SFX

Foenix fikk brått et bad i dag, like greit når badet var fullt av pels etter å ha badet Glam i går. Det er så deilig med nybadet pels, så ren og god og velduftene. Og nå som hun er så nedrøytet gikk det jo ikke akkurat med mye tid verken å bade eller føne henne tørr Hjemmesiden har også fått en del oppdateringer i dag, begynner å bli mer fornøyd med den. Jeg har bestemt meg for å være fornøyd nok med resultatet, og akseptere at det tar tid å få alt på plass. Men jeg har i hvert fall snart fått på plass det som er aller viktigst - presentasjon av de hundene jeg eier i dag, valpeplaner og nyheter for det sist halve året. Neste steg er å lage en engelsk versjon. Så får presentasjon av Laika født i 1982 og nyheter fra 2015 komme senere. Jeg har klart å skjære meg i tommelen, mens jeg lagde middag som ikke ble noe god en gang, så nå har jeg lyst på godteri. Men jeg har ingenting. Det er tøft å være meg i kveld, altså...

Jeg er bevisst på at det skal være turområder i nærheten når jeg bosetter meg, og da jeg flyttet for et drøyt år siden var det til et hus på landet i skogkanten - så halve året kan jeg bare gå ut døra og opp ei skråning, så er jeg i skogen. Ellers i året er det beitedyr der. Men jeg har bare fem kilometer å kjøre til en almenning, hvor det er 40-50 mil med skogsbilveier som det er nydelig å gå tur på, så vi kjører dit og går tur når det er beitetid i skogen hos meg. Jeg bruker almenningen ellers på året også, både for å få avveksling og for å trene hundene på forskjellig vis. På skogsbilveiene kan vi trene ved å trekke kjetting eller vogn, mens i skogen kan vi løpe løs. Jeg har også en gammel skade i et bein som gjør at jeg ikke kan gå i ulendt terreng når den krangler, så da er almenningen en velsignelse - jeg kan gå i timer på jevne veier. Ellers kan jeg en sjelden gang godt kjøre et stykke for å få en annerledes turopplevelse - jeg har Gaustatoppen på min "bucketlist", for eksempel. Jeg kan også utnytte andre turområder når jeg likevel er på farta - for eksempel var det veldig fine turområder der jeg bodde før (tre mil herfra), så det hender jeg stopper for å gå tur der om jeg likevel kjører forbi i andre anledninger. Men jeg liker at jeg ikke må bruke mye tid og bensin på å få gitt hundene aktivitet, at jeg har valgmuligheter innenfor en grei radius, og mye av det innenfor gangavstand. Det var viktigere enn mye annet da jeg kjøpte hus i 2015.

@Paranomia Kondolerer Veldig vakkert det du skrev, og jeg forstår godt lettelsen når en person som fortjener en verdig avslutning har fått det, og hvor befriende det tross alt. Ta godt vare på deg selv videre, det er alltid sørgelig selv om det er forventet og ønsket.

Jeg fikk aldri noen valp etter Even, så det føles litt som om Glam er sønnen han aldri fikk. Det er nifst noen ganger, og både pappa og jeg bruker feil navn av og til. Even bodde hos pappa hele sitt liv, fordi jeg var en omflakkende student, så pappa var jo også tett knyttet til ham. Og han sa hvor mye av Even han så i Glam før jeg hadde nevnt det. Eller ei venninne i Australia, som har et barnebarn av X'en som jeg mistet for et drøyt år siden. Det er så mange fakter og meninger som Winter har, som jeg bare kan ta på meg skylden for, det er stuff de importerte fra Norge, det må hun ha gitt videre til sine barnebarn der nede. Det er ren arv, i hvert fall, og ikke noe pregning. Både godt og vondt. Og fascinerende at folk ikke tror dårlig mentalitet er arvelig, når quirks og rare fakter åpenbart er det. Sist jeg sjekket så er ikke oppdrett så enkelt at du bare får med de positive tingene du vil ha

Det er mange hunder som går gjennom en tenåringsfase, men vi hundeeiere er flinke til å fortrenge det, slik at vi orker å gå på en ny hund - på samme måte som at vi glemmer hvor mye arbeid og ubehag det kan være med valp, men vi fortrenger det. Hvis ikke, hadde vi ikke nødvendigvis orket en ny hund noensinne Jeg hadde ei tispe som hadde en helt grusom tenåringstid, hvor hun bare skulle teste grenser, opponere og være drittal. Det var mye tårer og frustrasjon, men vi kom oss gjennom det. Det er sikkert ulike framgangsmåter for dette, men jeg ville på en slik hund forsøkt å begrense friheten, bli overtydelig på regler, gi mindre spillerom, men også gi så lave forventninger som mulig. Han er i en alder hvor hormoner skal på plass, han er i en brytningsfase fra valp til voksen, han begynner å oppdage nye verdener, det skjer mye i både kropp og hode. Det er helt normalt at de kan reagere med å bli distré, uinteresserte, ufokuserte, få av og på-konsentrasjon, vise usikkerhet, og tilsynelatende gi blaffen i eier. Da tispa jeg nevner over gikk gjennom dette, la jeg alt av lydighetstrening på hylla for en stund. Det var ikke vits i å forvente at hun skulle ha lyst til å trene konkurranselydighet med meg, når hun ikke respekterte enkle beskjeder i hverdagen. Så jeg fjernet for en periode situasjoner hvor jeg ville sette krav og forventinger til henne som hun ikke nødvendigvis ville eller kunne innfri, for å minimere konfliktpotensialet. Lydighetstrening var ikke viktig for å få hverdagen til å fungere. Jeg fokuserte derfor kun på det som var viktig - komme på innkalling på turer, hoppe inn i bilen, gå pent i bånd, osv. Men disse få tingene vi hadde igjen forsøkte jeg derimot også å være absolutt på. Så tok vi opp igjen lydighetstreningen når hun hadde hodet mer på plass igjen. Kom hun ikke på innkalling på tur, så gikk jeg og hentet henne, jeg fotfulgte og løp etter henne for å vise at det var ikke et forslag om å stikke innom meg om det passet henne, men det var faktisk en ordre. Det er ikke alltid det letteste å ta igjen en leken unghund full av F, men jeg måtte vinne de konfliktene. Merket jeg at hun hadde en "sånn" dag, så fikk hun ikke gå løs, da fikk hun gå i bånd så jeg ikke måtte tape i altfor mange innkallings-situasjoner. Nå var ikke innkalling på tur en stor utfordring for oss, for hun elsket mat, og jeg hadde gjennom valpetiden jobbet mye med å bygge positive assosiasjoner til det å komme til meg på tur - det ga jo godbit! Denne treningen økte jeg igjen da hun ble tenåring, for å bygge opp igjen forventingene om mat. Vi hadde andre situasjoner hvor hun var et lite troll, og jeg la inn noen "kontrollposter" i hverdagen - situasjoner hvor jeg tydelig tok kontroll over henne, hvor det ikke hadde vært viktig eller nødvendig så langt, men nå gjorde jeg det for å vekke henne litt, og få noen "enkle seire" i håp om at hun skulle lære seg å lytte. For eksempel fikk hun ikke spise maten sin før jeg hadde sagt vær så god, hun måtte sitte før vi gikk ut døra, hun måtte gå bak meg i trapper, slike småting som ikke hadde vært relevant fram til da. Men det gjorde at jeg fikk mer selvtillit som hundeeier når jeg gikk inn og "eide" situasjonen og fikk mestringfølelse i en blytung hundehverdag, og hun fikk mer respekt for meg fordi hun ikke fikk lov til å ture fram som hun ville lenger. Jeg husker ikke lenger hvor lenge dette varte, men vi kom oss gjennom det, vi kom oss til klasse 2 i lydighet, vi fikk et fint forhold, og jeg var veldig fornøyd med henne. Hun var hele livet litt sta og utspekulert, men jeg fikk bort det som var problematiske tenåringsnykker, og lærte meg å kontrollere henne, og å skjønne hvordan hun tenker så jeg kunne styre henne på hennes egne premisser. Altså, hvis hun trodde hun hadde valgt noe selv så var hun mye flinkere til å gjøre det, så jeg tilrettela så hun valgte det jeg ville. Dette var viktigst i lydighetstreningen for å holde det lystbetont, selvfølgelig. Det er forskjell på hverdagsdressur og konkurranseambisjoner. Jeg har en hannhund på 21 måneder nå, og han hadde en liten fase med "jeg skal bare"-leken hver eneste gang jeg skulle ha ham og tispa mi inn i bilen. Han måtte bare snuse på noe, han måtte bare tisse litt, han måtte bare tisse litt til, han måtte bare sjekke noe, han måtte bare løpe en omvei fra husdøra til bilen. Han måtte bare så fordømrade mye, mens han ga meg finger'n. Så det førte til at jeg i en periode på et par uker (kanskje mer, husker ikke lenger) konsekvent brukte leiebånd hver eneste gang vi skulle ut av døra (jeg bor langt på landet, så jeg slipper alltid hundene ut døra når vi skal noe, bruker sjelden bånd ut av huset), for da fikk ikke han leke "jeg skal bare"-leken. Jeg ga ham mulighet til å tisse maks to ganger før han ble satt i bilen, og jeg fikk dratt hjemmefra til ønsket tid uten å legge inn ekstra tid på å leke katt og mus med ham. Den forrige tispa mi skjønte at hun måtte komme når jeg ropte ved at jeg latet som om jeg kjørte fra henne et par ganger - jeg fikk ikke rygget mer enn et par meter før hun kom løpende. Etter det kom hun alltid når jeg ropte fra bilen. Men han her er så selvstendig at han trenger ikke å være med, jeg må bare reise bort for hans del, det er jo så mye rart å lukte på og finne på på egen hånd. Poenget mitt er at hvis du har en konflikt, er det noen ganger enklere å unngå konflikten enn å forhandle. Hvis han ignorerer deg på tur, så mister han retten til å gå løs inntil ørene åpnes igjen. Jeg ville brukt vanlig line eller langline, jeg ville belønnet ham for å ta kontakt og for å komme til meg for å forsterke innkallingen - men jeg ville ikke brukt klikker i en slik situasjon. Om han ikke vil komme eller høre eller adlyde, så ville jeg blitt streng og satt ned foten så langt det lar seg gjøre. Jeg ville vært mindre diplomatisk og tålmodig enn jeg er i lydighetstreningen. For eksempel unghunden min i eksempelet over - når jeg roper for tredje gang at han må komme, og jeg står med burdøra åpen og klar for at han skal hoppe inn, da klikker jeg ikke i klikkeren når han endelig kommer. Da går jeg og henter ham og geleider ham rimelig tydelig til bilen, så han skjønner at jeg ikke tilbød et valg og at jeg skal bestemme. Men når han reiser seg i lydighetstreningen fra dekken fordi jeg la på for mye forstyrrelse så korrigerer og tilrettelegger jeg på en helt annen måte. Det er alltid noe som kan være mer interessant når en er på tur med en matglad og sosial hund - og i denne alderen ville jeg fjernet noen av valgmulighetene hans, kombinert med masse innkallingstrening. Og om han ignorerer deg til fordel for hva nå enn som er mer spennende, så må du hente ham, hanke ham inn, fjerne ham fra det han valgte. Du må tenke raskere enn ham, og minimere konfliktpotensialet. Hvis det er et sted han alltid skal sjekke ut for fersk kattebæsj, så får han gå i kort lenke forbi det stedet. Eksempel, jeg vet jo ikke om det er noen konkrete situasjoner du kan sortere ut, eller om han velger helt vilkårlig. Når han blir for voldsom i hilsingen, så må du også der lage tydelige rammer og strukturer for ham. Hvordan foregår hilsingen? Må han ligge rolig, og på din kommando får han hilse på besøket? Slik at han kanskje egentlig bare har ligget og bygd opp iver og frustrasjon, som eksploderer når han endelig får lov? Kan det være enklere at han får hilse mens du holder ham i halsbånd, så han ikke får hoppet og beveget seg fritt? Kanskje han ikke skal få lov til å hilse hver gang det kommer besøk, for ikke å bygge et mønster og forsterke hans forventninger? Lag tydelige regler for ham, og ha tydelige konsekvenser. Hva er lov, hva er ikke lov? Hjelp ham å lykkes. Hvis det for eksempel ikke er lov til å hoppe opp på mennesker, så må han trolig holdes så kontrollert at det ikke lar seg gjennomføre til han får erfart at han kan hilse fra bakkenivå også. Angående bjeffingen, så høres det ut som typisk spøkelsesalder. Jeg ville enten ignorert det, eller distrahert ham med noe annet, avhengig av hvor mye det er. Ikke trøst ham, og vær konsekvent på en metode. Bjeffer han på konkrete ting han kan se, så ville jeg fått ham til å undersøke det for å komme fram til at det ikke er så skummelt som først antatt. Men er det mest lyder han bjeffer på, så ville jeg nok primært avledet i denne alderen.

Så lenge siden som det er at jeg fikk shavet leggene så tror jeg nok at det vil bli resultatet, ja Det er jaggu bra Glam er så velpelset i seg selv at jeg ikke bruker volumbalsam i tillegg

Men jeg mente det, å bruke hundeshampooen selv. Det er umulig å bade Glam på badet uten at jeg også blir full av vann og Groomer's Edge Furst Aid, det var bare i håret jeg ikke fikk det på meg

Men i ordboka betyr det å dø, med mindre du bruker det som et adjektiv i en dramatisk situasjon. Den forulykkede er den som ble utsatt for en alvorlig ulykke, men om du forulykket på isen så omkom du. Nå skal jeg mekke middag. Jeg fant en pose grønnsaker og en kotelett i fryseren under 20 kg vom, så da blir det fancy middag med poteter og saus. Første blåseomgang av Glam er over, og han går rundt og gnur seg inntil vegger og sofaen, den tullingen. Så får vi se om han er like tørr om en time, fukten trekker jo ut fra huden og inn i pelsen - og det er mye pels før du kommer inn til huden på ham, selv om jeg har kraftig blåser. Jeg får gåsehud når jeg blåser ham tørr, for han furter på nøyaktig samme måte som Even gjorde - setter seg med ryggen til og snuta inn i en krok/hjørnet, og aksepterer for så vidt å bli blåst tørr, men må samtidig si fra at det slettes ikke er det de aller helst vil. De har så mange like fakter og diller. Even døde i 2010 og Glam ble født i 2015, og det er ingen identiske dyr i stamtavlene på de første seks-syv generasjonene. De er ganske like i uttrykket også. Nesten litt creepy. Nå må jeg sjekke nyhetene, jeg kom ut fra hunderommet til en radio om skudd i Washington. Har de fått tatt ham allerede? Never mind, det var visst tåregass og vandalisme fra demonstranter jeg må ha hørt lydene av - jeg hørte bare at det smalt, og at reporteren var i Washington.

Da har Glam og jeg dusjet, men jeg er relativt tørr igjen. Tok ikke håret mitt, kanskje jeg burde ha gjort det samtidig? Jeg er jo veldig fornøyd med hundeshampoen og resultatet hos hundene. Nå skal han få ligge og lufttørke litt, så blir det blåsing etterpå. Med hans pels, nå som han ikke er i full pels enda, tar det vel en times tid. Derfor var det gledelig å se at han var mer tålmodig både under klipping og dusjing i dag. Han begynner å bli voksen. Kanskje? Mer tålmod og mer oppdragelse Jeg har alltid endt med å ta på ham kjetting og holde ham fast mens jeg dusjer ham, for at han ikke skal gå rundt og rundt på badet utenfor vannslangens rekkevidde, men i dag trengte jeg ikke å ta det på, og kunne bare be ham om å stå der, flytt deg dit, stå sånn, snu deg dit. Veldig deilig! Han elsker fremdeles ikke å bli badet, men det driter jeg i, så lenge han samarbeider.

Jeg synes det har vært veldig forskjellig med de valpene jeg har hatt, selv om jeg innbiller meg at jeg gjør cirka like ting. Det er individforskjeller, og hvilken tid på året de er født virker også til å spille noen rolle. Yngstemann her er født i april, jeg hentet ham fra Finland ei uke før han ble fire måneder, og han var da å anse som stueren. Han hadde vært mye ute i løpet av sommeren, og alt av dører ER mer åpne på den tiden av året. Vi hadde kanskje et par uhell de første morgenene, fordi JEG måtte så på do at jeg ikke rakk å ta ut hundene først, så da tok jeg ham med på badet og forsøkte å distrahere ham til vi kunne gå ut - og det lyktes ikke alltid. Den forrige tispa mi var vel ni-ti måneder før jeg hundre prosent anså henne som stueren også på dagen (nettene var enklere for henne - da sov vi jo). Hun var født i august, så vi fikk en lang og kald vinter sammen i valpetiden, som både gjør det litt mer kronglete å komme seg fort ut med sko og jakker og skit, de spiser også snø som skal ut igjen, og hun fikk i tillegg en heftig runde med UVI som satte oss 47 steg tilbake - en får ikke stueren en syk valp, og dermed mistet hun alt av rutiner de ukene det tok før hun var frisk igjen. Det er som med barn - noen dropper bleier tidlig, andre må ha de lenger.

Gratulerer med valp, jeg kan tro du gleder deg! Snakk i hvert fall med oppdretter for å få tips til egnet utstyr, en børste er ikke en børste. Du trenger vel også en liten barbermaskin eller velegnet saks for puddelstell. Men hør med de som kan puddel så du ikke kaster bort penger på feil utstyr. Det er mange lignende tråder her inne, så du kan få flere tips - men en ting som sjelden valpekjøpere husker på er bæsjeposer

Jeg skulle ønske jeg i det minste følte meg uthvilt etter å ha sovet så lenge, men nope, jeg føler meg like sliten som da jeg la meg. Jeg får ta en rolig dag og samle opp energi. Jeg var kanskje ambisiøs i går, som tenkte at det gikk greit å være på jobb en hel dag og deretter dra på LP-trening. Men jeg har jo klart det før, og det er sure penger å sløse bort når jeg har betalt for å være med på innetrening, og det føltes som om jeg hadde energi etter jobben. Hvor lang tid tar det før en blir vant til å være på jobb en hel dag igjen? Sukk, jaja, snille hunder som lå krøllet i senga rundt meg til jeg fant det akseptabelt å stå opp. Og det skal jeg belønne begge hundene med pelsstell og bad, da vet jeg om en fjomp som blir snurt. Jeg får se om jeg orker Foenix - hun trenger et bad fordi pelsen begynner å bli litt sånn, men Glam skal løpe venstresvinger i helga, så han må prioriteres. Foenix har jo nesten ikke pels, hun er i strippesesongen. Fyre opp i vedovnen, lukke vinduer og dører som jeg satte på vid gap for å få oksygen i huset, spise frokost, også ta dagen derfra? Så finner jeg vel fort nok ut om skallebanken kommer av manglende oksygen, manglende mat, eller manglende hjerne.

Takk for svar! Jeg vet det er to russiske kennelklubber, eller hvordan de kaller det, men jeg har bare sett de titlene beskrevet som RKF og Rus hittil. Faren til den ene hunden min bor i Russland, så jeg forsøker å følge med på hva far og halvsøsken finner på "borti der".

Kan du løfte ting med beina? Vekt-mansjetter gir jo ekstra trening, i hvert fall nå som det ikke er masse snø å base i som gratis trening. Staver vet jeg også flere har god erfaring med for å få brukt kroppen mer, kombinert med at det gjør det lettere å gå litt lenger fordi du kan hvile kroppstyngden litt på stavene.

Hjemme fra jobb, bytur med hundene, og sen lydighetstrening i hall. Jeg skulle ønske treningen var tidligere eller senere, for når den er klokka syv rekker jeg hjem for 20-25 minutter før jeg må snu, så da gidder jeg jo ikke det - men får da to timer å slå ihjel etter jobb. Jaja, det er vel et luksusproblem, ikke alle har hall å trene i. Selv om det i dag var varmere utenfor hallen enn inni. Men det er i det minste lys i hallen. Nå er jeg sulten og sur på meg selv - jeg stoppet på Spar for å handle mat, og ble enig med meg selv om at en kjapp spaghetti og kjøttsaus nok var lurere enn den kyllingformen jeg egentlig hadde ingredienser til - den kan jeg lage i morgen når jeg har bedre tid. Men tenkte jeg på å kjøpe kjøttdeig og saus? Nei. Så nå har jeg varmet to lomper i microen og seks kjøttboller som var igjen som godbiter til hundene tidligere i uka - jeg liker egentlig ikke kjøttboller, men jeg måtte ha noe i magen. De smaker bare krydder og fett, og er bare hakket bedre i smak enn pølse, som jeg synes er så disgusting. Jeg kunne også fortalt dere at været ville skifte, for nå har jeg fire dager fri på rad, så da skal det selvfølgelig ikke være fint turvær i dagslys - nå skal det være tø og is om hverandre. Gårdsplassen er islagt. Den eneste fordelen er at den bratte bakken hjem er BAR, og altså ikke glatt. Men da regner jeg med at alle andre steder hvor det har vært snø og turføre - som min gårdsplass - er forvandlet til is. Dritt-vinter. Også begynner innboksen å hope seg opp med påminnelser om Valentine's Day allerede - og jeg er veldig fornøyd med livet ellers i året, men i dag var ingen god dag å bli påminnet om hvor single jeg er, jeg har de siste dagene tenkt mye på at jeg savner en som vil være kjæresten min, så det var skikkelig dårlig timing fra eposten. En kan være fornøyd med livet selv om en av og til kjenner på at det ikke hadde gjort noe om noen ting var annerledes. Jeg er helt klar på den der sterk kvinne, klare meg selv-greia. Men ville det gjort så fordømt mye om noen ville sitte og holde rundt meg i sofaen når jeg fryser og trenger en klem? En blir ikke svakere av det, en blir bare varmere og blidere.

Å hjelpe noen å stille en hund fordi det kniper er noe annet enn å skulle stelle og forberede kondisjonen til en pelshund kombinert med å være fast handler. Hva gjør en for eksempel om det kræsjer med egen hund? ___ Jeg ville kontaktet Miniatyrhundklubben, så vidt jeg vet er det en aktiv avdeling i Østfold. Norsk Kennel Klub Ungdom kan også være en arena, da mange juniorhandlere ønsker å trene og jobbe fast med et par hunder. For å bli norsk champion må din hund ha et storcert - altså vunnet på en av NKKs utstillinger eller på raseklubbens hovedutstilling. Du må være forberedt på å reise litt for å få den tittelen, siden det er stor konkurranse i chihuahua-ringen, så du kan jo med en gang tenke på om det er aktuelt å sende hunden med en handler til Tromsø, eller om dere kjører sammen og splitter reiseutgiftene fifty/fifty når dere drar til Bergen, også videre. Også ble jeg nysgjerrig - hva er en Ch Oankoo-tittel? De andre skjønte jeg hva er, cirka.

Jeg skulle bare ha en førti minutters powernap på sofaen, før jeg gikk på middagslaging og pelsstell av Glam. Vel, fire timer senere våknet jeg, så da ble det to lomper med smøreost og kalkunpålegg, også klødde jeg Glam bak øret. Jeg har begynt på et lite oppussingsprosjekt, da - før jeg kubba på sofaen. Jeg fikk slipemaskin i julegave, så nå skal jeg fikse opp kjøkkeninnredningen. Den er så styyyyygg. Den er malt i en slags burgunderrød-farge, også har de malt skapdørene stående, så malingen har rent litt og stivnet i sånne striper. Også har de malt for mye på endebiten, slik at når to skapdører står mot hverandre er det for trangt for dem, det er vanskelig å få lukket/åpnet dørene. Så nå har jeg pusset ned alle slike malestriper, jeg har pusset bort all maling på den ene kanten, jeg har vasket bort alt støvet, og når døra er tørr skal jeg grunne og male to-tre strøk med Tåkedis. Også har jeg surret på eBay etter nye dørhåndtak. Jeg tar en dør i slengen, alt ettersom hva jeg rekker og orker. Gleder meg til å se forskjellen. Og to av dørene skal jeg dekorere ekstra, har jeg en plan for, men vi får se om jeg får til først.

Vi har gått en fin tur i skogen, ankelen føltes bedre nå så jeg forsøkte på skogstur, som krever mer av ankelen enn å gå på slette skogsbilveier. Jeg kjente at ankelen er der mens jeg gikk, men jeg kjenner heldigvis ikke noe nå som jeg sitter i sofaen. Se så fine de er! Glam ser litt molefonken ut, for jeg spurte pent om han kunne drite i å tygge på de kvistene akkurat mens jeg ville ta bilde. Nå skal jeg spise lunsj, så skal jeg i kjelleren og teste en slipemaskin jeg fikk i julegave, hohohohoh!

Det er ingenting som er vanlig i hundeverdenen, det er så mange versjoner og variabler ute og går. Jeg betaler all forsikring på de to tispene jeg har på halvfôr, og har i avtalen at om tispa dør før den er overført på fôrvert så tilfaller halve livsforsikringen også meg - de betalte halv pris for hunden. Jeg har da også betalt veterinærforsikring, for å være sikker på at hunden ikke havner i en situasjon hvor fôrvert ikke har råd til å behandle eller operere, fordi jeg har hørt noen skremmende historier - mine fôrverter er suverene, men det skader bare lommeboka å helgardere seg. Fôrvert betaler egenandel selv. Jeg har i deres kontrakt at jeg skal ha ett valpekull/tre valper, så når det er innfridd føres hunden over på fôrvert, og de må selv dekke forsikring fra og med da. Jeg dekker også alt av helseundersøkelser, MH, utstilling, og rabiesvaksine hvis jeg vil stille/parre tispa utenlands. Og jeg dekker selvfølgelig alle utgifter knyttet til parring, fødsel og valpekull. Jeg har så vondt av deg, det er så veldig mye på en gang for deg på en gang, virker det som. Håper du har noen i nærheten som kan gi deg en god klem. ___ Jeg fikk nye kjettinger fra Biltema i går, forresten - det hjelper å klage! Nå skal jeg slække litt i sofaen mens frokosten synker, få opp temperaturen i stua, også blir det ut i snøen.

Men froskehoppekonkurransen??? Det kommer jo an på hvor mange inseminasjoner du ønsker at det skal rekke til. Det varierer også hvor mye en kan få ut av en hannhund på en og to tømminger - en kan vel foreta to tømminger på en dag, men skal du ha mer må du komme tilbake senere. Sædkvaliteten varierer også fra hannhund til hannhund, og jeg vet om hannhunder hvor sæden - som ellers er av utmerket kvalitet - ikke tåler nedfrysning/opptining.

Er det for mye forlangt? Høl er høl. Er ikke det irriterende hver gang du skal i fryseren? Det finnes jo sånne dingser du kan skru på veggen og kveile den rundt. En kommer ingen vei ved å bli hjemme, i hvert fall. Ja, jeg følte meg mucho competento der jeg knelte, jeg er glad jeg utstrålte det samme Hahahaha, takk, men nei takk, jeg tror ikke jeg vil stå i et dusjkabinett med 22.5 meter hageslange rundt beina En kollega har bursdag i dag, og tok med seg kake og is til lunsjen. Mmm...

Da får jeg sondere terrenget, og kanskje til og med anslå hvor lang slange jeg tror jeg vil ha. Den skal jo ikke akkurat fylle opp bunnen av dusjkabinettet med en kveil heller. Jeg skulle hatt slik sugerør-funksjon, at den kan trekkes ut og bli lengre ved behov Jupp, jeg bare valgte en humanistisk akademisk utdanning fordi det er så mye enklere å få sikre jobber i det feltet enn som håndtverker Mobber du drillen min? Jupp, de er informert, og jeg sa samtidig fra om at jeg aldri fikk dunk til papiret da det ble satt ut i høst en gang, så jeg skulle få det også. Ikke at de sa noe om når... Det er rarere løsninger på problem i det huset, så det ville passet inn i stilen Det er godt mulig, hvis jeg visste hva knipetak er? Google gjorde meg ikke noe glupere. Jeg tror jeg prøver meg på en klage, Biltema skryter selv av at de er kåret til best i test i en svensk test, og da synes jeg kjettingene skal vare mer enn fire turer - det er maks 400 meter per tur, de har ikke blitt brukt 2 km engang. I går opplevde jeg forresten det rareste. Jeg satt på knærne i bunnen av bakken for å legge på disse kjettingene, og begynner å få fin teknikk på det - bortsett fra at stramme-mekanismen altså forsvinner. Og mens jeg sitter der med hodelykta på for å se hva jeg gjør og nynner litt på Sias Cheap Thrills, så kommer en gubbe gående for å kveldslufte hunden sin. Og han sakker av farta nok til å si "god kveld", før han går videre. Jeg har aldri sett ham før, men vi er altså så høflige på bygda at vi hilser på alle samme hva - jeg knelte med ryggen til så jeg hadde neppe sett ham om han ikke gikk nærme nok bilen til at mine hunder rakk å bjeffe på hans hund Jeg velger å tro at jeg så ut som en kompetent kvinne på knær med kjettinger, siden han ikke spurte om jeg trengte hjelp Det er nok også et alternativ, med et par solide spiker stikkende ut

Jeg innså lenger ned i tråden at jeg også ønsker meg lenger slange, for nå må jeg snu hundene underveis for å få spylt foran og bak - men det er kanskje relativt overkommelig det også? Skulle vært håndtverker jeg, vøtt... Rensing er sikkert en idé, men nå innså jeg at jeg vil ha lenger slange, og da må hele greia av : Jeg kan forsøke å huske på å spørre henne neste gang vi sees, om det noen gang ble satt en diagnose. Hunden ble avlest i NKK med E, men det var jo primært for livsforsikringen, siden hun ble avlivet åtte måneder gammel. Jeg fikk bare inntrykk av at hun skulle hatt høyere bokstaver om de fantes tilgjengelig. Thank you! Det er utrolig hvor handy en kan føle seg når en har borretet hull med sin rosa drill Her er det seks uker siden min søppel ble hentet - 2. januar tømte de naboenes dunker, men ikke min, så jeg har klaget. Dunkene står på samme sted, nede ved veien ved containeren, så jeg fatter ikke hvordan det er mulig. Her tømmer de bare hver fjerde uke, så det var i grunnen fullt nok for to uker siden. Jeg har i meldingsboka fra barneskolen melding fra mamma om at SFX må få fri på torsdag og fredag fordi vi skal til Göteborg for å parre, og en gang på barneskolen husker jeg vi hadde fortelle-time, så jeg la ut om frossen sæd og inseminering, for det hadde vi nettopp holdt på med hjemme Den her har som sagt flere innstillinger, så det er vel cirka 500 hull vannet kan komme ut fra, men ingen gir én kraftig vannstråle. Det er mer sånn... Lett yr? Jeg har vurdert å ta inn hageslangen og feste til vasken, som jeg gjør når jeg bader hund ute, for da får jeg trykk Kanskje de har som strategi at om en bare kjefter på mange nok så må de treffe synderen før eller senere? Will do! Er Clas Ohlson da shit for slike ting, eller er det andre steder jeg burde oppsøke? Og når jeg likevel har SFX sin spørretime: Jeg har brukt bilkjettingene jeg fikk til jul fire ganger de siste åtte dagene, og i dag røk den andre kjettingen. Den første røk på andre turen. Enten er jeg helt idiot på å feste kjettinger, eller så er det en svakhet - det er den delen som skal stramme kjettingen så den ikke hopper av dekket som ryker. Og kjettingen hopper etter hvert av dekket når stramme-mekanismen ligger igjen nedi bakken... Kan jeg gå til Biltema for å klage, eller vil de bare si at jeg må ha gjort noe feil? Jeg aner ikke hvor mange måter det kan være å lese en bruksanvisning og feste på en kjetting Jeg vet ikke om julegavegiveren har kvitteringen heller. De er jo ikke ekstremt dyre - men de blir dyre i lengden om de bare varer et par turer hver. Foenix fikk første del av julegava si i dag - dag 1 av 2 på kurs i fremadsending. Det er en helt ny øvelse for meg, så greit å få med seg et minikurs med intensivt fokus på det for å ta med seg flest mulig verktøy i arbeidet. Jeg innså i bilen på vei hjem at om Glam skal debutere i klasse 1 i år så må jo han også lære seg ruta. Jeg vet ikke hvorfor det kom som en åpenbaring for meg, jeg trener jo ruta med Foenix for å jakte tittel i klasse 1... Det finnes vel ikke egne hannhundregler

Det er sant, det høres jo logisk ut når det er god sprut i vasken rett ved siden av dusjen. Nå er dette et fancy dusjhode jeg kan velge mellom flere innstillinger, så mulig det er mye "svinn" ved at vannet ikke får komme ut i en tykk stråle - for den innstillingen har jo ikke dusjhodet, må vite. Jeg er mest fristet til å bytte hele greiene, om det er noe jeg har lov til å gjøre selv, eller er det en rørleggeroppgave? Det kan godt hende, jeg tror vel ikke jeg har hørt noen diagnose noen gang, annet enn at veterinæren aldri hadde sett lignende. Denne hunden var en import, og de røntger ikke like stor andel av rasen som vi gjør her i Norge - men avlsdyrene er jo i hvert fall røntget, og valpen var fra en seriøs oppdretter. Eieren mistet da tre hunder på ett år, så dette fortjente hun som en opptur. Valpen har riktignok C på albuene, men det kan vi bruke mot fritt. C er jo også svært sjelden invalidiserende eller i det hele tatt hemmende for hunden, det er mer en avls-greie enn en individ-greie. Jeg har laget fot til fakkelboksholderen, som vi skal bruke i fremadsendingstrening. Patenten tilhører @JeanetteH For så lite praktisk kan jeg være, at jeg ikke tenker ut å borre hull i en planke. Malingen var min idé, da. Jeanette er praktikeren, jeg er estetikeren.

Ååh, noen ganger blir jeg så glad på andres vegne - fine resultat på DogWeb for en som virkelig fortjente fri hund etter mye uflaks og nedturer i det siste. H*n måtte i fjor avlive en valp på åtte måneder på grunn av HD som var så ille at E-hofter så pene ut - det ble tatt røntgenbilder hver måned fra valpen var fire måneder, og de ble verre for hver gang, som om hoftekulene bare smuldret opp. Veterinær mente at det ikke kunne være standard HD, men en annen form for skjelettsykdom.