eneste krone av prøver, hygienetillegg, medisiner og alt sånt. Wow, hvordan rakk du det? Du vet du er vant til å tenke engelsk på nett, når du skal skrive om Fotballaget Fart, og ikke tenker på norsk...

Det er bare å komme. Ankelen er så mørbanket at jeg orker ikke å møte deg på halvveien denne gangen Sist jeg forsøkte å navigere etter øyemål og indre kompass i den skogen måtte jeg ringe til @Toril for å bli hentet og kjørt hjem ei mil. Jeg tenker vi forsøker å la det gå minst to måneder mellom hver gang jeg må ringe henne Jeg er fremdeles ikke sikker på hvordan de skal settes på, men tenkte at de kan vel ikke ramle av med en gang når bakken bare er 400 meter. Whoa! Det ser ut som om den har fyllinger eller kroner, sølv i tanna! Siden jeg bitchet om forsikringsselskapet mitt på fredag, kan jeg jo fortelle at jeg fikk mail i dag om at saken er ferdigbehandlet, og jeg vil få refundert hver bidige krone minus det som veterinær skal ha på direkteoppgjør. Ikke noe tull, ikke noe "nei, vi dekker ikke sånn og slik, vi gjør unntak for ditt og datt" som Agria holdt på. Så da skal jeg få betalt veden i morgen, når pengene er på konto, og resten går tilbake til regningskontoen som har finansiert mat og bensin i en to ukers tid. Vi har slækka på sofaen, vi har perfeksjonert kosekunsten. Den dagen det blir en tredje berner her igjen så vet jeg ikke helt hva jeg gjør, for disse dekker meg helt perfekt, så hvor gjør jeg av den siste? På den annen side så liker begge to å ligge sammenkrøllet på et par puter, så kanskje det løser seg med litt intervallopplegg. Han er så søt at jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. (Han lå og sov, men åpnet ett øye i det jeg knipset.)

Nico er antageligvis i en alder hvor han nå skal skifte fra valpepels til voksenpels, og da blir det ekstra mye røyting. En ting er å gre mye - men det er også viktig å ha riktig børste for å få av all pelsen. Det er mange ulike børster og kammer på markedet, men min favoritt i røytetiden på tispene her er en egen røytekam som koster en hundrelapp, og får av ville mengder pels - jeg har forsøkt å gre skikkelig gjennom med en vanlig kam, og når jeg ikke får av mer pels med kammen så får jeg fremdeles av mer pels med den røytekammen. Den har bøyde tagger som løfter opp pelsen og deretter kommer bedre til. En vanlig kam glir gjennom pelsen, mens denne kammen i større grad graver og løfter gjennom de ulike lagene og tar dermed mer pels. Når de røyter som verst, kan du i grunnen gre hver dag og oftere enn det, men det hjelper i hvert fall på - og børsten/kammen tar du selvfølgelig med på tur, så du ikke grer av all pelsen i huset! Fuglene blir så glade når de kan få isolere reirene sine med hundeull. Bading og shamponering bidrar også til å løsne mer pels - så da er det i så fall viktig at badet avsluttes med en grundig gjennombørsting, ellers flakser jo bare pelsen rundt. Føn gjerne hunden tørr, siden du da får blåst av mer pels, og kan gre gjennom pelsen mens den blir blåst tørr. Det finnes fancy balsamer som skal få av mer pels enn vanlige produlter, men jeg synes de er oppskrytt. Jeg har ikke merket store forskjellen når jeg har forsøkt dem. Nå på vinteren bør hunden bades inne for alles velvære (det er en møkkajobb å rengjøre det badet etterpå, med pels overalt, men det er en del av jobben med å ha hund), men på varmere årstider kan du jo bade ham ute i hageslangen om du bor så til. Så er det en kjensgjerning at ikke alle typer fôr er like gode, og at hunder reagerer forskjellig på fôr. Hvis røytingen har vært langvarig, kan det være en idé å bytte fôr for å se om det bedre pelskvaliteten - eventuelt tilsette mer fett i fôret, for eksempel lakseolje, rapsolje og tilsvarende. Jeg merket forskjell på røytingen på mine hunder da jeg endret fôr her, for eksempel. Mine hunder får ikke leke inne når de er over valpealderen - leking gjør vi ute, inne skal det være relativt rolig. Ikke fordi jeg bryr meg om de slipper syv flere hårstrå, men fordi jeg ikke vil ha den type aktivitet inne, møbler og lamper skal få stå i fred uten at de herjer og leker vilt. Små valper er et unntak. Men om det å ha hunden i sofaen eller senga er viktig for deg, kan du jo forsøke å forhandle fram et kompromiss om for eksempel å ha et pledd til Nico i sofaen hvor han får lov til å ligge når han blir invitert opp? Mine hunder sitter i sofaen og sover i senga med meg, men da må jeg også skifte sengetøy oftere, og jeg har pledd i sofaen som kan vaskes med jevne mellomrom for å få bort hår. Tørketrommel er forresten gull verdt for å få bort hundehår fra klær, pledd og sengetøy, det hjelper ikke bare med vask. Om du tilbyr deg å ta ansvaret for den delen av klesvasken, så kanskje det går an å forhandle? Eller så får du kjøpe ei god og myk hundeseng som både du og Nico kan krølle dere sammen i foran TV'en på kvelden, det er like mye kos selv om det skjer på gulvet. Min forrige samboer ville ikke ha hund i møblene, så da var av og til jeg på gulvet med hunden og han alene i sofaen.

Valpetiden kan være mye kos og mye mas, begge deler i løpet av fem minutter. Jeg støtter forslag om hundeklubb og kurs for å få et miljø, noen å treffe og utveksle erfaringer med, få tips og lære mer - en kan aldri lære for mye. Men snakk også med oppdretteren din, hvis denne er erfaren med rasen så har h*n helt sikkert mye å bidra med. Du har en lapphund, de er kjent for å være vokale, og da er det greit å få tips til hvordan en jobber med det fra en som har gjort det med samme rase før. Kanskje er det også flere med SL som bor i nærheten? Det er en stor og fin raseklubb med mange folk, er mitt inntrykk når jeg er ringsekretær på spesialene, og kanskje er det en avdeling eller et miljø i ditt område? Jeg ville ikke giddet å dille så mye med maten - en valp sulter seg ikke ihjel, så tilby maten i skåla og la det være med det. Med mindre skåla er skummel (noen oppdaget at halsbåndet klinket mot metallskåla til valpen, og dermed ville ikke valpen nærme seg skåla), så får hunden lære seg å spise som normale bikkjer. Det er ikke alltid praktisk å servere i et håndkle eller utover et gulv, og om valpen får dille med sånt nå blir de bare særere og mer "kreative" senere. Gjør det enkelt. En frisk hund spiser når den blir sulten nok. Om han har begynt å få vondt i munnen av tannfelling så kan du bløte opp tørrfôret eller gi våtfôr - men i skåla. Da min forrige hund var valp jobbet jeg i Oslo sentrum, og tok t-bane eller lokaltog til Nationaltheatret. Derfra var det i utgangspunktet en ti minutters gange til kontoret, hvor jeg hadde med valpen, men jeg kunne bruke en halvtime. Fordi folk vil bare hilse, og vil bare kose, og vil bare awwe og oohe over søt valp. Søt valp som i januar syntes det var gøy å bite i votter og dra i skjerf, som gjorde alt som ikke er lov. Jeg måtte etter kort tid ta på meg rollen som den sure kjerringa, og ta kontroll over situasjonen - ingen fikk lov til å hilse på valpen, vi skulle bare gå fra A til B for å komme på jobb, og valpen skulle lære å gå forbi mennesker på travel fortau - sosialisering kunne vi ta senere, den var ikke akkurat folkesky, så da kunne vi heller trene hilse pent på mennesker foran t-banestasjonen på vei hjem eller på hundetrening, også videre. Du må rett og slett bli litt streng og "folkevond". Mange folk begynner å hilse på og kose på valpen uten å spørre, og da må du bli surpompen som sier "det er ikke lov til å hilse på fremmed hund uten å spørre eieren først" og gå videre (og om de da litt snurt spør om de kan få hilse, så kanskje du fremdeles må si nei - fordi dere trener på ro og passering). Det er første steget - få spisse albuer og autoritet, det måtte jeg lære meg så lenge jeg hadde den ruta til jobb. Han høres ut som en normal, aktiv og sosial valp - som må lære passering og grenser. Hvis han har mye raptus innendørs, så kanskje han trenger litt mer aktivisering? Enten tur eller trening? Det er så mange ulike filosofier om hvor mye aktivisering en valp skal ha, og jeg vet at mine bernervalper ville blitt CRAZY om de kun skulle fått 12 minutters tur i tremånedersalderen, eller hva det er enkelte eksperter anbefaler. Jeg vet jo ikke hvordan dagen til din valp ser ut, men det er en balansegang mellom ro-trening og tilstrekkelig aktivisering for at hunden er tilfreds nok til å kunne slå seg til ro. Hvis det er noen trøst, så har jeg hatt mine runder med tårer og frustrasjon over at jeg ikke får til noen ting og har ødelagt valpen, men det går over. Også får du ny hund, ny valpetid, du har fortrengt hvordan det var, og dette er et annet individ, og det er samme jobben om igjen. Men det er verdt det. En lapphund er vel ikke den rasen som er lettest å motivere, så begynn allerede i går med å trene kontakt, kontakt, kontakt, og bli godt kjent med hunden din for å finne ut hva som er hans ultimate belønning, så du har det å tilby i treningssituasjoner - hverdagslydighet må alle hunder ha. Om han ikke er så matglad, kanskje det er noen leker som er hans jackpot? Eller noe mat du ikke har testet, kanskje leverpostei eller hvitost er noe han kan slå flikkflakk for? Jo bedre grunnlag du får lagt nå for kontakt og samarbeid, grenser og regler, jo enklere blir ungdomstiden.

Tja, vår raseklubb har nesten 1.000 medlemmer, og det er likevel mange gjengangere i tillitsmannsapparatet - folk med flere verv, ektepar/partnere som tar hvert sitt verv, folk som tar gjenvalg to ganger etter at de har truet meg å gi seg, folk som brenner opp i begge ender. En skulle tro det var flere å ta av, at det var mulig å fordele litt. Og nå er vi virkelig organisert, med fem egne komiteer i tillegg til styret, samt ti-tolv lokalavdelinger med eget styre. Det er like vanskelig å finne noen til å sitte i avdelingsstyre som i sentralt styre. Jeg har tatt et helt vervfritt år i år - en ting er at jeg fikk raseklubben så langt opp i halsen at jeg enda ikke vet om jeg fornyer medlemskapet i år, men jeg sa fra meg alt ansvar i den lokale brukshundklubben også. Jeg har hatt verv og tunge arbeidsoppgaver i veldig mange år på rad, og nå trengte jeg en pause. Nå kan det hende at jeg får lyst til å komme tilbake senere og ha moro med å gjøre noe, men nå er jeg bare sliten og lei. Så ikke bli idealist bare fordi en kan sette en 0 bak medlemstallet i større klubber Men jeg må få bestemt meg for om jeg skal fortsette å være medlem eller ei, den regningen må jo betales snart.

Det er ingenting i veien for at dere kan ha et samarbeid - men rent formelt må dere være tilknyttet deres nasjonale kennelklubb, og følge deres lovmal, men også fordi dere vil ha de rettighetene det innebærer, som å arrangere utstilling med storcert, tilgang til medlemsdatabase, etc etc etc. Men det er ingen som stopper - tvert imot - et flernasjonalt samarbeid. På berner er det for eksempel IWG BMD (International Working Group Bernese Mountain Dog) som jobber med helse, både i forhold til statistikk, forskning, utveksle informasjon, dele erfaringer og samle tilgjengelig info ett sted. På st. bernhardshund har de WUSB (som jeg mener står for Welt Union St Bernard, men jeg kan ta feil), som med jevne mellomrom arrangerer en stor spesialutstilling utenfor FCIs regelverk, som ikke deler ut cert, men som er meget prestisjefylt. Da har de mer enn en dommer per hund, det er kun dommere som har spesialist-status som får dømme, dit drar du for å lære om rasen, og det samler topphunder - etter hva jeg har forstått. Også videre, det er mange som har en form for samarbeid på nordisk, europeisk, internasjonalt eller bare flernasjonalt nivå - men det går da via raseklubben. Men om jeg skulle for eksempel begynne med appenzeller sennenhund, som ikke har raseklubb i Norge, så ville jeg jo tittet mot Sverige og Finland, hvor rasen finnes. Selv om jeg begynte med entlebucher sennenhund, som er tilknyttet en raseklubb i Norge, så ville jeg fremdeles tittet mot Sverige fordi type ti individ i landet ikke gir mye til rasemiljø å bli mett av. Jeg ville sikkert meldt meg inn i Svenska Sennenhundklubben, dratt på spesialer, osv. Men det er ingenting som tilsier at jeg IKKE kan gjøre det samme når jeg har berner, selv om vi har en stor og aktiv raseklubb i Norge. Jeg kan være medlem hvor jeg vil og være med på hva jeg vil, samme hvor landegrensene går. Men ting må gjøres i en viss organisatorisk struktur, som det alltid er i politikk og organisasjonsliv. Jeg tenker at en liten norsk klubb som samarbeider med den svenske er tross alt bedre enn en håndfull frittgående BC-eiere uten norsk tilknytning som må forsøke på egen hånd å finne ut hva som skjer utenlands. For å opprette en norsk (rase)klubb mener jeg det kreves 40 medlemmer, mens det er lettere å bli tatt opp i en allerede eksisterende raseklubb - men det krever årsmøtevedtak.

Hahahahaha, hadde det vært en ekte utstilling ville jeg nok rapportert inn den dommeren Men drømmer kan være slitsomme nok å oppleve. Ja, om Sherlock hadde samme preferanser og prioriteringer, og fikk gåsehud av den samme uidentifiserte x-faktoren, så... Hvor god er han på å ta instrukser på å finne en hannhund som har DET uspesifisert og uforklarlig? Jo, men det påvirker hvor jeg går. Jeg liker å se hvor jeg går Jeg begynner å skjønne mer og mer av hvordan det er å være mann - for eksempel bare gi en kommando om gangen. Jeg kan ikke både forvente at han blir når jeg sier det og at jeg kan si "se her" for at han skal spisse ørene og se i kamera. Siste kommando nuller uten forutgående kommando, altså. "Ryktene om min død er betydelig overdrevet." Det er nok av de i utlandet som sier ja til alt, så det er nesten et friskt pust når noen hannhundeiere har standarder, prinsipper og grenser. Nemlig! Så koselig! Jeg kom hjem og var egentlig fly forbanna, men det hjalp å lese litt her inne. Hundene fikk halvannen times tur, det var greit nok føre der vi gikk - speilblank is med et godt lag snø over, så det gikk greit å gå så lenge jeg gikk der snøen var hardpakket av bilspor. Men så skulle jeg bare gå ned i en grøft for å ta et bilde, og DER - hvor det ikke var is - klarte jeg å tråkke så infernalsk feil at jeg måtte sette meg ned, og hvis noen andre gikk tur på Strandlykkja i dag så fikk de antagelig utvidet vokabularet sitt. Fyttefaen det gjorde vondt! Så vondt overtråkk har jeg ikke hatt på det jeg kan huske. Da hadde vi gått i en liten time, så det var bare å snu og gå litt fortere tilbake til bilen, for jeg vet at dette vil bli hovent, ømt og umulig å trå på. Vi er der cirka nå, faktisk. Vel hjemme stopper jeg bilen for å ta med søppelspannet hjem, men oppdager at det ikke er tømt - hvilket er underlig når jeg fikk sms om at det skulle tømmes forrige mandag. Så nå må jeg sjekke hva som har skjedd. I dag kom jeg ikke opp bakken, jeg kom kanskje 1/4 før jeg måtte rygge ned, så jeg tenkte at i stedet for å forsøke å rygge opp er det jo bare å ta på kjettingene jeg fikk til jul og få testet de - det er jo lyst nok til at jeg ser hva jeg gjør. Så jeg rygger ned, stopper i veikanten med blinklyset på, og en nabo kommer kjørende hjemover. Jeg leser og leser den kortfattede bruksanvisningen, forsøker på alle tre språk for å se om jeg får mer info, og må til slutt bare prøve meg litt fram, men etter mye fumling så sitter kjettingene på. Og jeg er litt smått grinete, fordi da har jeg stått på kne ved siden av bilen med nødblinken på, og minst fire biler kjørte rett forbi uten å stoppe. Sjarmerende. To av bilene er naboene mine, til og med. Jaja, kjører opp bakken uten noe som helst problem, det er milevis forskjell med kjetting på, skulle ikke tro det var masse is og løs snø i det hele tatt. Vel hjemme - altså maks 400 meter etter at jeg la på kjettingen - skal jeg ta av kjettingene, og da oppdager jeg at en del av skjermen (?) har løsnet i hjulbuen på venstre side, antagelig slått løs av kjettingen eller noe. Så da ble jeg hakket mer sur enn jeg var. Så får jeg ikke av kjettingene, og blir gradvis mer og mer frustrert og sint, sånn type sparke i dekket-sur (og det var jo skrekkelig lurt å gjøre rett etter at jeg tråkket over). Men, kjettingene er av, kofferten som kjettingene kom i står på vid gap fordi det er visst ikke mulig å pakke de sammen så de tar like liten plass som før bruk, den plastikk-saken i hjulbuen dingler halvveis av i påvente av at jeg skal fatte en beslutning, jeg fikk tatt inn ved før foten ble for vond å gå på, og jeg fikk av støvelen før jeg ble for hoven. Hundene virker fornøyd, det spraker godt i vedovnen, og jeg trøstespiser twist. Men nå er snart alle de beste bitene borte - og den aller beste biten var ikke i denne posen i det hele tatt! Jeg har hatt bedre mandager. Men, finingene koste seg på tur, og jeg har god samvittighet for dem. Så kan oppvasken stå uten at det plager noen, og ingen av dem klager vel over at jeg ikke klipper klørne deres i kveld. Jeg trodde jeg skulle få et fint bilde av Glam stå rimelig oppstilt - men så fotobombet Foenix det

Jeg sitter og slanker meg litt i dette øyeblikk, faktisk... Røy har jeg hørt om i andre sammenhenger også, og da tror jeg de er større Mulig jeg bearbeidet litt - men rart det ikke dukket opp ulv i drømmen også... Nå har tåka letta, så da må jeg bare bli enig med meg selv om hvor vi skal gå i dag. Jeg hadde egentlig lagt store planer, men de punkterte da jeg så all tåka, og nå orker jeg ikke å finne energi til de store planene igjen. Så det blir bare tur. Men her eller der? Kanskje der, så jeg kan sjekke om det er like glatt der som sist uke, siden jeg tenkte å gå tur der etter jobb i morgen hvis vi kan holde oss på beina. Men da må jeg skrape is av bilen. Jeg får syte litt til for meg selv, men klokka to skal vi ut, for hundene og jeg har fri i dag, og da skal vi utnytte i det minste litt dagslys, selv om jeg er sen i avtrekkeren i dag. Han er litt forvirra i dag, stakkar... Jeg har fått mensen, så han lukter på meg eller der jeg har sittet, så går han og snuser Foenix bak og klaprer med tennene. Også må han flørte med henne, men tannfekting er greit, utidig riing er ikke greit. Jeg er glad noen skjønner hvor fælt det var Jeg leter etter en hannhund, men han finnes antagelig ikke. Det er en flott finsk hannhund jeg har sett live og hilst på, og liker veldig godt. Jeg spurte om å få bruke ham, men fikk nei fordi eier syntes han hadde nok valper etter seg. Så da må jeg jo lete blant avkommene om det er noe der å bruke i stedet. Så da har vi to rene tispe-kull, ikke så lett for meg å parre noen med gitt. Så er det to kull i Estland, hvor en sønn er langt vekk i Russland, og den sønnen som bodde i Estland døde før jul. Et annet kull i Finland er med ei tispe som har D på hoftene, og det siste finske kullet er med ei tispe som har C på hoftene. Det er pokker så vanskelig å finne noe en kan bruke, når folk ikke blunker over å bruke HD-hunder i avl. Jeg kan se bort fra søsken for å få nytt blod, men jeg må ha fri foreldre. Så da får jeg lete videre... Kanskje han jeg opprinnelig likte så godt har brødre et sted som har gått i avl. Sherlock Holmes go home, du vet ikke hva detektivarbeid er før du har forsøkt deg på oppdrett.

Jeg brukte også mørk kokesjokolade, det er jo også nevnt som sunt. Så jeg står for at det er slankekost, faktisk. Det var lurt, da må jeg bare plotte inn en trening Jeg vet ikke hva jeg har tenkt - jeg har aldri sett en live, så jeg har vel bare tenkt fugl. Spurv og kråke og orrhøne og fugl, liksom. Gratulerer med dagen og velkommen i veteranenes rekker! Det er så deilig å våkne og føle seg uthvilt - og enda deiligere når en kan snu seg rundt og sove litt til! Det skal jeg gjøre, jeg skal bare vente til han ikke tannfekter så ivrig med Foenix Og der kom jeg på noe jeg glemte å spørre om i går, da du kommenterte frokosten min - liker dine barn eggeplomme? For min søster er som deg, og liker ikke eggeplomme. Og det gjør ikke hennes to barn heller. Jeg gleder meg til den tredje kommer ut, så vi kan teste. Mitt eget lille genetikkprosjekt Jeg drømte veldig rart i natt. Jeg skulle på utstilling, berner var siste rase i ringen, og vi hadde oppmøtetid klokka tolv, men jeg antok at dommeren kanskje kom til å bruke litt tid, så jeg var der ikke før rundt ett - og kom selvfølgelig for sent - fordi jeg måtte stoppe i en tunnel og lete etter en sort sprittusj, dommeren var akkurat ferdig med hannhundene da jeg kom løpende. Jeg hadde bare meldt på Glam. Så jeg sier til bernerfolket som står der at jeg kommer i morgen også, be dommeren om å vente om jeg ikke har kommet. Søndag, ny dag, og jeg er igjen på parkeringsplassen, i god tid og masse bernerfolk hilser på meg og går mot ringen. Men av en eller annen grunn så har jeg med meg pappa for å hjelpe meg, så det skal gå raskere. Så han tar med seg alle tingene og går i forveien, så skal jeg komme etter med Glam og Foenix. Men da oppdager jeg ei død rotte i bilburet til Glam, så jeg må ha en liten freak-out før jeg kan gjøre noe, og forsøker å finne ut hvordan jeg fjerner ei død rotte uten å ta på den, og kaver en del med det, før jeg innser at klokka er mye, jeg må løpe til ringen. Så for første gang på flere år så er det reell vaksinasjonskontroll ved inngangen, og pappa har jo passene i baggen han allerede har båret inn til ringen. De i pass-kontrollen sier jeg kan få komme inn om jeg har startnummer - men jeg har jo ikke printer, så jeg har alltid hentet startnummer i sekretariatet. Men det godtar ikke disse, så jeg må stå og krangle og grine for å få komme inn. Og når jeg endelig kommer meg til berner-ringen, så har eksteriørdommeren funnet ut at han ikke følte for å dømme hund i dag når ikke alle påmeldte gadd å komme (aka meg), og hadde med seg (!) en agilitybane som ble satt opp for å bevise (!) at berner er en utmerket agilityhund. Og jeg våkner med skikkelig høy puls, dritsur for at jeg har kastet bort så mye tid og penger på en så idiotisk helg, lei meg for at ingen i rasen ba dommeren vente når de visste jeg var på vei, og bare generelt forvirret. Nå skal jeg - i virkeligheten, ikke i drømme - vaske opp etter gårsdagens sosiale utskeielser, spise de beste twist-bitene, partere vom, og stelle åtte poter. Men først frokost til oss alle. Det er så tåkete ute at jeg bare ser et par meter ut av stuevinduet, lurer på om det er slik overalt i dag.

Om jeg ikke husker feil, så blir eierskiftet dobbelt så dyrt om eier ikke er medlem, mens det koster halvparten om du er medlem og betaler det. Du trenger ikke å melde noen endringer til Dyreidentitet, da deres database er koblet opp til NKKs database, så informasjon om chipnummer følger hunden, ikke eier. Og når eier endres hos NKK, vil Dyreidentitet få samme eieropplysninger i sin database.

Tomme kalorier? Det er da masse sunt i de kakene - mel er en ordinær ingrediens, smør er normalt, mandler er sunt. Jeg skjønner ikke hva du mener... Og jeg har så mye igjen at jeg burde invitere til minst to restelag til - men takk for en trivelig kveld! Stiv av skrekk? Er det basilisker i nærheten av dere? Og den fuglen så mye større ut enn jeg har sett for meg at dem er. Tusen takk for at du kom! Glam hilser, og spør "how you doin'?" Teite hundene, med en gang besøk er ute av døra så hiver dem seg på rygg i sofaen - den er egentlig deres, synes de. Eller, Glam lå på rygg og Foenix samlet sammen noen puter å ligge oppå. Middag i magen og alt annet enn sulten nå, i hvert fall. Lagde til og med saus og greier, selv om den ble litt smakløs når den var basert på vann og ikke melk.

Jeg har dyttet innpå kaker og godteri, og likevel påstår magen at den er sulten. Jeg er stappmett, men har lyst på mat. Jeg får romstere i skapene og se om jeg har noe som kan bli en enkel og sen middag. Lykke til i morgen, @LØJ!

Teite egg hvor hele eggehviten blir med når jeg skal skrelle det. Så da ble det knekkebrød med eggeplomme til frokost... Nå leter jeg etter en juleduk uten stearin på.

Grøss, var ikke akkurat svaret jeg ville ha. Men den er borte nå, og to nye feller er satt opp. Det ble med salami, de kunne jo fått lungemos, men Foenix la ikke noe igjen til dem... Det er så lenge siden jeg fikk mus i fella at jeg hadde glemt hvor ekkelt det er. Det jeg er redd for, er at musa skal være bare halvdød, og plutselig lee på seg. Også er det liksom... Det er dødt, og i mitt hus. Nei, finne på noe koseligere, som å sette på en tørketrommel.

Åh herregud, jeg har mus som har gått i fella, og nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre!

Lykke til! Jeg skylder på @Toril Hun sa jeg burde teste ukjent mat for å få mer å velge mellom når jeg skal handle. Denne kostet ti kroner, jeg tok en sjanse, den var ikke verdt det. Jeg har smaken i munnen enda, og jeg har dyttet i meg en halv plate kokesjokolade i mellomtiden og forsøkt å sniffe skurespray på kjøkkenet Jeg ser dem alle seks!

Åh, fjeset til Foenix når hun for første gang på fem og et halvt år fikk tilbud om mat fra bordet! Jeg lagde en middag så disgusting at jeg måtte ha den bort FORT. Hun nølte før hun begynte å spise, og jeg lurte på om jeg endelig hadde funnet noe hun ikke likte, men jeg tror det var mer vantro over at hun skulle få, fra bordet, i bollen min. Så da har Foenix kost seg med lungemos, og jeg er fremdeles sulten. Oppvask ble det også, selv om bollen Foenix spiste av nå er glinsende ren...

Selvfølgelig Nå er du negativ. De har spylæervæske også Det er ladestasjoner til el-biler der. Da skylder jeg på deg neste gang jeg dytter innpå ti boller på en gang Jeg forsøker ikke lenger, jeg samler opp og tar det på et verksted. Men fem typer dressing til hamburgeren, det har de... Kroppen sier NEI i dag, men jeg syntes hundene fortjente noe. Så jeg krekte meg opp pust og pes-bakken, til mye pust og pes, satte meg på en stein til jeg ble altfor kald, og gikk hjem igjen. Det ble i hvert fall en drøy time for dem med basing og lek, pinnetygging, jakt på hverandre, litt klining på steinen, og løping i terreng. Nå må jeg få vasket opp ferdig, så jeg kan sette en stor blokk med vom til tining i vasken. Også finne på noe mat. Men det skaper jo ny oppvask. Kjøkkenet er en ond sirkel.

Den er i det minste litt søt, den til Coop Mega (trur eg) er bare pokker så irriterende med han fyren som snakker fort og anmasende, og som gjentar seg selv. Tenk om..., da kunne vi...-modellen - drittlei! Men One Call gir meg lyst til å gå inn på en butikk, kjøpe en sjokolade, komme tilbake med emballasjen og si at jeg skal prøve en frukt i stedet Ja, som de fleste bensinstasjoner etter hvert - de kan hjelpe passasjerer og sjåfører mer enn bilen Mye bra der, men det irriterer meg at en ikke kan kjøre rundt bygget, slik at all trafikk til og fra parkeringsplassen går gjennom pumpene. Det gjør ting litt kaotisk og uframkommelig. Du vet hvordan det er - de lokale kjenner ikke så godt til sine egne severdigheter Så det er bedre å dytte innpå ti boller med sjokolade og karamell etter ei utstillingshelg, enn en grandiosa? Da jeg bodde i Trondheim bodde jeg ved endeholdeplassen - det reddet meg mang en kveld når jeg hadde tatt siste bussen hjem fra byen etter en laaaaang dag på lesesalen på Dragvoll. Da jeg gikk på videregående, så hadde jeg rundt 40 minutter hjem med buss, så det var jo veldig lett å sovne - men da bodde jeg ikke ved en endeholdeplass. Derimot bodde jeg så langt ut på bygda at sjåførene kjente igjen de få av oss som bodde der, så de stoppet på riktig holdeplass og ropte ut om vi ville av Det ble visst litt sovedag i dag, men veldig deilig å legge seg trøtt, sovne lett uten tull og piller, og ha mulighet til å sove de 10 timene kroppen forlanger. Jeg skal vel få noe ut av denne dagen for det. Jeg har allerede luftet og fôret hunder, tømt vedovnen for aske og tatt inn en sekk med ved, nå har jeg i hvert fall fortjent frokost.

Åh herregud, er du som de folka på One Call-reklamen??? Hvis du går rimelig rett fram og svakt til høyre, så er det et dusin luker og en million poser så du kan plukke boller selv, forsyne deg med det du skal ha av brus, honning, spekepølse,tyttebærrømme og makroner (for det er en kombinasjon du kan få der), og betale i kassa. Eller så kan du stå i kø og si til kassabetjenten at du ønsker ditt og datt, så henter de det for deg. Men jeg synes jo det er høflig å minimere kassakøene når det er så mye folk inni stasjonen at du ikke aner hvor køene slutter og starter, og lurer på om en yeti skremte hele Espa inn på stasjonen, og på utsiden er det så mange biler at de har parkeringsvakter, og folk parkerer på tvers bak biler som står parkert langs muren. Folk skulle vel på hyttene sine i helga, og alle dro fra Oslo samtidig... De må jo gå superbra - jeg tenker de går mye bedre enn By The Way tvers over veien, der er det jo aldri folk og med litt dårlige åpningstider. Selv om jeg finner det fascinerende at jeg kan kjøpe 12-pakning med makroner med seks ulike smaker der, men jeg har aldri funnet frossenpizza når jeg vil ha noe kjapt og gæli etter en utstillingshelg. Espa er Posh, vøtt... Selvfølgelig kan de være med i fly, men det er ikke alle fly som kan ta med alle flykasser, så det er et mer begrenset utvalg. Jeg skulle på parringsferd til Kirkenes med ei bernertispe, og hadde færre flyavganger å velge mellom, fordi åpningen til lasterommet ikke var stort nok for buret på alle fly. Men så er det jo ikke Kirkenes det er mest rush-trafikk og størst flyutvalg til heller. Jeg vet om mange hunder av store raser som er sendt til og fra USA for parring og utstilling, og jeg er rimelig sikker på at ingen av dem svømte. Hvorfor får ikke hennes være med på fly? Er det en universell regel for hennes hund, for rasen, eller er det vanskelig for henne å finne flighter med store nok flymaskiner? Hvem sier hun ikke kan fly med hunden? Og hva slags rase har hun?

Men stiller du deg da i kø i ledig kasse for å lese høyt og studere vaniljekrem opp mot gløggbolle, tørket jordbær versus karamell, eller studerer du litt på avstand siden det er store og knallgule skilt lett synlig flere steder på stasjonen som kan fortelle deg hva slags valgmuligheter du har? For hvis du gjør det førstnevnte, fortjener du deng Det er i grunnen litt vilt, at de i 2016 solgte over 1.6 millioner boller, og over 3.2 millioner liter drivstoff. Det betyr at hver person som tanker 30 liter bensin også kjøper 15 boller. Men de har klart å markedsføre seg et navn - ingen vet hvor jeg bor, men alle har hørt om Espa Bolleland. De har jo også glimrende beliggenhet, siden det er en fem-seks mil til neste bensinstasjon nordover (langsetter E6, i hvert fall, det er flere stasjoner i Hamar sentrum, men du skal være ganske tomkjørt for å oppsøke usynlige stasjoner flere kilometer fra E6) og tre mil til neste stasjon sørover. En kan jo trenge mye bolle på en ti mils biltur Jeg har igjen to vedkubber, og lurer på om jeg skal gå ut i mørke og kulde for å hente mer ved, eller bare legge meg. Det siste frister mer...