SFX

Bare det at de måtte bruke hodet litt gjør noe for trettheten - og å måtte ligge jevnt i trav er jo en annen kondisjonstrening enn å sulle rundt i en blanding av pass og galopp. Jeg sier ja takk, begge deler, men har ikke vært flink nok til å styre gangarten på tur. Når de trekker vogn blir det fort også i passgang, fordi jeg må jogge for at det blir et tempo de kan trave i. Og jeg jogger ikke uten å dø, eller konkurrere om et cert. Men med sparken fikk vi et godt tempo, et bra alternativ for ei som detter før hun har fått på seg begge skia. Men jeg har aldri opplevd at de går i passgang i ringen; jeg leste her om dagen at hunder som får gå i passgang i hverdagen er dårlige travere på utstilling. Mange morsomme myter. Her også ble det enkel middag - røkt juleskinke (bare å ta ut i morges til tining), kokte poteter (DET klarer jeg ikke å kødde til), waldorfsalat, og oppvarmet saus fra i går. Mmm... Jeg har til og med vært ordentlig i dag, så jeg tok sausen i sausenebb og salaten i fin glasskål, framfor å klæsje alt på asjetten på kjøkkenet. Og fordi mine hunder ikke får floke av selene sine, skal jeg lage banankake i stedet. Burn! Som fetteren min ville sagt for tyve år siden: Kem prompa??? Jeg har bare bodd her i 15 måneder, og i dag oppdaget jeg noe nytt. Jeg har innlagt el i garasjen! Kan jeg bruke det til noe nyttig, mon tro? Brått vil det bli enklere å få klippet gress og villniss på den siden av garasjen, når skjøteledningen ellers er for kort. Kanskje jeg kan føne hunder tørre der? Jeg kan ha julebelysning i et egnet tre som står der. Og hvorfor visste jeg ikke det? Nei, det er fordi garasjen ikke er i daglig bruk, for den er full av skrot jeg må få kastet en dag. Noe kan kanskje selges/gies bort. Jeg har to brukte vinduer, en grill, en retro lenestol i brunt skinn og med puter i grovt trekk i rødt, oransje og gult, en barkrakk med malingssøl fra en ekte kunstner, en vaskemaskin/tørketrommel-kombi fra 195X eller så, et mahogny (?) lintøyskap fra 196X eller så hvor to skapdører lar seg åpne og fire skuffer ser ut til å sitte fast, en TV som er cirka en meter brei og en meter dyp, en parabol, masse papp, 14 tomme vepsebol, ei rund marmorplate (muligens bordplate), og sikkert mer. Alt utenom pappen er ting som fulgte med huset...

Æsj, så ekkelt, @Klematis Vi har vært på skikkelig fin tur. Inspirert av @Siri fikk jeg realisert en tanke jeg har tenkt en stund nå. Jeg trodde det skulle bli vanskeligere enn det var, men det viser seg at jeg akkurat får sparken inn i bilen - hvis meiene stikker gjennom gitteret over passasjersetet. Døra går igjen, ikke så jeg får låst den, men nok til at jeg kan kjøre de 5 km bort til almenningen, hvor det aldri brøytes og saltes. Juhu! Og i motsetning til her, så var det masse snø der og ikke bare polert is, så vi kunne fint gått tur på føttene. Men det var perfekt sparkføre, et hardpakket snølag som sparken ikke druknet i. Hundene har åpenbart ikke trukket spark før, siden jeg ikke har brukt den siden ungdomsskolen, men de har trukket litt vogn. Glam har trukket vogn to ganger, og Foenix mye mer. Også er de jo vanligvis gode på å trekke i båndet på tur Så, jeg fikk på dem seler, og kneppet på de fine turlenkene med strikk, så det skulle være godt å trekke i dem, festet hver lenkehempe i hvert sitt håndtak på sparken for kjapp "utskytning" om noe skjedde, og så var det vel bare å se hva som skjedde. Til å begynne med trodde de jo bare at vi var på tur, men så fikk jeg strukturert litt regler om at i dag fikk de ikke gå som de ville, og de gikk foran sparken mens jeg holdt lavt tempo så de skulle vende seg til at den kom etter dem. Og på slutten av første etappe dro de faktisk godt på, nok til at lenkene ble holdt stramme og jeg ikke måtte jobbe annet enn muntlig for å muntre dem opp, og bremse litt. Ok, det var svak nedoverbakke der, men det ga dem jo også en fin erfaring i at det bare er å løpe på når jeg sier "gå på". Ved snuplassen ble det en liten pustepause for alle tre, og de obligatoriske "se hva vi har gjort i dag"-bildene. Tilbaketuren gikk både bedre og verre, for de dro ikke på i svak oppoverbakke, så der ble det mest at jeg jobbet og de ruslet. Så flatet det ut, og Foenix trakk for så vidt, men hun klarer jo ikke det alene, og på det tidspunktet ville Glam bare gå ved siden av meg etter at jeg kjørte så vidt på ham (da lærte han kanskje å gå når jeg sier gå på...). Så da hadde vi et langt stykke hvor jeg jobbet, og de travet hurtig på hver side av meg. Jaja, det er kondis-trening i sånt og. Men så fikk vi gulrot - et spann med 10-12 huskier kom bakfra og suste forbi. Jeg hørte først motorlyden, og stoppet til siden for å ta inn hundene. Etter hvert så jeg at det var hunder foran bilen, så da fikk jeg tatt tak i halsbåndene også, og ikke bare løst i lenka - kan være lurt... Og jada, da de passerte forbi oss var det to hunder som tente og gutsa på, så da TRAKK de. Og jeg var ikke så keen på å møte spannet en gang til, så jeg håpte vi skulle rekke tilbake til bilen før de snudde, så jeg jobba på for å få oss videre. Nå begynte jeg å bli så støl i rumpa at jeg trodde jeg skulle dø, men for et vakkert syn da jeg så den røde Berlingoen i sterk kontrast til det vinterhvite landskapet rundt den. Det var ikke akkurat en milevis lang tur, jeg tror løypa vi brukte er cirka 4 km lang. Men det var en start på noe nytt, og når jeg får bedre rumpemuskler kan vi jo kjøre den to ganger. Det var i hvert fall godt å kjenne at ankelbruddet ikke stoppet meg denne gangen, men rumpa Hundene har også løpt en del løs før turen, så da har de fått både fjasebasing og arbeidstur i dag. Nå ligger de rett ut, og jeg skal mekke meg middag og banankake.

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med de respektive raseklubbene, de sitter som regel på vel så mye kunnskap som random brukere av et nettforum. Flere klubber har også lokale avdelinger du kan bli med på treff for å få et hands on-inntrykk av hundene, og du kan også bli kjent med folk som svarer på spørsmål og lærer deg om rasen. Om det ikke finnes lokalavdeling, så kan det være oppdrettere i ditt nærområde som tar imot besøk for å snakke om rasen og hjelpe dere å finne ut om denne passer for dere.

På de to siste tispene mine har mange oppfattet det som hannhundnavn selv om jeg synes navnene er kjønnsnøytrale eller feminine, så jeg tenker at screw the rest, bruk det navnet du vil ha. X'en ble av mange antatt å måtte være hannhund, fordi det er en stor rase, og de tenkte forhenværende kjæreste og ikke bokstav, og falt i den heteronormative suppegryta om at jeg måtte ha en mannlig eks. Foenix blir av flere oppfattet som Felix, altså hannhund. Og hannhunden Glam blir forsyne meg av enkelte oppfattet som Glenn, så den neste skal hete Fido. Neida. Men det frister.

Ja, og gå på do når du har muligheten, for det kan bli mye venting her og der. I hvert fall for min vrange blære - jeg kan være så tissetrengt at jeg er gul i øya, men knepper jeg av bukse og setter meg bak en stein kommer det ikke ei dråpe. Drar opp buksa, og kjenner at jeg snart tisser på meg. Huker ned bak ei buske igjen, og det er ikke sjanse. Og ikke klubbhus har fasiliteter. Så jeg lærte meg å tisse på siste bensinstasjon på morgenen, og gripe alle sjanser jeg fant Og alltid skift i bilen, fra innerst til ytterst, særlig sånne senhøst-stevner. X'en gikk et stevne etter mye oktober-regn, og vi gikk i myr til knærne. Det endte med at jeg brøt sporet etter cirka halvparten, for hun bare rotet. Etter å ha gått tilbake til bilen (som var et stykke), fikk jeg beskjed om at arrangør hadde satt oss på feil spor (jeg la ut sporet, og en fra arrangør skulle stå ved startstreken når jeg kom med hunden for å passe på at ingen gikk feil spor - men vedkommende sto ved slutten til forrige sporet i stedet), så derfor trodde jeg hun rotet fordi hun insisterte på venstrevinkel der jeg visste det var høyrevinkel. I skogen er alle trær like for meg, så jeg må stole på hunden, men hvilken vei vinkelen gikk hadde jeg kontroll på. Så pissevåt og sliten gikk vi et spor til, og da gikk alt så meget bedre. Jeg fikk skiftet sokker, sko, bukse og jakke før vi skulle gå LP, men da var vi begge tomme etter å ha vasset i to spor, så vi fikk vel egentlig ikke til så mye der - men vi avsluttet med en tier på budføring, som var det siste som skjedde den dagen. Etterpå snakket noen i arrangørgruppa om hvor meningsløst det var at ekvipasjer som meg dukket opp på stevner, og at vi bare kastet bort dommerens tid. Etter det har jeg ikke konkurrert i spor, og jeg har holdt meg unna den arrangørklubben uansett om de arrangerer valpeshow, LP, rally eller noe annet. Jeg har hatt mange fine opplevelser på Sølen, men det er jo helt avhengig av hvilken instruktør du får og hvilken gruppe du er på. Men de fleste som driver med hund er jo hyggelige, det er sjelden folk gidder å være instruktør uten å like å hjelpe mennesker. Jeg har gått kurs (ikke Sølen) hvor instruktør mente at det bare var en eneste måte å lære en hund noe, og når min hund ikke responderte på den metoden fikk jeg tilbud om å gå på problemhundkurs i stedet. Men dette var en kommersiell hundeskole - klubbarbeid er ofte fundert på mer genuint engasjement. Selv om jeg tror den instruktøren jeg hadde første året var lettere oppgitt da han fikk en gruppe med jenter som ikke hadde særlig til sporerfaring, og han måtte lære oss grunnleggende ting som hvor lang en meter er - men vi ville jo gjøre ting riktig, og når han sa legg ut et spor på 50 meter, hva om det da ble bare 44 eller bikket over til 62? Det kan være at din lokale dyrebutikk kan bestille inn, selv om de ikke har i butikken. Det samme med nettbutikker; selv om de ikke har noe i assortementet, kan de ofte få tak i det for deg. Er det nå jeg skal si at også LP kan ha en viss variasjon i rekkefølgen på ting? Noen dommere ønsker å ha alle fellesdekkene først, for alle i klasse 1, før de begynner på en og en hund. Så har du også de stevnene hvor det er to dommere, hvor du får halvparten av øvelsene i en ring, og den neste halvparten i den andre ringen. Rekkefølgen er altså den samme, men likevel blir det en litt annerledes konkurransesetting for hunden. Noen hunder er veldig ferdig når du kommer ut av ringen, så det kan kreve mer å få de "på" igjen til ring nummer 2, og det skaper mer venting og stakkato flyt.

Med forbehold om endringer siden jeg startet i bruks sist, så er det ingen fast rekkefølge - jeg har vært med på de fleste varianter. På et stevne tok de all lydigheten i D først, mens spor-dommeren bedømte C-klassen. På et annet stevne gikk vi spor først, og etter hvert som vi var ferdig dro vil tilbake til klubbhuset og gikk LP-programmet for den dommeren (det var altså to dommere, men det er ikke det på alle stevner). På et stevne ble vi delt i to, slik at halvparten startet i skogen og halvparten startet på banen. På et stevne tok alle fellesdekk først, og deretter dro vi i skogen, og så tok vi individuelle LP-øvelser etter hvert som vi kom oss ut av skogen igjen. Forskjellen på felt og spor er at felt er et opptråkket område - størrelsen for hver klasse finner du i regelverket, og det er lagt ut et visst antall gjenstander, som hunden skal finne og apportere tilbake til fører innenfor maksimumstid. Antall gjenstander som er lagt ut, antall gjenstander som må finnes, og tidsgrensene for hver klasse finner du i regelverket. Dette er altså i større grad et overværssøk, og forutsetter at hunden har en viss apportering - ideelt skal den returnere til fører i korrekt innsitt og avgi gjenstand på kommando, før fører sender den ut i feltet på nytt. Fører har ikke lov til å være i feltet. Hunden søker selvfølgelig uten sporline. Sporet er et spor, med vinkler og pinner (det er ikke pinner i feltsøket, men omtrent alt annet som kan bæres), med angitt lengde og antall pinner spesifisert for hver klasse i regelverket. Her er det sporline, og i klasse D er det så vidt jeg vet uten oppsøk, så det er kun tidsbruk og antall pinner som bedømmes - med forbehold om at det er endret siden sist jeg leste regelverket. Spor og felt er altså to ulike måter for hunden å jobbe med nesa - feltet kombinerer overværssøk og finsøk. I sporet kan du velge om du vil ha tilsvarende apportering som i feltet, eller om du bare vil ha en eller annen form for markering. Hunden jeg konkurrerte med la seg tidvis ned og tygget på pinnen, det er jo også en markering... Eller hun stoppet, snuste og gikk videre - så da måtte jeg jo bare følge med på henne. Men hun hadde ikke så stor apporteringslyst, og synes egentlig disse pinnene var mest i veien for å få gått spor (det var GØY), så vi jobbet mye med å få henne til å anerkjenne deres eksistens. Det var en sommer på Sølen hvor vi smurte pinnene inn i kjøttboller, og la pinne hver tyvende meter i sporet, og stappet kjøttboller i gapet hennes om hun hadde antydning til å stoppe ved pinnen. Men det hjalp, hun BLE mer interessert i sporpinner etter det Noen har ren dekkmarkering, noen har ordinær apportering, noen har frysmarkering, noen vil at hunden løfter pinnen men holder seg i sporretningen, osv. Jeg tenker det er greit å velge det som kommer naturlig for hunden, og at en jobber som et team. Jeg leste X'en så godt jeg kunne, og plukket det hun snuste på, noen ganger "skrapte" hun i pinnen med poten og gikk videre, og noen ganger rakk hun å plukke den med seg. Men hun var ingen god pinneplukker, hun bare elsket å gå spor, hun. Felt syntes hun var moro på første gjenstand, men hun så aldri poenget med å hente flere gjenstander - hadde jeg rota bort tingene mine, fikk jeg vel hente de selv. Men les regelverket, det står mye viktig info der, og spør igjen om noe der er uklart.

Fnis, det er en europeisk berneroppdretter jeg følger med på, som ikke er så eksepsjonelt gode i engelsk kan du på en måte si. Men jeg skjønner stort sett hva de mener og hva de har oppnådd, jeg bare klør i korrekturlakken min. Og det har underholdt meg at de stadig vekk plasserer seg i the mean ring - hvem vil vel plasseres i den slemme ringen??? Men i dag legger de ut at de har blitt plassert i the main ring, så da har kanskje noen andre gjort det jeg har lurt på, og hvisket i øret hva det heter. Altså, jeg tror ikke jeg egentlig er så åndsnobb (og nå holdt jeg på å skrive åndssnopp), men når det er en gjennomført skrivefeil over flere år som gir en annen betydning, da har jeg lagt merke til den altså. Det, og den østeuropeiske oppdretteren som som regel oppdaterer utstillingsresultat på sitt eget språk, og når jeg får det automatisk oversatt så har hundene hennes av og til vunnet kjønnssykdom. Fritt for ikke å stille der noen gang!

Så bra, tusen takk, da kan jeg teste i hvert fall - jeg har aldri gjort det før, men jeg kan jo ikke gjøre noe verre enn å ødelegge en lampe som allerede er ødelagt. Håper det bedrer seg! Hahaha, de er morsomme i den alderen Glam hadde en periode hvor han traff fanene på frambeina fordi han ikke klarte å stå i ro og holde balansen, så han bare vinglet hit og dit. Ååååh, den fikk jeg aldri oppleve med Glam, men Kimito shih tzu vi hadde husker jeg gjorde det - han havnet på ryggen mens han tisset. Det er ingen verdighet i å være en tenåringsgutt Og der minnet du meg på at jeg jo hadde tenkt på å teste spark og hund. Det er bart på veiene her, men da er det antagelig is oppi almenningen. Kanskje kjøre opp og teste? Hvis jeg klarer å løfte sparken oppå biltaket. Først frokost, og hente ved, så får vi legge en turplan.

Fett har jeg på mage, hofter, rumpe og lår, så den har jeg dekket

Er det "signatur-rett" det heter, når de konkurrerer i kokkelering? Det finnes heldigvis noen ting jeg alltid får til å lage, men jeg kan jo ikke leve på kjøttdeig. Eller boller. Eller kan jeg det?

Sukk, jeg suger på kjøkkenet. Jeg svidde potetene og overkokte grønnsakene. Biffen var ikke god, men det var fordi den kom ferdig marinert og krydret med noe drit. Men sausen var god. Og nonstopene.

Vi har alltid vært flinke til å samle informasjon og kartlegge rasen, og har vært heldig at vi siden før klubben ble stiftet i 1988 har vi hatt kontakter som har gitt verdifulle samarbeid, for eksempel med veterinærhøyskolen. Vi har hatt engasjerte tillitsvalgte og valpekjøpere, og har fått være med på spennende prosjekt. Så får det heller være at det er et lite ******* når vi skal bli enig om prioriteringer, strategier, satsninger og den gyldne veien for å komme dit vi vil. For det er ingen som kan presentere en fasit eller enkel løsning, og da blir det litt prøve og feile-metoden, og 1001 meninger om hva som kan fungere eller ei. Det er alltid bråk når vi skal diskutere avl og retningslinjer for avl, men det skaper i hvert fall diskusjon, og alle som har en mening må lære seg å stå for den og argumentere godt for den om den skal ha livets rett. Der er jeg litt enig med John Stuart Mill, altså. Og apropos livsalder, så ble jeg påminnet om noe som ble sagt i rasens hjemland Sveits: "Three years a young dog, three years a good dog and three years an old dog. All else is a gift from God." Og dette ble ikke sagt i forbindelse med økt fokus på levealder det siste tiåret. Det ble sagt av en av de mennene som var med på å etablere rasen på begynnelsen av 1900-tallet. Så kanskje ni år er en alder som er bra nok for vår rase, kanskje vi ikke skal gape over høyere ambisjoner om det ikke var forventet at de ble 12 år for hundre år siden heller. Selv om noen mener at rasen har endret seg drastisk på den tiden (og det kan diskuteres til en blir blå om de endringene som en ser eksteriørt er negative eller positive, vi kan ikke en gang enes om at det må være begge deler), og selv om noen mener at alt var så mye bedre før. SFX over og ut, nå skal jeg mekke middag etter at jeg kom meg på Kiwi. Det blir ovnsstekte poteter med ymse krydder, noe som kanskje er biff som jeg fant i fryseren, grønnsaker og saus. Og non stop til dessert, for jeg tror ikke jeg orker å bake banankake i dag, men da MÅ jeg bake det i morgen.

Jeg har lov til det, trenger ikke elektriker? Det er ikke mat jeg først og fremst tenker på når jeg tenker på Island - ikke at maten var dårlig der da vi var der, altså. Men jeg drar ikke dit for maten Høres ut som en eventyrlig opplevelse, dere må jo få en del gode tips til hva dere bør se, gjøre og unngå sammenlignet med når en drar på egenhånd som turist. Duh, fordi Pippin og Symra også skal ha! @Pixie, det er "regler" for hvor mye en skal gi avhengig av hvor nær en er i slektsledd, hvor stort bryllupet er, bladdibladdibla - og jeg tenker screw it all. Min søster giftet seg i 2015, og mamma, pappa og jeg snakket litt om hvor mye vi burde gi for. Jeg er i min økonomiske situasjon, mamma og pappa er skilt (så det ble en undring på om de da må gi sammen, eller om en har lov til å gi bryllupsgave til sin yngste datter hver for seg - de ga hver for seg), og de har også hver sin økonomiske situasjon i forhold til jobb, inntekt, gjeld, etc. Jeg tenker at en gir det en klarer og føler seg komfortabel med. Hva en gir er det heller ingen fasit på. Min søster og ektemann ønsket seg helt oppriktig penger, fordi de sparer til å bygge garasje. Mine besteforeldre mente det var en uting å ønske seg penger, både fordi en må ha noe som er et minne som gave og fordi det blir så synlig hvor mye en gir når det er penger. Men når brudeparet har bodd sammen i flere år så har de antagelig det meste de trenger av utstyr, og det er begrenset hvor mange vaser en trenger. Så de insisterte på penger, men hadde også en ønskeliste i ulike prisklasser. Jeg endte med å gi dem en sum i Euro, så de hadde feriepenger til bryllupsreisa. Jeg fant på nett to søte champagneglass, hvor stettene når glassene står inntil hverandre danner et hjerte, og fikk gravert navn og bryllupsdato på glassene. Kostet ikke sååå mye, men tok en evighet å få i posten fra USA, så jeg er glad jeg begynte å planlegge i god tid. Også kjøpte jeg en flaske sprudlevann på taxfree da jeg hentet Glam i Finland noen uker før - og skrev i kortet at dette var for å feire ettårsdagen deres. Så viste det seg at han var på sjøen da de hadde ettårsdag, men da har de til neste bryllupsdag. Eller, da ammer hun sikkert. Men treårsdagen, da Jeg fikk også laget i stand en meget billig greie som ble et fint minne for dem. Jeg hadde laget i stand ei pen plate som alle gjestene signerte med glitterpenner. I midten av plata var initialene deres + dato i et hjerte, og alle skrev rundt. I stedet for gjestebok, så de kan henge opp på en vegg om de vil. Det er mye slikt en kan finne på også, som ikke koster mye, men som gir affeksjon. Da må du jo vite om brudeparet eller forloverne har planlagt tilsvarende selv, men det går jo an å snakke om bryllupsforberedelser uten å spørre rett ut om de har planlagt det du vurderer å gjøre. Jo, også sang jeg under vielsen, det var på en måte også litt gave, i og med at jeg investerte i to-tre sangtimer med dirigenten i koret mitt for å være sikker på at jeg fikk til låtene bra nok og at svensken på den ene låta var svensk nok. Det ble selvfølgelig litt penger til sammen, men jeg planla tidlig, sparte så de kunne få en bra gave, betalte for glassene flere måneder før bryllupet, osv. Jeg vet at slektninger lenger ut i rekka ga mye mer, men de har en annen økonomi. Hun er min eneste søster, men jeg kan ikke følge "kotymen" om at søsken skal gi gaver på 5.000 eller hva de sier. På denne måten fikk jeg gitt dem et minne (glassene), jeg fikk gitt penger som de ønsket seg - men det ble nødvendigvis øremerket bryllupsreise og ikke håndtaket til garasjeporten. Og den beste gaven i hele bryllupet, sa de, var sangene jeg var heldig nok å kunne gi dem. Nå var jeg heldig, for i vielsen brukte jeg en vakker, sort korkjole og under festen brukte jeg bunad, så jeg hadde ingen utgifter til klær (jeg måtte ha noe annet under vielsen, for bunaden strammer så mye at jeg ikke får full lungekapasitet til de høyeste tonene). Brud og brudgom er fra samme bygd, og festen var en liten times kjøring fra vielsen. Så jeg måtte kjøre til hjembygda mi, 2.5 timer unna, men dit drar jeg jo uansett av og til for å besøke familien. Det var et veldig fint bryllup, mange gode minner fra det. Jeg husker ikke alt av hva de fikk i gaver og hvem som ga hva, men jeg husker at jeg danset Macarena barbeint i bunaden med min brisne søster og hennes venninner. Jeg var strengt tatt litt Captain Morgan-påvirket selv Det er ikke gavene som er viktigst, tenker jeg da. Saumfar bryllupsblogger og Pinterest, så kan du finne mange ideer som gir minner uten at du trenger et forbrukslån. Du kjenner brudeparet, så du vet jo hva som kan passe og ikke for dem.

Og der kom jeg på at på nattbordet har jeg bordlampe i den serien som er på stua, så da har jeg omplassert deler av mørkeproblemet til soverommet Og Skeidar fører fremdeles Kristin, så da kan jeg kjøpe ny til pianoet hvis den som hundene tok med på tur ikke er mulig å gjenopplive. Det jeg lurer på nå, derimot, er om jeg skal kjøre på butikken eller ei. Jeg har seks knekkebrød, holder det fram til mandag kveld, som er neste gang jeg må ut og kjøre bil? Det høres ikke slik ut.

Stua er på en måte todelt - brannmur stikker ut en meter så det lager et skille, også går det en bjelke i taket, så det er en "portal". I den ene halvdelen har jeg sofa, bord, TV, TV-benk og vedovn. Der har jeg greit nok med lys - to lampetter og ei taklampe. I den andre halvdelen har jeg vitrineskap med finservice, bokhylle, piano, rosemalt kiste (konfirmasjonsgave, utmerket til å gjemme brettspill og stæsj), og en rokk (arv fra oldemor). Der har jeg én lampett. Så jeg burde helt klart hatt noe mer - jeg ser for eksempel ikke notene så godt om jeg spiller piano på kvelden. De fire lampene er i samme serie, så jeg tror det er penest om jeg i så fall kjøper flere i samme serie. Om den finnes enda. Problemet er at veggen bak pianoet er mur, og umulig å få hengt noe opp på (vi har prøvd), og det er ikke ledig veggplass på den veggen med vitrineskap, bokhylle og kiste. Men kanskje ei bordlampe på pianoet og en i vinduet? Jeg må tusle inn på Skeidar og se om lampene finnes enda, som en start. Fake edit - jeg hadde en bordlampe på pianoet, men den røk da hundene rev den over ende. Går det an å reparere? De klarte å brekke av taggene i stikkontakten da de hektet seg fast i ledningen og løp. Om noe mer røk, aner jeg ikke, jeg har jo ikke akkurat fått testet den.

Da er treet ute. Først tok jeg ut stammen med grener, og deretter bar jeg ut nålene i ei bøtte Like greit å dunke løst det lille som var igjen på stuegulvet, i stedet for at det skulle rase av hele veien gjennom stue, kjøkken og gang ut. Men uff så mørk stua føles nå, når to adventsstaker, to lysdekorasjoner og et juletre er borte. Jeg vender meg vel til det og, også har jeg jo en fin ting kalt kubbelys. Men de kan kanskje ikke stå midt på gulvet. Jeg har to lyslenker, som jeg vurderer om det er pent eller teit å drapere i den mørke delen av stua. Jeg får se om jeg synes det fremdeles er mørkt om 48 timer, jeg har en tendens til å vende meg til sånne endringer relativt fort.

Jeg tok på meg jakke og sko, og slapp ut hundene så de kunne få tisse mens vi bar vogna de kjøpte til bilen, så ble det mer naturlig å skravle litt ute. De skulle uansett videre til en annen avtale, så da slapp jeg å unnskylde at huset er i kaostilstand enda Hjertet har så mye å si, en kan ikke bare være fornuftig og logisk. Jeg har en sjelden gang tenkt på å bytte rase selv, både når rasemiljøet gir meg høyt blodtrykk eller når sorgen over å miste en hund er overveldende. Men jeg kan ikke se for meg en annen rase - som hovedrase - i mitt liv, de har jo alt annet jeg vil ha. Nå har jeg fått fylt tre esker med julepynt, og likevel er det ikke tomt - og det forstår jeg ikke, for jeg pakket UT av tre esker til jul, trodde jeg. Og jeg har ikke så mye ny julepynt å pakke bort. Men, stuebordet er fullt av nisser og snømenn og pyntetrær og mus, så da må jeg vel bare finne en kasse til. Treet er snart bart også - både for pynt og nåler Jeg har skiftet til vintergardiner på et vindu i stua, men må drøye det andre fordi treet står foran det. Det blir litt sånn rykk og napp-rydding, men kroppen kjennes tung og sliten i dag, så da tar jeg det tempoet jeg orker. Vaske på kjøkkenet har jeg også fått gjort, i hvert fall en og en overflate etter hvert som de tømmes for jul. En klesvask med juleduker er i gang. Det er et vilt liv denne helga, skjønner dere altså. Lyst på sjokolade har jeg fremdeles, og det har ikke mirakuløst dukket opp noe i skapet siden i går.

Nei, jeg tror ikke du har sagt det noen gang før - jeg kan faktisk ikke huske at noen landseer-eiere har sagt det til meg. Men det er nok av folk som har sagt at en bør velge landseer i stedet, fordi de lever lenger fordi de er lettere i kroppen. Og jeg har ikke skjønt den logikken. En får jo ikke kreft eller nyresvikt av å være en rase med større substans, tenker jeg. Nå må jeg få rumpa ut av sofaen og få ryddet litt mer før det kommer noen. Jeg vet ikke om de bare henter det de kjøpte og drar, eller om jeg må forvente å få de inn i stua. Sånt er så kleint, når det er folk som er vagt bekjente. Hadde jeg solgt noe til en fremmed ville jeg jo bare levert varen i døråpningen. Men hva gjør jeg nå? Inviterer inn, uten å ha noe å tilby av verken mat eller drikke, for å tørrprate litt?

Men uke 6 er jo ikke så lenge til, så da er de jo her snart - du forkortet brått ventetiden din veldig

Det er fascinerende med KoiraNet, for "alle" sier at landseeren som er lettere enn nuffe og berner lever sååå mye lenger. Men gjennomsnittet er bare 6 måneder mer enn på berner, og snittalder når alderdom er dødsårsak er 11 år på berner og 11 år og 6 måneder på landseer. Jeg lurer på hvor slike myter kommer fra, når tallene sier andre ting. Gjennomsnittlig levealder for border collie er 9 år og 8 måneder, og gjennomsnittlig levealder for de som dør av alderdom er 13 år og 4 måneder. Du går til koiranet, velger gruppe 1 og rase, velg hälsostatistiker, i rullemenyen velger du dödsorsakstatistik, trykk utför, og få oversikten. Og velg svensk språk først Det er dog kun basert på 579 hunder. Berner-tallene er basert på 1395 innsendte, landseer 427 innsendte, og entlebucher sennenhund på 13 innsendte. Så for dere som sjekker rasen deres - se samlet antall også, det bør jo være et godt tall for å kunne si om den statistiske gyldigheten.

Umm... Nå tror jeg tellingen tullet seg igjen. Med parring i begynnelsen av desember og fødsel i begynnelsen av mars, så blir det et veldig langt svangerskap - det vanlige er jo 9 uker. Du skisserer nå kanskje 12 uker

En diskret liten hånd mellom bakbeina, for å sjekke at juvelene er ekte? Det jeg mente er at det er andre ting jeg synes er søte nå, enn da jeg var 17. Berneren er en hobbitrase, tenker jeg vi sier. Det høres ut som veien til kjappe avgjørelser, jada Da må du planlegge det du ikke vil ha, så kanskje du får det du vil ha. Ja, jeg tror jeg sa sånn cirka flere ganger at det handlet om raser det er naturlig å sammenligne med - andre såkalt gigantraser, raser i gruppe 2, raser folk står og velger mellom når de skal kjøpe seg hund. De vipper sjelden mellom berner og cavalier, liksom. Jeg har ikke hevdet noe om rasealderen på berner kontra beauceron eller andre raser som er nevnt i dag, men hvor unødvendig det er å gjøre tingene verre enn de er. Du må gjerne utdype hva du mener med "burde kunne forvente", for igjen - ingen kan gi meg et konkret tall. Jeg vet ikke om du har lest alt jeg har skrevet i dag (det virker ikke slik), men i den siste helseundersøkelsen - foretatt i 2013/20214, så ble det spurt om veldig mye mer enn bare dødsårsak - for eksempel sterilisering/kastrering, overvekt, stress, aktivitetsnivå, og andre faktorer som påvirker hverdagen. Cirka 86 prosent har definert sin berners helse som god eller veldig god. 95 prosent svarer nei på spørsmål om hunden er diagnostisert med allergi. 20 prosent er kastrert, og av disse er 80 prosent (altså 16 prosent av besvarelsene) av helseårsaker - og vi vet at livmorbetennelse er noe som forekommer hyppigere på berner enn andre raser. 10 prosent sier at sin berner har våteksem en gang i året eller oftere, 62 prosent har aldri opplevd våteksem. Her har vi en formening om at økt kunnskap om pelsstell ville hjulpet på, da flere av de som har hatt våteksem forteller at hunden aldri tørkes etter bad på bad på bad i saltvann om sommeren med tykk pels som røyter og tover seg, og danner et deilig lokk over huden. Dette er et av de verste scenarioene, men vi tror tallene kunne vært annerledes om alle bernere fikk optimal pelsstell. Men vi vet at tallet er litt høyere enn for andre raser, og tar det med som en vurdering av immunforsvar. 18 prosent melder tilbake om problem med hud/pels/øre - men det er da inkludert de ti prosentene som er spesifisert under våteksem. Cirka halvparten av de 18 prosent mener det forekommer hyppig. Helt random googlet jeg opp undersøkelsen, og fant den hos et par andre raseklubber. 28 prosent av lagotto-eierne rapporterer om vedvarende problem med hud/pels/øre, mens for dalmatiner er det tallet 33 prosent. Tilsvarende tall for sheltie og collie er henholdsvis 13 og 11 prosent. Jeg ramser opp dette for å vise at vi har samlet inn informasjon (har dere besvart undersøkelsen?), og vi tar det selvfølgelig med i helhetsvurderinger. En stikk-kontroll på fire tilfeldig utvalgte raser på punkt om kløe gir et signal om at vi ikke er overrepresentert, men en skal selvfølgelig ha respekt for at nesten hver femte berner har opplevd et slikt problem. Men fire av fem bernere blir også av sin eier definert som ved god eller meget god helse, så kan en bare spekulere i hvordan hver enkelt definerer dette, og om det betyr at kløen er håndterbar og ikke påvirker hundens livskvalitet så lenge det medisineres - og om det er snakk om behandling for hvert tilfelle eller kontinuerlig medisinering. Siden du selv nevner epilepsi, så har 25 av drøyt 800 hunder hatt epilepsi/epilepsilignende anfall, eller cirka 3 prosent. Det er et lavt tall vi klarer å kontrollere, fordi vi har strenge restriksjoner på det i retningslinjene for avl, sammen med PNP og meningitt. Det var et mye større problem på 1990-tallet, hvor vi - igjen - i samarbeid med NVH var med i et forsøk for å forske mer på arvegang, det ble foretatt et forsøkskull på berner om meningitt, og vi har jobbet med det. Det dukker opp tilfeller nå og da, og da kan vi som regel spore det tilbake til en slubbert fra 1980- og 1990-tallet som ble brukt mye i avl før vi visste hvordan vi skulle håndtere dette, og som plutselig går igjen syv ganger i stamtavla fordi folk tror det holder å tenke tre generasjoner bakover. Så må jeg få gjenta og understreke at denne undersøkelsen er besvart av Hvermansen. Under ti prosent av besvarelsene gjelder hunder som er født og bor hos egen oppdretter, altså er 90 prosent eid av valpekjøpere, som ikke har noe å tape på å være ærlig i en anonym undersøkelse. 65 prosent av hundene det er besvart for har aldri vært på utstilling, så det er en meget stor andel rendyrkede familiehunder det er besvart for her. 72 prosent av tispene i undersøkelsen har ikke hatt valper - tall for hannhunder har vi ikke, da spørsmålet ble stilt i forbindelse med fødselsproblem, som hannhunder jo ikke har. Vi vet derimot ikke om valpekjøperne rapporterer tilbake til sine oppdrettere, eller om de bare har besvart en anonym undersøkelse på nett etter at vi drev en aktiv kampanje for å få inn svar, det var skuffende dårlig oppslutning på denne undersøkelsen sammenlignet med hva vi har fått til på de to foregående rundene. Av ting som utmerker seg som overrepresentert på berner i henhold til professorens kommentarer, er våteksem, navlebrokk og keisersnitt. Tilsvarende er rasen under-representert på å bite andre hunder, og bare 1.3 prosent kan ikke være hjemme alene. Dette er en kjapp oppsummering av en 52 siders rapport, som ligger i sin helhet på nett. For å oppsummere oppsummeringen: Vi vet at det forekommer allergi og kløe på berner, selvfølgelig - men få eiere ser ut til å mene at det påvirker hundens livskvalitet, og vi mistenker at mye av tallene for våteksem ville gått ned om folk gadd å gre og tørke hundene sine. Sammenlignet med fire vilkårlige raser, så er ikke hud/øyne/øre noe som er unikt for berner. Det er grunn til å tro at flertallet av de som har rapportert disse problemene i denne undersøkelsen ikke er brukt i avl, med tanke på utvalget. Vi kan bare håpe at de har informert sine oppdrettere, så de kjenner helheten i sine kull. For øvrig blir av de døde hundene det er besvart for 1.4 prosent avlivet pga hudproblem, og allergisk sykdom 0.4 prosent. Så er slike undersøkelser aldri helt presise, fordi en definerer og prioriterer forskjellig. Jeg besvarte undersøkelsen for Foenix, for eksempel, og svarte affirmativt på at hun har litt stress - fordi jeg er vant til å tenke på positivt stress som en del av det som gir arbeidskapasitet, iver, motor og aktivitet. Så jeg er jo glad for at hun er mer lettantennelig når vi skal jobbe, og at hun like kjapt og enkelt slukner i sofaen. Mens andre ikke ville definert dette som stress, og bare krysset av nei i undersøkelsen, fordi stress for mange er assosiert med noe negativt, og da må det være problematisk for å være verdt å nevne. Eller bjeffing, som også er et tema i denne undersøkelsen. Mine hunder bjeffer kanskje mer enn gjennomsnittet når det kommer noen på gårdsplassen - men mine får lov til det, jeg som bor alene liker å vite at jeg har mobilt alarmsystem. Det spørres jo ikke om, om du liker at hunden bjeffer, og skal en da svare på at hunden bjeffer lite fordi du ikke har et problem med det, eller skal du svare at den bjeffer en del fordi det er fakta? Som sagt, mer på raseklubbens hjemmeside for de som vil studere tall, og det er mange andre raseklubber der ute som har gjort en IDENTISK undersøkelse så en kan sammenligne tall til øyet blir stort og vått.

Helt klart nerd Jeg kjente igjen navnet ditt fordi jeg satt og leste briard-navn i katalogen, liksom. For jeg syntes allerede da at det var et teit kennelnavn Eller kanskje han synes du begynner å bli gammel? *dukke* Skulle det avgjøres med rævkrok, eller hva så du for deg? Så frekk han er! Jeg får visst folk på døra i morgen for å hente noe de har kjøpt, så da prøver jeg å leke virvelvind og få bort julepynten nå. For en ting er at det for noen ser litt rart ut å ha julepynt i slutten av januar, jeg synes jo det er fint - men det ser bare stusslig ut når det står igjen en nisse her og der, og et trist tre med hengende grener uten barnåler har på lys, syv kuler og ei innvikla flaggremse. Og gulvet er helt grønt i en ganske jevn sirkel rundt treet

Kanskje de har lest julehefter og om sprengt oksebryst, er ikke det favoritten til Kaptein Vom? Eller er det til gubben til Blondie? Finnbeck, kanskje? Nå står det helt stilt, men retten lages i hvert fall med dynamittkubber Er det tatt omfattende narkotest av ham? Hjernen hans må være sauset i syre som gir hallusinasjoner? Jeg hadde 400 kroner på konto i morgen, så jeg brukte 40 kroner på parkering på jobben, 150 kroner på bensin, og 200 kroner på et kupp på FB - dobbeltdrag! Da kan hundene trekke vogn sammen, bortsett fra at det ikke er føre til meier og ikke føre til hjul, og jeg bare har en trekksele med riktige fester. Men hallo, 200 kroner for dobbeltdrag, det er latterlig billig! Problemet er at magen har lyst på snop for de 200 kronene i helga, og jeg kan jo ikke sutte på et drag... Er det noen som vet om NAV har utbetalinger på lørdager? De dekker kjøring, bompenger og parkering til jobben, siden det er en del av opptreningen etter sykemelding, men det kommer på etterskudd, så jeg må legge ut. 40 kroner i parkering, 88 kroner i bompenger, 8 mil i kjøring per dag - det blir noen sjokolader eller kaker av det

@Line, denne er til deg! Sakset fra en Reddit-tråd om det virkelig er sant at det ikke finnes dumme spørsmål: